EU-landene vedtok torsdag loven som er nødvendig for å åpne asylsentre i land utenfor EU.

Vedtaket ble fattet med kvalifisert flertall. Bare Spania stemte imot – et land som også har skapt motstand i flere EU-land ved å legge opp til å legalisere hundretusenvis av papirløse migranter.

– Europa skal styrke de ytre grensene. Derfor er jeg glad for at vi i dag vedtar hele lovverket for å utarbeide hjemreisesentre, sa den danske utlendings- og integreringsministeren Morten Bødskov idet han kom fram til ministermøtet i Luxembourg torsdag.

EU-parlamentet og medlemslandene ble 1. juni enige om den såkalte returforordningen – regelverket for hvordan man skal håndtere asylsøkere som har fått avslag.

Forordningen er en del av EUs store asylpakt, som trådte i kraft 12. juni. Reglene gjelder også i Norge ettersom vi er en del av Schengen.

EUs migrasjonskommissær Magnus Brunner ser torsdagens vedtak som nok et tegn på at EU tar viktige skritt for å få kontroll over asyltilstrømmingen til Europa. Og han mener at vi allerede nå ser effektene av vedtaket i juni.

– EUs migrasjonsreformer virker. Tallene går ned. Vi har sett et fall på 55 prosent i ulovlige grensepasseringer de siste to årene. Men vi må også se fremover og komme med nye initiativer, sier Brunner.

Brunner understreker samtidig at forslagene – også utreisesentrene – må leve opp til menneskerettighetene og internasjonal lovgivning.

– Det er en rød linje for meg, sier Brunner.

Menneskerettsgrupper er svært kritiske til slike sentre, som omtales som juridiske svarte hull. Amnesty mener at det ikke er mulig å gjennomføre ordningene på en måte som er forenlig med menneskerettighetene.

– Vi ser konturene av den største omleggingen av norsk asylpolitikk på flere tiår når Norge nå aktivt jobber for å legge seg på linje med EU i asylpolitikken, sa generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge til NTB i juni.

– Pakten knuser asylretten på et tidspunkt da verden trenger at Europa står opp for menneskerettighetene mer enn noen gang, skrev seniorrådgiver Judit Sunderland i Human Rights Watch (HRW) i en analyse av EUs nye asylpakt.

(©NTB)