Bare minutter etter attentatet mot Donald Trump begynte det å spre seg et hav av feilinformasjon og konspirasjonsteorier i sosiale medier i USA.

Påstander sirkulerte om at kineserne sto bak, at Antifa sto bak, at Biden-administrasjonen sto bak, og til og med at det republikanske partiet var ansvarlig, ifølge etterretningsanalytiker Paul Bartel i PeakMetrics.

– Alle bare spekulerer. Ingen aner hva som foregår. De bare går inn i sosiale medier for å finne det ut, sier Bartel.

Utbruddet av gjetning og spekulasjoner viser igjen at sosiale medier er blitt en dominerende kilde for informasjon, og feilinformasjon, for mange amerikanere, og bidrar til mistilliten og turbulensen i dagens amerikanske politikk.

Påstandene, noen ganger helsprø og andre ganger selvmotsigende, reflekterer samtidig hvor usikkert alt er i USAs polariserte politiske virkelighet.

Noen av de mer spektakulære påstandene som dukket opp rett etter attentatet, var at enten Trump selv eller hans demokratiske rival Joe Biden sto bak.

Noen påstander fra venstresiden var at det var en falskt flagg-operasjon som Trump sto bak, mens enkelte Trump-tilhengere påsto at Secret Service med overlegg unnlot å gi Trump beskyttelse etter ordre fra Det hvite hus.

Secret Service, som har ansvaret for å beskytte presidenter og ekspresidenter, slo søndag tilbake mot påstandene om at Trump-kampanjen hadde fått nei til økt beskyttelse før lørdagens valgkampmøte i Pennsylvania.

– Det er fullstendig falskt. Faktisk økte vi sikkerheten, både med mannskap og teknologi, sier talsmann Anthony Guglelmi på X.

I sosiale mediers ekkokamre lette Trump-tilhengere og Trump-motstandere etter bevis til støtte for sine påstander. Video som viste Secret Service-folk som dyttet folk bort fra Trump før talen, ble tatt som bevis for at det var en innsidejobb.

På den annen side ble Trumps hevede knyttneve brukt til å bygge opp under motsatt konklusjon, nemlig at det hele var iscenesatt av Trump.

– Hvorfor skulle USSS (Secret Service) la ham stoppe og posere for et foto om det faktisk var en farlig situasjon, skrev en bruker.

Konspirasjonsteorier dukket også raskt opp og identifiserte feil personer som gjerningsmann, la skylden på andre mennesker uten bevis og fremmet hatefulle påstander, inkludert antisemittisme.

Før myndighetene gikk ut med navnet på den antatte gjerningsmannen, sirkulerte bilder av to forskjellige uskyldige mennesker som var påstått å være attentatmannen.

Midt i all spekuleringen og gjetting var det også noen som forsøkte å utnytte situasjonen økonomisk.

På X søndag morgen ba en konto som kalte seg Proud Patriots, folk kjøpe suvenirkort om attentatet, med teksten «Først prøver de å fengsle ham, så prøver de å drepe ham».

Etter attentatet la noen republikanere skylden på Biden. De hevder at den stadige kritikken av Trump som en fare for demokratiet skaper en giftig atmosfære. De pekte på at Biden i juli sa at Trump måtte plasseres på målskiven.

Men Trumps oppildnende retorikk er tidligere kritisert for å ha oppfordret til vold, blant annet påstandene om at han tapte valget, og talen der han ba tilhengerne «slåss som helvete» i forkant av angrepet på Kongressen 6. januar 2021.

Meningsmålinger viser at et overveldende flertall av amerikanerne er imot vold som løsning på politisk uenighet, men opphetet retorikk kan motivere en liten gruppe til å handle, sier Sean Westwood ved Dartmouth College.

Han er bekymret og sier at lørdagens attentat kan oppildne andre til å bruke vold, og at det nå er reell risiko for at situasjonen eskalerer.

(©NTB)