Seglet

Hans Rustad

Den senere tid har det duk­ket opp flere saker der folk som trodde de var enige, plut­se­lig opp­da­ger at de ikke er enige. Det kan være på tide å foreta noen grenseoppganger.

Flere lesere har vært pro­vo­sert av at document.no for­sva­rer jødisk omskjæ­ring av gutte­barn. Noen spør om dette repre­sen­te­rer et linje­skift. Noen gjen­nom­gan­ger av reson­ne­men­tene kan synes nødvendig.

Folk må få mene hva de vil om omskjæ­ring av gut­ter, men dom­men i Køln brakte opp spørs­må­let om for­bud, og temaet får der­med en lands­om­fat­tende aktua­li­tet, i Tysk­land som i Dan­mark og Norge. Det viser seg at nye kon­stel­la­sjo­ner opp­står: seku­la­ris­ter, islam-kritikere, helse­per­so­nell og huma­ne­ti­kere fin­ner sam­men. For­sva­rere av omskjæ­ring frem­stil­les som noen som svik­ter Opp­lys­nings­tan­ken, som inkon­se­kvente: hvor­dan kan man i det ene øyeblikk være mot kvin­ne­lig omskjæ­ring for i det neste for­svare mann­lig? Et slikt stand­punkt gis et ele­ment av ille­gi­ti­mi­tet. Det skal ikke være mulig å mene de til­syne­la­tende mot­stri­dende ting. Man skal tvin­ges til å bekjenne at dette er umoralsk.

Slik lyder argu­men­tene. Pro­tes­ter og påpek­nin­ger av andre per­spek­ti­ver er få eller fra­væ­rende. Denne man­gel på nyan­ser er i seg selv alar­me­rende. Har man over­tatt noe av rettighetsfrenzy’en som kun ser ret­tig­he­ter og tror at de i seg selv vil skape en bedre verden?

Ves­tens for­hold til jøder er spe­si­elt, for å si det mildt. Både reli­giøst og his­to­risk. Kan euro­pe­iske goyim mene hva de vil om jøder, uten at det får kon­se­kven­ser? Den selv­be­visste måten man utta­ler seg på anty­der at man ikke tar jøders syns­punkt på sin egen kul­tur alvor­lig, eller som gyldig.

Man slår uten videre fast at dette er bar­ba­risk og avleggs. Skal ikke jøders opp­fat­ning til­leg­ges vekt?

Hvis jødiske repre­sen­tan­ter sier klart og tyde­lig at de ikke kan leve med et for­bud, da vil jøder for­late Europa, burde ikke det få noen klok­ker til å ringe? Jøder er alle­rede pres­set i Europa. Et slikt for­bud, bare det fak­tum at det er satt på dags­or­den, får jøder til å spørre: hva er det som fore­går på det gamle kon­ti­nen­tet? Man må være klar over at jøder har ganske god hukom­melse hva Europa angår. Man kjen­ner lusa på gan­gen. Bak en del av omskjæ­rings­kri­ti­kerne lig­ger en god por­sjon uvilje. Den kan ha ulike moti­ver, men utmer­ker seg ved ikke å ville ta jødiske per­spek­tiv inn over seg.

Hvis vi over­ho­det mener noe med at vi lever i og av en kris­ten kul­tur, så må vi erkjenne at omskjæ­rin­gen er en del av Jahves pakt med sitt folk. Det er et “segl” som jøder har prak­ti­sert i flere tusen år. Tror man at jøder vil endre prak­sis fordi noen i det fler­kul­tu­relle Europa har sans for“likeretting” av kul­tu­rer for at de skal følge samme rettighetsprinsipper?

Dette segl har opp gjen­nom århund­rene kos­tet mye jødisk blod. For­føl­gerne har sagt: -Av med buksene.

Det ska­per en helt egen bevisst­het: Jahves segl og pri­sen jødene har betalt, gjør at selv seku­lære jøder lar sine gut­ter omskjære. Det er deres “dåp”.

Man kan ikke vur­dere prak­si­sen uten å ta stil­ling til denne bak­grun­nen, reli­giøst og his­to­risk. Kan­skje man unn­går å gå inn på denne tra­di­sjo­nen fordi man da vil måtte si at den skal neg­li­sje­res, med alt det inn­e­bæ­rer. Euro­pe­ere skal igjen gå inn og felle dom­mer over jøder og sette skran­ger for deres reli­gions­ut­øvelse. Hører man lyden av his­to­riske fot­trinn? Det gjør bestemt jødene. De hører at goyim går inn og set­ter skran­ker for hva de kan gjøre. Og i dette til­felle gri­per man inn til noe av kjer­nen i jøde­dom­men. Slik opp­fat­ter jødene det. De sier høyt og tyde­lig fra: -Dette kan vi ikke leve med. Europa burde lytte.

Bak avvis­nin­gen av jødisk prak­sis, mer­kes en avvis­ning av tro over­ho­det. Den aner­kjen­nes ikke som gyl­dig. Den har ingen beret­ti­gelse i det offent­lige rom, og sam­fun­net kan regu­lere prak­si­ser det ikke liker eller fin­ner for­kas­te­lig. Prin­sip­pene synes inn­ly­sende, men de er for­fø­riske. Det mer­ke­lige er at de duk­ker opp på et tids­punkt da reli­gion, eller ret­tere en bestemt reli­gion, gjør seg gjel­dende som aldri før. Man aner en sam­men­heng. Er jøde­dom­men stand-in for islam? Man tror man kan sette gren­ser for den store trus­sel ved å sta­tu­ere et eksem­pel av den lille?

Dette er i beste fall et eksem­pel på at det fler­kul­tu­relle Europa er for­vir­ret. Man har for­latt sin egen tra­di­sjon og his­to­rie. Folk “flyr på hver­andre” og ser ikke dis­tink­sjo­ner, nyan­ser, greier ikke skille på hva som er vik­tig og uviktig.

Omskjæ­ring av jødiske gut­ter er en baga­tell for euro­pe­iske goyim. Det spil­ler ingen rolle. Like­vel his­ser man seg opp. Men det vil ha en stor og avgjø­rende betyd­ning for for­hol­det mel­lom Europa og jøder. Like­vel later man som det ikke er til­felle. Og hvis man tar det opp er det for å irrette­sette jødene!

Kan­skje er det en sam­men­heng mel­lom san­sen for tra­di­sjon og his­to­rie og hold­nin­gen til tro? Hand­ler det om auto­ri­tet? Det som byder uten å ha makt? Det som får folk til å bøye hodene for noe som er større enn dem selv?

Tra­di­sjon er ikke kake­pynt, ikke ritua­ler vi kan bestemme inn­hol­det av selv. Jøder har over­levd fordi de er for­blitt lojale. Euro­pe­erne har mis­tet seg selv. Der­for er det vik­tig å for­svare både den jødiske tra­di­sjon og den euro­pe­iske. Våre røt­ter er jødiske.

Slik er det og den som igno­re­rer dette taper noe essensielt.


Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.