Den senere tid har det dukket opp flere saker der folk som trodde de var enige, plutselig oppdager at de ikke er enige. Det kan være på tide å foreta noen grenseoppganger.
Flere lesere har vært provosert av at document.no forsvarer jødisk omskjæring av guttebarn. Noen spør om dette representerer et linjeskift. Noen gjennomganger av resonnementene kan synes nødvendig.
Folk må få mene hva de vil om omskjæring av gutter, men dommen i Køln brakte opp spørsmålet om forbud, og temaet får dermed en landsomfattende aktualitet, i Tyskland som i Danmark og Norge. Det viser seg at nye konstellasjoner oppstår: sekularister, islam-kritikere, helsepersonell og humanetikere finner sammen. Forsvarere av omskjæring fremstilles som noen som svikter Opplysningstanken, som inkonsekvente: hvordan kan man i det ene øyeblikk være mot kvinnelig omskjæring for i det neste forsvare mannlig? Et slikt standpunkt gis et element av illegitimitet. Det skal ikke være mulig å mene de tilsynelatende motstridende ting. Man skal tvinges til å bekjenne at dette er umoralsk.
Slik lyder argumentene. Protester og påpekninger av andre perspektiver er få eller fraværende. Denne mangel på nyanser er i seg selv alarmerende. Har man overtatt noe av rettighetsfrenzy’en som kun ser rettigheter og tror at de i seg selv vil skape en bedre verden?
Vestens forhold til jøder er spesielt, for å si det mildt. Både religiøst og historisk. Kan europeiske goyim mene hva de vil om jøder, uten at det får konsekvenser? Den selvbevisste måten man uttaler seg på antyder at man ikke tar jøders synspunkt på sin egen kultur alvorlig, eller som gyldig.
Man slår uten videre fast at dette er barbarisk og avleggs. Skal ikke jøders oppfatning tillegges vekt?
Hvis jødiske representanter sier klart og tydelig at de ikke kan leve med et forbud, da vil jøder forlate Europa, burde ikke det få noen klokker til å ringe? Jøder er allerede presset i Europa. Et slikt forbud, bare det faktum at det er satt på dagsorden, får jøder til å spørre: hva er det som foregår på det gamle kontinentet? Man må være klar over at jøder har ganske god hukommelse hva Europa angår. Man kjenner lusa på gangen. Bak en del av omskjæringskritikerne ligger en god porsjon uvilje. Den kan ha ulike motiver, men utmerker seg ved ikke å ville ta jødiske perspektiv inn over seg.
Hvis vi overhodet mener noe med at vi lever i og av en kristen kultur, så må vi erkjenne at omskjæringen er en del av Jahves pakt med sitt folk. Det er et “segl” som jøder har praktisert i flere tusen år. Tror man at jøder vil endre praksis fordi noen i det flerkulturelle Europa har sans for“likeretting” av kulturer for at de skal følge samme rettighetsprinsipper?
Dette segl har opp gjennom århundrene kostet mye jødisk blod. Forfølgerne har sagt: -Av med buksene.
Det skaper en helt egen bevissthet: Jahves segl og prisen jødene har betalt, gjør at selv sekulære jøder lar sine gutter omskjære. Det er deres “dåp”.
Man kan ikke vurdere praksisen uten å ta stilling til denne bakgrunnen, religiøst og historisk. Kanskje man unngår å gå inn på denne tradisjonen fordi man da vil måtte si at den skal neglisjeres, med alt det innebærer. Europeere skal igjen gå inn og felle dommer over jøder og sette skranger for deres religionsutøvelse. Hører man lyden av historiske fottrinn? Det gjør bestemt jødene. De hører at goyim går inn og setter skranker for hva de kan gjøre. Og i dette tilfelle griper man inn til noe av kjernen i jødedommen. Slik oppfatter jødene det. De sier høyt og tydelig fra: -Dette kan vi ikke leve med. Europa burde lytte.
Bak avvisningen av jødisk praksis, merkes en avvisning av tro overhodet. Den anerkjennes ikke som gyldig. Den har ingen berettigelse i det offentlige rom, og samfunnet kan regulere praksiser det ikke liker eller finner forkastelig. Prinsippene synes innlysende, men de er forføriske. Det merkelige er at de dukker opp på et tidspunkt da religion, eller rettere en bestemt religion, gjør seg gjeldende som aldri før. Man aner en sammenheng. Er jødedommen stand-in for islam? Man tror man kan sette grenser for den store trussel ved å statuere et eksempel av den lille?
Dette er i beste fall et eksempel på at det flerkulturelle Europa er forvirret. Man har forlatt sin egen tradisjon og historie. Folk “flyr på hverandre” og ser ikke distinksjoner, nyanser, greier ikke skille på hva som er viktig og uviktig.
Omskjæring av jødiske gutter er en bagatell for europeiske goyim. Det spiller ingen rolle. Likevel hisser man seg opp. Men det vil ha en stor og avgjørende betydning for forholdet mellom Europa og jøder. Likevel later man som det ikke er tilfelle. Og hvis man tar det opp er det for å irrettesette jødene!
Kanskje er det en sammenheng mellom sansen for tradisjon og historie og holdningen til tro? Handler det om autoritet? Det som byder uten å ha makt? Det som får folk til å bøye hodene for noe som er større enn dem selv?
Tradisjon er ikke kakepynt, ikke ritualer vi kan bestemme innholdet av selv. Jøder har overlevd fordi de er forblitt lojale. Europeerne har mistet seg selv. Derfor er det viktig å forsvare både den jødiske tradisjon og den europeiske. Våre røtter er jødiske.
Slik er det og den som ignorerer dette taper noe essensielt.
