Ytringsfriheten under press, også ved Harvard

Phyllis Chesler

Ved Harvard-universitetet har trang­synt­he­tens ond­skap sei­ret over det gode, både intel­lek­tu­elt og moralsk.

Pro­fes­sor Diana L. Eck støt­ter den glatte reto­ri­ke­ren og radi­kale isla­mis­ten Tariq Rama­dan, som hun beskri­ver som “en av Euro­pas dypeste og mest vel­ar­ti­ku­lerte mus­limske ten­kere… en av de fremste tals­menn for en refor­mert, selv­kri­tisk, spi­ri­tu­ell og dia­glog­inn­stilt Islam.” Hun støt­ter også den noto­riske Roxbury-moskeen i Bos­ton. Både tid­li­gere og nåvæ­rende besty­rere, mul­la­her og med­lem­mer av denne mos­kéen har kjente bånd til ter­ro­risme og volds­opp­ford­rin­ger. Nylig ledet hun an i en vel­lyk­ket kam­panje mot Pro­fes­sor Subra­ma­nian Swamy. I desem­ber i fjor ble han avskje­di­get etter tjue år ved som­mer­un­der­vis­nin­gen ved Harvard-universitetet på bak­grunn av en kro­nikk  som han hadde skre­vet i en indisk avis, og som omhand­let den åpen­bare og økende trus­se­len fra islamsk ter­ro­risme i Inda, bl.a. eksemp­li­fi­sert ved de jihad-inspirerte masa­krene i Mum­bai i 2008 og 2011.

 

Eck er pro­fes­sor i sam­men­lig­nende reli­gion ved Har­vard Divi­nity School og dess­uten pro­fes­sor i jus og psy­kia­tri. Hun er kjent for sitt “inter­re­li­giøse” arbeid. Sam­men med andre pro­fes­so­rer og noen stu­den­ter bestemte hun seg for at Swa­mys kro­nikk var rasis­tisk, isla­mo­fo­bisk, nasjo­na­lis­tisk, reli­giøst into­le­rant og at den rett­fer­dig­gjorde volds­bruk, og at den der­for bør anses for å være hate­full tale og såle­des ikke være beskyt­tet av ret­ten til ytrings­fri­het. Eck og stu­den­dene er av den opp­fat­ning at Har­vard ikke bør være til­knyt­tet noen som har slike meninger.

 

Hvem er så denne Swamy? Hans CV er intet mindre enn frem­ra­gende. Swamy tok sin dok­tor­grad som sti­pen­diat ved Har­vard, USA i 1964. Han sam­ar­bei­det med nobel­pris­vin­ne­ren Simon Kuz­nets og for­fat­tet avhand­lin­ger sam­men med nobel­pris­vin­ne­ren Paul A. Samu­el­son. Senere satt han i det indiske par­la­men­tet i fem år og tje­neste­gjorde også som handels- og jus­tis­mi­nis­ter. Swamy er leder for Janata-partiet og er også en språk­mek­tig herre som behers­ker både tamilsk, hindi, engelsk og kinesisk.

Swamy har skre­vet flere kri­ti­ker­roste bøker og avhand­lin­ger. I 1971 pub­li­serte han “Indisk økono­misk plan­leg­ging - en alter­na­tiv til­nær­ming” , i 1973 “Økono­misk vekst i Kina og India 1952-1970: En sam­men­lig­nings­stu­die” og i 1989 en opp­da­tert utgave med titt­le­len “En sam­men­lig­nende vur­de­ring av Kina og India (1870-1986)”. I til­legg for­fat­tet han flere avhand­lin­ger, bl.a. en i sam­ar­beid med Paul A. Samu­el­son som ble pub­li­sert i Ame­ri­can Eco­no­mic Review.

Dess­uten er Swamy litt av en heroisk og uredd demo­krati­for­kjem­per. I 1976 avslørte han og utford­ret den kor­rup­sjon som stats­mi­nis­ter Indira Gand­his unn­taks­lo­ver hadde ført med seg, og måtte to gan­ger flykte fra lan­det. Men det var som følge av hans kam­panje at Gandhi til slutt måtte gå med på å utlyse nyvalg. I 1972 ble Swamy fra­tatt sin pro­fes­sor­tit­tel ved Indian Insti­tute of Tech­no­logy i New Delhi på grunn av sitt kors­tog for både aka­de­misk fri­het og for orga­ni­sa­sjons­ret­ten til de insti­tutt­an­satte som ikke under­viste. Swamy fikk til slutt til­bake både pro­fes­sor­tit­te­len, heder og ære etter tjue års juri­disk tautrekking.

Mel­lom 1978 og 1985 besøkte Swamy Kina ni gan­ger. Dette ledet til en nor­ma­li­se­ring av for­hol­dene mel­lom India og Kina. Swamy var også den første indiske poli­tiske leder som besøkte Israel. Som følge av hans inn­sats åpnet India ambas­sa­der i både Kina og Israel, og disse to lan­dene svarte på sin side med å opp­rette ambas­sa­der i India.

I 1987 sulte­strei­ket Swamy med livet som inn­sats for å kreve en etter­forsk­ning av den ulov­lige lik­vi­de­rin­gen av mus­limske ung­dom­mer som poli­tiet i Hash­im­pura i Meerut hadde begått. Regje­rin­gen gav til slutt etter for hans krav og Swamy ble hyl­let for sin inn­sats av Indias mino­ri­te­ter. (For ordens skyld: Swa­mys kone er per­sisk; han har en jødisk svo­ger, en kris­ten svi­ger­inne og en mus­limsk svi­ger­sønn. Han er selv hindu.)

I 1994 ble Swamy utnevnt til å sitte i sty­ret for en regje­rings­ut­nevnt kom­mi­sjon for arbeids­livs­stan­dar­der og inter­na­sjo­nal han­del. “Dette var kan­skje aller første gang at regje­rings­par­tiet ga en post med minis­ter­sta­tus til et med­lem av et opposisjonsparti.”

Pro­fes­sor Swamy har også vært leder for Janata-partiet i India de siste tjue årene. Dette er et ikke-sosialistisk parti som tror på begren­set stats­makt og som ønsker å mot­ar­beide en sam­funns­ord­ning med auto­ri­tære eli­ter i top­pen og liv­egne på bunn. Det er også mot­stan­der av kaste­sys­te­met og av de språk­ba­serte skil­lene som split­ter hin­du­ene. Par­tiet job­ber også for å eli­mi­nere kjønns­dis­kri­mi­ne­ring. På nett­si­dene deres står det å lese:

Over­grep og vold mot kvin­ner øker over hele lan­det, spe­si­elt mot kvin­ner i under­pri­vil­gerte grup­per og mino­ri­te­ter, lav­kas­ter og stam­mer. Retts­ve­se­net og byrå­kra­tiet, som er sta­tens vik­tigste red­ska­per for å verne om kvin­ners ret­tig­he­ter, har blitt like­gyl­dige over­for denne kvinneundertrykkelsen.

Vær opp­merk­som på at Swamy er “poli­tisk ukor­rekt”. Hvor­for? Fordi han mener at mus­limske ter­ro­ris­ter ikke har rett til å overta hin­du­is­tiske temp­ler, eller tvangs­kon­ver­tere eller begå folke­mord mot hin­duer. Og at de ikke har rett til å opp­rette ille­gale paral­lell­sam­funn som gir opp­hold til ter­ro­ris­ter. På til­sva­rende vis som Israel, hev­der Swamy ret­ten til selv­for­var og ret­ten til å opp­rett­holde en nasjo­nal iden­ti­tet. Nå for tiden blir slike følel­ser ofte sett på som uak­sep­table, for­doms­fulle og pri­mi­tive av vest­lige intel­lek­tu­elle og aktivister.

Så til Pro­fes­sor Diana L. Eck. Hvem er hun egent­lig? Også hun har en utmer­ket CV. Hun har gitt ut mange bøker, inklu­dert “Dar­san: See­ing the Divine Image in India” (1982), “Bana­ras: City of Lights” (1999), “A New Reli­gious Ame­rica: How a Chris­tian Coun­try has become the World’s Most Reli­giously Diverse Nation” (2001) og ytter­li­gere minst to verk om India. Hun leder The Plu­ra­lism Pro­ject. Fore­spørs­ler fra pres­sen til Har­vard blir besvart av henne på en rekke områ­der, slik som homo­fi­les ret­tig­he­ter, islam, USA, multi­kul­tura­lisme, hin­du­isme, utnev­nel­ser av kvin­ne­lige pres­ter, plu­ra­lisme og de sør­lige og sør­øst­lige deler av Asia. Hun er gift med pas­tor Dorothy Austin.

Til for­skjell fra Swamy, har Eck aldri utsatt seg for den risi­koen eller livs­fa­rer det med­fø­rer å gå mot det som er poli­tisk kor­rekt. Hun er et per­fekt eksem­pel på det tanke­sett som råder i den intel­lek­tu­elle Ivy League-eliten når det gjel­der islam. Her er hen­nes egne ord om Roxbury-moskéen (også kjent som Isla­mic Cul­tural Cen­ter of Bos­ton):

I Rox­bury i hjer­tet av Bos­ton, står det stor­slåtte skal­let av det som, når det blir fer­dig­stilt, vil det  bli et lande­merke av en moské for Isla­mic Society of Bos­ton. Frem­drif­ten av byg­gin­gen
har blitt hind­ret av noen mye omtalte beskyld­nin­ger som ble frem­satt av den jødiske tals­grup­pen The David Pro­ject angå­ende mos­ke­ens fina­ni­se­ring og leder­skap, med det resul­tat at Isla­mic Society of Bos­ton gikk til søks­mål mot The David Pro­ject. (The David Pro­ject gikk sei­rende ut av denne rettt­vis­ten.)  Imens har de jødisk-muslimske rela­sjo­nene i Bos­ton blitt sta­dig mer anstrengte og dette har under­gravd den åpen­hjer­tige og vans­ke­lige dia­lo­gen i en tid der vi tren­ger den som mest. For­rige måned, mens jeg stod under mos­ke­ens majes­te­tiske kup­pel, ba jeg, som en kris­ten, for dens snar­lige fer­dig­stil­lelse… Bos­ton er en del av den islamske ver­den. Frem­tids­vi­sjo­nen om et islamsk sen­ter inn­stilt på mel­lom­re­li­giøs for­soning og utdan­nelse i Bostons sen­trum er verdt et enga­sje­ment fra både kristne, jøder og muslimer.

Swamy for­sø­ker å for­holde seg til de fak­tiske, men nes­ten utro­lige folke­mord og for­føl­gel­ser av hin­duer som his­to­risk har blitt begått i islams navn. Åtti mil­lio­ner hin­duer ble ned­slak­tet over en periode på fem hundre år, og mange ble tvangs­kon­ver­tert til islam. Eck har san­syn­lig­vis aldri vært inter­es­sert i islams lange og mørke his­to­rie hva impe­ria­lisme, rasisme, kolo­nia­lisme, tvangs­kon­ver­te­ring, sla­veri, kjønns­dis­kri­mi­ne­ring og reli­giøs apart­heid angår. Swamy og hans folk gjen­nom­levde dette og ser nå at en for­nyet og bar­ba­risk jihad nok en gang har dem i sik­tet. Det er i dette lyset Swarmy ser dagens mus­limske ter­ror i Inda, såvel som den ille­gale, mus­limske inn­vand­rin­gen som har med­ført en økning i kri­mi­na­li­tet, deri­b­landt kid­nap­ping, vold­tekt og tvangs­gifte av hin­du­is­tiske kvin­ner til mus­limske menn.

Eck later ikke til å være bekym­ret av noe av dette. Tvert­imot prø­ver hun å opp­dra ame­ri­ka­nere til å bli “sen­si­tive” og “tole­rante”; det vil for henne si at vi må for­stå at ikke alle mus­li­mer er ter­ro­ris­ter. Swamy  er enig i dette og har ikke bare sagt det; han skrev det også i den samme kro­nik­ken som ble lagt til grunn for hans avskje­di­gelse. Han skrev:

Vi hin­duer behø­ver en å finne en kol­lek­tiv for­stå­else for å mot­stå den islamske ter­ro­ren. Indias mus­li­mer er vel­komne til å gjøre fel­les sak med oss der­som de opp­rik­tig sym­pa­ti­se­rer med hin­du­ene. Jeg betvi­ler at de vil gjøre det, med mindre de også aner­kjen­ner med stolt­het at selv om de er mus­li­mer, så var for­fed­rene deres hinduer.

Sterke ord, javel. Men de er ikke anti­mus­limske ord. Han opp­ford­rer mus­li­mene i India til å støtte sine hin­du­is­tiske brødre og søstre. Han agi­te­rer ikke for deres utryd­delse eller utvisning.

Swamy er også tyde­lig på hans vur­de­ring er at “islamsk ter­ro­risme er Indias fremste nasjo­nale sik­ker­hets­pro­blem .… Osama bin Ladens etter­føl­ger som leder av al-Qaida har alle­rede erklært at India og ikke USA er ter­ro­rist­or­ga­ni­sa­sjo­nens første­prio­ri­tet.” For­ven­ter Eck og hen­nes til­hen­gere at Swamy skal late som om dette ikke er tilfelle?

Swamy er også bekym­ret for de gjen­tatte, islamske ter­ror­an­gre­pene på hin­du­is­tiske temp­ler. Gjen­nom his­to­rien har tusen­talls hind­utemp­ler blitt ødelagt for å gjøre plass til mos­kéer, eller for å bli brukt som bygge­ma­te­ria­ler for grunn­mu­ren i nye mos­kéer. Som også i det tid­li­gere hedenske, jødiske og kristne Midt­østen, bygde mus­limske kon­ger masji­der (islamske guds­hus) midt i de aller hel­ligste hin­du­is­tiske temp­lene. Swamy har ikke tatt til orde for å rive mos­kéer, men for å res­tau­rere temp­lene der masji­dene nå står.

His­to­risk sett har ikke islam være “tole­rant”. Mus­li­mer har for­ven­tet at andre skal “tole­rere” deres tro og skik­ker, men de gjen­gjeldte ikke, og gjen­gjel­der sta­dig ikke denne tole­ran­sen. Sam­ti­dig med at mus­li­mer kre­ver å få bygge mos­kéer i Ame­rika og Europe, til­la­tes ikke byg­ging av hver­ken kir­ker, hindu-, buddist- eller bahai-templer, eller syna­go­ger i noen av lan­dene Egypt, Saudi Ara­bia, Iran, Afgha­ni­stan og Pakis­tan, og i disse lan­dene hen­der det også at mus­li­mer tar livet av kristne, kun fordi de er kristne. Den ara­biske og mus­limske ver­den er prak­tisk talt full­sten­dig “juden­rein” med unn­tak av jødiske Israel, der mus­li­mene av åpen­bare grun­ner ikke har til­strek­ke­lig innflytelse.

Ikke desto mindre vil Eck at ame­ri­ka­nerne skal for­stå at islam er grunn­leg­gende “fre­de­lig”. Etter­som Eck er på Har­vard og bedri­ver poli­tisk kor­rekt “mel­lom­re­li­giøst” arbeid, må man anta at hun opp­rik­tig ønsker at dette arbei­det skal lyk­kes. Det er uhel­dig­vis meget mulig at hun ikke snak­ker med de rette grup­pe­rin­gene. Eck burde snak­ket med de genuint mode­rate og reli­giøse mus­li­mene. Dr. Zuhdi Jas­ser, Dr. Bas­sam Tibi, Zai­nab Al-Suwaij og Zeyno Baran er eksemp­ler på slike, men det fin­nes mange andre også. Men disse snak­ker hun ikke med. Alter­na­tivt kunne Eck snak­ket med seku­lære eks-muslimer som Ibn War­raq, Nonie Dar­wish og Wafa Sul­tan, som har tatt et stand­punkt mot isla­misme og for vest­lige, demo­kra­tiske ver­dier, bl.a. tole­ranse og kvinnerettigheter.

Som så mange ame­ri­ka­nere, inklu­dert dem som job­ber for den ame­ri­kanske regje­rin­gen, karak­te­ri­se­rer Eck mus­limske isla­mis­ter, ter­ro­ris­ter og jiha­dis­ter feil­ak­tig som “mode­rate”. Hun ven­der der­med ryg­gen til de vir­ke­lig mode­rate og anti-islamistiske muslimene.

Jeg inter­vjuet Swamy om denne skam­me­lige affæ­ren. Her er vår samtale.

PJM: Hvor­dan har dette påvir­ket deg?

Swamy: Det har ingen virk­ning for meg per­son­lig, siden mitt liv og poli­tiske virke er i India. Bare en uke etter inkvi­si­sjo­nen på Har­vard ble jeg inter­vjuet av den ledende TV-kanalen CNN-IBN i for­bin­delse med at jeg hadde blitt utnevnt til “Årets inder i offent­lig­he­tens tje­neste”. De siste to ukene har jeg vært hoved­opp­slag i ledende nyhets­pub­li­ka­sjo­ner for mine kam­pan­jer mot korrupsjon.

PJM: Hva sier dette om Har­vard og om kref­tene som truer med å under­grave demo­kra­tiske og tole­rante verdier?

Swamy: I 1976, da Har­vard invi­terte meg til å under­vise der etter at jeg hadde unn­slup­pet fra Indira Gand­his auto­ri­tære styre og star­tet en ener­gisk kam­panje mot det, sendte Gandhi den indiske ambas­sa­dø­ren for å pro­te­stere over­for deka­nus og pro­fes­sor Henry Rosov­sky og for­langte at jeg måtte spar­kes fordi jeg skrev for indiske under­grunns­pub­li­ka­sjo­ner. Deka­nen avviste kra­vet og ori­en­terte ambas­sa­dø­ren om at Har­vard kun er inter­es­sert i mine aka­de­miske bidrag og ikke i mine kam­pan­jer uten­for uni­ver­si­te­tet så lenge de er fre­de­lige. Den nivå­senk­nin­gen som vi i dag er vitne til i Har­vards for­hold til ytrings­fri­he­ten er vir­ke­lig trist.

Kan­skje har Har­vard latt seg for­lede av snevre inter­esse­grup­per. Den økende tenden­sen til etter­gi­ven­het i ame­ri­kansk aka­de­mia over­for uak­sep­table, islamske mil­li­tante inter­es­ser i bytte for pen­ge­do­na­sjo­ner, er ganske så uro­vek­kende. Den gren­ser til stock­holm­s­yn­drom. Jeg tror også at Har­vard ønsker seg en dona­sjon til sitt sør-asiatiske fakul­tet fra ita­li­ensk­fødte Sonja Gandhi, som tid­li­gere sto på KGBs løn­nings­liste, og som lenge har pleiet for­bin­del­ser med den mil­li­tante, pale­stinske Habash-gruppen. Hun mot­tok også svarte pen­ger fra Sad­dam Hus­sein i for­bin­delse med olje-for-mat svin­de­len. Jeg arbei­der for å få henne dømt og fengs­let for kor­rup­sjon. Jeg mis­ten­ker at hun har spilt en aktiv rolle i denne skitne Harvard-episoden.

PJM: Har du per­son­lig noen­gang hatt noe per­son­lig å gjøre med Pro­fes­sor Diana L. Eck, eller med noen av stu­den­tene som stod bak denne kam­pan­jen mot deg?

Swamy: Jeg kjen­ner ikke Eck. Jeg hus­ker nav­net hen­nes fra den­gang noen på seksti­tal­let spurte meg om de arbei­der hun gjorde på hin­du­is­men. Jeg kjen­ner hel­ler ikke de andre ankla­gerne, annet enn at de hører hjemme i det som best kan karak­te­ri­se­res som skrul­l­e­venstre (loony left).

PJM: Har noen av dine egne stu­den­ter frem­satt kla­ger til deg per­son­lig eller klagd på deg over­for universitetet?

Swamy: Økonomi­av­de­lin­gen ønsket at jeg skulle fort­sette. De infor­merte fakul­te­tet om at ingen av stu­den­tene hadde klagd på kro­nik­ken min i eva­lu­e­rin­gen av fore­le­serne. Kun én stu­dent hadde nevnt det, og han var posi­tiv. Jeg hadde seks mus­li­mer i en klasse på 40 og to av dem var pakis­ta­nere. Ingen av dem pro­te­sterte, hver­ken til meg per­son­lig, eller i den ano­nyme kursevalueringen.

PJM: Hva ønsker du skal skje videre?

Swamy: En vak­ker dag kom­mer Har­vard til å be om unn­skyld­ning for dette. Jeg ser frem til den dagen.

 

Phyl­lis Ches­ler har skre­vet 14 bøker og er pro­fes­sor eme­rita i psy­ko­logi og kvinne­stu­dier. Hun kan kon­tak­tes via nett­ste­det www.phyllis-chesler.com.

Over­set­telse: Borealis 




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.