Når amerikanske spesialsoldater flyr inn over Somalia og befrir to gisler – ett av dem er dansk – er Aftenpostens hovedsak at ni pirater ble drept i skuddvekslingen: “Ni drept da dansk gissel ble befridd i Somalia”. Det oppsiktsvekkende er at ni pirater ble drept, ikke at to hjelpearbeidere ble reddet, skal vi forstå Aftenposten rett.
Avisen intervjuer informasjonssjefen i den danske flyktningehjelpen som straks blir spurt hva han synes om at så mange pirater ble drept:
“Ni gisseltagere skal ha blitt drept. Har dere noen kommentar til at aksjonen kostet så mange menneskeliv
Nei”.
At denne dialogen blir referert nøyaktig i en så kortfattet artikkel er uttrykk for at avisen mener dette er vesentlig. Nei´et skal ringe illevarslende. Riktignok får informasjonssjefen først anledning til å si at de to har det etter forholdene bra. Men informasjonssjefen skulle selvsagt ha beklaget de drepte piratene dypt, når han ikke gjør det, blir han plassert ut til tørk for alles åsyn. Tenk, er denne mannen helt uten empati og godhet …? Vil han ikke leke med oss andre i spillet om amerikanernes råhet? Har han ikke lest manuskriptet?
Den “normale” reaksjonen på at to sivile hjelpearbeidere er befridd er at dette slås stort opp først. Ser man på dekningen i andre internasjonale medier er nettopp dette den sentrale nyhetssaken, som bla:
Journalisten Hans O Torgersen har uforvarende eksponert en sterkere sympati med gisseltakerne enn gislene. Hadde det vært en rimelig balanse i saken ville han prioritert befrielsen av de to og deretter informert om tapstall etterhvert.
I stedet har Torgersen lagt opp dekningen på en måte som må forstås slik at det hefter noe kritikkverdig ved spesialstyrkenes opptreden. Verken Aftenposten eller andre kommer med noe som skal sannsynliggjøre dette.
Operasjonen skjedde om natten i stummende mørke. Detaljer er ikke kjent ennå, men det er mulig at bilder og info blir tilgjengelig fra Navy Seals etterhvert. Uten å kjenne mer om operasjonen er det umulig å ha noen kvalifiserte tanker om det ble brukt uforholdsmessig stor ildkraft.
Men det kan ha blitt brukt raketter og granater for å raskt kunne slå ut gisseltakerne. I slike operasjoner vil man ikke ta noen sjanser. Det er slik skarpe operasjoner er. Det finnes alltid en risiko. Dette vet amerikanerne som mistet 19 soldater i Mogadishu under sitt katastrofale “Night Hawk” raid i 1993.
Torgersen tenker kanskje at en slik vinkling vil styrke hans og avisens anerkjennelse blant de riktige leserne. Eller kanskje er artikkelen skrevet på basis av en så inngrodd holdning at det kom helt ubevisst: Man skal ta de svakes parti alltid, man skal alltid være revisjonistisk, passe subversiv, man skal alltid være litt anti-militær, man skal alltid være anti-amerikansk, det er alltid noe sympatisk med fattige afrikanske piratene mot Vesten osv. Man aner en slags revolusjonsromantikk i bakgrunnen. Kanskje har man bilde av Che Guevara på gutterommet osv.
Denne artikkelen er helt i tråd med rådende forestillinger i avisen og bekrefter avisens plassering på norsk venstreside. Det er i alle fall sikkert at noen beundring for et par dusin soldater med amerikansk flagg på skuldrene som hopper i fallskjerm i mørke natta over Somalia – det har Torgersen ikke. Og dermed heller ingen jubel for at to hjelpearbeidere er reddet.
Vi har med noen mentale kart å gjøre. Kanskje har man stadig politimester Bastians snille røvere i tankene mens man spaserer med barna over til en forestilling med piraten Kaptein Sabeltann i Kjuttavika. Så mye av norsk dårskap kan forstås ved en tur til Kristiandsand Dyrepark.