Etniske nordmenn flytter vekk fra innvandrertette Groruddalen og Oslo sør. På bare 4 år har 6000 etniske nordmenn forlatt Groruddalen og Oslo sør, hvorav 3000 flyttet i 2008 alene. Mens 1600 etniske nordmenn flyttet fra Groruddalen, flyttet 1500 ikke-vestlige innvandrere til. Det samme skjer i søndre Oslo: på Søndre Nordstrand alene ble 442 etniske nordmenn skiftet ut med omtrent samme antall innvandrere. Nesten halvparten av den nåværende befolkningen i bydelen har innvandrerbakgrunn.
For 13 år siden var 93.500 etniske nordmenn bosatt i Groruddalen. I dag er det 75.000. – Det er ganske tydelig at mange etnisk norske er veldig skeptiske til innvandrerne, sier norsk-tyrkiske Aynur Isciel på Bogerud.
– For et par år siden flyttet en gammel dame fordi det var kommet for mange innvandrere der. Hun hadde bodd i nabolaget i 40 år.
Isciels nabo er ikke alene. Bare i fjor ble det 1600 færre etniske nordmenn i Groruddalen. Samtidig økte den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen med 1500. Det samme skjer i de søndre bydelene. På Søndre Nordstrand alene ble 442 etniske nordmenn skiftet ut med omtrent samme antall innvandrere. Nesten halvparten av befolkningen i bydelen har nå innvandrerbakgrunn.
Leder for Groruddalen miljøforening, Knut Nicolaissen, sier at det særlig er mennesker som bor i blokker som merker innvandringen på kroppen. Og dersom det oppstår nabokonflikter er det som oftest etniske nordmenn som flytter vekk:
Knut Nicolaissen er leder i Groruddalen miljøforening, og merker tydelig at befolkningen endrer seg. Han har bodd på Stigenga siden 1972, og hører stadig om folk som flytter. Særlig de som bor i blokk merker innvandringen på kroppen, mener Nicolaissen.
– Det er en masse små ting, ikke sant, alt fra unger som er sent ute om kveldene, til vedvarende sterk matlukt og generelt bråk. Og når det blir nabokonflikter, er det gjerne de etnisk norske som drar, sier Nicolaissen, som tror utviklingen bare vil fortsette.
Fraflyttingen skjøt særlig fart i 2008. Leder for Stovner vel, Tore Slørdal, mener at nordmenns fraflytting fra innvandrertette områder skyldes at en del innvandrere ikke kjenner koder for hvordan man forholder seg til naboer, og vedlikeholder hus og hager etc. Dette bidrar til å øke skepsisen blant nordmenn, sier Slørdal, som også påpeker at samholdsfølelsen forandres i områder der nordmenn kommer i mindretall:
– Vi ser at en del innvandrere ikke kjenner koder for hvordan man forholder seg til naboer, og vedlikeholder hus og hager og slikt. Det bidrar til å øke skepsisen blant nordmenn.
Lite frivillighet
Han påpeker også at det han kaller «samholdsfølelsen» forandres i områder der etniske nordmenn kommer i mindretall. Han merker tydelig det i velforeningen på Stovner. Ingen i styret der har innvandrerbakgrunn.
– I den grad innvandrere melder seg inn, er det stort sett for å leie velhuset billigere. Det er jevnt over veldig vanskelig å få innvandrere til å engasjere seg. Alle frivillige organisasjoner sliter med det samme, sier Slørdal.
Kommer ikke tilbake
– Det skaper problemer, bare se til forstadene i Paris. Det kommer til å bli sånn her også. Med tanke på barneoppdragelse og integrering, ville jeg ikke at mine barn skal gå på skole med bare innvandrere.
Norsk institutt for by- og regionforsknings (NIBR) rapport om flyttemønsteret i Groruddalen fant at etnisk norsk ungdom flytter til mer sentrale deler av Oslo og ikke kommer tilbake, mens innvandrere i langt større grad flytter tilbake til Groruddalen når de stifter familie:
– Det er ikke så rart heller, man flytter gjerne til dyrere områder hvis man har råd. Der bor det foreløpig færre innvandrere, sier forsker Kjetil Sørlie.
Paris-tilstander
Det er også store forskjeller på innvandrerandelen fra lokalmiljø til lokalmiljø. På enkelte skoler på Søndre Nordstrand er under fem prosent av elevene etnisk norske.
– Jeg kunne aldri bodd her, sier en innvandrerkvinne Aften treffer på kjøpesenteret på Mortensrud.
Hun foretrekker å være anonym. Hun flyttet fra Hasle til Nordstrand fordi det begynte å bli så mange utlendinger der.
– Det skaper problemer, bare se til forstadene i Paris. Det kommer til å bli sånn her også. Med tanke på barneoppdragelse og integrering, ville jeg ikke at mine barn skal gå på skole med bare innvandrere, sier hun.
Professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Terje Wessel, er i gang med et omfattende forskningsprosjekt der man skal se på hvilke konsekvenser segregeringen får. Han er enig i at det kan være problematisk med en så sterk konsentrasjon av innvandrere som det er i Groruddalen og Oslo Sør:
– Majoritetsbefolkningen i Groruddalen bekymrer seg nok med rette for hvordan fellesskapet skal fungere når innvandrerbefolkningen øker så raskt. I motsetning til for eksempel indre øst, finnes det få arenaer der befolkningen kan møtes og bli kjent i dalen, sier Wessel.
– Finnes det ghettoer i Oslo?
– Nei, et slikt begrep er så negativt ladet at jeg hverken vil bruke det om forhold hverken i Oslo eller Paris, sier Wessel.
Han er nå i gang med et omfattende forskningsprosjekt der de skal se på hva slags konsekvenser segregeringen får.
– Foreløpig vet vi for lite om dette, sier Wessel.
Aftenposten hadde for øvrig et stort oppslag tidligere i år om at Oslo i 2008 hadde et netto utflyttingsunderskudd innenlands på 291 personer for første gang siden 2002. Videre het det at “fordi oslofolk er fruktbare, og har en viss innflytting direkte fra andre land, vokser fremdeles folketallet i byen”.
Det fremgikk imidlertid ikke av Aftenpostens artikler at tilflyttingen til Oslo direkte fra utlandet var rekordhøy i 2008: fra 6890 i 2007 til hele 10.023 i 2008. Samlet tilflytting til Oslo har følgelig aldri vært høyere enn i 2008, og skyldes hovedsakelig innvandring.