Fra sivil ulydighet til økofascistisk terror

Vi har altså en tidsfrist på bare 4 år, noe som tilsier at klimaaksjonistene har hastverk og behov for raske politiske endringer, men de demokratiske maktinstitusjonene i vårt samfunn ser ikke alvoret og lar seg ikke påvirke. Representanter for Extinction Rebellion er frustrerte og antyder at demokratiet ikke fungerer lenger. Tradisjonell politisk styring har ikke adekvate redskaper som kan stanse klimakrisen. Da er det nærliggende å tenke i andre politiske løsninger, hva nå det skal bety?