Konfrontasjon

Hans Rustad

Når man leser og hører/ser NRKs reportasjer om Norwegian Defense League og Stopp islamiseringen av Europa, gripes man av en klaustrofobisk følelse. Det er vanskelig å skille på hva som er NRKs politiske grep og hva som er aktivistenes enfoldighet. It takes two to tango.

Representantene snakker villig vekk for kamera og bryr seg enten ikke om hvordan de virker eller forstår det ikke. Det er å neglisjere både en medial overmakt og den samfunnsmessige situasjonen. I det post-22/7 flerkulturelle Norge kan man ikke ignorere konteksten. Spesielt ikke når reporterne kommer for å bruke alt som sies mot intervjuobjektene. Det gjør at innslagene får en kvalmende/kvelende virkning. De er for fulle av motsetninger og skjulte agendaer og er en underlig blanding av alvor og trivialiteter.

Man sitter ikke i stua på Sandnes og snakker ubesværet om at islam er djevelen og at det aldri skulle vært sluppet inn muslimer til Norge. Det går bare ikke an. Men det går heller ikke an av NRK å starte morgensendingen med at NDL og SIOE mener det vil bli borgerkrig i Norge i løpet av tre år. Det er skrekkpropganda og på linje med uttalelsene til folkene fra Sandnes.

NRK vet godt at dette skremmer folk, og det er da også meningen. Man pleier, som forsker Jupskås og andre gjerne gjør, å si at ekstremistene på begge fløyer speiler og driver hverandre. Men det spørs om ikke NRK i like høy grad er pådriver i konflikten.

Hvis NDL og SIOE hadde forstått eller tatt mediene mer på alvor, hadde de ikke stilt opp til den slags intervjuer på TV. De vil aldri få en fair sjanse.

De forutsetter at ordene deres blir forstått, men synes ikke å ta inn over seg at folk forstår dem på en helt annen måte. Noen ganger kan selv ord med en kjerne av sannhet ha en helt annen virkning. De kan slå folk med skrekk. Nettopp fordi de har en kjerne av sannhet.

Det er dette mediene spekulerer i. De kjører frem de mest sjokkerende utsagn fra NDL og SIOE som ledd i et kalkulert spill. Strategien er at folk vil bli så redde av å høre de forbudte tankene sagt høyt at det slår dem med skrekk. Men det er en farlig strategi, for hvis samfunnsutviklingen fortsetter i samme retning, kan det være at den nærmer seg noen av de kjerner av sannhet som disse aktivistene er opptatt av. Hva skal NRK og mediene gjøre da? De risikerer selv å bli motorer i den polariseringen de offisielt bekjemper. De blir selv en del av problemet.

Hvordan skal man ellers forholde seg? Man kunne forsøke å praktisere noen av journalistikkens grunnprinsipper: fairness og objektivitet. Begynne med å forstå objektene på deres egne premisser. Men det tør eller vil man ikke. Journalistene er blitt så oppslukt av sin egen kampanjejournalistikk at de ikke forstår at leserne/mottagerne registrerer dobbeltkommunikasjonen og får sympati med dem som henges ut. Det er en skjult sympati, for folk flest har ikke spesiell sans for slike som ikke bryr seg om omgivelsene. Men det er en sympati som kan bli større hvis uthengningen fortsetter og samfunnsutviklingen fortsetter i samme retning. Det er et elementært politisk regnestykke.

Men aktivistene spiller fra seg de kortene de har så effektivt det lar seg gjøre. Det å skulle demonstrere på offentlig sted og gjerne der det bor mange innvandrere, er et håpløst foretak. I teorien kan NDL-leder Rune Hauges tanker om å vise at også Grønland er Norge, ha noe for seg. Men man kan ikke overse konsekvensene: at det vil provosere omgivelsene og at motkreftene vil mobilisere, og blant dem finnes også folk som føler de er i sin fulle rett til å ty til vold.

Mediene bærer et ansvar når de passivt har akseptert at Blitz-miljøet bruker vold mot nynazister, selv når de samles til julebord. Godtar man politisk vold, krysser man en grense, uansett hvem det går ut over.

Det er grunn til å tro at NDL og SIOE risikerer samme behandling, og man kan ikke skyve ansvaret fra seg selv om det er andre som står for volden. Det er alvorlig hvis folk kommer til skade. Da skal det svært gode grunner til for å forsvare det i offentligheten.

Hvis aktivistene mener noe med sitt engasjement, må de lytte til hva folk ønsker og vil. Folk godtar ikke konfrontasjoner hvis det ikke er en konkret sak som er av så stor betydning at man ikke kan la være å si fra. At folk ikke stiller seg bak dem på Grønland lørdag, betyr ikke at de ikke tar utviklingen på alvor. Man får ikke folk i tale ved å skremme dem.

Det er mediene eksperter på. De gjør det med alle sine ressurser, og det er en kamp aktivistene er dømt til å tape. Skal man ha noe håp om å nå frem, må man vise klokskap. Det er for mye av venstresidens aktivisme i den tillyste markeringen på Grønland. Den gang handlet det om “å gjøre noe”. Man var besatt av tanken på handling. Men i dagens situasjon er det misforstått. Nettopp fordi samfunnet er blitt konfliktfylt i en grad vi aldri har opplevd maken til, skal man opptre med varsomhet.

 

Hevder islam er «Djevelens verk»

 




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.