Konfrontasjon

Hans Rustad

Når man leser og hører/ser NRKs repor­ta­sjer om Nor­we­gian Defense League og Stopp isla­mi­se­rin­gen av Europa, gri­pes man av en klaus­tro­fo­bisk følelse. Det er vans­ke­lig å skille på hva som er NRKs poli­tiske grep og hva som er akti­vis­te­nes enfol­dig­het. It takes two to tango.

Repre­sen­tan­tene snak­ker vil­lig vekk for kamera og bryr seg enten ikke om hvor­dan de vir­ker eller for­står det ikke. Det er å neg­li­sjere både en medial over­makt og den sam­funns­mes­sige situa­sjo­nen. I det post-22/7 fler­kul­tu­relle Norge kan man ikke igno­rere kon­teks­ten. Spe­si­elt ikke når repor­terne kom­mer for å bruke alt som sies mot inter­vju­ob­jek­tene. Det gjør at inn­sla­gene får en kvalmende/kvelende virk­ning. De er for fulle av mot­set­nin­ger og skjulte agen­daer og er en under­lig blan­ding av alvor og trivialiteter.

Man sit­ter ikke i stua på Sand­nes og snak­ker ube­svæ­ret om at islam er dje­ve­len og at det aldri skulle vært slup­pet inn mus­li­mer til Norge. Det går bare ikke an. Men det går hel­ler ikke an av NRK å starte mor­gen­sen­din­gen med at NDL og SIOE mener det vil bli bor­ger­krig i Norge i løpet av tre år. Det er skrekk­prop­ganda og på linje med utta­lel­sene til fol­kene fra Sandnes.

NRK vet godt at dette skrem­mer folk, og det er da også menin­gen. Man pleier, som fors­ker Jup­s­kås og andre gjerne gjør, å si at eks­tre­mis­tene på begge fløyer spei­ler og dri­ver hver­andre. Men det spørs om ikke NRK i like høy grad er pådri­ver i konflikten.

Hvis NDL og SIOE hadde for­stått eller tatt mediene mer på alvor, hadde de ikke stilt opp til den slags inter­vjuer på TV. De vil aldri få en fair sjanse.

De for­ut­set­ter at ordene deres blir for­stått, men synes ikke å ta inn over seg at folk for­står dem på en helt annen måte. Noen gan­ger kan selv ord med en kjerne av sann­het ha en helt annen virk­ning. De kan slå folk med skrekk. Nett­opp fordi de har en kjerne av sannhet.

Det er dette mediene spe­ku­le­rer i. De kjø­rer frem de mest sjok­ke­rende utsagn fra NDL og SIOE som ledd i et kal­ku­lert spill. Stra­te­gien er at folk vil bli så redde av å høre de for­budte tan­kene sagt høyt at det slår dem med skrekk. Men det er en far­lig stra­tegi, for hvis sam­funns­ut­vik­lin­gen fort­set­ter i samme ret­ning, kan det være at den nær­mer seg noen av de kjer­ner av sann­het som disse akti­vis­tene er opp­tatt av. Hva skal NRK og mediene gjøre da? De risi­ke­rer selv å bli moto­rer i den pola­ri­se­rin­gen de offi­si­elt bekjem­per. De blir selv en del av problemet.

Hvor­dan skal man ellers for­holde seg? Man kunne for­søke å prak­ti­sere noen av jour­na­lis­tik­kens grunn­prin­sip­per: fai­r­ness og objek­ti­vi­tet. Begynne med å for­stå objek­tene på deres egne pre­mis­ser. Men det tør eller vil man ikke. Jour­na­lis­tene er blitt så opp­slukt av sin egen kam­panje­jour­na­lis­tikk at de ikke for­står at leserne/mottagerne regist­re­rer dob­belt­kom­mu­ni­ka­sjo­nen og får sym­pati med dem som hen­ges ut. Det er en skjult sym­pati, for folk flest har ikke spe­si­ell sans for slike som ikke bryr seg om omgi­vel­sene. Men det er en sym­pati som kan bli større hvis utheng­nin­gen fort­set­ter og sam­funns­ut­vik­lin­gen fort­set­ter i samme ret­ning. Det er et ele­men­tært poli­tisk regnestykke.

Men akti­vis­tene spil­ler fra seg de kor­tene de har så effek­tivt det lar seg gjøre. Det å skulle demon­strere på offent­lig sted og gjerne der det bor mange inn­vand­rere, er et håp­løst fore­tak. I teorien kan NDL-leder Rune Hau­ges tan­ker om å vise at også Grøn­land er Norge, ha noe for seg. Men man kan ikke overse kon­se­kven­sene: at det vil pro­vo­sere omgi­vel­sene og at mot­kref­tene vil mobi­li­sere, og blant dem fin­nes også folk som føler de er i sin fulle rett til å ty til vold.

Mediene bærer et ansvar når de pas­sivt har aksep­tert at Blitz-miljøet bru­ker vold mot nyna­zis­ter, selv når de sam­les til jule­bord. God­tar man poli­tisk vold, krys­ser man en grense, uan­sett hvem det går ut over.

Det er grunn til å tro at NDL og SIOE risi­ke­rer samme behand­ling, og man kan ikke skyve ansva­ret fra seg selv om det er andre som står for vol­den. Det er alvor­lig hvis folk kom­mer til skade. Da skal det svært gode grun­ner til for å for­svare det i offentligheten.

Hvis akti­vis­tene mener noe med sitt enga­sje­ment, må de lytte til hva folk ønsker og vil. Folk god­tar ikke kon­fron­ta­sjo­ner hvis det ikke er en kon­kret sak som er av så stor betyd­ning at man ikke kan la være å si fra. At folk ikke stil­ler seg bak dem på Grøn­land lør­dag, betyr ikke at de ikke tar utvik­lin­gen på alvor. Man får ikke folk i tale ved å skremme dem.

Det er mediene eks­per­ter på. De gjør det med alle sine res­sur­ser, og det er en kamp akti­vis­tene er dømt til å tape. Skal man ha noe håp om å nå frem, må man vise klok­skap. Det er for mye av venstre­si­dens akti­visme i den til­lyste mar­ke­rin­gen på Grøn­land. Den gang hand­let det om “å gjøre noe”. Man var besatt av tan­ken på hand­ling. Men i dagens situa­sjon er det mis­for­stått. Nett­opp fordi sam­fun­net er blitt kon­flikt­fylt i en grad vi aldri har opp­levd maken til, skal man opp­tre med varsomhet.

 

Hev­der islam er «Dje­ve­lens verk»

 




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.