En by med delt befolkning -- fra fødselen av

Christian Skaug

Oslo kom­mune offent­lig­gjorde for en tid siden sta­ti­stikk for 2011 over antall levende­fødte i hoved­sta­den, for­delt etter bydel og mors land­bak­grunn. Denne viser at litt over 38 pro­sent av alle de nyfødte i Oslo hadde mødre med uten­landsk land­bak­grunn, samt at ande­len er svært for­skjel­lig fra bydel til bydel.

Hos Oslo kom­mu­nes Utviklings- og Kom­pe­tanse­etat ope­re­rer man med tre kate­go­rier av land i demo­gra­fisk sta­ti­stikk: Norge, EU og andre euro­pe­iske land, samt res­ten av ver­den -- hvil­ket i prak­sis er nær ens­be­ty­dende med Asia og Afrika, gitt at antall men­nes­ker i hoved­sta­den med bak­grunn fra Ame­rika eller Ocea­nia er svært lavt.

I hele kom­mu­nen hadde ca. 62 pro­sent av de litt over ti tusen barna født i 2011 en mor med norsk land­bak­grunn, ca. 10 pro­sent euro­pe­isk og ca. 28 pro­sent afrikansk/asiatisk. Høy­est andel fra res­ten av ver­den -- 70 pro­sent -- fin­ner man i bydel Stov­ner i Gro­rud­da­len. Også i Søndre Nord­strand, Alna og Gro­rud var ande­len nyfødte med mødre fra Afrika/Asia/etc. over 50 prosent.

Sam­let sett avteg­ner det seg et bilde av en by med en befolk­ning som er etnisk delt alle­rede fra fød­se­len av, slik situa­sjo­nen er i de fleste større urbane sen­tra i USA (se f.eks. de demo­gra­fiske kar­tene her). Ande­len norske mødre er vist med blå farge, euro­pe­iske mødre med rød, og mødre fra res­ten av ver­den med grønn:

Dette bil­det har vært nokså sta­bilt de siste årene, noe enhver kan over­be­vise seg om ved å beskue til­sva­rende figu­rer over tal­lene for 2007, 2008, 2009 og 2010. Det betyr at tenden­sen til sepa­ra­sjon innad i byen har holdt seg over flere år, hvil­ket inn­e­bæ­rer en full­sten­dig irre­ver­si­bel utvik­ling i den ret­ning i takt med inn­vand­rin­gen. Å snakke om inte­gre­ring i bydel Stov­ner er som å tro på julenissen.

En smule over­ras­kende er det like­vel at ande­len nyfødte med mødre med uten­landsk land­bak­grunn ikke øker ras­kere enn den gjør. Fra 2008 til 2011 er ande­len fra Europa økt fra 6,9 pro­sent til 10 pro­sent, og fra 27,3 pro­sent til 28,4 pro­sent for Afrika/Asia/etc. på samme tid. Tatt i betrakt­ning den enda høy­ere ande­len skole­ele­ver med mino­ri­tets­bak­grunn i Oslo (mer enn 40 pro­sent), skulle man tro at øknin­gen gikk ras­kere. Det tar tross alt noen år å nå skole­al­der, og inn­vand­rin­gen ved­va­rer jo.

Tro­lig er for­kla­rin­gen at Oslo kom­mune kun leg­ger 1. gene­ra­sjons inn­vand­rere til grunn for sin sta­ti­stikk. Der­med for­blir ande­len for­holds­vis kon­stant, sam­ti­dig som de sta­dig større delene av 2. gene­ra­sjon som når alders­in­ter­val­let hvor man nor­malt føder, ikke synes på statistikken.

Litt pus­sig er det også at antall mødre med norsk bak­grunn gjør et fem­ten pro­sents byks fra 5.614 i 2007 til 6.483 i 2008, for siden å ligge noen­lunde sta­bilt på sist­nevnte nivå. Sam­ti­dig syn­ker Euro­pas andel fra 11,2 til 6,9 pro­sent, og res­ten av ver­dens fra 29,3 til 27,3 pro­sent. Kan­skje defi­ni­sjo­nen av “norsk” ble end­ret i dette tidsrommet.

Etter­hvert som tids­punk­tet da inn­vand­rer­be­folk­nin­gen kom­mer i fler­tall i Oslo nær­mer seg, kan man altså kon­sta­tere at mer enn tre fem­te­de­ler av de nyfødte barna like­vel reg­nes for å ha mødre med norsk land­bak­grunn. Det betyr altså at det sta­tis­tiske begre­pet “norsk” fjer­ner seg sta­dig mer fra det som har vært ordets sub­stan­si­elle innhold.

Slike avvik mel­lom offi­si­ell og opp­levd vir­ke­lig­het er med tiden blitt så van­lige at man kan­skje ikke ten­ker så mye over det. Man ven­ner seg til alt, ikke minst fei­in­gen under tep­pet og det sosiale hykleri.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.