Femte dag i saken mot Breivik

Christian Skaug

09.00 Tiltalte har tatt plass i vitneboksen uten å gjenta knyttnevehilsenen. Dommerne kommer inn. Retten er satt.

09.01 Dommeren kunngjør at filmingen må opphøre og at avhøret av tiltalte skal fortsette. Legger til at det er tillatt å forlate rettssalen også utenfor pausene.

09.02 Den kvinnelige forsvareren tar ordet, henvender seg til tiltalte som “Anders”, og sier at gårsdagen var en krevende dag for alle. Hva er hans tanker omkring dette?

09.03 Hvordan det er å fortelle om det? spør tiltalte. Om du forstår at dette er et krevende budskap for andre, presiserer forsvareren. Absolutt, sier tiltalte, jeg kan ikke engang prøve å begripe hvordan det føles for andre. Kunn ikke ha gjennomført avhørene uten å distansere seg fra det hele og avemosjonalisere seg, blant annet ved hjelp av et teknisk språk.

09.04 Var det dette forsvareren tenkte på? spør tiltalte. Ja Anders, bekrefter forsvareren, som konstaterer at tiltalte mener det var grusomt men nødvendig. Forsvareren vil vite hva tiltalte mener med “ulevelig urettferdighet”. Hovedsakelig dreier det seg om ytringsfrihet, sier tiltalte.

09.05 Kulturkonservative er blitt holdt utenfor etter 2. verdenskrig, sier tiltalte. Norske og europeiske media driver sensur og demonisering av individer og organisasjoner. Deres hensikt er å utestenge mange mennesker fra demokratiet.

09.06 Det er sterke meninger, Breivik, sier forsvareren, som vil forstå bakgrunnen. Tiltalte sier at han som femtenåring fant at det ikke var samsvar mellom aviser og virkelighet. Opparbeidet en stor mistillit til “etablissementet” og media. Hvorfor lærer vi ting på skolen som ikke er sanne? spør tiltalte.

09.07 Slik fødtes tiltaltes interesse for politikk. Tiltalte sier han har kjent mange fra minoritetsmiljøer og hatt venner der. Men har vært vitne til at norsk ungdom ble behandlet annerledes enn minoritetsungdom. Hvorfor tolererer media og myndigheter at muslimsk ungdom forgriper seg på norsk ungdom?

09.08 Hvorfor får ikke nordmenn lov til å forsvre seg? Lærte at norske og europeiske medier beskytter det multikulturalistiske eksperimentet, og at alle som kritiserer det “får sitt hode kappet av”, og utsettes for grusom latterliggjøring.

09.09 Oppfatter tiltalte seg selv om rasist? spør forsvareren. Nei, oppfatter meg selv om antirasist, sier tiltalte. Men det er et hat mot det europeiske om forfektes av kulturmarxistene, og disse er så inne i skole og media at de representerer stor makt etter 2. verdenskrig.

09.10 Alle journalister og “mediebyråer” i Norge, og nesten alle i Europa, er tilhengere av multikultur, sier tiltalte. Forsvareren vil snakke mer om skolesystemet, hva er det tiltalte reagerer på? Etter 2. verdenskrig er det blitt besluttet at nasjonalisme er ondskap og de som beskytter egen nasjon er onde. Skolesystemet er lagt opp slik at man forfekter den opphøyde multikulturalismen.

09.11 Ser man nøye på norsk pensum, ser man at det er strippet for kunnskap om æreskodekser, som har vært viktig for Europa i tusenvis av år, skal opphøre.

09.12 Man bruker sanger og propaganda for å indoktrinere barn til å tro at f.eks. amerikanske slaveeiere var onde, selv om Norge aldri har drevet slavehandel. Vil overføre dårlig samvittighet. Nevner Barn av regnbuen av den “selverklærte marxisten” Lillebjørn Nilsen, som har infiltrert kultursektoren.

09.13 Nilsen brukes som hjernevask av norske elever, sier tiltalte. Et perfekt eksempel på en marxistisk aktivist. Men Nilsen er ikke en del av skolesystemet, Anders, sier forsvareren. Hva er det med skolen du har gjort deg tanker om?

09.14 I de fleste land er det mannlige og kvinnelige rollemodeller, sier tiltalte. Etter krigen fikk AP støtte av kommunistene i Sovjet. Man innførte kommunistiske ideer i skolen, jenter har sløyd, gutter strikker etc. Skolen følger kommunistiske idealer som går ut på å fjerne tradisjonelle rollemønstre.

09.15 Tiltalte sa i går at han innen han fikk tankene om en voldelig handling, hadde han prøvd med fredelig midler, sier forsvareren. Hadde troen på demokratiet frem til 2002, sier tiltalte. Hadde tro på at det var mulig å endre ved politisk arbeid.

09.16 Tiltalte lærte at kulturkonservative ikke hadde ytringsfrihet, fikk ikke slippe til i TV eller aviser, fikk ikke offentlig støtte. Legger til at pressestøtten er til for å verne hegemoniet.

09.17 Arne Strand i Dagsavisen, sier tiltalte, vet at det åpnes for kulturkonservative og nasjonalistiske medier den dagen pressestøtten opphører. Da vil folk som han selv og marxistiske aviser ta del i det hegemoniet.

09.18 Tiltalte sier han har hørt om “flere hundre” kulturkonservative og nasjonalistiske skribenter som vet at det ikke er noen vits å sende inn kronikker etc. fordi de uansett blir sensurert. Man må bruke dissidentforlag for å gi ut bøker som ikke er politisk korrekter, sier tiltalte. Man kan ikke havne i unåde hos de store forlagene.

09.19 Alle kulturkonservative vet at man bare kan glemme å utgi noe som helst, da må man drive så sterk selvsensur at meningen faller bort. Forsvareren ber tiltalte utdype begrepene “man” og “alle. Kan han utdype dette? Tiltalte sier at han er forsiktig med å nevne konkrete navn, men gjentar at han vet at hundrevis av kulturkonservative skribenter har sendt innlegg til avisene og gitt opp.

09.20 Tiltalte selv og folk han kjenner har kontaktet TV2 i forbindelse med den manglende dekningen av de muslimske opptøyene i Gøteborg. Da svarer de bare at det ikke er nyhetsverdig, sier tiltalte. Opplevde tiltalte dette? spør forsvareren. Ja, bekrefter tiltalte. Opplevde det i forbindelse med opptøyer i Frankrike og Gøteborg.

09.21 Tiltalte sier dette var to-tre uker før stortingsvalget i 2009. NRK og TV2 var livredde for å dekke opptøyene fordi det ville ha gitt FrP større oppslutning. Norske media dekket ikke i det hele tatt.

09.22 Forsvareren sier at både hun og andre har hørt om slike opptøyer både i Frankrike og Gøteborg. Tiltalte presiserer at han tenker på de store opptøyene i 2009. Da opptøyene i Frankrike ble dekket grundig i 2005, resulterte det i større oppslutninger om partier som er kritiske til muslimsk masseinnvandring, sier tiltalte.

09.23 Mediene konkluderte derfor at de ikke kan bidra til å bygge opp høyresiden, sier tiltalte. Før valget i 2009 ble det derfor ikke nevnt. Som toppen av frekkhet kommer NRK med en reportasje en uke etter valget, sier tiltalte.

09.24 FrP hadde 30% oppslutning den våren, sier tiltalte. Det så ut til å bære mot regjeringsskifte. Tiltalte sier han begynte å tvile på det han holdt på med. Skulle tiltalte fortsette å planlegge aksjonen?

09.25 Tiltalte sier han igjen fikk tilbake noe av troen på demokratiet. Kanskje mediene ikke ville torpedere FrP denne gangen? Hva skulle tiltalte gjøre? Hadde jo investert masse tid i dette. Sier han ikke ville ha gjennomført aksjonen hvis Norge hadde valgt en dansk politikk.

09.26 Betyr det at hvis FrP hadde vunnet valget i 2009, så… Nei, avbryter tiltalte. Men hvis media hadde gitt FrP en sjanse, ville jeg ikke ha gjennomført angrepet, uavhengig av resultatet av valget. Dommeren formaner forsvareren om å gå videre, at det politiske poenget er oppfattet.

09.27 Hva legger tiltalte i demokrati? spør forsvareren. Et system der flertallet styrer, svarer tiltalte. Og utgangspunktet er en fri presse. Når man ender med en presse som støtter multikulturalismen, er det ikke noe demokrati fordi folket ikke blir opplyst om det som foregår. Forutsetningene for demokrati er da borte.

09.28 Forsvareren sier at tiltalte har forklart seg veldig teknisk om grufullheter som berører mange. Hvorfor gjør han det? Det er en beskyttelsesmekanisme, sier tiltalte. Skal man gjennomføre en slik barbarisk aksjon, må man bearbeide psyken sin i flere år.

09.29 Det er kjent militær kunnskap at man må trenes opp. Med et normalt språk ville tiltalte ikke ha klart å gjennomføre avhørene med politiet. Kan tiltalte fortelle om opplevelser som har gjort følelsesmessig inntrykk på ham?

09.30 Tiltalte sier at folk mener en person som gjennomførte 22/7 må være avstumpet. Det går på å trene seg opp. Men det du spør om er om jeg har empati og emosjoner, sier han. Var rimelig normal inntil han startet avemosjonaliseringen frem til 2006. Alle han kjenner vil beskrive ham som veldig sympatisk, oppriktig og omsorgsfull mot alle.

09.31 Men når det kommer til å bygge seg opp et fiendebilde, må man dehumanisere, sier tiltalte. Hva mener du med dehumanisere? vil forsvareren vite. Sier om mediene at de dehumaniserer ham ved å kalle ham et monster.

09.32 Norske soldater dehumaniserer Taliban, sier tiltalte. I motsatt fall ville de ikke ha klart å drepe dem. Man må dehumanisere fienden. Ansikt til ansikt vil man ikke være i stand til å angripe. Jeg har derfor benyttet en dehumaniseringsstrategi overfor dem som anses som legitime mål. Uten grundig forberedelse i den retning, ville han ikke ha klart det.

09.33 Er dette noe du har valgt å gjøre? spør forsvareren. Ja, det er et valg jeg har tatt, å trene på det, bekrefter tiltalte. Forstår du at andre kan føle sorg over dette? spør forsvareren. Kan du nevne eksempler på det?

09.34 Tiltalte sier han nok hadde normale følelser inntil 2006, men at han endret sitt eget følelsesmønster. Har fortalt psykiaterne at hans kjærlighet til sitt folk og sitt land er sterkere enn kjærligheten til seg selv. En person vil ikke ofre livet sitt i motsatt fall.

09.35 En narcissist har først og fremst kjærlighet for seg selv og ville aldri ofre seg selv for noen. Tiltalte sier han føler en stor kjærlighet til landet. Det er kanskje ikke normalt, men sånn er jeg, sier tiltalte.

09.36 Dommeren griper inn og sier at tiltalte ikke svarer på forsvarerens spørsmål. Forsvareren ber tiltalte beskrive konkrete episoder, som f.eks. en begravelse. Tiltalte gjentar at man kan bevitne han er en sympatisk person under normale omstendigheter. Nevner at begravelsen til broren av en bestekamerat var utrolig trist, at han var den som gråt mest den dagen.

09.37 Er du en sosial person, Breivik? spør forsvareren. Jeg har isolert meg selv siden 2006, svarer tiltalte. Har gjort det fordi han visste hva som ville komme. Gjorde det også for å beskytte sine nærmeste.

09.38 Prøvde noen å kontakte tiltalte da han isolerte seg? spør forsvareren. Tiltalte sier at vennene ikke forstod hvorfor han isolerte seg, og han kunne ikke forklare at han skulle gjennomføre en “selvmordsaksjon” om noen år. Vennene trodde nok derfor at tiltalte var spilleavhengig, noe som ble en dekkhistorie for ham.

09.39 Hadde vennene lyst til å besøke tiltalte på gården? spør forsvareren. Tiltalte bekrefter, men sa alltid at det ikke var mulig, fant opp unnskyldninger. Dette ble et stort press, sier han. Ved noen anledninger var noen i ferd med å kjøre opp. Tiltalte skrudde derfor av telefonen for ikke å kunne nås, og gården var vanskelig å finne.

09.40 Ble det inngått avtaler om besøk? spør forsvareren. Tiltalte sier at han snakket med en eller to venner den 21. juli, og sa at disse kunne komme opp i neste uke i visshet om at det ikke ville bli noe av.

09.41 Forsvareren spør avslutningsvis om tiltalte kan forklare begrepet “eksistensiell frykt”. Tiltalte sier han forsøkte å si at han havnet i en modus som gjør at man handler instinktivt, at deler av hjernen slås av. Man havner i denne modusen under ekstreme omstendigheter.

09.42 Lippestad tar ordet for å stille et oppfølgingsspørsmål. Alle som slåss mot multikulturalisme blir altså sett på som onde? spør forsvareren. Ja, i grove trekk, sier tiltalte. Hvordan kan handlingen du har utført endre på det? spør forsvareren.

09.43 Grunnlaget for det jeg gjorde var at jeg hadde mistet troen på bruk av fredelige midler, sier tiltalte. Hadde prøvd alt, men det nyttet ikke. Vold var eneste mulighet. Er det noen stater i verden som har et styresett du mener er et mønster? spør forsvareren.

09.44 Norske medier liker å fremheve at kulturkonservative og nasjonalister ønsker en terrorstat, sier tiltalte. Sier at Japan og Sør-Korea er demokratiske stater som har tatt avstand fra multikulturalismen og kulturmarxismen. Men det du har gjort har med ytringsfriheten å gjøre, sier forsvareren. Hvordan er situasjonen på det punktet i disse to landene? Bedre eller dårligere enn Norge?

09.45 Man må si at alle land har en statsideologi, sier tiltalte. Japan og Sør-Korea er neppe noe unntak. Marxister er trolig i samme situasjon der som kulturkonservative er i Europa. Et annet eksempel er islamister i den muslimske verden, som er blitt behandlet dårlig av USA-støttede regimer.

09.46 Men nå er det islamister som styrer i flere muslimske land. Så også i Europa vil nasjonalistene vinne.

09.47 Lippestad skifter tema. Hvordan skaffet du deg kunnskap? spør han. Tiltalte sier han hadde noe kunnskap fra 2002, men i hovedsak måtte han gjøre mye “research”.

09.48 Hva består researchen i, hvordan er prosessen? spør forsvareren. Det er farlig å anskaffe disse midlene, sier tiltalte. Man blir flagget gjennom kundelister. Måtte derfor gjøre research relatert til kjemi. Dette høres komplisert ut, sier forsvareren. Hvor kommer kunnskapen fra?

09.49 På internett fant jeg masse oppskrifter, sier tiltalte. Vurderte vanskelighetsgraden ut fra anskaffelsen av komponentene. Lett å få tak i komponenter til bomber som var vanskelige å lage.

09.50 Forsvareren spør hvor lang tid det tok å få den nødvendige kunnskapen. Researchfasen varte en eller to måneder, svarer tiltalte. Så var det innkjøpsfasen. Siden fant tiltalte at det ikke var noen guider man kunne bruke, for disse forutsatte at man hadde avansert laboratorieutstyr. Tiltalte måtte derfor gjøre eksperimenter.

09.51 Tiltalte tok elementer fra hver guide og prøvde seg frem. Hadde et lite laboratorium på gården. Hvor fikk du den kunnskapen fra? spør forsvareren. Tiltalte sier han hat 15.000 studietimer, hvorav noen i kjemi.

09.52 Når leste du kjemi? spør forsvareren. Fra høsten 2010, svarer tiltalte.

09.53 Tiltalte fortalte i går at det er vanskelig å lage bomber med kunstgjødsel pga. tilsetninger. Er det det? spør forsvareren. Det mest kjente eksemplet er Timothy McVeigh, svarer tiltalte. Etter ham bestemte EU-myndighetene at man skulle blande inn tilsetninger for å unngå gjentagelser. Det var derfor en alminnelig oppfatning at ammoniunitratbomber med 85% ikke ville detonere.

09.54 Forsvareren konkluderer at tiltalte har jobbet og forsket i ett år uten oppskrift. Brukte blant annet blendere. Hvordan kommer man på den ideen? spør forsvareren.

09.55 Måtte eksperimentere mye også på det punktet, sier tiltalte. Kjøpte utstyr for knusing av noen bestemte piller. Gjorde eksperimenter, men det fungerte ikke. Hadde mange mislykkede forsøk.

09.56 Husket så en artikkel om Baader-Meinhof fra 1970-tallet. Gjorde research om disse. Fant ut at Baader hadde gjort innkjøp av miksmastere på 1970-tallet. Lot seg inspirere av det. På hvilket språk var informasjonen? spør forsvarere. Mest på engelsk, men brukte også Google Translate for å oversette fra tysk og fransk.

09.57 Forsvareren sier at da pillene var knust, måtte tiltalte legge stoffet i poser for at det ikke skulle miste egenskapene sine. Hvordan fant han ut det? Visste litt fra lesningen, men måtte eksperimentere også i den sammenheng.

09.58 Forsvarere sier at retten nå har fått inntrykk av at det er komplisert å lage bombe, at det ikke er lett tilgjengelig informasjon. Hvordan kom tiltalte frem til at det trengtes et tonn? Det var jo tre tonn, sier tiltalte. Jeg skulle jo lage tre bomber.

09.59 Tiltalte sier han vurderte å ta førerkort for lastebil, men valgte å bruke en stor varebil pga. begrensningene med klasse B førerkort, som ikke lar en frakte større nyttelast enn ca. 1.200 kilo.

10.00 En tre tonns bombe hadde brukket bilen jeg brukte i to, sier tiltalte. Hadde tiltalte kunnskap om hvor stor effekt bomben ville få? spør forsvareren. Tiltalte sier han hadde to referanser, nemlig World Trade Center i 1993 og Timothy McVeigh.

10.01 Hendelsene er kjent, sier forsvareren, men hva fant du ut om bombene? Det er ikke lett å finne, sier tiltalte, amerikanske myndigheter har gjort det vanskelig.

10.02 Tiltalte sier han gjorde en feil, da han trodde at Oklahoma-bomben var på seks hundre kilo, men har siden fått vite at den var på tre tonn. Det er dog for vanskelig å beregne virkningen på bygningen uten spesialutdannelse.

10.03 All denne kunnskapen du fikk, var den kun innhentet fra deg selv, eller snakket du med noen? spør forsvareren. Tiltalte sier han fikk informasjon fra en person i KT-nettverket, men at denne ikke var til nytte. Måtte derfor gjøre alt selv.

10.04 Forsvareren sier at tiltalte sa bomben var “retningsplassert”. Hva betyr det? spør han. Tiltalte sier det er mulig å lage en formet ladning avhengig av hvilket objekt som skal ødelegges. Hvis sekkene bygges opp på en spesiell måte, vil trykkbølgen virke sterkere i en retning.

10.05 Og kunnskapen om dette? spør forsvareren. Fra hundrevis av guider på nettet, hvorav tredve om retningsplasseringen. Hva med kunnskapen om plassering av bilen? sier forsvareren. Tiltalte måtte jo sette bilen på et annet sted enn planlagt. Hvilke følger fikk det? spør forsvareren. Detonasjonen ble 30% mindre, svarer tiltalte, fordi den formede effekten ble motsatt, dvs. fra bygningen.

10.06 Tiltalte sier at rekognoseringen hadde vist hvordan han måtte kjøre. Måtte parkere på feil side fordi det stod en bil i veien på det rette stedet. Trenger man kunnskap i bygningsingeniørkunst for å vite hvor bilen bør plasseres? spør advokaten. Absolutt, sier tiltalte. Må f.eks. være nærmere enn ti meter. Avhenger også av byggeår.

10.07 Tiltalte sier at regjeringsbygget nok var solid bygget. Har vurdert tykkelsen på søylene, at konstruksjonen tålte mye. Tiltalte visste derfor at sannsynligheten var stor for at bygningen ikke ville kollapse.

10.08 Forsvareren sier at tiltalte visste hvem som var tilstede på Utøya. Hvordan visste han det?

10.09 Tiltalte hadde gått inn på AUFs hjemmesider, og fikk på den måten vite hvem som var der når. Hadde også rekognosert Utøya noen uker i forveien. Hadde sett på båten og vurdert den.

10.10 Hvorfor innhentet tiltalte kunnskap om hvem som var tilstede? spør forsvareren. Fordi jeg primært ønsket å ramme Støre eller Brundtland. Antok at Støre hadde 2-3 væpnede vakter, sier tiltalte. Brundtland kanskje en.

10.11 Forsvareren sier at tiltalte altså gjorde vurderinger også i forbindelse med Utøya. Antok hva slags utstyr Delta ville ha, planla å bruke rustning, hjelm etc. Hvor kom den relevante kunnskapen om dette fra? spør forsvareren.

10.12 Tiltalte sier han brukte flere uker på å studere hvordan rustninger, dvs. skuddsikre vester, hjelmer, bukser etc., var bygget opp og hvilke egenskaper de hadde.

10.13 Tiltalte vurderte også hvilke våpen Delta hadde, også hva slags ammunisjon de brukte. Kjøpte på bakgrunn av det rustning som kunne tåle kulene, og ville bruke våpen som kunne penetrere andres utstyr.

10.14 Tiltalte sier at politi og militære er brødre, de er viktige i en fremtidig maktovertagelse. Forsvareren penser tiltalte tilbake på det om kunnskapen. Tiltalte sier at alt finnes på internett.

10.15 Dommeren spør tiltalte om han gjorde noen utprøvning av disse tingene. Tiltalte sier han ikke testet rustningen. Gjorde tiltalte prøvesprengninger av bomben? spør forsvareren. Ja, sier tiltalte, på et veldig øde sted et stykke fra gården. Visste det var et kritisk øyeblikk, og valgte en dag det tordnet. Lærte først at en syre han hadde laget ikke fungerte.

10.16 Forsvareren sier tiltalte hadde studert angrep fra andre terrorister, at man måtte bryte gjennom muren av taushet. Hva slags kunnskap var det? Er det noen angrep i verden som tiltalte vurderte?

10.18 Før 9/11 eksisterte ikke al Qaeda, eller var en ubetydelig organisasjon. I dag er det den mest suksessrike revolusjonære organisasjonen i verden. Forsvareren avbryter tiltalte.

10.19 Da tiltalte vurderte Utøya, spør forsvarere, hvilke angrep var det han hadde i tankene? Tiltalte sier han allerede har nevnt hvilke angrep han har studert. Gjentar at det er nødvendig å få oppmerksomhet for å belyse en sak, og politisk motivert vold er blitt benyttet i tusen år. Må dessverre bruke en blodig og sjokkerende aksjon, sier tiltalte.

10.20 Hvor kommer den kunnskapen fra? spør forsvareren. Effekten av al Qaeda-angrep, svarer tiltalte. Har han studert al Qaeda? Ja, bekrefter tiltalte. Det er kun dem som representerer “ren” islam etter det ottomanske riket. Har studert al Qaeda grunding, hva de har gjort riktig etc.

10.21 Hvordan finner man denne kunnskapen? spør forsvareren. På nettet, svarer tiltalte. Mest på engelsk, men også arabisk. Har oversatt visse ord fra arabisk til engelsk, og gjøre Google-søk med disse. Finner på den måten arabiske kilder som ikke er sensurert.

10.22 Dommeren kunngjør at det blir pause frem til ti over halv elleve.

 

10.43 Rettsforhandlingene fortsetter. Ordet går igjen til advokat Lippestad, som fortsetter å snakke om forberedelsene.

10.44 Forsvareren vil vite mer om tiltaltes studier av al Qaedas aksjoner. Tiltalte sier at organisasjonen er den største sikkerhetstrusselen mot Europa, men at de også har en propagandadel, blant annet et blad som tiltaltes har lest.

10.45 Er dette bladet lett tilgjengelig? spør forsvareren. Det er lett tilgjengelig for nedlasting, sier tiltalte. De som lager det er riktignok drept, men det er tilgjengelig. Dette bladet leste tiltalte? spør forsvareren. I tiden etter 2006, bekrefter tiltalte.

10.46 Tiltalte sier f.eks. at al Qaeda bruker kamuflerte utrykningskjøretøy, noe som er uakseptabelt for tiltalte, men at disse gav ham ideen til uniformen.

10.47 Var det annen inspirasjon fra al Qaeda? spør forsvareren. Andre ideer? Mest bruk av kjøretøy og informasjon relatert til det. Problemet med militante islamister er at de er sykelig opptatt av eksplosiver. Måtte derfor finne skytevåpenbaert informasjon annetsteds. Har likevel lært mye av al Qaeda.

10.48 I hvor lang tid har tiltalte studert al Qaedas arbeidsmetoder siden 2006, vil forsvareren vite. Det er mange dokumentarer som er blitt laget, serier, krigsfilmer etc. Kanskje er det ikke mye å lære av hver enkelt, men hvis man ser mye plukker man opp endel.

10.49 I kompendiet har tiltalte gjort case studies av veldig mange revolusjonære organisasjoner, og har funnet styrker og svakheter ved hver enkelt. Den mest suksessfulle av alle i verden i dag er al Qaeda, for de omfavner døden slik japanerne gjorde under 2. verdenskrig. Det er nøkkelen til vellykket motstandskamp.

10.50 Dommeren sier at forsvareren spurte tiltalte om anslag for tidsbruken. Tiltalte svarer mange hundre timer. Kan tiltalte nevne eksempler på styrker og svakheter? Svakheten med kommunister som ETA er at de frykter døden. Tør ikke bruke selvmordsaksjoner fordi de ikke tror på et etterliv. Deres store handicap.

10.51 Al Qaeda glorifiserer martyrdom, hvilket er en stor, stor fordel. Dette har også tiltalte omfavnet. Vil lage en europeisk versjon av al Qaeda for kristne og nasjonalister.

10.52 Muslimer har sine kodekser, korsfarerne hadde sine. Bønn alene har ikke fungert for tiltalte. Har derfor studert japanske krigerkodekser, og kombinert disse med bønn. Dette fungerte.

10.53 Var fokus nysgjerrighet? spør forsvareren. Utgangspunktet har hele tiden vært at dette skulle være et selvmordsoppdrag, sier tiltalte. Hensikten var å spre kompendiet og fremkalle heksejakt på moderate kulturkonservative. All relevant informasjon måtte samles inn til kompendiet.

10.54 Forsvareren vil vite hvordan tiltalte skaffet seg kunnskap uten å bli oppdaget. Tiltalte sier at han stålsatte seg og forberedte seg på at det ville bli en ensom affære.

10.55 Hvorfor var det viktig å være ensom? spør forsvareren. Fordi europeisk etterretning er så dyktig at det er umulig å bygge opp en organisasjon. Vet dette fordi han har studert folk som er blitt tatt. Hvis man er tre personer, er det 90% sjanse for å bli tatt. Er man to, er det 60%, er man alene er det 30% hvis man hverken er flagget eller har kriminelt rulleblad.

10.56 Hvorfor isolerte du deg? spør forsvareren. Av ren nødvendighet, svarer tiltalte. Kompetanse til PST er så solid at man er tvunget til å bruke encellesystem. Dessverre for oss, men heldigvis for dem.

10.57 Det eneste som fungerer i dagens Europa, er et lederløst nettverk. Hvordan vet du hvordan PST arbeider? spør forsvareren. Hvis man sammenligner Stasi og PST, så hadde Stasi en informant i hver oppgang. PST baserer seg derimot på det homogene norske samfunnet med sin tillit, som nå blir borte.

10.58 Forsvareren avbryter tiltalte og gjentar spørsmålet: Hvordan vet tiltalte hvordan PST tenker? Ved å følge med på diverse forum og fra populærkulturen, svarer tiltalte. Man vet at utsalgssteder for komponenter er overvåket.

10.59 Det var en stor risiko da jeg kjøpte utstyr til lunten, sier tiltalte. Var klar over at tollmyndighetene rapporterer til etterretningen. Så tar man en sjekk, og hvis man ikke finner noe på personen, så går det greit. Måtte lage en solid dekkhistorie til forhandleren. Bestilte på en måte som fikk det til å se ut som det skulle brukes til nyttårsaften. Posten har ikke kapasitet til å oppdage denslags i desember.

11.00 Et annet viktig punkt er å kamuflere IP-adressen sin, Man bruker en leverandør som anonymiserer IP-adressen, slik at man blir mer anonym på nettet.

11.01 Et ekstremt forum med en moderator som var ute etter å identifisere noen, kunne dermed ikke oppdage hvor man befant seg.

11.02 Gjorde tiltalte annet for å unngå PSTs radar? spør forsvareren. Man kan ikke ytre seg for ekstremt, svarer tiltalte. Man må tilpasse seg etter de reglene som gjelder på foraene, passet på ikke å overskride reglene som medfører flagging.

11.03 Hvordan vet tiltalte hva som er et for radikalt uttrykk for PST? spør forsvareren. Man vurderer hva som er intensjonen til en person ved å skrive et innlegg. Tiltalte har vært åpen om sin hensikt om å skrive et kompendium, en bok. Brukte derfor denne informasjonen for å gi inntrykk av å være fredelig.

11.04 Tror tiltalte at deltagerne i slike fora ville ha reagert dersom han hadde sagt hva han hadde til hensikt den 22. juli? spør forsvareren. Absolutt, svarer tiltalte.

11.05 Forsvareren sier at tiltalte gjorde endringer i planene sine underveis. Lagde f.eks. en bombe istedenfor tre. Hvordan tenkte tiltalte da? spør forsvareren. Tiltalte sier at han feilet gang på gang. Var av og til i ferd med å gi opp. Måtte tilpasse seg.

11.06 Den 22. juli fikk tiltalte ikke parkert bilen der han ville, sier forsvareren. Hva tenkte tiltalte da? Den modusen hjernen var i da, svarer tiltalte, fikk ham til å handle instinktivt. Observerte at det stod en bil der, og måtte bare tilpasse seg.

11.07 Tiltalte sier han glemte å si i går at det i det sekundet han tente lunten kom ut gasser han trodde ville få bomben til å detonere straks, at han straks ville dø.

11.08 Forsvareren spør hvorfor tiltalte bestemte seg for å dra til Utøya. Tiltalte sier utgangspunktet ikke var å drepe flest mulig, men å sende et signal og sørge for at kompendiet ble distribuert.

11.09 Dersom bygningen hadde kollapset, ville ikke Utøya ha vært nødvendig, sier tiltalte. Om bygningen hadde rast, kunne han like gjerne kjørt til politistasjonen og meldt seg. Hørte på radioen at bygningen ikke var kollapset og at kun en person var bekreftet omkommet.

11.10 Denne vurderingen ble gjort der og da? spør forsvareren. Det stemmer, svarer tiltalte.

11.11 Forsvareren vil vite hvordan tiltalte fungerte sosialt og i familien. Nevner at han flyttet tilbake til moren. Tiltalte sier at faren ikke ville ha kontakt med ham, men at en stefar var som en far for ham. Har hatt et godt forhold til mor, uten store problemer. Mor og sønn spiste sammen.

11.12 Moren er førtidspensjonert, sier tiltalte. Hadde sagt til henne at hun burde skaffet seg en hobby. Tiltalte smiler. Stakk venner innom leiligheten? spør forsvareren. Ikke så ofte, av og til venninner av moren, sier tiltalte. Da han selv skulle treffe noen, skjedde det enten ute eller hjemme hos disse.

11.13 Hva gjorde tiltalte sammen med vennene? spør forsvareren. Helt vanlige ting inntil 2006, da jeg valgte å distansere meg, svarer tiltalte. Hva med stefar og stemor, har tiltalte vært på besøk hos disse i denne perioden? Litt kontakt med alle, svarer tiltalte. Hva med søsteren? Regelmessig kontakt, dvs. omtrent en gang i måneden.

11.14 Søsteren har trodd at tiltalte har hatt store problemer, siden han ikke kunne si hva han holdt på med. Dette var beleilig som dekkhistorie.

11.15 Forsvareren spør hva tiltalte i går mente med “når jeg fester, så fester jeg”. Tiltalte sier at han har vrt regelmessig ute siden han var 16-22. Fra 2002 til 2006 festet tiltalte endel. Etterpå har han festet noen ganger. Det siste året kanskje en gang i måneden.

11.16 Med hvem? spør forsvareren. Med venner, sier tiltalte. Hvor gikk dere? spør forsvareren. Bogstadveien, Solli plass, svarer tiltalte. Vanlige klubber, restauranter etc. Så sent som i 2010? spør forsvareren. Helt frem til slutten, sier tiltalte. Når var siste tur ut? spør forsvareren. En måned før, svarer tiltalte. Forsvareren avslutter.

11.17 Den ene bistandsadokvaten spør tiltalte om han har gjort seg tanker om hvilke personer som befinner seg i rettssalen, med unntak av journalistene. Tiltalte svarer at det er pårørende og etterlatte han har ødelagt livene til.

11.18 Har tiltalte noen kommentar til det? spør bistandsadvokaten. Jeg synes det er grusomt, svarer tiltalte. Vil ikke forsøke å forstå, sier han. Jeg ber deg om å forsøke, sier bistandsadvokaten. Tiltalte sier at han ikke ville ha klart å sitte i salen eller å leve etter 22/7 dersom han hadde prøvd. Vil ikke ta det innover seg.

11.19 Bistandsadvokaten spør hva tiltalte legger i ordet empati. Å sette seg inn i andres situasjon, svarer tiltalte. Kan du tiltalte si mer om det? Sier han vil bryte sammen mentalt hvis han prøver.

11.20 Men i går så vi andre personer som brøt sammen her inne, sier bistandsadvokaten. Er det noe problem om du bryter sammen? Min hensikt er å forhindre at vår kultur blir dekonstruert, sier tiltalte. 22/7 handler ikke om meg eller de pårørende, men jeg respekterer standpunktet du representerer. Vil ikke tar det innover meg.

11.21 Menn i Europa er feminiserte, sier tiltalte. Ikke i Japan. Det er et ideal tiltalte deler. Derfor har han i flere år valgt ikke å vise følelser. Hvordan skal vi forstå det resonnementet når vi tar i betraktning at du gråt over din egen film? spør bistandsadvokaten.

11.22 Tiltalte sier han ikke var forberedt på den filmen. Den representerer kampen for alt han elsker. Det er ikke det samme som bistandsadvokaten elsker. Da var det altså legitimt å vise følelser, sier bistandsadvokaten. Mitt emosjonsregister er forskjellig fra andre personers, sier tiltalte.

11.23 Tiltalte presiserer at han kan sammenlignes med en banzai-soldat fra 2. verdenskrig. Hvor lange arbeidet tiltalte med å avemosjonalisere seg? spør bistandsadvokaten. Siden 2006, svarer tiltalte.

11.24 Bistandsadvokaten henleder rettens oppmerksomhet mot den andre psykiatrirapporten, nærmere bestemt side 215.

11.25 Bistandsadvokaten vil at tiltalte skal si noe mer om begrepet “showmodus”. Tiltalte skal angivelig være i en slik modus under rettssaken. Kan tiltalte utdype hva han mente da han sa dette til den sakkyndige Tørrissen?

11.26 Tiltalte sier at svaret må forstås i lys av hans rolle som fotsoldat i en konservativ revolusjon. Han gjør en jobb for å redde Norge og Europa.

11.27 Hvorfor sier tiltalte av og til “vi”? spør bistandsadvokaten. Skyldes ikke uklar identitet, men at jeg taler på vegne av andre militante nasjonalister. Sier at det har innslag av salgsteknikk å bruke “vi” i noen sammenhenger.

11.28 Kan tiltalte lese andres tanker? spør bistandsadvokaten. Det er fra Asbjørnsen og Moes rapport. Dommeren refser tiltalte for ikke å ha omtalt de sakkyndige ved deres rette navn.

11.29 Bistandsadvokaten spør hvordan tiltalte ser på sin egen tilregnelighet. Tiltalte sier at han er tilregnelig, og at han ble sjokkert over å lese den første psykiaterrapporten. Forstår at det er vanskelig å begripe i en så fredelig nasjon at dette er galskap, men at det er viktig å se forskjell på politisk ekstremisme og galskap i klinisk forstand.

11.30 Hadde sikkerheten i regjeringskvartalet betydning for at du valgte det målet? spør bistandsadvokaten. Tiltalte sier han hadde fulgt med på det, at han var redd det skulle settes opp barrierer. Trodde at de tre arresterte al Qaeda-“tullingene” hadde ødelagt for ham.

11.31 Bistandsadvokaten siterer tiltalte på at primærargumentet for regjeringskvartalet var muligheten for å kunne kjøre inn. Tiltalte sier at den måtte kjøres innenfor ti meters avstand.

11.32 Da tiltalte hørte på radioen at al Qaeda først hadde fått skylden, hva tenkte han da? spør bistandsadvokaten. Det var helt naturlig, svarer tiltalte. Den eneste logiske konklusjonen. Men hva gjør det med deg at det oppfattes som en annen variant av terrorismen enn den du bekjenner deg til? spør bistandsadvokaten. Tiltalte sier at det nok ville være islamister som tok æren, men at han tenkte på andre ting.

11.33 Hvorfor måtte unge jurister, sikkerhetsfolk og tilfeldig forbipasserende dø i regjeringskvartalet? spør bistandsadvokaten.

11.34 Tiltalte sier at det var svært problematisk, visste at utenforstående ville omkomme. Sier at juristene kanskje ikke er politiske aktivister, men at de uansett jobber for regjeringen. Det beste målet ville ha vært etn bygning kun inneholdende APs stortingspolitikere og statsministeren. Tiltalte måtte derfor velge den bygningen som var nærmest dette.

11.35 Ville ikke tiltalte ha fått nok oppmerksomhet med regjeringskvartalet? spør bistandsadvokaten. Var det virkelig nødvendig å dra til Utøya. Tiltalte sier at det ikke er han selv som er ute etter oppmerksomhet, men at saken trengte oppmerksomhet.

11.36 De to KT-cellene, sier bistandsadvokaten, støttet de deg i aksjonen? Aner ikke, svarer tiltalte. Tar en lang pause.

11.37 En ting er å ønske noe, man er en romantiker inntil man gjør en voldelig handling. Mange fantaserer, men det er noe annet enn å gjøre noe. Kanskje den ene personen som visste om aksjonen, har endret syn.

11.38 Bistandsadvokaten spør om ikke tiltalte kunne ha fått hjelp av nettverket sitt. Sier at det kunne han kanskje, men han tok ikke sjansen. Har tiltalte hatt kontakt med English Defence League? Nei, sier tiltalte.

11.39 Støtter Fjordman eller EDL deg i dag? spør bistandsadvokaten. De har ikke noe med KT å gjøre i det hele tatt. Jeg er en ultranasjonalist. Det finnes fem andre som Fjordman. Var tilfeldig at jeg brukte ham. Han har skrevet at han er motstander av vold og tilhenger av demokratiet. Han og jeg har helt forskjellige oppfatninger.

11.40 Bistandsadvokaten sier det er støtende for de pårørende når tiltalte snakker om at han handler av kjærlighet. Tiltalte svarer at han har stor forståelse for det.

11.41 Bistandsadvokaten spør tiltalte hva han har oppnådd. Har han f.eks. lyktes i å oppheve pressestøtten? Nei, og det er ingen sjanse for det, svarer tiltalte. Beklager at han sa det.

11.42 Tiltalte presiserer at “denne konflikten” kunne ha vært endt i dag dersom media og politikere ikke stengte mange ute fra ytringsfriheten. Gitt at det ikke skjer, er dette bare en begynnelse.

11.43 Bistandsadvokaten sør hva tiltalte legger i ordet feig, om han har noen kommentar til at andre mener aksjonen hans var feig. Skulle han ikke vært feig, måtte han innkalt til en strid mot militæret ved Mjøsa, svarer tiltalte. Kan ikke slåss mot en massiv styrke. Blir tvunget til å bruke asymmetrisk krigføring. Den første bistandsadvokaten avslutter og gir ordet til den andre.

11.44 Bistandsadvokaten sier at frimurerlosjen har et dannelsesprosjekt. Benyttet tiltalte seg av dette? Hvordan vet du det? spør tiltalte. Frimurerordenen er forbeholdt menn. Det står på internett, svarer bistandsadvokaten.

11.45 Tiltalte sier han lærte mye av frimurerordenen. Hvor mange møter var han på? Under ti, svarer tiltalte. Når var siste møte? Husker ikke, kanskje i begynnelsen av 2011. Husker tiltalte noe av møtene? Det var f.eks. et foredrag, svarer tiltalte.

11.46 Bistandsadvokaten vil snakke om tiltaltes sympati for Den katolske kirken. Sier den ikke anerkjenner selvmord, men at tiltalte gjør det. Tiltalte sier at Bibelen anerkjenner selvforsvar. Bistandsadvokaten siterer tiltalte på at han elsker norsk kultur. Kan han definere den? Tiltalte sier at hjertet i den kulturen er den etniske norske gruppen.

11.47 Er tiltalte opptatt av norsk litteratur? spør bistandsadvokaten. Litteratur er kultur, men er ikke spesielt interessert. Den andre bistandsadvokaten avslutter og gir ordet til den tredje.

11.48 Bistandsadvokaten spør om hensikten til de geografiske koordinatene i kodet form i kompendiet. Tiltalte svarer at det han har sagt til politiet, er at de har bestemte feilmarginer, men vil ikke si mer om det. Spør videre om LO og fagforbundet er blitt vurdert som mål. Tiltalte bekreftet det.

11.49 Tiltalte utdyper at LO er sterkt knyttet til AP og hegemoniet, og derfor er et legitimt mål. Tenker ikke på hele organisasjonen, men lederne i LO. Disse holder angivelig høyrefolk unna lederposisjoner. Tiltalte sier LO forfekter en udemokratisk kommunistisk modell hentet fra Sovjetunionen.

11.50 Bistandsadvokaten spør om tiltalte selv hadde opplevd sensur før 2006. Tiltalte sier han var intelligent nok til å forstå den.

11.51 Bistandsadvokaten ber om svar på spørsmålet. Tiltalte sier at det hadde skjedd over hundre ganger. Man vet dessuten hva som er rammen for politisk korrekthet, tilføyer tiltalte. Sier han har observert over hundre politisk ukorrekte forfattere som er blitt sensurert.

11.52 Likevel øynet tiltalte et håp i 2009? spør bistandsadvokaten. Var nysgjerrig på hva de ville oppgi som grunn til å sensurere, svarer tiltalte.

11.53 Tiltalte sier han hadde spurt Hilde Haugsgjerd i Aftenposten om hun ikke syntes det var et problem at det ikke fantes aviser som var kritiske til multikulturalismen. Det syntes hun ikke.

11.54 Bistandsadvokaten sier tiltalte på et tidspunkt hadde tilbudt “fredssamtaler”. Tiltalte sier det er pompøst beskrevet, men at det ikke var en realistisk mulighet, da “vi dessverre ikke blir tatt seriøst”.

11.55 Bistandsadvokaten sier at tiltalte oppfatter journalister som en gruppe, men lurer på hvorfor han skiller mellom politikere. Tiltalte sier at nyhetsbyråer har en enorm makt som de misbruker. Mener at AP og media som støtter multikulturalisme har skylden for manglende ytringsfrihet.

11.56 Bistandsadvokaten sier at tiltalte hadde kalt Utøya det beste målet der og da, hadde også brukt uttrykket “genialt” mål. Tiltalte sier at regjeringskvartalet var det viktigste målet, men at Utøya ble det fordi regjeringsbygningen ikke kollapset.

11.57 Bistandsadvokaten spør hva tiltalte ønsket skulle skje med AUF. Ville drepe alle på øya, svarer tiltalte. Hvis det hadde lyktes, ville det ikke lenger ha eksistert noe AUF. Hele lederskapet var der, legger han til.

11.58 Trodde tiltalte at AUF kom til å forsvinne som organisasjon? Nei, selvsagt ikke. Men det var et angrep mot et legitimt mål. Og det ville avstedkomme en heksejakt mot moderate og bidra til spredningen av kompendiet.

11.59 Når begynte tiltalte å interessere seg for AUF? spør bistandsadvokaten. Tiltalte svarer at han lenge har fulgt med i media, og har funnet at de er ekstreme marxister. De er for dekonstruksjon av det norske, og et skoleeksempel på multikulturalisme.

12.00 Gjorde tiltalte undersøkelser i forbindelse med Utøya? Ikke annet enn navnene, svarer tiltalte. Nevner Eskil Pedersen og Gro Harlem Brundtland.

12.01 Hvordan har tiltalte funnet ut at 44 av dem som døde på Utøya hadde lederverv? spør bistandsadvokaten. Tiltalte sier han visste det, at hvert lokallag sender delegater. Antok derfor at det var over halvparten. Hvilke undersøkelser gjorde tiltalte om alderen på de tilstedeværende? Prøvde å sjekke minstealderen for innmeldelse, men fant ikke ut av det.

12.02 Dommeren kunngjør at det blir pause i rettsforhandlingene frem til klokken ett.

 

13.01 Rettsforhandlingene fortsetter. Den tredje bistandsadvokaten tar ordet.

13.02 Bistandsadvokaten spør tiltalte hva han har gjort av andre forsøk enn vold på å løse konflikten han befinner seg i?

13.03 Tiltalte sier at man kanskje heller bør svare på hva forfedrene har gjort. Har du ikke gjort noenting? spør bistandsadvokaten. Har prøvd alt, sier tiltalte. Politisk arbeid, debattinnlegg, absolutt alt. Alternativet som gjenstod var det eneste.

13.04 Tiltalte sier han har sett hvordan samfunnet fungerer siden har var femten år, herunder “ufattelige overgrep”.

13.05 Bistandsadvokaten vil se nærmere på tiltaltes klassifikasjon av “forrædere” i kategori A, B og C. For kategori C har tiltalte snakket om bøter og fengsel.

13.06 Vurderte tiltalte dette før Utøya? Absolutt, svarer tiltalte. Begynner å snakke om noe annet, men blir formanet om dommeren av å svare konkret på spørsmålet. Sier ja, har gjort overveielser.

13.07 I hvilken kategori kommer en førstegangsdeltagere på sommerleiren på Utøya? spør bistandsadvokaten. Sier at Utøya var et tredje alternativ og beste politiske mål på det tidspunktet.

13.08 Bistandsadvokaten spør igjen hvilken kategori en førstegangsdeltager på AUFs sommerleir tilhører. Tiltalte presiserer at det kan forekomme “noen få uskyldige”. Bistandsadvokaten henleder oppmerksomheten på jakkemerket med påskriften “multiculti traitor hunting permit”. Det er et moralmerke, sier tiltalte.

13.09 Hvem gav deg tillatelse? spør bistandsadvokaten. Vi har gitt oss det mandatet selv, og jeg har gitt meg selv det mandatet. Men vil ikke henge meg opp i moralmerket. Hadde du en slik tillatelse? spør bistandsadvokaten. Jeg gav meg selv det, sier tiltalte. Også til å jakte på C?

13.10 Er det det du vil vite? spør tiltalte. C er et indirekte mål, sier han. Vi kjemper med de forutsetningene vi har.

13.11 Tiltalte sier han lenge hadde tenkt på sommerleiren som mål, selv om det ikke er et høyt prioritert mål. Rakk hverken SKUP eller APs landsmøte. Hva tenkte tiltalte da han ikke rakk disse? spør bistandsadvokaten.

13.12 Tiltalte sier at dette var av underordnet betydning. Ville APs landsmøte eller SKUP ha vært en større suksess, vil bistandsadvokaten vite. Tiltalte bekrefter. I slutten av juni gikk det opp for ham at han ikke ville rekke annet enn Utøya.

13.13 Tiltalte bekrefter at primærmålene på Utøya var Støre og Brundtland. Hvor viktig var det for tiltalte å rekke disse to? Veldig viktig, sier tiltalte. Jobbet hardt, men rakk det ikke.

13.14 Bistandsadvokaten bemerker at tiltalte valgte å sove innen aksjonen mot regjeringskvartalet. Tiltalte sier at det var strengt nødvendig.

13.15 Hvorfor la ikke tiltalte seg i selen for å rekke Brundtland? Tiltalte sier at det var en mulighet, og at målet ikke ble gitt opp. Trodde det var en sjanse for at hun fortsatt befant seg der.

13.16 Var det viktig for tiltalte at Utøya var lett å komme til? Svarer at øya var vanskelig å komme til.

13.17 Bistandsadvokaten opplyser at halvparten av de døde på Utøya var under atten år. Dommeren griper inn og sier at man ikke kan repetere allerede stilte spørsmål. Bistandsadvokaten spør hvorfor tiltalte hadde på seg rustningen. Svarer at han antok det var bevæpnede vakter på øya.

13.18 Bistandsadvokaten spør om det er mandig å drepe ungdommer uten beskyttelse. Tiltalte spør retorisk om det ville ha vært mer mandig å innkalle militæret til strid ved Mjøsa.

13.19 Den sakkyndige Husby spør tiltalte om hvorfor han og kollega Sørheim skulle lyve om ham. Tiltalte svarer at han har en teori med fem muligheter. Vil ikke svare på det nå.

13.20 Den sakkyndige Tørrissen spør tiltalte om hans bruk av tall og prosenter. Hvor tar han dem fra?

13.21 Tiltalte sier at det er bra å bruke tall når man skal forklare noe som andre ikke forstår. Det forenkler og krever færre ord. Gir effektiv, selvforklarende kommunikasjon. Er klar over at han liker å bruke tall.

13.22 Sakkyndig Tørrissen spør tiltalte hvordan han kan sette sammen informasjon på den bombastiske måten han gjør. Bemerker at avisene har plukket fra hverandre endel av påstandene hans. Hva tenker han om slik motstand?

13.23 Tiltalte sier han gjør feil som alle andre. Sier han ved et tilfelle burde ha sagt opplysningstiden heller enn reformasjonen. Har aldri ment at tekstene hans skulle være objektive.

13.24 Den sakkyndige spør tiltalte hvordan han bearbeider informasjonen. Tiltalte ber den sakkyndige forklare nærmere.

13.25 Den sakkyndige gir et eksempel på at tiltalte ikke ordlegger seg faglig om f.eks. hjernen. Tiltalte sier at det var en personlig beskrivelse av en ekstrem tilstand han befant seg i.

13.26 Den sakkyndige sier at det ikke dreier seg om faglig uenighet. Tiltalte sier at Eskil Pedersen ikke klarte å sette ord på det han tenkte under flukten fra øya. Tørrissen har ikke flere spørsmål.

13.27 Den sakkyndige Sørheim vil snakke om meditasjonen tiltalte sier han begynte med i 2006, samt at han mener den virket, i den forstand at han lyktes i å koble ut empatien. Hvilke egenskaper forandret seg hos tiltalte?

13.28 Tiltalte sier at formålet var å hamre vekk frykten gjennom en selvradikaliseringsmeditasjon. Mener han lyktes i å hamre vekk frykten, og at hele emosjonsspekteret påvirkes som en følge av det.

13.29 Hvilke andre egenskaper har forandret seg? spør den sakkyndige. Tiltalte spesifiserer at han føler seg avemosjonalisert. Blir alle slags følelser borte? spør den sakkyndige. Kan tiltalte nevne noen? Sorg, glede, fortvilethet, angst, frykt etc. Føler du ikke noe av dette? spør den sakkyndige. Det er mindre av det, svarer tiltalte.

13.30 Når merket tiltalte virkningen av meditasjonen? I 2006, svarer tiltalte, etter de første gangene han mediterte. Den sakkyndige avslutter.

13.31 Dommeren informerer aktor om at spørsmålet han har på hjertet må vente til mandag.

13.32 Den ene meddommeren spør når tiltalte begynte med det tekniske språket sitt, som var nødvendig for overhodet å orke å gjennomføre aksjonen og være tilstede i retten. Tiltalte tar en lang pause innen han svarer: kanskje fra 2007.

13.33 Dommer Lyng spør tiltalte hva han baserer sine antagelser om vakters bevæpning på. Tiltalte svarer at det kan basere seg på populærkultur som serier og filmer.

13.34 Dommeren spør om tiltalte på forhånd hadde tenkt at han ikke skulle gjennomføre Utøya hvis regjeringsbygningen kollapset, eller om det ble bestemt i bilen. Tiltalte sier på forhånd.

13.35 Dommeren vil vite om han hadde tenkt på hvordan han skulle overgi seg. Tiltalte sier at han trodde han skulle dø.

13.36 Dommeren spør tiltalte hvordan en annen innstilling fra medias side til FrP i 2009 skulle ha reddet de europeiske urbefolkningene. Tiltalte sier at det er et godt spørsmål. Tenkte kanskje at demokratiet virket likevel, men at dette ble den siste bekreftelsen på at det ikke gjorde det.

13.37 Rettens administrator spør om det er tilfeldig at tiltalte valgte spillet World of Warcraft. Tiltalte bekrefter.

13.38 Dommeren sier at tiltalte har forklart seg motstridende om forberedelsene til aksjonen. Tiltalte ber ham spesifisere.

13.39 Dommeren sier at tiltalte har sagt han ikke kunne ha venner og måtte isolere seg. Men siden hadde han kontakt en gang i måneden? Tiltalte sier at kontakten på et tidspunkt ble tatt opp igjen.

13.40 Hva var årsaken til at tiltalte måtte begrense kontakten med gode venner? spør dommeren. At disse ikke skulle finne ut hva han drev med, svarer tiltalte.

13.41 Dommeren spør om tiltalte holder på med meditasjonen fortsatt. Tiltalte bekrefter. Hvor mye tid bruker han på den? Tiltalte svarer at han mediterer annenhver dag. Dommeren spør om tiltalte sitter i ro når han mediterer. Tiltalte sier at han går inn i luftegården. Har tiltalte på musikk når han mediterer? Tiltalte sier han ikke har tilgang på musikk, men at han erindrer sangene.

13.42 Klarte tiltalte å gjennomføre meditasjonen under meditasjonsperioden? Tiltalte bekrefter.

13.43 Dommeren ber tiltalte redegjøre litt nærmere for sin bruk av anabole steroider og E-stack. Tiltalte sier han tok en tablett med E-stack den 22.juli. Styrken tilsvarte halvannen gang styrken til et tidligere kommersielt produkt. Gir kombinasjonen av stoffene rus? spør dommeren. Nei, sier tiltalte. Dommeren avslutter.

13.44 Dommeren gir ordet til statsadvokat Bejer Engh, som fortsetter sin eksaminasjon. Ber tiltalte om å fortelle med sine egne ord det som skjedde. Tiltalte sier at noen kanskje vil gå ut av salen, for det blir grusomt.

13.45 Tiltalte forteller at båten gikk en gang i timen, at han holdt seg vekk fra veien og skiftet mens han ventet. Tok på stridsvest med mange magasiner. Satte på blålys.

13.46 Forteller at han kjørte ned til bryggen litt før klokken fem. Sier han ikke vet om blålysene ble montert som etter hensikten. Parkerte bilen litt forbi fergeleiet.

13.47 Tiltalte så at det kom AUF-ere mot bilen. Møtte en av dem på halvveien for å avverge at vedkommende oppdaget mistenkelig utstyr i bilen. Hadde politi-ID rundt halsen og pistolen i hylsteret.

13.48 Tiltalte sier vedkommende måtte ha tenkt hvorvidt ID-en hans så ekte ut. Gikk bort til ham og sa at det har vært et terrorangrep i Oslo. Er plassert her rutinemessig. Har ikke pågrepet noen ennå. Tiltalte spurte så om båten kom. Vedkommende svarte at båten var innstilt pga. angrepet.

13.50 Tiltalte hadde da bedt vedkommende om å få båten over, for han måtte informere dem på øya om det som var skjedd. Fortalte at en av de tilstedeværende måtte holde avstand fra bilen, for han skulle losse utstyr.

13.51 Etter noen minutter så tiltalte at fergen Thorbjørn kom. Gikk for å møte den ansvarlige for Utøya som befant seg der. Hvorfor er vi ikke blitt informert om at du kom? hadde hun spurt. Tiltalte sa at det skyldtes kaoset etter angrepet, samt mannskapsmangel. Bad om å bli fraktet over til øya. Det var greit.

13.52 Den ansvarlige hadde sagt at tiltalte ikke kunne ta med seg våpen til øya, for det ville skremme dem som var der. Sa at han i det minste måtte skjule våpenet, noe tiltalte gjorde.

13.53 Tiltalte sier han hadde forventet å møte væpnede politifolk ved bryggen, og hadde med hagle for å kjempe mot disse.

13.54 Kapteinen dekket til våpenet med en plastsekk innen overfarten begynte. Tiltalte samtalte med noen ombord på fergen. Den ansvarlige for øya sa at det befant seg en politimann på øya, men at han befant seg der som sivil, ubevæpnet.

13.55 Tiltalte sa til den ansvarlige at hun burde samle vaktlaget, slik at han kunne informere dem, dette for enklest mulig å kunne eliminere dem.

13.56 Da fergen kom til øya, så tiltalte at det kom fire personer gående, hvorav den ene vaktansvarlige. Vedkommende så ut som en “profesjonell voldsutøver”, og tiltalte tenkte at han var den største trusselen på hele øya.

13.57 Tiltalte gikk bort og snakket med ham. Vedkommende reagerte ikke på tiltaltes politiemblemer. Tiltalte bad om hjelp til å bære kassen vekk fra stranden, hvor det ville være åpent skuddhold for skarpskyttere på den andre siden.

13.58 Kassen ble deretter fraktet lenger på øya. Tiltalte ble så spurt om hvilket distrikt han holdt til. Hadde muligens sagt Oslo eller Grønland. Etter fem minutters samtale merket tiltalte at vedkommende ble mistenksom og begynte å stille sikkerhetsspørsmål.

13.59 På dette tidspunktet var tiltalte nær paralysert og lite lysten på å gjennomføre. Sa at han foreslo de skulle gå til hovedhuset for briefing av det som var skjedd i Oslo. To andre gikk oppover foran tiltalte.

14.00 Tiltalte tenkte da: nå eller aldri. Måtte overgi seg eller gjennomføre. Sier at et minutt føltes som et år. Måtte kjempe med seg selv for å sette i gang.

14.01 Holdt en pistol med kule i kammeret. Alt var klart. Hadde også personer bak seg.

14.02 Mens de gikk oppover rettet tiltalte våpenet mot politimannen.

14.03 Tiltalte sier at den ansvarlige for Utøya sa han ikke måtte rette våpenet mot ham. Tiltalte skjøt da begge i hodet tre ganger. På det tidspunktet ble det skriking.

14.04 En vaktmann løp vekk fra tiltalte, som skjøt et “stoppskudd” mot kroppen til vedkommende. Husker ikke om han skjøt mot huset da eller om han gikk mot kafebygget.

14.05 Folk løp i alle retninger, men tiltalte fulgte hovedstrømmen. Gikk rolig fordi han ikke kunne løpe med alt utstyret på seg. Tiltalte sier han ikke husker mer enn ti minutter. Hensikten var å “henrette” de to som kjørte fergen Thorbjørn. Tiltalte tenkte da at han hadde tredve minutter på seg innen han ville bli skutt av Delta.

14.06 Tiltalte hadde tenkt at de som førte fergen kanskje ikke var tilknyttet AP, og dermed var sivile. Unnlot derfor å “nøytralisere” disse.

14.07 Tiltalte hadde hørt noen si at båten måtte komme seg bort fra øya. Tenkte det var en tabbe å la den dra.

14.08 Tiltalte husker ingenting av det som skjedde før han kom til kafebygget. Tror han tok riflen ut av plastposen og skiftet magasin i Glocken. Det neste han husker er at han kommer til siden av kafebygget, hvor det er personer som har hørt skudd uten å vite hvor de kom fra. De så forskrekket ut.

14.09 Tiltalte sier det er et halvt år siden han forklarte dette for politiet, men at han skal anstrenge seg for å huske det han kan. Tror han stilte lurespørsmål av typen “hva er det som har skjedd her?”. Noen hadde svart “du skjøt ham”.

14.10 På det tidspunktet hevet tiltalte riflen mot et vindu i kafebygningen. Gikk inn i bygningen og tenkte at han skulle henrette så mange som mulig der inne.

14.11 Husker lite derfra, men har fått vite i ettertid at han drepte seks eller sju personer inne i et av kafebyggets rom. Husker derimot at han gikk inn i et annet rom hvor det befant seg femten personer og et piano.

14.12 Begynner da å fyre løs. Skyter folk i hodet. 4-5 personer. Skyter alle sammen først, samt “oppfølgingsskudd” etterpå idet alle er “henrettet”. Observerer at noen er paralysert og ikke klarer å løpe. Tiltalte sier at han aldri har sett dette på TV. Det så veldig merkelig ut.

14.13 Forteller at to personer dukket ned, kanskje i fosterstilling. Går tom for ammunisjon mens de personene er der. Men de blir bare stående, helt paralysert. Mange skriker og ber for sine liv. Husker ikke helt hva de sa.

14.14 Tiltalte forteller at han skiftet magasin mens to personer stod der. Skjøt dem deretter i hodet, og skjøt oppfølgingsskudd mens de lå nede.

14.15 Tiltalte forteller at en av de tilstedeværende prøver å angripe ham. Dytter vekk vedkommende med den ene hånden, og skyter ham med den andre. Vet ikke hvorfor de andre bare står der. Skyter alle i en gruppe i et hjørne. Husker godt en av personene, en AUF-er, som prøver å “dodge” kulene ved å bevege seg i sikksakkretning. Ender med at han skyter vedkommende mange ganger i kroppen fordi han ikke kan treffe hodet.

14.16 Tiltalte har ikke mange minner fra tiden etterpå. Husker at han kom til teltplassen. Ser at det står en gruppe ved skogen. Ser en person som kommer ut fra teltet, vedkommende visste ikke hva som foregikk fordi han hadde ipod. Tiltalte skyter vedkommende.

14.17 Tiltalte fyrer deretter løs mot gruppen, som befant seg ca. femti meter borte. Skyter fra hoften. Merker at noen blir såret. Går i den retningen. Tar oppfølgingsskudd på de som ikke er døde.

14.18 Husker at skallen på et av ofrene bristet og at det kom hjernemasse ut. Tiltalte sier han kom i en sjokktilstand. Fungerte bare såvidt.

14.19 Alle hadde på dette tidspunktet flyktet i forskjellige retninger. Tror at han gikk etter gruppen som beveget seg mot Kjærlighetsstien. Noen har sluttet å løpe og har bare lagt seg ned. Var kanskje paralysert. Går bort til dem og skyter dem i hodet. Tar oppfølgingsskudd.

14.20 På det tidspunktet har tiltalte mistet oversikten over hvor mye han har skutt. Tiltalte tror at han deretter gikk sørover eller vestover. Husker ikke at han møtte noen. Tenkte det var feil vei. Skiftet retning da han kom til skolestuen.

14.21 Tror han møter en mann som “bare står der”. Ser en annen kvinne til venstre. Husker ikke detaljer, for hadde bare blikk for angripere. Sier han lett kunne ha vært overmannet.

14.22 Tiltalte husker flere detaljer fra teltplassen. Sier han tenkte han skulle bruke skytingen til å skremme AUF-erne på vannet, slik at de drukner.

14.23 Vurderte to ting i den forbindelse. Ville bruke psykologiske våpen. Det ene var å bruke en stor svastika på brystet. Droppet ideen for ikke å bli oppfattet som nazist om han døde.

14.24 Tenkte derfor å rope “dere skal dø i dag, marxister” og gjorde det ved to anledninger. Folk fikk panikk.

14.25 Tiltalte vender tilbake til fortellingen om mannen i skogen ved skolehuset og kvinnen til venstre. Han ropte til henne “løp, løp”. Tiltalte løftet våpenet mot ham og skjøt ham i hodet. Vendte deretter våpenet mot henne. Skjøt henne to ganger i kroppen slik at hun falt. Tok deretter oppfølgingsskudd, først mot ham, siden mot henne.

14.26 Dommeren kunngjør at det blir pause frem til kvart på tre.

 

14.48 Rettsforhandlingene fortsetter. Dommeren kunngjør at man tar sikte på å slutte klokken fire. Engh opplyser at man i så fall ikke blir ferdig med Utøya før mandag.

14.49 Tiltalte gjenopptar sin forklaring. Sier han ikke har nevnt tidligere at en av bivirkningene ved ECA-stack er at det er vanndrivende.

14.50 Hadde derfor vann sammen med ammunisjonen. Husker også at han tenkte sannsynligheten for å finne Brundtland var liten, men at han ikke hadde gitt opp håpet om Pedersen.

14.51 Tiltalte hadde gått langs en vei i retning kassen sin — bemerker at det ble lettere å gå etterhvert som ammunisjonen minket. Sier at han også hadde diesel der.

14.52 Planen var å tvinge folk ut av huset for å skyte dem ved å tenne på. Da ville folk enten brenne i hjel eller bli skutt. Men fant ikke igjen lighteren sin. Sier han siden har fått vite at diesel var uegnet.

14.53 Tenkte også at folk kunne røykes ut ved hjelp av granater. Tenkte at det ville ha vært en sikkerhetsrisiko å gå inn.

14.54 Tiltalte tenkte samtidig at Delta kanskje var på øya allerede. Trodde kanskje røyklegging ville forhindre skarpskyttere i å ta ham ut. Tiltalte sier at røykgranaten hadde effekt inne i bygningen, men at ingen kom ut.

14.55 Hørte deretter leven fra bryggeområdet, og går ditover. Ser båttrafikk. Ser noen AUF-ere til venstre for seg. Skyter mot dem og treffer to. Tror at han på det tidspunktet ser Reiulf på vei fra Utøya til den andre siden. Fyrer av ti skudd i den retning i den hensikt å drepe dem som er inni.

14.56 Ser en annen båt mellom Utøya og bryggen på den andre siden. Fyrer av mot den også. Det er båten som redder svømmende AUF-ere. Vil skremme bort den båten. Treffer kun skroget og forandre vinkel. Fyrer av mot en skygge. Skyter kanskje også mot en annen båt som plukker opp AUF-ere.

14.57 Tiltalte har forbehold om at han kan huske feil. Husker at han gikk opp mot kafebygget igjen. Kommer fra en annen vinkel. Tenker han skal gå inn og finne en lighter. Går inn i bygningen.

14.58 Ser der at det ligger en mobil på gulvet. Tenker at han har fullført oppdraget sitt. Har skremt hundrevis av personer på vannet. Ingen vits å fortsette.

14.59 Tenkte at det var akseptabelt å overgi seg levende etter at oppdraget var fullført, i motsatt fall skulle han ha kjempet til døden. Prøver først å finne sin egen mobil, men trodde han hadde glemt den. Plukker derfor opp telefonen fra gulvet.

15.00 Ringer til politiet for å si at han vil overgi seg. Får opptatt på 113. Kommer ikke igjennom med en gang. Kommer senere igjennom, og samtalen retten har hørt finner sted. Hadde bedt om å snakke med operasjonsleder for Delta. Bad om å bli ringt opp igjen. Ble usikker, hva skulle tiltalte gjøre nå?

15.01 Tenkte at siden de ikke ringer opp igjen, har de vel tenkt å la meg holde på. Fortsetter til jeg blir drept. Går skrått nordover fra kafebygget mot Bolsjevika og Stoltenberget. Kommer til Bolsjevika. Ser 4-5 personer fra avstand. Løfter riflen og skyter. Dreper to og skader to.

15.02 Ser deretter to eller tre personer. Går bort til dem og husker muligens at han skjøt dem i hodet, husker ikke helt. Har bestemt seg for aldri å følge den østlige bredden, for da kunne han ha blitt skutt i hodet av en snikskytter.

15.03 Går derfor tilbake igjen, følger øyas øverste skrent, mot pumpehuset. Kan ikke huske noe før pumpehuset. Ser en rar bygning, trodde det var en utedo. Ser noen personer som ser forvirrede ut.

15.04 Mener han husker han sa: “har dere sett ham?” for å forhindre at de løp sin vei. En av dem sa “skuddene kom derfra”… Tiltalte stanser opp og tror ikke lenger dette skjedde ved pumpehuset. Tror han sa “har dere sett terroristen?”.

15.05 “Dere må komme hit, det er en båt her borte som skal evakuere dere”, sa tiltalte. Noen så skeptiske ut, andre beveget seg mot ham. Løftet da Glocken og skjøt først en jente i hodet. Skjøt siden mot hodene på 10-15 personer. Skjøt veldig mange der.

15.06 Husker en person veldig godt, fra Midtøsten muligens. Han prøvde å “dodge”. Tiltalte skjøt alle som var der. Gikk siden mot kanten og sjekket alle retninger, skjøt mot noen som prøvde å løpe unna. Så at det ikke var flere og skyte. Tok derfor oppfølgingsskudd på ti personer som allerede var skutt.

15.07 Glemte å si i sted at han hadde sett noen spille døde i kafebygget. Tok derfor oppfølgingsskudd på alle.

15.08 Måtte gå mellom de han hadde skutt ved pumpehuset. Så på effekten av det han hadde gjort. Sier han syntes det var grusomt. Gikk opp til stien igjen. Tenkte at det ikke er noen som har ringt. Prøvde igjen å ringe flere ganger innen han fikk annet enn opptatt, kom endelig igjennom på nytt. Den avspilte samtalen fant da sted.

15.09 Bad om å bli satt over til operasjonsleder for Delta, ville overgi seg. Gikk siden mot vestspissen. Var en klippe der, et naturlig fluktsted. Tenkte underveis at han skulle gå til steder han selv ville ha flyktet til. Noen gjemte seg altså inntil skrenten. Det var bratt ned, og han kunne ikke klatre med alt utstyret.

15.10 Skjøt derfor med riflen fra stedet han befant seg. Tror han skjøt fire personer derfra som ikke hadde klart å gjemme seg ordentlig. En gruppe hadde begynt å svømme mot sørvest. En mann stod lenger ned, så vedkommende bakfra. Tenkte om det kunne være Brundtland. Tok sikte og skjøt. Traff vedkommende i hodet. Falt i vannet.

15.11 Tiltalte så da en gul båt, en racerbåt, på vei mot den svømmende gruppen. Tenkte at det var en redningsbåt, og skjøt to skudd mot den. Båten tok da en U-sving og kjørte tilbake.

15.12 Gikk så nedover fra vestspissen og så personene han hadde skutt tidligere. Hørte et helikopter komme susende, ventet å bli drept hvert øyeblikk av en skytter ombord. Var da sør for Kjærlighetsstien.

15.13 Ønsker jeg virkelig å overleve dette? tenkte tiltalte. Hver dag resten av livet blir et mareritt, og vil bli den mest forhatte personen. Vurderte å skyte seg selv med Glocken. Tenkte på det han hadde skrevet i kompendiet om ens plikt til å kjempe, også gjennom en rettsprosess.

15.14 Besluttet derfor å overleve og stå for operasjonen. Siden kom helikopteret nærme, kanskje bare på hundre meters avstand. Spurte seg hvorfor. Mente politihelikoptre hadde termografiske kameraer som fungerte på en kilometers avstand. Tenkte på å skyte mot helikoptret.

15.15 Bestemte seg for at oppdraget var over og at han ikke ville skyte mot politiet. Gikk ned mot sør. Så ingen. Nærmet seg sydspissen. Så at det var mye aktivitet på sjøen. Så kanskje noen som svømte. Kom til sydspissen.

15.16 Tiltalte sier han har glemt to ting. I kafebygget så han en jente som så veldig ung ut. Skjøt derfor ikke mot henne. Tilbake til sydspissen. Ser der en 4-5 personer. Går helt ytterst. Skyter disse personene i hodet. Kanskje oppfølgingsskudd.

15.17 Det står en liten gutt der og hylgråter, muligens paralysert. Ser veldig liten og stusselig ut. Kan umulig være seksten år. Sier “greit, det kommer til å gå bra, slapp helt av”. Snur seg deretter og går nordover. Mulig han også skyter mot en svømmende gruppe og en båt, men har ingen minner.

15.18 Tenker han skal gå mot kassen og ta på skuddsikker vest i den hensikt å øke sjansen for å kapitulere. Ante instinktivt at Delta var i nærheten. Like sørøst for skolestua ser tiltalte en gruppe på seks personer, forstår det er Delta.

15.19 Idet han ser dem kaster han fra seg riflen. Vurderte først om han skulle angripe. Men de er ikke objektivet. Kaster altså riflen og går ti meter. De roper et eller annet, har fått vite at det var “bevæpnet politi”. Tenkte ikke så mye mer.

15.20 Fra avstand ble det ropt “legg deg ned på bakken”. Spurte seg selv hva han skulle gjøre. På bakken eller på knærne, slik andre hadde sagt? Tenkte at han ville få et skudd i hodet hvis han kverulerte mer. La seg først på knærne og siden på bakken.

15.21 Politiet spurte om han hadde eksplosiver på seg, svarte nei, kun ammunisjon. Politiet trodde ikke at tiltalte var alene. Begynte umiddelbart å lete etter andre og spurte hvor de var. Trodde ikke på tiltalte da han sa han var alene.

15.22 Stedet tiltalte ble sikret var i nærheten av et sted han hadde drept to. Ble liggende der 30-40 minutter. Ble siden ført mot hovedhuset av tre politifolk. Tenkte at politiet ville gjøre hva de kunne for å få informasjon av tiltalte. Sa at de kunne henrette ham i første etasje hvis de skulle gjøre det.

15.23 Siden startet avhøret som varte kanskje fem timer. Tiltalte spør om han skal fortsette. Engh spør om han vil tilføye noe. Tiltalte avkrefter.

15.24 Statsadvokat Bejer Engh har noen generelle spørsmål om det som skjedde på øya. Vil vite mer om hvordan tiltalte beveget seg. Hvorfor skjøt tiltalte flere skudd mot de første drepte? spør aktor. For å være sikker på at de døde, svarer tiltalte.

15.25 Aktor sier det ble funnet tre drepte utenfor kafebygget. Husker tiltalte noe konkret om disse?

15.26 Etter å ha forvisset seg om at han har forstått riktig, sier tiltalte at han ikke husker.

15.27 Aktor spør om to andre som ble skutt, tiltalte husker han var der. Hadde snakket med en kvinne der som sa “du skjøt ham”. Tiltalte hadde sagt “hva er skjedd?”. Hvorfor sa tiltalte det? For å forvirre, hindre at man løp vekk.

15.28 Tiltalte husker at han muligens skjøt to personer, men fokuserte mer på egen sikkerhet enn på personene han skjøt. Skjøt tiltalte mot teltplassen før han gikk inn i kafebygget? spør aktor. Tiltalte husker han skjøt gjennom en teltrekke. Kan ha gjort som aktor sier, men husker ikke.

15.29 Hvilket våpen skjøt tiltalte med mot teltplassen? Brukte nok Glocken, skiftet til riflen etterpå. Hvordan fungerte siktet? spør aktor. Det forstørret tre ganger, svarer tiltalte. Hvor lenge skjøt tiltalte mot teltplassen? Husker ikke.

15.30 Aktor konstaterer at det le drept seks personer i Lillesalen, hvor pianoet stod. Tiltalte trodde det befant seg i Storsalen. Aktor spør om tiltalte drepte alle bak pianoet samtidig.

15.31 Tiltalte sier han gikk tom for ammunisjon. To overlevende lot som om de var døde mens tiltalte skiftet magasin. Skjøt siden begge i hodet. Hvordan reagerte de som fortsatt var i live? spør aktor. Det var folk som skrek, tryglet og bad, svarer tiltalte.

15.32 Tiltalte husker lite, men at det var forferdelig. Sier det tok 5-10 sekunder å lade om. Aktor spør hva tiltalte tenkte om reaksjonen. Sier det var grusomt.

15.33 Tiltalte begynner så å forklare hvordan hjernen fungerer i en fight-modus. Sier det ikke kan tenkes klart, det gjøres ingen etisk sjekk. Hjernen prøver å beskytte en. Kobler ut noen funksjoner. Klarer derfor ikke å tenke.

15.34 Følte ikke tiltalte noenting da? spør aktor. Tiltalte sier at han etter de første skuddene kom over i en modus da det gikk lettere. Sier det likevel var vanskelig. Vet ikke hva han tenkte. Tenkte tusen tanker. Visste hva han gjorde, visste det var galt.

15.35 Tiltalte sier det er ekstremt å ta liv, men vurderte det opp mot overordnede motiver. For en militant nasjonalist var dette lov, men barbarisk. Aktor spør hvor nær han var da han skjøt personene bak pianoet.

15.36 Tiltalte sier ti cm. Tok våpenet opp mot hodet og fyrte av. Skjøt alle i hodet. Hvorfor i hodet? spør aktor. Målet var å drepe, sier tiltalte. Da er det naturlig å skyte mot hodet.

15.37 En person er truffet i døren mellom Lillesalen og Storsalen, sier aktor. Det husker ikke tiltalte. Husker tiltalte noe mer konkret fra Storsalen? Mener å huske at det skulle være tre eller fire omkomne der. Sier han har forvekslet noen av de døde. Kan ikke huske, men husker episoden ved pianoet godt.

15.38 Aktor spør om tiltalte husker en død gutt i en gang. Tiltalte kan ikke huske. Gutten er truffet flere ganger i kroppen, i hodet også. Husker ikke.

15.39 Hvordan så det ut i bygget da tiltalte gikk ut? spør aktor. Det var grusomt, sier tiltalte. Det var en stor blodpøl der. Folk bare lå der, og det var blod overalt. Hadde tiltalte noen formening om hvor mange han hadde drept på det tidspunktet? spør aktor.

15.40 Tiltalte sier at han ved pågripelsestidspunktet trodde han hadde drept tjue personer. Etter avhøret på Utøya resonnerte han seg frem til førti. Hadde tiltalte tanker om hvor mange han hadde drept på det aktuelle tidspunktet? spør aktor. Kanskje ti, svarer tiltalte. Begynner igjen å snakke om hjernen som sletter minner pga. traumatisering. Hjernen sletter mot ens vilje for å beskytte en.

15.41 Aktor spør tiltalte om det var av betydning for ham hvor mange han hadde drept. Snakker om at tolv personer var nok for å komme gjennom sensuren. Han hadde da drept tjue. Hvorfor stoppet han ikke?

15.42 Tiltalte sier at målet hans ikke var å drepe tjue personer, men seks hundre personer. Skal fortsette til de fleste har begynt å svømme, for de fleste som begynner å svømme vil drukne.

15.43 Aktor spør om tiltalte husker hva hun spurte om. Tiltalte ber aktor gjenta. Hadde tiltalte noen tanker om hvor mange han hadde drept? Tiltalte kan ikke svare. Hadde tusen tanker i hodet. Tenkte på å drepe så mange som mulig.

15.44 Statsadvokat Holden griper inn for å si at tiltalte tidligere har etterlatt inntrykk av at han hadde avblåst Utøya hvis mange nok hadde dødd i regjeringskvartalet. Tiltalte sier at færre enn tolv måtte ha dødd av bomben.

15.45 Hva om tiltalte hadde hørt om tjue drepte på radioen? spør aktor. Tiltalte sier det er umulig å si hva han ville ha gjort. Mente bomben var en fiasko uansett. Så det var ingen vei utenom Utøya.

15.46 Tiltalte gjentar at kollaps av bygningen ville ha vært kriterium på en vellykket aksjon.

15.47 Statsadvokat Bejer Engh tar over igjen og snakker igjen om teltplassen. Spør tiltalte om han husker hvor lenge han skjøt mot tiltalte. Kanskje 15-20 sekunder. Skyter mot en gruppe. Ser at han har skutt en gutt i hodet på teltplassen. Ble han liggende igjen? Ja.

15.48 Aktor sier tiltalte har snakket om noen i enden av teltplassen. Er det disse tiltalte har omtalt som paralysert? Kanskje.

15.49 Blant de ti på Kjærlighetsstien er det en som overlevde, sier aktor, en jente. Hva tenker tiltalte om det? Da lot hun vel som hun var død, svarer tiltalte. Aktor sier at tiltalte så skyter nedover en skrent på dette tidspunktet. Tiltalte bekrefter. Aktor sier at der ble fem drept og mange skadet. Aktor spør om tiltalte husker hvordan folk var ved den skrenten.

15.50 Tiltalte sier mange hadde problemer med å finne skjulesteder. Tar opp riflen, konstaterer at skrenten er for bratt, og skyter mot personene. Ser at han treffer minst fire. Ser han hvordan de ser ut? Tiltalte sier han vet det er to kvinner og to menn, kanskje. Husker tiltalte mer om disse? Noen detaljer, sier tiltalte, hvis de ikke er fra et annet sted.

15.51 Kanskje var det en turkis eller rosa treningsbukse, sier tiltalte. Tiltalte sier han glemte å si noe i sted. Benekter at han lo eller smilte på øya, slik en AUF-er har hevdet. Hvorfor lo du ikke? spør aktor. Hvorfor skulle jeg le? sier tiltalte. Det er et rykte AUF-eren har spredd på bloggen sin,

15.52 Statsadvokat Holden spør om tiltalte har kontroll på når han smiler. Svarer at han av og til smiler som en forsvarsmekanisme. Hvordan kan tiltalte da vite at han ikke smilte eller lo på øya? Tror ikke han har smilt eller ledd, er sikker på det. Var ingen grunn til det. Hadde sagt det hvis han hadde gjort det.

15.53 Aktor spør om tiltalte husker hva han gjorde på sydspissen. Tror ikke han har vært der mer enn en gang. Tiltalte kommer plutselig på to personer han tidligere ikke husket. Aktor sier tiltalte har forklart han har gått i skogholtet.

15.54 Aktor sier tiltalte gikk til skoestua etter det. Stemmer, sier tiltalte, som også bekrefter at han skjøt mot døren. Sier han egentlig ikke husker det, men at han kan ha gjort det.

15.55 Tror han kanskje ikke gikk inn fordi han ville ha blitt slått med en stump gjenstand. Aktor spør om tiltalte sier han har vært der fordi han er blitt det fortalt av politiet. Kanskje.

15.56 Hentet tiltalte så ny ammunisjon? spør aktor. Stemmer, sier tiltalte. Var tiltalte tom for ammunisjon da? Hadde kanskje et par magasiner igjen. Tiltalte bekrefter igjen at han brukte røykgranater og hadde diesel.

15.57 Hvor stod dieselen? spør aktor. Husker ikke helt, men fant uansett ikke lighter. Tiltalte har siden fortalt at han gikk ned til bryggen. Ikke sikker på når. Husker at han skjøt mot en båt eller to. Husker ikke at det var Reiulf.

15.58 Tiltalte husker han var på bryggen. Så et utrykningskjøretøy. En mann løp på den andre siden. Vurderte å skyte mot vedkommende.

15.59 Tenkte at det nok er en skarpskytter på den andre siden med bedre sikte enn seg selv. Avstanden var 600 meter. Var ikke redd for å bli truffet, men var bekymret.

16.00 Var tiltalte redd for å dø da? Nei. Tiltalte gikk så opp mot kafebygget igjen. Fant en mobiltelefon. Gav tiltalte opp å finne en lighter? Fant en låst dør. Tenkte at man ikke solgte lightere der. Kunne kanskje finne en på kjøkkenet.

16.01 Dommeren hever retten for dagen.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.