Anders Behring Breivik har fått opptre på egne vilkår i en improvisert rettssal for første gang siden dommen falt i august 2012. Han har fått vise hvem han er og hvordan han tenker. Han er en meget spesiell fange som også stiller det norske samfunnet overfor noen problemer. «Norge» og Breivik snakker dårlig sammen. Breivik […]
Det foreligger foreløpig ingen rapport om politiets opptreden under terroren i Paris fredag 13. november, men New York Times har snakket med vitner, politi og eksperter. Det avtegner seg et bilde av mye som ikke fungerte. Ting kommer frem som minner om handlingslammelsen 22/7. Når amerikanske medier viser sånn interesse for fredag 13., er det […]
Etter 22. juli ble det vanskelig å bruke faren for vold og terror som argument mot økt muslimsk tilstedeværelse i de norske samfunnet. Vi hadde fått vår egen terrorist, og han var kristen, ifølge både eksperter og politikere, for da politiet morgenen etter terrorangrepet slo fast at Anders Behring Breivik var en kristenfundamentalist, var videre debatt umulig. Man […]
En kan ikke sette en strek over 22. juli-profetien helt enda, da det synes å være en del støtte for at denne har en viss sannhetsgehalt. Implisitt i dette, hva enn man skulle forsøke å pakke og snøre det inn i, ligger et tvilsomt budskap om at ofrene 22. juli fikk som bestilt. At de […]
Trodde du at valgkampen ikke kunne nå et lavere nivå? Tro om igjen. Dagbladet slår stort opp om boken 22. juli-profetien, med et foreløpig salgstall på hele 3.400 eksemplarer, hvor forfatter Jeremy Hoff foreslår at 22. juli ble tillatt av Gud på grunn av Arbeiderpartiets fiendtlige politikk overfor Israel. De Kristnes ordførerkandidat i Skien, Kjartan […]
24. august er det tre år sidan dommen fall i rettssaka mot Breivik. Mange hevda at dette også var ein dom over rettspsykiatrien, som undervegs i prosessen fekk sterk kritikk frå både lek og lærd. Særleg skjedde dette etter at erklæringa til dei to først oppnemnde rettspsykiatrane, Torgeir Husby og Synne Sørheim, ulovleg vart overlevert til media. Sjølv om tre år er for kort tid til å gje historia sin dom, kan ein alt no seie litt om kva del av kritikken det var hald i og kva som var urimeleg og situasjonsbestemt.
Går det an å «ta Utøya tilbake»? Det skjer i disse dager, men er det mulig på et eksistensielt plan? Eller vil normaliseringen av Utøya gjøre noe med vår oppfatning av 22/7? Vil hendelsen miste noe av sin autentisitet?
22. juli er ikke én, men mange historier. Det blir tydelig når man leser artiklene fire år etter og ser dem gjennom prismet av egne erfaringer og kunnskap. Tiden står ikke stille.
Ting ble filtrert inn i hverandre. I tiden som er gått er det blitt lettere å skille trådene fra hverandre.
Per Anders Langerød, Utøya-overlevende og bystyrekandidat Oslo Ap, oppsummerer de fire årene etter Utøya på kronikkplass i Aftenposten og mener vi har fått: «Flere pistoler, to stengte gater og et helikopter er på plass.» Tittelen er: Vi har feilet i den store oppfølgingen etter Utøya. Politimenn er bra, men lærere er bedre. Vi trenger […]
Onsdag avdekkes minnesmerket over de drepte på Utøya. Men det står 60 navn på stålsirkelen plassert på øyas høyeste punkt, ikke 69. Etterlatte til ni ofre ønsket ikke navnene inngravert sammen med de andre. Dagbladet har intervjuet moren til en av dem, det yngste offeret, som var bare 14 år. Hun sier de fortsatt har […]
