Det er krigen ingen kaller ved dens rette navn

For første gang i historien lar man frivillig uten­landske hærer okkupere eget territorium. Når disse begynner å krige mot befolkningen, med plyndring, ran, brann­stiftelse, drap og vold­tekt, er man bare selv­tilfredse til­skuere. Dette er ikke sosial uro, men glødende, blindt raseri, et ønske om blod­bad. Hadde høyre­ekstreme gjort en tusen­del av dette, ville mediene gått i loop om «mørke tider for demo­kratiet». Isteden hersker et klima av selv­sensur og selv­til­fredshet.