Norge forsøkte å gjenopprette blasfemilovene, men måtte gi opp i 2015. Da ble norsk blasfemilov endelig avskaffet. Norske politikere forsto vel at de hadde nok kontroll gjennom den såkalte rasismeparagrafen.

Rasismeparagrafen er i Norge et tilnavn på § 185 i straffeloven av 2005 som forbyr diskriminerende eller hatefull ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning . Bestemmelsen er en innskrenking av ytringsfriheten som har som mål å beskytte minoriteter.

Senere ble loven utvidet til å beskytte alle som var forvirret om eget kjønn.

Det er med andre ord en lov som begrenser likhet for loven. En ren skam for en nasjon som ønsker å beskrive seg selv som demokratisk. Men svært utbredt, og godt oppfulgt av entusiastiske politikere.

I praksis fungerer loven som en moderne blasfemilov. Hvis man sier at man hater islam, risikerer man å bli straffet. Men det er selvsagt fullt lovlig å hate kristendom, kvinners rettigheter eller jøder.

Da Ayatollah Khomeini utstedte sin fatwa mot Salman Rushdie i 1989, skapte det store problemer. Forlagssjefen i Aschehoug William Nygaard ble skutt og livstruende skadd utenfor sitt hjem i Dagaliveien i Oslo. Skammen hans var at han hadde utgitt boken.

Da Jyllands-Posten publiserte karikaturtegningene i 2005 ble det verre for oss i Norden. Vår nåværende statsminister mistet min respekt for all framtid etter den patetiske behandlingen av daværende redaktør i Magazinet, Vebjørn Selbekk.

I ettertid virker det som om Selbekk var den eneste som publiserte disse karikaturene som fikk muslimer over hele verden til å klikke mentalt. Men dette stemmer ikke, flere norske aviser publiserte faksimiler av karikaturene.
Fra Store Norske Leksikon:

Aftenposten publiserte en faksimile av tegningene like etter at de hadde stått på trykk i Jyllands-Posten. I januar 2006 gjorde Dagbladet det samme. Den 10. januar trykket den norske kristenkonservative avisen Magazinet faksimiler av tegningene under overskriften «Ytringsfriheten er truet». Redaktør Vebjørn Selbekk i Magazinet ble drapstruet og måtte gå i dekning.

Senere viste også Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og TV 2 karikaturtegningene.

Spiked Online skriver:

Today, in the liberal West, we tend to think of blasphemy as an outdated offence – belonging to a pre-modern era. Yet it is increasingly clear we have replaced the old blasphemies against the church with new taboos – where unorthodox ideas are branded ‘hateful’ rather than heretical.

Could this be why the solidarity for Salman Rushdie has been so thin and fleeting? Has the West given in to the idea that certain blasphemies cannot be tolerated?

Det er andre ting som kalles blasfemi i dag. Hvis du antyder at en mann ikke kan bli en lesbisk mor, så dukker politiet opp. Å kritisere islam er ikke trygt. I Pakistan (som betyr «de renes land») er det fortsatt dødsstraff for blasfemi. Er det trygt å kritisere dette? Kan man beskrive en nasjon som vedtar slike lover som en skitten nasjon?

De kaller det ikke blasfemi i dag, det er for kontroversielt. Derfor lot man islamske grupper finne på begrepet islamofobi. Eller transaktivistenes begrep, TERFs, som betyr transekskluderende radikale feminister. Her finner vi blant annet de lesbiske kvinnene som ikke vil ha sex med «kvinner» med penis. Eller verdensberømte forfattere som ikke forstår hvorfor det er vanskelig å definere kjønnet til de som kan menstruere.

Her er hva Rowling skrev på Twitter:

People who menstruate.’ I’m sure there used to be a word for those people. Someone help me out. Wumben? Wimpund? Woomud?

Representanter for regjeringen, som daværende statssekretær Rotevatn, har selvsagt lov til å beskrive lesere og arbeidere i Resett for makkverk. Slikt blir aldri påpekt av § 185. Heller ikke når Kårstein Løvaas (H) beskrev Resett som et «kloakkanlegg» og et sted for «bedritne meninger». Advokat Jon Wessel-Aas kaller Resetts lesere for «kloakkrotter».

Nå gidder som regel ikke vi «høyreekstreme» (også et lovlig begrep) å bli fornærmet av usaklige anklager. Da er det bedre å bruke tiden på noe annet.

Men er det greit om jeg beskriver Rotevatn som en ondsinnet idiot? Det burde ikke være det, siden det er fullstendig usaklig. Jeg har heller aldri gjort det.

Dog mener jeg at det ikke burde være en sak for politiet eller rettsvesenet. Dannelse medfører mange fordeler i livet. Man trenger ikke bli fengslet for å tape på manglende dannelse.

Mike Hume er forfatteren av boken Trigger Warning: Is the Fear of Being Offensive Killing Free Speech? og har opplevd å få skryt av selveste Salman Rushdie. Han diskuterer disse sakene i en podkast på Spiked Online med Brendan O’Neill, for de av dere som liker å bruke litt tid.

Hume sier blant annet:

Islamist extremists want to kill you for excercising your free speech, whereas woke culture warriors just want to cancel you.

One group wants you to lose your life, the other wants you to lose your livelihood, your career, your future prospects and your voice in public. So there are differences and striking similarities, too.

Du kan lytte via denne linken:

Where is the ‘Je suis Salman’ movement?, with Mick Hume


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.