I riktig gamle dager, på slutten av 60-tallet, da undertegnede var redaksjonens ovnsgutt, løp etter brannbiler og sto i polkø for avisens lystige og anarkistiske bohemer, ble følgende begreper hamret inn fra telexen begynte å klapre til lineotype-maskinene hadde levert siste halvfete ingress og brandyglassene var tømt: takhøyde for alle bransjens originaler, ytringsfrihet uten hensyn til trusler og press, og ekstra frihet til satirikere, rabulister og andre som spiddet pompøsitet og selvtilfreds tankespinn med kvass penn.