Feature

Moskeen i Stockholm, som er sterkt tilknyttet Det muslimske brorskapet. «Foto: Holger Ellgaard» / Wikimedia Commons.

Europa lukker fortsatt øynene for den organiserte islamismen som har slått rot i våre land. Det er på tide å få øynene opp for Det muslimske brorskapet, som både utnytter de voksende islamske parallellsamfunnene og skaffer seg posisjoner i storsamfunnet. Dette kan du snart lese om i den neste boken fra Document.

Kunnskapene om Brorskapet blant europeere flest er i beste fall sparsomme, som oftest totalt fraværende. Noen aner nok at muslimbrødrene trives som fisken i vannet i lukkede islamske klankulturer som de utnytter til sin egen fordel. Mindre kjent er det at de tålmodig, metodisk og i det skjulte også har lyktes med å infiltrere sivilsamfunnet, institusjoner og politikken Vest-Europa rundt.

Denne utviklingen er kommet urovekkende langt i vårt nærmeste naboland Sverige. En uvanlig solid dokumentasjon av det er å finne i Johan Westerholms bok «Det muslimske brorskapet: Islamismen i Sverige», som Document Forlag om noen uker gir ut på norsk, oversatt av Bjarte Kaldhol.

Johan Westerholm. Foto: Mats Edman / Studio Artemis. Omslaget til «Islamismen i Sverige» er tilpasset etter Tomas Arferts svenske original, etter en idé av Aron Flam.

Skribenten og samfunnsdebattanten Westerholm, som er redaktør for nettstedet Ledarsidorna.se, gjorde braksuksess i Sverige da boken først kom ut i januar. «Islamismen i Sverige» lå høyt på bestselgerlistene i flere uker etter utgivelsen. Og det er ikke noe rart, for verket er en unik øyeåpner for hvordan Brorskapet arbeider – hittil den eneste i sitt slag på et skandinavisk språk.

Brorskapet er den mektigste organisasjonen i Europa med en islamistisk agenda, og dets langsiktige mål er å eliminere den vestlige sivilisasjonen for å erstatte den med et islamsk kalifat basert på Koranen og sharia, fastslår Westerholm. Det har altså samme mål som al-Qaida og den islamske staten (IS), og selv om midlene er annerledes, kan veien være kort fra en moské under Brorskapets kontroll til en terrororganisasjon.

En viktig innsikt er at Det muslimske brorskapet ikke er en vanlig organisasjon, men et uformelt, og derfor lite håndgripelig, nettverk av personer med samme ideologi og siktemål, som opererer langsiktig gjennom andre organisasjoner – ikke bare sivilsamfunnets, men også myndigheter og politiske partier. Dette har vært mulig i et selvutslettende åndelig, kulturelt og politisk klima som har utviklet seg i Vest-Europa gjennom etterkrigstiden.

I en imponerende detaljert redegjørelse som omfatter rundt to hundre navn på personer og en rekke navn på organisasjoner, avdekker Westerholm, som er tidligere etterretningsoffiser, ikke bare muslimbrødrenes nettverk i Sverige, men også hvordan dette manøvrerer for å skaffe seg maksimal innflytelse. Redegjørelsen, som tar form av et digert puslespill, avtegner konturene av et mangehodet monster som trekker i tråder som hver for seg langt fra alltid ville fremkalle noen større uro, men som sett i sammenheng er dypt urovekkende.


Faksimile fra boken av muslimbrødrenes nordamerikanske strategidokument, oversatt fra arabisk.

Westerholm påviser hvordan nettverkets medlemmer opptrer i samsvar med en etableringsstrategi som Brorskapet har fastlagt i et dokument fra 1991. Dette vet man fordi FBI i sin tid beslagla en kopi av det under en husundersøkelse hos en amerikansk statsborger som var mistenkt for å støtte Hamas. Dokumentet ble frigitt av USAs domstolsarkiv i 2013, og er i sin helhet gjengitt i boken, der det for første gang gjøres tilgjengelig for offentligheten. Her avsløres en strategi helt i tråd med den som Brorskapets åndelige leder Yusuf al-Qaradawi har anbefalt, og siden 1989 iverksatt i Europa.

Yusuf al-Qaradawi. Foto: Ebong abd / Wikimedia Commons.

Sentralt i forfatterens røntgenbilde av Brorskapet i Sverige står studieforbundet Ibn Rushd. Det er i praksis en islamsk religiøs organisasjon, men har ved å definere seg som et forbund for folkeopplysning kunnet skaffe seg mye større statsstøtte enn det ville ha fått som trossamfunn. Men Ibn Rushd er bare en av et dusin islamske organisasjoner som har en fast relasjon til Brorskapet, blant andre Sveriges Muslimska Förbund (SMF) og Förenade Islamiske Föreningar i Sverige (FIFS). Også hjelpeorganisasjoner er med i nettverket.

Westerholms omtale av de fem omstendelige fasene man må igjennom for å nå til topps i Det muslimske brorskapets hierarki, der en uhyre sterk disiplin og diskresjon råder, forklarer hvorfor nettverket er så lite transparent, og sannsynligvis godt sikret mot infiltrasjon.

En av de fremste strategiske evnene disse aktørene har, er å gå etter de svakeste leddene i samfunnskjeden, og begynne upåfallende i det små ved å etablere seg ved hjelp av disse. I politikken var den ideologiske, post-marxistiske venstresiden det svake leddet som muslimbrødrene kunne utnytte for å skaffe seg innflytelse. Observasjonen gjenspeiles i omslagsillustrasjonen til «Islamismen i Sverige», der halvmånen fremstår som en forlengelse av hammeren og sigden. Post-marxister er ateister, men forenes med islam i hatet mot Vesten, kristendommen og kapitalismen.

Både akademia, politikken, kirken og embedsverket er således blitt steder hvor Brorskapet har kunnet bygge rede og skaffe seg allierte. I akademia peker Westerholm f.eks. på professor Mattias Gardell. Hva embedsverket angår, påviser forfatteren hvordan Brorskapet har innflytelse på svensk lovgivning og utenrikspolitikk. I politikken har fremfor alt Miljöpartiet og sosialdemokratene gitt rom for muslimbrødrene, men også andre partier er berørt.

Beretningen om hvordan islamismen fikk fotfeste i Sverige er interessant også for Norge, for man innser ubønnhørlig at Brorskapet opererer på tilsvarende måte i vårt eget land. «Islamismen i Sverige» hjelper leseren på veien til å dra kjensel på Brorskapets strukturer, metoder, organisasjoner og personer også i Norge. Det er ikke særlig vanskelig å tenke seg norske motstykker til akademikere eller politikere som tilhører eller tjener muslimbrødrene. Enhver som ønsker å forstå muslimbrødrenes trussel mot våre samfunn, vil derfor ha utbytte av å lese denne boken.

Med utgivelsen har Westerholm tatt steget inn blant de fremste ekspertene i verden på den organiserte islamismen. Document tar sikte på å arrangere en presentasjon av boken med forfatteren tilstede så snart de smitteforebyggende reglene for karantenetid og forsamlingers størrelse legger til rette for det.

Verket er i disse dager i ferd med å gjøres trykkeklart, men kan forhåndskjøpes allerede nå. Frem til boken foreligger fysisk vil vi selge den til redusert pris.

 

Forhåndsbestill «Islamismen i Sverige» her!