Muslimer demonstrerer i Oslo den 26. februar 1989 mot at Salman Rushdies bok «Sataniske vers» skal gis ut på norsk. I 1993 ble Rushdies norske forlegger William Nygaard forsøkt myrdet med tre skudd. Foto: Bjørn-Owe Holmberg / NTB / Scanpix.
Det er riktig, som mange sier: En trenger ikke bruke ordet snikislamisering.
Vi kan i stedet bruke begrepet «tilrettelegging for islam» eller «implementering av islams verdier i vårt felles verdigrunnlag».
Så kan vi ta en sivilisert diskusjon på dette grunnlaget.
Vi kan spørre oss: Hva har vi som samfunn å vinne på å tilrettelegge for islam, eller å gi denne religionens verdier en plass i det felles norske verdigrunnlaget?
Så kan de som finner islam fordelaktig for det norske samfunnet som helhet, komme og forklare hvilke fordeler en slik omlegging vil by på.
Slik som andre pleier å forklare hvilke fordeler det har å istedet videreføre norske/vestlige verdier.
Vi kan da spørre oss: Hvilket verdigrunnlag har vist seg mest fordelaktig for det norske samfunnet? Hvilket verdigrunnlag har vi bygget vår suksess på? Hvilket verdigrunnlag har vist størst toleranse og takhøyde for ulike kulturer og religioner, legninger, kjønn og etnisiteter? Hvilket verdigrunnlag har vist størst åpenhet overfor mangfold?
Islam eller vestlige verdier?
Vi kan se på dette historisk og vi kan gå igjennom de to verdigrunnlagene – islam og vestlige verdier – og undersøke hvilke verdier og hvilket menneskesyn disse har.
Dette kan vi gjøre uten skrik og utskjelling.
Kjøp Roger Scrutons bok “Konservatismen” fra Document Forlag her!
«Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!