Kommentar

BODØ 20040930
Cockpiten og fremparten av Kato-Air flyet bar tydelig preg av dramaet som utspant seg ombord mens flyet befant seg mellom Narvik og Bodø onsdag.
Foto: Kriminalteknisk Bodø Politistasjon / SCANPIX

Det heter seg at det ikke har skjedd islamsk terror i Norge. Men dette skyldes bare hukommelsestapet til mennesker som ikke ønsker å vite. Les den fantastiske artikkelen om forsøket på å styrte Kato Air-flyet mellom Narvik og Bodø 30.09.2004.Algeriske Brahim Bouteraa (35) ville ikke utvises og aktet å ta et fly og passasjerene med seg i døden. Hans siste sms lød: “Før jeg forlater denne urettferdige verden preget av USA, vil jeg si: Ta vare på deg selv”. Han hevdet å ha flyktet fra en islamistisk terrorgruppe han selv hadde tilhørt og på mottaket oppkastet han seg til imam:

På flukt har han blitt dømt til ti års fengsel i hjemlandet. Myndighetene mener han har gitt terroristene tilgang til arbeidsplassen sin i forbindelse med et angrep, den samme terrorgruppa han søkte asyl fra i Norge.

Brahim Bouteraa
Brahim Bouteraa var så ekstrem i sitt islamistiske syn at ledelsen på asylmottaket tipset PST.FOTO: ERIK VEIGÅRD / NTB SCANPIX

Norske myndigheter avslår asylsøknaden på forsommeren. En av begrunnelsene var at forholdene i Algerie hadde blitt bedre. Brahim fikk gjentatte ganger beskjed om å forlate landet, men brøt fristen og ble boende på asylmottaket fram til høstdagen på flyet.

På Borkenes asylmottak utenfor Harstad dannet han sin egen menighet og fungerte som mottakets imam. Selv om han ikke var medlem av islamistpartiet lenger, var han fortsatt islamist og ønsket seg et samfunn bygd på Islam.

Han hadde opparbeidet seg en sentral posisjon på mottaket og styrte med jernhånd. Mannlige trosfeller ble favorisert. Kvinner ble nektet tilgang til både bønnerommet og til internett.

Han kom med rasistiske ytringer og oppførselen hans ble vanskeligere og vanskeligere for mottaksledelsen. De tipset Politiets sikkerhetstjeneste om at Bouteraa var en potensiell terrorist.

Ikke bare unnlot PST å følge opp, men Bouteraa ble heller ikke tiltalt for terror, men drapsforsøk. Det ga 14 år i lagmannsretten. Bouteraa satt ti år og ble utvist til Algerie. Denne unnvikende holdningen er blitt et mønster, ikke bare i Norge. Det ser ut til å sitte langt inne å tiltale en muslim for terror. Les:
To tideler fra katastrofen

 

La oss få handlings­planer mot islamofili i stedet

Et nedkjempet tilløp til terrorangrep mot en moske i Bærum er altså nok til at en nær samlet norsk offentlighet erklærer en krig mot «islamofobi», hvor enhver som havner i islamistenes og deres tallrike nyttige idioters unåde, skal sendes i et slags indre eksil.

Hvor mange offentlige personer er det egentlig i dette åndelig formørkede landet som ikke har mistet hodet fullstendig?

La oss ta dette pent og forsiktig, så ingen faller av i svingene.

Historien viser og klart og tydelig at der hvor islams verden møter en hvilken som helst annet verden, så oppstår det splid, strid og aggresjon. Dette har nå også nordmennene begynt å lære på den aller hardeste måten. Vi var ikke noe unntak, vi klarte ikke å unngå det som de ikke unngikk i andre land.

Så hvordan synes dere at det går med denne flotte flerkulturen, folkens? Har dere blinket ut noen flerkulturelle områder i flytteplanene deres?

Aggresjonen går begge veier, både fra islam og mot islam, og den gir seg forskjellige utslag. Vi har nå vært vitne til ett utslag av aggresjon på islams bekostning, og dermed bryter panikken løs. Åndelig underkastede offentlige personer står i kø for å demonstrere både sin underkastelse og sin fordømmelse av enhver som ikke er underkastet slik de selv er.

Det er angivelig ikke bare aggressoren på islams bekostning som er å klandre. Det er også alle andre som ikke har så mye godt å si om islam.

Hvorfor ser vi aldri noen tilsvarende dynamikk når det er islam som er den aggressive parten, hvilket på global eller europeiske skala skjer svært mye oftere? Hvorfor er det ingen som klandrer Koranen, Muhammeds eksempel, ekstreme moskeer, islamister som hyller terrorister, eller muslimske skoleelever som ikke vil respektere ett minutts stillhet for islamterrorens ofre? Her er det ikke vanskelig å peke på noen flokk eller noe miljø.

Men islamofilien forbyr det. Hvorfor kommer det ingen handlingsplaner mot islamofili? La oss få handlingsplaner mot islamofili i stedet.

Det sies at vi ikke har islamsk terror i Norge, en påstand som er rett nok dersom man holder det vi kan kalle hverdagsterroren utenfor – eksempelvis den terroren som gjør at man ikke legger an på en muslimsk pike med samme sorgløshet som en annen pike, eller man ikke prøver seg på konfliktløsning overfor muslimske klanmedlemmer på samme måte som man gjør med kronisk norske.

Muslimer har uansett ikke gått til ideologisk angrep på ikke-muslimer med sprengstoff, skytevåpen eller kjøretøy i Norge, slik vi har sett i mange europeiske byer – selv om det riktignok var nære på med bomben på Grønland, og selv om endel kriminalitet fra muslimers side har smak av terror, eksempelvis knivstikkingen på Kiwi-butikken i Oslo i januar eller drapet på Håvard Pedersen i fjor sommer. Muslimer med opphold i Norge har riktignok også begått terror utenlands, men det teller jo ikke. Det viktigste er at det er koselig hjemme hos oss. La oss forresten hente dem som ikke har dødd av det, tilbake til Norge. Vi som er så snille og flinke, skal se til at det er ufarlig.

Og hvorfor skulle nå engang muslimer sprenge, skyte eller kjøre i hjel folk i Norge? Det er jo ingen land som går til så store anstrengelser for å gjøre muslimer til lags som Norge. Hverken et generøst NAV eller den generøse støtten til trossamfunn er å finne i så mange andre land, ei heller den ideologiske omfavnelsen av islam, der politikere fra høyre til venstre viser en tåpelig underdanighet, for eksempel i forbindelse med kjønnsdelte islamistiske arrangementer.

Prisen for den islamske freden i Norge er altså en nokså kostbar og selvutslettende underkastelse som gjør seg gjeldende absolutt hele tiden, ikke bare etter terrorforsøket i Bærum, selv om dette forsterket uvesenet. Det er uholdbart.

Sannheten er at dette er et åndelig fengsel. Vi som er frie mennesker, kan si dette. Men de offentlige personene som ikke er frie mennesker, og enhver som identifiserer seg med disse, hater oss fordi vi gjør det.

Det er nemlig åpenbart at vårt land har skaffet seg et kjempestort problem med islam, men den offentlige kosen krever at man ikke bare avstår fra å fastslå dette, men også at man fordømmer enhver som peker på problemet.

Problemet de miserable og underkastede offentlige personene har, er at flertallet i befolkningen forakter dem for det. Men fordelen deres er at forakten ledsages av frykt. Derfor er det ikke så mange som tar offentlig til motmæle.

Dette er dessverre ikke noen oppskrift på å unngå terror i fremtiden. Ved å skremme folk til respektfull taushet, ligger forholdene til rette for at flere mentalt forstyrrede individer tyr til vold.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!