Tavle

Foto: Brage.aronsen / Wikimedia Commons.

Kanskje er det fordi Document har gått for halv maskin i noen varme sommerdager, at vi har oversett vesentlig nytt om omstendighetene rundt en av de terrordømte i Krekar-saken i Italia, som fikk norsk statsborgerskap mens han var under etterforskning av PST.

VG skriver torsdag:

– Vi hadde ikke disse opplysningene da vi fattet vedtak om norsk statsborgerskap. Selv om saken i Italia var kjent i mediene, så hadde ikke vi tilgang til informasjonen om at den personen vi behandlet søknaden til var en av de involverte, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI til VG.

Enhetslederen viser til redegjørelsen der det står at da mannen søkte om norsk statsborgerskap, huket han av for «nei» i søknadsskjemaet på spørsmålet om han var under etterforskning i Norge eller i utlandet.

Altså er søknader om statsborgerskap i Norge til en viss grad basert på tillit.

Dette reiser minst to spørsmål:

1) Kan noen forklare hvordan i himmelens navn det er mulig å basere et slikt kjempestort privilegium på tillit, i det alt overveiende til mennesker fra verdens mest korrupte land, etter flere tiårs observasjoner av hvordan flere av disse har skaffet seg bekvemmelighetsflagg i Norge etter å ha servert norske myndigheter oseaner av løgn?

2) Når det kommer en søknad om statsborgerskap, forstår ethvert barn at denne søknaden bør forelegges politi og etterretning med spørsmål om hvorvidt disse har noe å si om søkeren. Hvordan er det mulig å lage forskrifter for UDIs virksomhet uten å presisere at dette skal være en del av saksbehandlingen?

Dette innlysende forstår man naturligvis hos PST, som serverer ukens største understatement:

Annett Aamodt, seniorrådgiver i PST, innrømmer at kommunikasjonen ikke var god nok.

– Vi ser at kommunikasjonen mellom oss kunne vært bedre i denne saken, men for at vi skal kunne belyse relevante saker bør en anmodning om mer informasjon foreligge fra utlendingsmyndighetene. I dette tilfellet fordi personen hadde søkt om statsborgerskap, sier Aamodt.

I Norge er utkastelsessaker blitt satt på vent. Kan noen sette utdeling av statsborgerskap på vent til det kommer på plass et system for det som ikke er så vanvittig som dagens?

Aamodt serverer det hele med teskje:

Hun understreker at PST generelt har et godt samarbeid med UDI, men at den aktuelle saken samtidig belyser behovet for bedre rutiner og systemer når det gjelder utveksling av informasjon i søknader om statsborgerskap.

– I praksis kan dette si at vi får på plass rutiner slik at saker kontrolleres mot PSTs registre for å sikre at en sak er tilstrekkelig opplyst, før et vedtak om statsborgerskap fattes, sier Aamodt og legger til:

– På den måten vil man kunne unngå å innvilge statsborgerskap til personer som utgjør en trussel mot nasjonale interesser.

Dette er så enkelt at selv regjeringen kan forstå det. Iverksett! som de sier i militæret (eller sa, i alle fall).

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her

Les også