Sakset/Fra hofta

Illustrasjon: Dado Ruvic / Reuters / Scanpix.

Av og til må man lure på hva som foregår i hodene på dem som styrer Facebooks avdeling for public policy. Er det fysisk mennesker som styrer et av verdens største selskaper, eller er det dataingeniører som lager algoritmer som deretter slippes løs på brukerne, og så går alt automatisk?

Det siste synes å være tilfelle i og med at bare man nevner navnet til den engelske aktivisten Tommy Robinson, blir man gjerne automatisk utestengt i 30 dager – noe mange har erfart.

Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (FrP) ville for noen dager siden teste ut om Facebook også ville sensurere en stortingsrepresentant. Han la derfor ut denne statusen på sin vegg:

Det varte ikke lenge før Janne Elvelid ved Facebooks kontor i Oslo tok kontakt med Amundsen og ba om at statusen ble slettet. Dette ble selvsagt avslått av Amundsen, under henvisning til den alminnelige ytringsfrihet.

Det som samtidig skjedde, fremstår som direkte oppsiktsvekkende. Facebook tok også kontakt med Statsministerens kontor, men ifølge en av statssekretærene der ble det kun spurt om kontaktinformasjon til Amundsen. Statssekretæren varslet FrPs administrasjon, som igjen varslet Amundsen om hva som hadde skjedd.

Nå fremstår det som lite troverdig at Facebook må ringe Statsministerens kontor for å få mailadresse og telefon til Per-Willy Amundsen. Han har tross alt en konto på Facebook der alle data allerede står. Så hensikten var nok en helt annen – å utøve et press via statsministeren, slik at Amundsens status ble slettet frivillig.

Da Amundsen ikke hadde føyet seg på fire dager, slettet Facebook statusen fra Amundsens vegg. Men som stortingsrepresentant nøt han likevel godt av litt spesialbehandling – han ble ikke utestengt fra Facebook i 30 dager, slik andre har erfart.

Per-Willy Amundsen skriver i dag følgende på sin Facebook-vegg:

«Fredag ble jeg oppringt av Facebook og advart: dersom jeg ikke slettet min status om Tommy Robinson, ville de sensurere den. Tilsvarende tok de også kontakt med statsministerens kontor(!) og FrPs administrasjon.

Min beskjed var tydelig: jeg nekter å slette statusen under henvisning til ytringsfriheten.

Det tok fire dager, men jeg konstaterer at Facebook nå har slettet den. Prinsipielt er dette dypt problematisk, om enn bare et lite eksempel på hvordan ytringsfriheten trues. Facebook er på mange måter en monopolist. Dersom de ikke selv klarer å forholde seg til ytringsfriheten, bør Stortinget vurdere om det kan være fornuftig å bruke lovgivning for å beskytte lovlige ytringer på Facebook.»

Det er helt på det rene at Facebook som et privateid, kommersielt selskap kan fastsette egne regler for hva som tillates lagt ut. Det er også på det rene at de økonomiske konsekvensene for Facebook kan bli enorme etter at EU har fastsatt bøter på inntil € 50 millioner dersom innlegg som defineres som «hate-speech» – hva nå enn dét måtte være – passerer Facebooks systemer.

Det som likevel er mer enn underlig, er at de mest avskyelige uttalelser fra islamister passerer uten problemer, mens et helt saklig innlegg om Tommy Robinson medfører umiddelbar utestengelse.

Om det er mulig å gjøre som Per-Willy Amundsen foreslår, dvs. gjennom lovregulering å regulere hva som kan legges ut på Facebook, er nok dessverre tvilsomt. Som amerikansk selskap som risikerer enorme bøter fra EU, vil det nok hjelpe lite hva Stortinget måtte bestemme.

Skal noe skje, må amerikanske myndigheter ta tak i Facebook og de øvrige amerikanske gigantene, slik at det kan oppstå reell konkurranse i markedet, for å sikre at ytringsfriheten beskyttes på sosiale plattformer. Det som Per-Willy Amundsen har opplevd, viser til fulle at det er helt uholdbart at et kommersielt amerikansk selskap i praksis har oppnådd monopol på hva som kan formidles via sosiale medier.

 

Lei av Facebook? Følg oss på MeWe, da vel!