Sakset/Fra hofta

Illustrasjonsfoto: Marko Djurica / Reuters / Scanpix.

Sogn og Fjordanes første Pride-festival går av stabelen i Førde 14.–16. juni, og i den forbindelse bør regnbueflagget heises i alle fylkets kommuner, uttaler Vestland SVs leder Hege Lothe til NRK Sogn og Fjordane.

Begrunnelsen er at hun synes det er «naturlig»:

– Det er ei historisk hending at Pride kjem til Sogn og Fjordane. Då synest eg det er naturleg at alle kommunane flaggar med regnbogeflagg 15.juni, seier Hege Lothe.

Lothe meiner det er naturleg og viktig at også resten av fylket viser positive haldningar og instilling til dei homofile.

Problemet med Lothes moralbud er kombinasjonen av et uuttalt premiss og en uuttalt trussel.

Premisset er at den som ikke måtte være tilhenger av å bruke offentlige flaggstenger – der man i tråd med vedtatte regler heiser det norske flagget på offisielle flaggdager – til å kaste glans over Pride-festivalen med regnbue­flagget, angivelig er negativt innstilt til homofile.

Slik sosialister pleier å gjøre, blander Lothe individ­tenkning og gruppe­tenkning – i den grad det overhodet er tenkning hun bedriver, og ikke bare moralistisk føleri.

Det er nemlig heldigvis sånn i Norges land at de aller fleste mennesker oppfører seg aldeles eksemplarisk og elskverdig overfor homofile individer, som sjelden gjør noe nummer av legningen sin. Det gjelder også konservative katolikker som anser homofili som synd, men likevel ikke hevder at synder andre måtte begå, seksuelle eller ei, er mer alvorlige enn egne.

Derimot er det mange som ikke har noen sans for den ideologien vi passende kan kalle homo­seksualismen, der legningen gir opphav til en gruppe­identitet som andre bare har å anerkjenne, nei: hylle, samt et til tider nokså smakløst og vulgært opptog som Pride.

Men trusselen er klar: Stiller man seg ikke i køen av gratulantene, er man fritt vilt, og kan omtales som homofob, reaksjonær, brun eller hvilke invektiver de ideologiske villhundene av alle legninger enn måtte foretrekke.

I likhet med mye annen påtvungen kollektiv kos i Norge, resulterer det uunngåelig i at mange forstiller seg og synger med i koret for ikke å forstyrre idyllen.

For et parti som SV kan homokamp og kamp mot «islamofobi» fremstå som innbyrdes forenlig, nei: fullstendig sammen­hengende. Den ytre fienden er nemlig den samme, altså vanlige mennesker som sjelden har problemer med individuelle muslimer eller individuelle homofile som ikke prakker islamisme eller homoseksualisme på omgivelsene, men som likevel ikke kan fordra identitets­politikken.

Siden sosialismen ikke kan eksistere uten en ytre fiende som skal knuses, rettes skytset mot enhver som ikke vil gi ideologien deres et offisielt godkjent­stempel ved å heise regnbue­flagget i offentlige flaggstenger.

NRKs distrikts­kontor har også innhentet en stemme som er skeptisk til å heise regnbue­flagget til ære for Pride:

Arne Glenn Flåten som er Høgre sin toppkandidat for Balestrand og Sogndal synest ikkje det er rett å flagge for pride.

– Eg synest ikkje det er rett bruk av kommunen si flaggstang. Det kan vere mange gode føremål som fortener å bli flagga for, så skal vi då flagge med rosa sløyfe for bryst­kreft­aksjonen? Eller skal Speidaren eller Røde Kors flagge for sine arrangement, seier Flåten.

Han understrekar at han ikkje har noko i mot Pride, men at det er eit prinsippielt syn på kva kommunen skal flagge for.

– Kommunen kan heller delta eller vere representerte. Viss føremålet med flagginga skal vere å få merksemd på Pride-paraden er eg usikker på om flagging er rett. Det finst motstandarar mot det, og då kan folk ta det negativt opp.

Det som er så kjekt for SV, er at de færreste som tar det negativt opp, har noen plass i den norske offentlig­heten. Konservative katolikker tar hintet, og går inn i et skap som ikke er så forskjellig fra det de homofile forlot. Paradoksalt nok for innvandrings­vennlige SV vil mange innvandrere lure på hvorfor homo­seksualismen skal gjøres til en offisiell ideologi.

Så lenge alle som er enige med Flåten, holder kjeft, også når han måtte rulles i tjære og fjær, eller de gir sin uoppriktige hyllest til Pride, en øvelse som også islamister med svart belte i hykleri ved behov kan briljere i, vil Lothe og andre nære sin illusoriske forestilling om pluralistisk harmoni. Utopier går sosialister aldri lei av, og som med alle andre utopier må de som ikke deler dagens utopi, ryddes av veien. Mangfolds­ideologien tåler ikke ekte mangfold.

Dessverre har vi i dag å gjøre med en utvidet venstreside som omfatter mesteparten av den politiske eliten, og derfor kommer kravene om regnbue­flagging også fra Flåtens partifeller. Resultatet er at vanlige konservative nordmenn, eller polakker for den del, i dag ikke har noen politisk representasjon. Man må nok vente lenge for å høre at noen omtaler dette som et demokratisk problem.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her