Kommentar

Fredag markerte folk over hele Norge at Jesus døde på korset. I Den norske kirke er man imidlertid ikke så opptatt av dette budskapet. Der handler det å om å sette alt, også påsken, inn i en «riktig politisk ramme».

Dagsrevyen på NRK kunne Langfredag vise et temmelig oppsiktsvekkende innslag fra korsvandringen i Oslo. Her hadde vanlige mennesker møtt opp for å markere denne viktige, kristne dagen. Det var en verdig prosesjon av mennesker som gikk oppover Karl Johans gate, bærende på kors og syngende på salmer. Folk virket høytidsstemte og bevisste på denne dagens betydning, og de var opptatt av å markere sin tro.

Men lite visste de antagelig om hva arrangøren faktisk hadde dratt dem med på, og hva de var i ferd med å bli tatt til inntekt for.

Kirkens gisler

De færreste av de fremmøtte var nok klar over at de under denne korsvandringen ble gisler for en kynisk kirke med en agenda fjernt fra det folk hadde møtt opp for å støtte. For bymisjonsprest Birte Nordahl, som ledet prosesjonen, viste oss snart at hun og hennes kirke i 2019 er opptatt av helt andre ting enn hva som skjedde på Langfredag for over to tusen år siden.

NRKs reporter kunne i innslaget fortelle seerne at presten under denne korsvandringen «vil være innom flere temaer».

– Nå skal vi snart opp til Stortinget etter hvert, og snakke om både flyktninger og om jorda vår som lider», forklarte bymisjonsprest Birte Nordahl.

Jaha. Det var altså enda mer propaganda om flyktningpolitikk og klimaendringer som skulle serveres av denne presten, selv på Langfredag. Det var dette som var dagens hovedbudskap sett med Den norske kirkes øyne.

Et kort intervju med en av de fremmøtte ga ingen indikasjoner på at dette var i tråd med hva deltakerne i korsvandringen var kommet for å være med på.

– Hvorfor deltar du på korsvandring?

– Fordi det er påskens innhold, den dagen Jesus måtte lide og dø for vår skyld, fortalte den eldre mannen midt i prosesjonen.

Han sa ikke med ett ord at han ønsket å høre prestens syn på spørsmål om flyktninger og innvandring. Han nevnte overhodet ikke at han gjerne ville høre Kirken informere om hvordan dette med klimaet henger sammen, og hva prestene mener bør gjøres i den forbindelse. Kanskje han ikke helt har forstått hvilke eksperter nettopp prester er på det med klimaet på jorda?

En avsporet kirke

I 2019 er det generelt glissent i kirkene rundt om i hele landet. Benkene står tomme søndags formiddag. Folk ønsker generelt å bruke tiden på annet enn å høre dagens prester forkynne sine budskap.

Kan det ha noe med budskapenes innhold å gjøre? Er man rett og slett ikke så interessert i å bruke sin fritid til å møte frem i en kirke for å få servert den samme, ensporede politiske misjonering som så å si alle medier er fulle av hele uken? Synes folk at de nå har hørt nok messing om «flyktninger og klima»?

Mange vil mene det er trist at Kirken ser ut til å ha glemt sin egentlige rolle og funksjon, og at den nå i stedet opptrer som en politisk agitator. Den opprinnelige religiøse frelse er synes erstattet av en slags «politisk frelse».

Kanskje håper Kirkens folk at de som stemmer SV, MDG og Rødt snart vil begynne å valfarte til kirken for å høre gode politiske taler om deres felles hjertesaker? Både bymisjonsprest Birte Nordahl og andre forkynnere i Kirken må trolig vente en stund på det. Vi andre får heller ta oss en tur i marka.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!