Gjesteskribent

Fra et utstillingsvindu til en butikk på Grønland i Oslo. Foto: Bente Haarstad.

Regulering av små­jenters hijab-bruk anses som en krenkelse av retten til eget valg. Foreldre­permisjonen for småbarns­foreldre tvangs­deles derimot fordi norske menn angivelig ikke klarer å gjøre sitt uten myndig­hetenes «hjelp».

En forventer at jenter, i barneskolealder, skal stå opp mot sine foreldre og si «Nei! Jeg nekter å gå med hijab!», og at foreldrene skal tørre å stå opp mot øvrig familie, imamer og sitt sosiale nettverk og si «Nei, vi synes at Aisha skal få velge selv, og vi vil ikke være med på denne sosiale kontrollen lenger!».

Dét forventer det politiske Norge, tilsynelatende uten blygsel. Men å la ett voksent par selv få bestemme hvordan en best fordeler foreldrepermisjon? Nei, se det kan vi ikke, for da kommer far til å ta ut mindre. Det viser seg nemlig at fedre flest gjør akkurat det. De tar ut den andelen de må. Verken mer eller mindre.

Men en fortsetter, uansett folks egne preferanser, å ha deling av permisjon som idealet. Her skal folk likestilles, enten de vil eller ei. Ut fra et slags argumentet at «det er ikke så vanlig ennå, så menn tør neppe å ta ut sin del uten at myndighetene setter standarden», skal dette tvinges frem.

Ola forventes ikke å ha mot nok til å si til kona eller samboeren «Vet du hva? Jeg er en fantastisk omsorgsperson for vårt barn, og jeg vil være hjemme med han/henne like lenge som deg!». Det forventes heller ikke at han er tøff nok til å gå til arbeidsgiver og si «Dette er egentlig ikke noe å diskutere, for jeg har retten på min side, og kona og jeg har blitt enig.»

Men lille Aisha, hun skal – alene – klare å stå opp mot manipulering og tvang fra sine nærmeste?

Det beste hun kan håpe på av støtte, er en lærer som ved hjelp av det mektige våpenet samtale skal ta en prat med foreldrene om at det kanskje kunne vært greit at Aisha fikk være barn en liten stund til.

Er det flere enn meg som får inntrykk av at politikerstanden egentlig ikke bryr seg nevneverdig om Aisha og hennes rett til å velge?

Er det flere enn meg som får inntrykk av at politikerstanden ikke klarer å se stort lenger enn sin egen nesetipp, og at dette med deling av foreldrepermisjon trumfes igjennom fordi det direkte angår dem selv, og deres ambisjoner for egen gruppe?

Aisha, hun kjenner de ikke en gang, så hun får klare seg selv.

 

Forhåndsbestill Oriana Fallacis bok her