Sakset/Fra hofta

Aktivister tilhørende Jamiat Talaba-e-Arabia protesterer mot adlingen av Salman Rushdie i den pakistanske Punjab-provinsen den 17. juni 2007. Foto: Asim Tanveer / Reuters / Scanpix.

Ayatollah Khomeinis dødsdom mot Salman Rushdie fra 1989 for utgivelsen av romanen «Sataniske vers» kom på oppfordring fra den britisk-pakistanske islam­aktivisten Kalim Siddiqui, sier journalisten Yasmin Alibhai-Brown i en ny dokumentar, som onsdag sendes på BBC i forbindelse med at det er gått tredve år siden fatwaen.

Det skriver The Times.

Siddiqui, som var leder for det London-baserte, pro-iranske Muslim Institute og grunnla det såkalte «Muslim Parliament of Great Britain», døde i 1996. Før han gikk ut av tiden, hadde denne representanten for det man må kalle en islamsk femtekolonne, oppfordret muslimer i Storbritannia til å fullbyrde ordren fra Irans åndelige og politiske leder om å drepe Rushdie.

Ifølge Alibhai-Brown hadde Siddiqui bedt Khomeini om å utstede fatwaen mot den indisk-britiske forfatteren under et besøk i Iran som fant sted en måned før utstedelsen rent faktisk skjedde:

Yasmin Alibhai-Brown, who was a journalist at the New Statesman at the time of the fatwa, told the programme that Dr Siddiqui, who travelled to Iran with his assistant, asked the ayatollah to impose the fatwa. “I knew because I interviewed both of them,” she said. “Kalim was adamant till he died that he did go and he did what he did and it was the right thing to do.”

Alibhai-Brown said that the fatwa would not have been issued had the Britons not made that trip. The origins of the fatwa were here, she added.

Dette hendelsesforløpet kan ikke unngå å bringe tankene hen på karikaturkrisen på nyåret i 2006, etter at den danske avisen Jyllands-Posten høsten i forveien hadde offentliggjort tolv karikaturer av profeten Muhammed. Muslimske ledere i Danmark reiste den gangen til flere land i Midtøsten for å piske opp en hatefull stemning både mot Jyllands-Posten og Danmark.

Begge krisene ble da også ledsaget av drap, vold, trusler, skadeverk, diplomatiske kriser og massive protester med brenning av flagg eller bøker, og flere titalls mennesker mistet livet.

Spørsmålet som reises, er naturligvis hvorfor Alibhai-Brown sier dette først nå.

Forklaringen er formodentlig at hun selv er muslim – riktignok en moderne sådan som var med på grunnleggelsen av organisasjonen British Muslims for Secular Democracy, men det forhindret ikke at hun hadde svært blandede følelser til Rushdie-saken. Den tvang henne til å erklære seg selv som muslim, skrev hun i The Independent i 2009.

Alibhai-Browns far hadde flyttet på 1920-tallet fra India mens landet fremdeles var en britisk koloni som omfattet dagens Pakistan, og selv identifiserer hun seg som delvis pakistansk. Det er altså lett å tenke seg at hun også ville ha risikert et sikkerhetsproblem med andre personer av pakistansk herkomst i Storbritannia på den tiden da gemyttene var som hissigst over Rushdies roman, dersom hun hadde fortalt om Kalim Siddiquis oppfordring til Khomeini.

Trolig var hun også farget av den ambivalensen som det britiske samfunnet viste overfor Rushdie. For til tross for at han ble godt beskyttet av Storbritannia, den gangen på tampen av Margaret Thatchers tid som statsminister, var det flere offentlige stemmer som mente at forfatteren selv hadde satt seg i den aktuelle faresituasjonen ved å utgi en roman hvis blotte eksistens var egnet til å provosere muslimer.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at de tankene og dilemmaene som måtte ha herjet med Alibhai-Browns sinn, også gjør seg gjeldende blant mer eller mindre moderne muslimer i Norge. Slik er noe av baksiden av medaljen ved det å oppholde seg i et land hvor man på sett og vis ikke hører hjemme.

Slik havner man også lett mellom barken og veden: I artikkelen fra 2009 skriver hun om en foraktfull innstilling mot muslimer generelt som hun støtte på i Storbritannia på fatwaens tid, som altså bidro til å styrke hennes muslimske identitet. Hvordan reagerer hun i dag på muslimenes forakt for et Storbritannia som på mange måter er underkastet?

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps-nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt oss-side.