Sakset/Fra hofta

Blant de viktigste utslagene av Vest-Europas vei nedover er det dårlige forholdet de fleste vesteuropeiske makteliter har til USA – i særdeleshet til Trump-administrasjonen, som erklærer at veien videre for Amerika går oppover.

Svært betydningsfullt er det også at det samme gjelder Israel. De to landene burde tjene til inspirasjon for Europa. De har begge en klarere identitet enn Vest-Europa, en sunnere demografi, sterkere forsvar, bedre grensekontroll, større frimodighet overfor bandittstater, bedre forskningsmiljøer…

Blant europeere som føler stor sorg over at Europa har gjort seg til et slags mislykket imperium som ligger åpent for invasjon, er det dårlige forholdet Europa har til USA og Israel, en sten til byrden.

Men også i Israel finnes det folk som tar dette tungt. I mars 2018 møttes en gruppe intellektuelle fra Europa og Israel hos den israelske politiske tenketanken Jerusalem Center for Public Affairs (JCPA) til en diskusjon om forholdet mellom de to. Resultatet ble intet mindre enn en bok med bidrag fra deltagerne, redigert av den italiensk-israelske journalisten, forfatteren og politikeren Fiamma Nirenstein, som er medlem av JCPA.

Mission Impossible? Repairing the Ties between Europe and Israel kan leses i sin helhet på tenketankens hjemmesider, men vi skal i denne sammenheng feste oss ved noe redaktøren skriver i sitt bidrag om den økende antisemittismen i Europa (som selv fikk henne til å gjøre aliyah): Det finnes antisemittisme både til høyre, til venstre og fra muslimsk hold, skriver Nirenstein, men mesteparten av dagens antisemittisme kommer fra venstresiden, hvilket ikke minst kommer til uttrykk ved BDS-kampanjen (boycott, divestment, sanctions).

Nirenstein minner om blodige utslag av antisemittismen i Europa:

In 2012, a teacher and three children were gunned down in front of a Jewish school by the French-Algerian Mohammed Merah; in 2014, four people were slaughtered at the Jewish Museum in Brussels by Mehdi Nemmouche, an ISIS terrorist; in 2015, four more were left dead at the Hypercacher kosher supermarket in Paris, again at the hands of an Islamic extremist linked to the Kouachi brothers, who perpetuated the Charlie Hebdo massacre two days earlier. Many cruel murders have, with heinous determination, been carried out against individuals solely because they were Jews: Ilan Halimi, Sarah Halimi, Mireille Knoll, etc.

Mordene skjer mot et bakteppe hvor antisemittiske oppfatninger florerer blant folk, noe man kan måle f.eks. i sosiale medier. Det resulterer i aksept for ekstreme initiativer:

An anti-Semitic post appears in Europe every 83 seconds on Twitter and other social media networks, like Facebook and YouTube. In 2016, more than 382,000 anti-Semitic posts in 20 different languages were uploaded; in June 2018, Berlin allowed a rally “against the existence of the Jewish state,” which was managed by Hizbullah, where signs with the words “Death to the Jews” were seen.

Det er ikke lenger gammeldags rasisme som først og fremst målbærer antisemittismen, men en antisionisme som virker diskriminerende fordi det kun er Israel som må svare for visse standarder som aldri gjøres gjeldende for andre. FN leder an i så måte, og har gjort det lenge. Dermed blir f.eks. en absurditet som at Israel oppfører seg på samme måte overfor palestinerne som nazistene gjorde overfor jødene, en utbredt oppfatning. Patologisk Israel-fobi må i dag sies å være en norsk folkesykdom, konstant vedlikeholdt av NRK, NTB og andre store medier.

Blant de mørkeste utslagene nevner Nirenstein den britiske Labour-leder Jeremy Corbyn:

Several photos taken in Tunisia in October 2014 showed him laying a wreath of flowers at the grave of the Palestinians who perpetrated the massacre of 11 Israeli athletes at the 1972 Munich Summer Olympics. Posing alongside Corbyn in another photograph was Fatima Barnawi, who tried to blow up the Zion cinema theater in Jerusalem in October 1967.

In other circumstances, Corbyn proudly called Hamas his “brothers,” and crowned his anti-Semitic public career by claiming after a trip to Gaza that he saw the same kind of destruction that the Nazis had brought to Stalingrad and Leningrad in Russia. At other times, he participated in conferences with Holocaust deniers.

Marine Le Pen, Matteo Salvini, Viktor Orbán og Sebastian Kurz.

Det mest bemerkelsesverdige ved redaktørens analyse er at den i det store og hele frikjenner dagens nye høyreside i Europa for antisemittisme: De nye populistregjeringene i Europa viser ingen tegn til dette, skriver hun: De ekstreme er blitt fjernet eller nøytralisert.

Hungary’s Prime Minister Viktor Orban is not Marton Gyöngyösi of Hungary’s Jobbik party, as Austria’s Sebastian Kurz is not the late Right-wing Jorg Haider; France’s Marine Le Pen is not her father, Jean-Marie Le Pen, and Italy’s Right-wing Lega Party is not the far-Right Forza Nuova. In fact, in Italy, the Lega doesn’t seem to partake in any negative mythologies about Israel, nor are any anti-Jewish attitudes attributed to this party. On the contrary, at Lega leader Matteo Salvini’s rallies, as well as during his visit to Israel, the press noted that Salvini expressed strong words of sympathy for the Jewish State.

Øst-Europa leder an i kampen mot antisemittismen:

It has emerged in repeated meetings with the Israeli government, that the Central European Visegrad countries (Czech Republic, Hungary, Poland, and Slovakia) hold steadfast in their commitment to crush any anti-Semitic resurgence (as opposed to Spain, France, England, and some of the Northern European countries).

Det samme gjør Østerrike:

The visit of the Austrian Chancellor Sebastian Kurz to Israel in May 2018 was particularly significant: Kurz visited the Western Wall and declared that his countrymen must take responsibility for their past crimes against the Jews, reaffirming Austria’s unwavering commitment to the Jewish State.

Også fra Polen kommer det positive signaler:

Poland, in turn, strongly (and rightly so) criticized for a law that forbids mentioning Polish complicity in the Holocaust, reversed its position through a goodwill gesture on behalf of its entire parliament at Israel’s request, although in a deceptive manner, and in a sadly ridiculous manner for those who know the role the Poles played in the Nazi extermination. Still, this kind of negationism, even if deceptive and wrong, does not show signs of anti-Semitism, but reiterates a rejection of an eclipsed past.

Ungarns statsminister Viktor Orbán fastslo under et besøk i Israel sist juli at Vest-Europa i dag er mer antisemittisk enn Øst-Europa.

His remark identifies a nascent reality: in a fearful Europe that finds itself in the ideologic grip of a leftist ideology and of Islamic anti-Semitism (stubbornly denied by its politically correct elite and institutions) the Visegrad Group and the countries that have openly opposed this status quo tend to accept Israel and the Jews today, because they understand a situation in which boundaries, identities, and even self-defense are admissible; something the globalist champions in the European Union simply can’t understand.

Ekteskapet mellom venstresiden – eller den utvidede venstresiden – og islam, som for eksempel kommer til uttrykk ved at Norges statsminister smilende kaster glans over et kjønnsdelt islamistarrangement, er en forbannelse som hviler over Vest-Europa.

 
 

Kjøp bokpakken med bestselgerne fra Document Forlag her!