Aftenposten skriver en avslørende artikkel om hvordan multimilliardæren George Soros drar i flere tråder, blant annet i form av stor finansiell støtte til Demokratene og øvrige organisasjoner, for så å karakterisere nettopp slik «bakgrunnsmakt» som en høyreekstrem konspirasjonsteori:

Orbán har også kalt Soros en «bakgrunnsmakt», et ungarsk ord som mest brukes i høyreekstreme konspirasjonsteorier, skriver Handelsblatt. Uttalelsen kom etter at den tidligere amerikanske presidenten Bill Clinton kritiserte Polen og Ungarn for å utvikle seg i samme autoritære retning som Russland. – Munnen tilhører Clinton, stemmen Soros, sa Orbán.

Den britiske journalisten Peter Hitchens ved Mail of Sunday har en veldig simpel formening om hva han kaller en konspirasjon: Lunsj. Eller som vi sier på norsk: Noen har snakket sammen.

Antagelsen om at sentralbanken har møter om fastsetting av styringsrenten, er like mye en konspirasjonsteori som at skjulte økonomiske krefter eller ansiktsløse byråkrater utøver stor innflytelse utenfor rampelyset.

Det er dem som ikke godtar slike selvfølgeligheter som er irrasjonelle. Politikk er flust av konspirasjoner.

Å omtale folk som diskuterer det demokratiske problemet ved lobbyisme for konspirasjonsteoritikere, skal vekke subtile assosiasjoner til dem med foliehatter som tror at romvesenene er blant oss eller at myndighetene forsøker å utslette oss gjennom «chemtrails».

ANNONSE

Eller at terrorangrepene 11. september 2001 var orkestrert av George W. Bush-administrasjonen – noe den var altfor inkompetent til, som Gore Vidal en gang sa.

Under det østerrikske presidentvalget florerte det rykter i alternative medier om et mulig valgfusk med forhåndsstemmene. Det var særdeles overbevisende, men jeg besluttet likevel ikke å skrive om dette på tidspunktet, da bevisene ikke var konklusive nok.

I ettertid viste det seg imidlertid at disse teoriene stemte. Hadde systemet ikke fanget det opp, ville de som blåste i fløyten fremdeles ha blitt ansett som konspirasjonsteoretikere.

Jeg husker også en kommentar under en Daily Mail-artikkel etter at Rotherham-skandalen ble kjent. Vedkommende som hadde skrevet den hevdet å ha skrevet om at dette pågikk nettopp i Daily Mail, men at disse innleggene var blitt slettet.

Det var mange som visste hva som foregikk før informasjonen ble viden kjent. De ble avfeid som rasistiske konspirasjonsteoretikere.

I den amerikanske valgkampen ble nok slike som meg, som tvilte på meningsmålingene, og tok utgangspunkt i at de ikke tilstrekkelig korrigerte for viktige feilkilder, ansett som rimelig konspiratoriske.

I dag spør de «USA-ekspertene» som så seg blindt på meningsmålingene – og var ganske nedlatende til dem som ikke gjorde det – retorisk hvem de ellers skulle ha lyttet til.

At markedene ville gå på en smell etter en Trump-seier virket som en selvoppfyllende profeti. Remain-siden under Brexit-valgkampen truet også med et nødbudsjett kort tid etter en «leave»-seier.

Takk og lov har norske medier nå for alvor begynt å rapportere om oppsvinget i markedene etter presidentvalget. Dollaren har styrket seg, pilene peker oppover. Fra Nettavisen:

Oslo Børs startet uken med oppgang. Hovedindeksen er i åpningsminuttene opp 0,57 prosent til 643,95 poeng.

Den positive stemningen fra dagene etter presidentvalget i USA ser ut til å fortsette en stund til.

– Lange renter i USA har steget til det høyeste nivået på ett år. Det betyr at investorene nå flytter penger fra obligasjoner til aksjer på grunn av forventninger om høyere inflasjon i fremtiden. Dette er godt nytt for globale aksjemarkeder, skriver Netfonds.

 

Før mainstream automatisk avfeier dem som går imot konvensjonell visdom som «konspirasjonsteoretikere» bør de kanskje tenke seg om.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629