Italy’s Istituto Luce-Cinecittà became a propaganda tool for dictator Benito Mussolini

Når hele den norske pressen, og selv vanligvis vettuge professorer i statsvitenskap omtaler Trump som en fascist, må noen rykke ut og plukke fra hverandre den absurde anklagen (av de ignorante ment alvorlig, av de ondskapsfulle brukt som en sjofel hersketeknikk).

Fascisme er først og fremst kjennetegnet av ekstrem konsolidering av statsmakt.

Trump ønsker en betydelig mindre stat enn Clinton, den amerikanske venstresiden og alle norske stortingspartier.

Han ønsker å nominere en dommer til høyesterett med en konservativ tolkning av den amerikanske konstitusjonen, et radikalt liberalt dokument.

Han ønsker å tilbakeføre mer politisk myndighet fra føderalt til statlig nivå.

Han har vært sterkt kritisk til Obamas utstrakte bruk av utøvende ordre, som bryter med Madisons maktbalanseprinsipper, og som har frarøvet Kongressen, folkets hall, deres rettmessige makt. De som sier at Trump heldigvis ikke skal bli diktator, har tydeligvis ikke fått med seg hvordan Obama har turet frem.

Trump må være den eneste fascisten i verdenshistorien som støtter en liberal våpenlovgivning, fremfor å gi staten monopol på våpenbesittelse. Han må også være den eneste fascisten med tilhengere som ikke har noen som helst interesse av å angripe andres politiske arrangementer, men som interessant nok hele tiden utsettes for denne behandlingen selv.

ANNONSE

Angående fascismens økonomiske system, som er sterkt korporativt, synes Trump også å være en snodig fascist  som har brukt så mye av kampanjen sin nettopp på å gå etter USAs korporative strukturer. Som hans kritikere har forsvart med nebb og klør.

Christopher Hitchens sa en gang at krig ikke bare er et middel i fascismen, men selve målet. Igjen er Trump en eiendommelig fascist, siden han er mer isolasjonistisk enn noen av figurene i etablissementet. Det er de som rasler sverdene mot ytre fiender, mens Trump forsøker å roe ned gemyttene i verdenspolitikken og heller vil anvende militær makt mer selektivt.

Med hans krav om at NATO-allierte må øke sine forsvarsbudsjetter, og med hans vilje til å sette trusler om tilbaketrekning bak kravene, kan han langsiktig avskrekke Russland fra aggresjon mot Europa – samtidig som han beroliger dem ved å avstå fra unødvendige, dumdristige karakteristikker og konfrontasjoner. Kombinasjonen avskrekkelse og beroligelse var nettopp den norske sikkerhetspolitiske strategien under den kalde krigen.

Den sosialliberale kombinasjon av konfrontasjon og nedrustning vis-á-vis Russland – å kalle ham Hitler og true ham, samtidig som man fratar  seg selv evnen til forsvare  – er så himmelfallende idiotisk at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Kvelden før valget kunne man lese at flybasen på Andøya nå også legges ned.

Kanskje man skulle lese noe annet enn en barneskolebok om annen verdenskrig for én gangs skyld? Kanskje få informasjon om amerikansk politikk fra andre kilder enn norske medier, og vulgære og dumme komikere på Comedy Central, som synes f-ord er skrekkelig morsomme?

Enda mer forstyrrende er det at Clinton ble ansett som en seriøs kandidat av norsk media. Her har vi en kandidat som snakket om å skyte ned russiske fly over Syria.

Westfalen 1648

Hva grensekontroll og muslimforbud angår, har etablissementet faktisk klart å overbevise folk om at normaltilstanden i det westfalske statssystem er fascistisk i sin natur.

Den første moskéen i Norge ble bygget i 1974 (da hadde barbarene alt åpnet porten). Da var det bare noen få hundre muslimer, stort sett respektable, hardtarbeidende mennesker, bosatt i Norge. Før den tid var grensene til denne del av verden stengt, støttet av absolutt hele det politiske spektrum, fra ytre høyre til ytre venstre. Slik forholdt det seg også i stort sett resten av Europa og verden.

Betyr det at så godt som alle – bortsett fra en høylytt minoritet av opinionen i deler av den vestlige verden, – har vært fascistiske?

Frem til helt nylig støttet hele det politiske spektrum i alle land jeg kjenner til, igjen fra ytre høyre til ytre venstre, den selvfølgelige politikken at kun lovlige innvandrere skulle kunne komme over grensene, mens ulovlige ikke kunne gjøre det.

Finnes det egentlig en mer innlysende posisjon? Om man ønsker å emigrere til et land, må man naturligvis følge den juridiske prosessen til borgerskap. I dag blir likevel Trump kalt en fascist fordi han mener… nettopp det.

Man tutet ikke om fascisme da Obama deporterte to og en halv millioner illegale innvandrere, da Bush deporterte to millioner, eller da suksessive presidenter har bygget murer langs deler av den sørlige grensen. Hvorfor er det plutselig fascisme når Trump vil deportere resten av de illegale innvandrerne og ferdigstille grensekontrollen?

(Tatt i betraktning at Obama gav en utøvende ordre nettopp på området for liberal innvandringsreform, er det for øvrig bare fair game, tit for tat, at Trump også bruker utøvende ordre der om den republikanske kongressen ikke vil spille ball med ham. Men det vil de sikkert.)

Hva som har skjedd, er dette: Hele det politiske spektrumet har falt utenfor en klippe, fordi det har blitt forskjøvet så ubegripelig langt til venstre.

Det sies at de tradisjonelle konservative partiene i Europa har tapt kampen om innvandring, ekteskapet, kristendom, seksualmoral, justispolitikk, EU, utdanning, og i grunn alt annet. Det er helt feil: De tradisjonelle konservative partiene og avisene har ikke tapt, de sørger jo ikke over noe av dette. De har blitt infiltrert av falske konservative, som selv har vært med på å angripe hva ekte konservative tror på.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629