Nytt

NRK ramser opp varseltegnene som politimyndighetene ikke grep tak i før Brussel-terroren, men unnlater som vanlig å nevne den viktigste advarselen av dem alle: Den vedrørende konsekvensene av den muslimske masseinnvandringen, som journalister har drevet hard propaganda for.

Nå som størrelsen av trusselen har oversteget ressursene til politimyndighetene, blir det for lettvint å klage på disse for deres angivelige inkompetanse.

Salah Abdeslam kunne vandre fritt omkring i sitt nabolag i Molenbeek i månedvis uten å bli innrapportert til myndighetene. Beboerne der visste utmerket hvem han var. Da han omsider ble pågrepet, ble det også avholdt en voldelig demonstrasjon av muslimsk ungdom til støtte for ham.

Belgia venter stadig på de muslimske demonstrasjonene mot terroristene.

Bortsett fra møtene i EU-parlamentet, får man forresten knapt en mer blendahvit ansamling mennesker i Brussel enn de offentlige markeringene etter terroren. Kanskje hadde flere muslimer stilt opp dersom en i stedet valgte å plassere ansvaret hos Mossad?

De pleier alltid å møte mannssterke opp i gatene når palestinere er under angrep. Tydeligvis ikke så farlig med de europeiske landene de selv bor i. Av en eller annen grunn føler de ikke for å demonstrere når andre muslimer utfører voldshandlinger.

Glem heller ikke at da København-terroristen ble gravlagt i fjor, så dukket opp flere hundre muslimer for å hedre ham (uten en eneste «anti-fascist» i sikte, naturligvis).

Så mange muslimer har ikke samlet seg i Danmark siden demonstrasjonene mot publiseringen av noen strektegninger, eller hva de nå ble rasende for den gangen. (Vi må virkelig holde tungen rett i munnen for ikke å radikalisere de moderate muslimene – å gi bort våre land til dem er visst ikke tilstrekkelig, om vi ikke overgir våre friheter i tillegg.)

Hvordan kan man egentlig hindre terrorangrep under slike forhold?

Alle vet at mengden angrep i Europa vil tilta i årene som kommer. Det skyldes ikke at de som arbeider i etterretningen vil bli gradvis mer inkompetente, men at vi er i ferd med å høste fruktene av en politikk støttet på daglig basis, over flere tiår, av det journalistiske etablissementet.

Så kanskje er det ikke etterretningsfolk, men slike som arbeider i NRK, som kardinalsynden virkelig hviler hos? Når skal mediene endre kurs og begynne å ta selvkritikk?

 

000_93713-e1459012823105

Den globalistiske markeringen mot Brussel-terroren: En tidsmaskin tilbake til den demografiske situasjonen på 1970-tallet.

22

Med den nasjonalistiske motdemonstrasjonen – som bidro til at våre medier for én gangs skyld fordømte voldelige angrep på ytringsfriheten fremfor dem som ble forsøkt tiet ihjel – svinger vi innom 1960-tallet. 

v

Demonstrasjon mot København-terroristen i 2015: Muslimer ikke så interessert.

d

Begravelsen til København-terroristen: Muslimer veldig interessert.

x

Tidsmaskinen tar oss omsider tilbake til det demografiske 1950-tallet: Markeringen i Paris etter Charlie Hebdo-massakren. Je suis Charlie fikk sine motstykker Je suis Kouachi, i solidaritet med terroristene, og Je suis Muhammad.