Etter Brussel-terroren, som fant sted på tross av de for tiden enorme etterretnings-, politi- og sikkerhetstiltakene i Belgia, gjør man seg sine tanker.

Som for eksempel om hvordan europeere har idioterklært Donald Trump.

Ser man på hva slags uopprettelig skade de i løpet av kort tid har påført sine velfungerende, nedarvede land, til tross for de uhyre mange og helt tydelige varselskiltene, kan man lure på hvem som er de egentlige idiotene.

Reaksjonene mot Trump da han i januar fremstilte Brussel som et «hell hole» og yngleplass for terrorister, var som vanlig å kalle ham en hatefull rasist, ekstremist og idiot. Kampanjen #hellhole, som drev gjøn med kandidatens uttalelser, gikk da sin seiersgang på Twitter.

Ikke så morsomt nå lenger, er det vel?

Det er nå til og med snakk om å spille sommerens kamper i fotball-EM i Frankrike for tomme tribuner på grunn av terrorfaren. Det ville være helt utenkelig selv i et land som Brasil, som arrangerte et vellykket VM i fotball for to år siden. Hvilket putter i perspektiv hvor mye de «opplyste» europeerne har rotet sine samfunn til.

ANNONSE

Vil vår tids utopister noensinne lære? Jeg er ikke så sikker på det.

Tynnslitte argumenter

Allerede har jeg lest flere artikler som skal ha det til at det er retorikken til sånne som Trump som skaper terror ved polarisering. (Slike (bort)forklaringsmekanismer vil de utvilsomt fortsette å anvende til de har forvandlet Europas byer til ruiner.)

Vi venter fremdeles spent på de meksikanske terrorgruppene. Eliten diskuterte aldri den muligheten etter at Trump snakket om deportasjoner av illegale innvandrere eller å bygge muren sin. De ble derimot virkelig bekymret for at «moderate» muslimer ville bli sinte og begynne å drepe folk straks han foreslo en midlertidig stans i muslimsk innvandring.

Mon tro hvor denne ulike tilnærmingen til gruppene kommer fra, om man mener at voldstilbøyeligheten ikke har noen relasjon til islam? Som vanlig er evnen til doublethink sterkt tilstedeværende.

Ungarn, Polen og Slovakia venter også spent på noen islamistiske terrorplott på deres trakter. Merkelig nok er det ikke mye å finne av det i land hvor den «polariserende retorikken», som angivelig skaper terroren, har funnet veien til regjeringskontorene.

Globalistene, i mangel på argumenter, har ikke noen kvaler med å kalle alle som er uenige med dem for nynazister. Er ikke det polariserende? Hvorfor vil de i tilfellet aldri legge skylden på seg selv for radikalisering på høyresiden? Logisk konsistens synes nok en gang å være helt fraværende.

Jeg har tidligere vært inne på hva jeg kaller desertørenes tankerekke, som slike mennesker hele tiden faller på. Den baserer seg på følgende mentale trekk:

1) Terroristene liker ikke X
2) Dermed skyldes deres terrorhandlinger X
3) Ergo må vi stanse terrorismen ved å motarbeide X

Hva man virkelig gjør med en slik tankerekke, er ikke bare å gi etter for terroristene, men å danne felles front mot deres motstandere. Slikt er neppe så veldig demotiverende for jihadistene. Tvert imot enser de Europas svakhet, og ler av oss.

Frustrasjonen mot eliten

Én ting som i alle fall er sikkert, er at frustrasjonen i Europa i minskende grad rettes mot jihadister, og i økende grad retter seg mot dem som nazifiserer kritikere av islam, flerkultur og innvandring. (For dem som gjør dette til en venstre/høyre-greie, finner man mer av slikt i f.eks. Aftenposten enn hva man gjør i Klassekampen.)

Man så tegn til dette etter Paris-terroren i november, men nå er tendensen enda mer fremtredende.

Kommentarer under videoer eller artikler av vestlige ledere som fordømmer eller reagerer med sorg på terroren, tyder på at det er disse og deres likesinnede som frustrasjonen nå sikter seg inn mot.

Europeere pleide å flokke seg rundt sine ledere i krisetider. Nå er det stadig flere som heller reagerer ved å flokke seg mot dem. Folk innser at det er disse som har skapt situasjonen, som benekter dens realiteter, og som sammenhengende responderer med å forverre den gjennom en «enda mer av det samme»-tilnærming.

Jihadistene retter man således en mindre andel av frustrasjonen mot enn tidligere, selv om de med den økte muslimske populasjonen nå er mye mer synlige og selvsikre (tidligere denne uken var det eksempelvis en voldelig støttedemonstrasjon i Brussel for den arresterte Paris-terroristen Salah Abdeslam).

Hvordan kan dette ha seg?

Skorpionen og skilpadden

File:Tortoise and Scorpion.jpg

Foruten det som allerede er nevnt om vårt lederskap, som fører oss mot kanten av stupet med briller og stokk, tror jeg at den persiske fabelen om skilpadden og skorpionen kan være oppklarende. Egen oversettelse:

En skilpadde svømte fornøyd langs elven da en skorpion plutselig vinket den til seg fra land.

Skorpionen, som var en veldig dårlig svømmer, spurte skilpadden om den ikke kunne bære han over elven.

«Er du gal?» svarte skilpadden. «Du vil stikke meg med brodden din mens jeg svømmer deg over, og jeg vil drukne.»

«Min kjære skilpadde,» lo skorpionen, «dersom jeg skulle stikke deg, ville du riktignok drukne, men jeg ville gå ned sammen med deg og drukne også. Hvor er logikken i det?»

Skilpadden tenkte igjennom dette, og så logikken i skorpionens poeng. «Du har rett!» utbrøt skilpadden. «Hopp på meg!»

Skorpionen klatret på toppen av skilpadden, og da de var kommet halvveis over elven gav skorpionen et kraftig stikk til skilpadden.

Idet de begge sank druknende mot bunnen, sa skilpadden resignert:

«Du sa det ikke var noen logikk i å stikke meg, likevel gjorde du det. Nå kommer vi begge til å dø! Hvorfor? Hva var det du tenkte på?»

Skorpionen så ulykkelig på ham og svarte: «Det har ingenting å gjøre med logikk. Jeg gjorde det fordi det ligger i min natur

Å rette harmen mot jihadistene for den økte terrorfaren i Europa, er som å bli sint på en tiger for konsekvensene av at noen har sluppet den ut av buret sitt. Dette er hva deres gren av Homo politicus gjør, og vi var ikke truet av dem så lenge de befant seg i en annen verdensdel.

Barberer og slanger

En ofte sitert tale av Cicero til det romerske senatet, holdt 58 f.Kr., illustrerer ytterligere poenget om at våre egne er en langt større trussel enn barbarene utenfor porten (glem ikke at all innvandring kunne stanses imorgen om de ønsket det):

«A nation can survive its fools, and even the ambitious. But it cannot survive treason from within. An enemy at the gates is less formidable, for he is known and carries his banner openly. But the traitor moves amongst those within the gate freely, his sly whispers rustling through all the alleys, heard in the very halls of government itself. For the traitor appears not a traitor; he speaks in accents familiar to his victims, and he wears their face and their arguments, he appeals to the baseness that lies deep in the hearts of all men. He rots the soul of a nation, he works secretly and unknown in the night to undermine the pillars of the city, he infects the body politic so that it can no longer resist. A murderer is less to fear.»

Den avdøde antiteisten og trotskisten Christopher Hitchens gjorde en lignende sak før en religionsdebatt med John Lennox i 2009:

«Barbarene tar aldri en by før noen holder portene åpne for dem, og det er deres egne forkynnere, og deres egne multikulturelle autoriteter, som vil gjøre det for dere. Motstå det mens dere kan!»

Jeg linket til videoen sist uke, men Donald Trumps opplesning av diktet «The Snake» er også en passende tilleggskommentar til situasjonen i Europa, for dem som enda ikke har hørt denne:

Cæsar er bare én mann

Min avsluttende, nyanserende kommentar, er at anklager om landsforræderi mot politikerklassen blir altfor vulgært og lettvint. Det er en form for krigsretorikk man generelt bør søke å unngå, og som ikke er det minste behjelpelig eller dekkende for situasjonen.

Det er riktignok lærdommer å trekke fra Cicero-sitatet overfor, men dets omtale av forræderi hører hjemme i en helt annen kontekst enn vår.

Da Brutus oppsøkte Cicero for råd om hvordan nasjonen kunne reddes fra Julius Cæsars diktatur, var Ciceros bitre svar som følger:

«Do not blame Caesar, blame the people of Rome who have so enthusiastically acclaimed and adored him and rejoiced in their loss of freedom and danced in his path and gave him triumphal processions and laughed delightedly at his licentiousness and thought it very superior of him to acquire vast amounts of gold illicitly. Blame the people who hail him when he speaks in the Forum of the ‘new, wonderful good society’ which shall now be Rome’s, interpreted to mean ‘more money, more ease, more security, more living fatly at the expense of the industrious.’ Julius was always an ambitious villain, but he is only one man.»

De samme prinsipper gjelder også i dag. Cicero fant kun hjemmel til støtten av det påfølgende drapet på Cæsar i at han var en tyrann, noe våre ledere aldeles ikke er.

Politikken som føres i Europa, kanskje med unntak av en del av beslutningene som fattes av Den europeiske union, er utfallet av demokratiske prosesser. En majoritet av vest-europeere har i valg etter valg etter valg avvist nasjonalkonservatismen, i motsetning til øst-europeere, og vil trolig fortsette med dette.

Når svenske medier etter riksdagsvalget i 2014 regnet seg frem til at 87 prosent ikke hadde stemt på Sverigedemokraterna, som da altså fikk 13 prosent av stemmene, kom et høylytt klagekor fra innvandringsskeptikere. Men hvorfor? Regnskapet var jo helt riktig.

Man kan ikke gruppere de øvrige svenske partiene sammen som et «syvkløver» den ene dagen – etter en presis logikk om at de står for akkurat det samme i innvandringspolitikken – og deretter bli arg når mediene summerer dem sammen etter tilsvarende logikk den neste.

Selv har jeg i årevis iherdig forsøkt å advare konservative som stemmer på Arbeiderpartiet for lavere skatter og avgifter (les: Høyre) – så langt uten særlig hell.

Høyre fyller det rommet som skal konkurrere mot og utbalansere den ideologiske venstresiden, men har i stedet blitt en del av denne. Kløften som har oppstått mellom folket og politikerne, kan miljøet rundt dette partiet derfor primært lastes for. Høyres velgere er blitt advart mange nok ganger, men vil simpelthen ikke lytte.

Under flyktningekrisen i fjor høst svingte ett bilde elektoratet i Europa, som ikke er spesielt mottagelig for rasjonelle argumenter. Og europeere kaller Donald Trumps velgerbase for idioter?

Om man skal ty til logikken om at landsforrædere skal henges, må man i siste instans altså stille folket for retten og dømme det til døden. Jeg vet ikke helt om det er noen løsning på noe som helst.

Konservative kan ikke gjøre stort annet enn å bøye seg for utfallet av demokratiske valg, forholde seg til rettsstatsprinsipper, og åpenbart også respektere statens voldsmonopol i alle sammenhenger.

Undertegnede registrerer at mennesker lever i det helvetet de skaper for seg selv. Bare så inderlig synd når de også tar med seg så mange andre dit.

 

Portcullis_Gate,_The_Mill,_Leeds_Castle_-_geograph.org.uk_-_1613103

Det er mange som vil stenge porten.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629