Jonas Haugsvold gjør et hederlig forsøk på å trenge inn i mystikken omkring medienes anstrengte forhold til kunstnere som Lars Vilks. Mysteriet består i at det åpenlyst er den antidemokratiske og voldelige reaksjonen på Vilks’ tegninger, og ikke hans kunst, som utgjør det politiske problemet. Så hvorfor sitter det så langt inne å støtte ham? […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.
