- Jeg føler vi har flyttet til utlandet, mamma.

Hanne65

Linda May Kallestein er en forkjemper for det flerkulturelle samfunnet. Hun ønsket at hennes sønn skulle få ta del i alle de positive sidene ved en skolegang i samvær med andre barn fra andre kulturer.

A-LPET~1

Hersleb skole – en skole i “utlandet”

Hun har skrevet en kronikk om hva som skjedde da sønnen begynte på Hersleb skole.

Barna mine er bereiste og har hatt mye sosial omgang med folk fra mange kulturer. Etnisk norske familier har vært unntaket i vår omgangskrets. Som frilans filmskaper/journalist har jeg tatt ungene med utenfor Allfarvei når jobben har tillatt det. Vi har feiret Eid med muslimske venner. Bodd i jordhytter med masaier. Eldstemann var eneste norske barnet i en barnehage for bosniske flyktninger i Kirkenes. Å backpacke gjennom Øst-Afrika i buss var ikke noe uvanlig for en 12 åring i vår familie. Jeg trodde at om noen kunne trives i en multi-etnisk skole, så måtte det være min sønn.

De bodde på Tøyen og Hersleb skole lå like ved hjemmet. Det var bare fem etniske norske i klassen til sønnen og han fikk flere ikke-vestlige venner.

Etterhvert kom sønnen hjem fullstendig utslitt av alle de “positive flerkulturelle inntrykkene”. Han mistrivdes.

«Jeg føler vi har flyttet til utlandet, mamma. Jeg vet bare ikke hvilket land», sa min 13 år gamle sønn i 2010

Linda May Kallestein måtte ta ham ut av skolen.

 Jeg kunne ikke gjøre ham til et sosialt eksperiment bare fordi jeg selv står for et flerkulturelt samfunn, sier hun.

– Det var fryktelig vanskelig når sønnen min kom hjem med mageknipe og hodepine. Han fortalte at han ikke fikk arbeidsro i timene, at norskkunnskapene var dårlige, og han opplevde at medelevene gjorde hærverk. Han reagerte på hvordan flere av guttene behandlet og snakket nedsettende om jentene. Han var helt fortvilet da han kom hjem, sier Kallestein.

En hverdag hvor man selv er minoritet skaper usikkerhet hos barn, uansett hvilken minoritet man tilhører. Problemet for norske barn er at alle de voksne betrakter dem som majoriteten, selv når barna opplever det motsatte.  Men hensynet til eget barn kommer som kjent som regel først og resultatet er “white flight”.

Kallesteins teori er at sammensetningen av elevene ved Hersleb skole var lite gjennomtenkt, og at elevene ofte bare hadde en ting til felles: At de var fra ikke-etnisk norske kulturer.

– Man kan ikke bare lempe folk med så ulike bakgrunner sammen og tenke at dette går problemfritt og at de har mye til felles bare fordi de deler det å ikke være etnisk norske, sier Kallestein.

Det er neppe slik at det “lempes sammen”. Hersleb skole representerer nærmiljøet og realiteten er at det er få nordmenn som bor i området som består av et lappeteppe av innvandrere fra all verdens steder. Det er derfor ikke noe “gjennomtenkning” av hvilke barn som begynner på den lokale skolen.

Hva Kallestein egentlig ønsker seg er en mer homogen elevmasse. Uten at hun sier dette direkte, selvfølgelig. Det flerkulturelle skaper merverdi, hører vi ofte. Men hva om denne merverdien er negativ?

Elevene hadde ikke nok til felles til å skape et samhold som skapte en god og produktiv hverdag. Hersleb skole er et samfunn i miniatyr. En følelse av fellesskap er helt essensielt for at samfunnet og skolen skal fungere.

Når innvandringen når en viss størrelse og segregeringen er blitt komplett, så begynner lokalsamfunnet av og til å fungere igjen fordi det er blitt homogent nok til at folk føler seg hjemme. Dette har skjedd flere steder i Amerika.  Se vårt tidligere innlegg: Segregering i stadier

På de skolene hvor man har forsøkt å samle de norske elevene i egne klasser, så kommer apartheid-politiet og banker på. Det er de norske barna som skal integrere de andre – basta! Uansett hvor få de er.

Resultatet er nedslående. Selv de mest ihuga multikulturforkjemperne må gi tapt når deres egne barn blir syke av mistrivsel.  

I mange år har skoledebatten endt opp med “ja til innvandrerskoler, men nei til rene innvandrerskoler”. Dette var også temaet i Aftenposten i 2011.

Vi er i ferd med å bli innhentet av fremtiden, demografien og innvandringspolitikken. Alternativet “nei til rene innvandrerskoler” kan snart strykes. Neste på listen er “nei til rene innvandrerbydeler”.

Østlandssendingen  NRK





Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.