Kommentar

Fredag 22. juli inntraff den største tragedie på norsk jord siden krigen. Hittil er det bekreftet 8 døde i regjeringskvartalet og 69 på Utøya, hvor det sjokkerte ikke bare Norge, men en hel verden at ungdom var målet for en gal drapsmanns gjerninger. Det norske folk er samlet, på tvers av partitilknytning og meninger, i en sorg vi forhåpentligvis aldri vil oppleve maken til.

Allerede samme fredag gikk vår statsminister, Jens Stoltenberg, ut og sa «Vi må besvare dette med mer åpenhet, og mer demokrati». Men, allerede nå, bare dager etterpå så ser vi at ugjerningen, og gjerningspersonens påståtte meninger blir brukt i et forsøk på å kneble samfunnsdebatten ytterligere.

Tirsdag 26. juli gikk Per Fugelli ut og sa at Fremskrittspartiet måtte ta delansvar for at det har vokst frem anti-muslimske holdninger i den norske befolkning. Han hevder ikke at FrP har ansvar for selve ugjerningen, men ser ut til å mene at partiet har vært med på å få frem holdningene som ligger bak.

Like etterpå kom det frem at Petter Nome, i en spansk avis, også holder Siv Jensen og FrP delansvarlige for det som har skjedd.

Tror Fugelli og Nome at FrP «skaper» holdninger hos folk, eller at holdninger vil svinne hen hvis ingen partier, eller grupperinger deler dem?

Er ikke heller slike forsøk på å kneble «uønskede» holdninger, som Fugelli og Nome driver med, med på å marginalisere og gjøre folk enda mer ytterliggående?

Også aksjonistene mot et flerkulturelt senter på Stiklestad fikk gjennomgå. Aksjonistene ønsket å markere sitt ståsted på de eneste dagene i året hvor en slik markering vil ha noen som helst effekt, nemlig under Olavsspelet. Nå som de ga etter for press og valgte å la vær å markere seg, så er sjansene antagelig store for at de aldri vil få sjansen til å bli hørt, før en beslutning om flerkulturelt senter eventuelt blir tatt.

Grunnen til at de ga etter var bl.a. massiv kritikk fra biskopen i Nidaros, ordføreren i Trondheim, og selvfølgelig fra pådriveren for senteret selv, Gunnar Stålsett.

Hva er det så som er fellesstrekket mellom aksjonistene på Stiklestad og på Fremskrittspartiet?

Fellestrekket er at disse grupperingene har «feil» meninger. Når den moralske, politiske, og intellektuelle makt i et land står noenlunde samlet og mener å ha den eneste korrekte mening så skal det tydeligvis ikke gjøres lett og mene noe annet.

Disse holdningene stemmer svært dårlig overens med statsministerens uttalte ønske om mer demokrati. Kanskje mener Per Fugelli, Tor Singsaas, Rita Ottervik og Gunnar Stålsett at mer demokrati ikke er vegen å gå? I så fall hadde det vært interessant å høre deres begrunnelse for hvorfor ikke alle fortjener å bli hørt. Uansett meninger.

Tor Singsaas uttalte i følge Aftenposten at «det er ufattelig at de, etter terroren i Oslo og på Utøya, i det hele tatt kan våge å uttale noe i retning av slike ideologiske synspunkter».

Med andre ord så skal en hver som i disse dager mener noe annet enn det som er «ønsket» av meninger pent ti still og la beslutninger tas uten å ta til motmæle. For mener en noe som er «feil» nå, så tas det så feilaktig til inntekt for en gal morders syn.

Birgitte Brattebø,
politisk uavhengig