Når nyheter drøftes og analyseres, oppstår det naturlig nok ofte uenighet. Og denne uenigheten er en god ting, for den inviterer enhver som lytter til selv å vurdere hvilken forståelse som lyder fornuftigst. Men minst like interessante er de tallrike små detaljene som ikke drøftes, og som det derfor tilsynelatende ikke hersker noen uenighet om. Av og til kan det være bare ett enkelt ord, som smugles ukritisk inn i hjernen for der å avleires til større eller mindre skade for realitetssansen.

Gaza-flotiljen byr på et interessant eksempel i så måte. Norske aviser taler hele tiden om at disse båtene har til hensikt å frakte «nødhjelp», slik f.eks. Aftenposten gjorde for tre dager siden. Stavanger Aftenblad har kalt det hele for en «nødhjelpskonvoi». Ikke at de norske er noe unntak: BBC omtalte båten greske myndigheter nylig stanset, som «aid ship».

Det sniker seg inn to forestillinger med den stadige ukritiske gjentagelsen av disse ordene: Det er nød på Gaza, og disse skipene ville være til hjelp dersom de kom frem til en havn der på stripen. La den første forestillingen ligge, og la oss heller se litt på den andre. Ville det virkelig være til hjelp for Gazas befolkning dersom flotiljens båter fikk losset varene de har ombord? Ville de merke noen forskjell?

Det er altså tale om et titalls båter, hvis samlede lasteevne er ukjent, men om man skal bruke det hyppig avbildede Audacity of Hope som indikasjon, kan man innledningsvis slå fast at det ikke er tale om noe typisk lasteskip. Det ser mest ut som en passasjerbåt, og ikke en spesielt stor sådan. Kanskje er den tjuefem meter lang. Rominnholdet som er egnet til varetransport er således nokså lite, og det er i alle fall ikke mulig å kjøre noen lastebil ombord. Så det totale antall kubikkmeter hjelpeforsyninger er ikke mer enn det som kan bæres ombord, evt. løftes på dekk fra kai med egnet utstyr, for deretter å bæres til et sted hvor forsyningene hensiktsmessig kan oppbevares underveis. Men det er uansett neppe mer enn ett, eller i høyden to, lastebillass som teoretisk kan fraktes med nevnte skip.

Om vi tar høyde for at de minst fotograferte båtene er noe større, kan vi være rause og si at flotiljen ville være i stand til å frakte tredve lastebillass med hjelp, og det etter flere dagers sjøtransport som finner sted etter mange måneders planlegging. Anstrengelsene aktivistene legger for dagen vil altså ikke være i nærheten av å utgjøre ett lastebillass om dagen. Kanskje er det tale om et tiendedels lass pr. dag (og det til en kostnad i form av planlegging, transport og bruk av menneskelige og administrative ressurser som ikke akkurat er optimal).

Det ville ganske sikkert spilt en rolle dersom grensen mot Gaza var hermetisk lukket. Hva? Er den ikke det? Vel, la oss ta en titt på statistikken FN fører over varetransport inn til Gaza, av såvel kommersiell som humanitær natur. Den 23. juni 2011 kom det f.eks. 223 lastebiler med varer inn til Gaza-stripen ved grenseovergangen Kerem Shalom, ved treriksgrensen mellom Israel, Gaza og Egypt. 46 av disse inneholdt humanitær hjelp — resten var kommersiell varetransport.

Men det var kanskje den eneste dagen Israel holdt grensen åpen? Vel, så la oss se nærmere på dataene for måneden i forveien. Fra den 24. mai til den 23. juni var det 4542 lastebiler som kjørte inn i Gaza. Av disse var det 1086 som inneholdt hjelpesendinger. Altså i gjennomsnitt 35 lastebillass hjelp hver dag. Mat, medisiner, byggevarer, industrielt og elektrisk utstyr, kjøretøyer, forbruksvarer. Mer enn hele «nødhjelpskonvoiens» teoretiske kapasitet — som i praksis nok frakter med seg mye mindre enn antydet — ruller altså inn som humanitærhjelp hver dag, uten at Gaza-aktivistene trenger å reise seg fra sofaen. Og den kommersielle trafikken er mer enn tre ganger større enn humanitærhjelpen.

Gaza-aktivistene bidrar altså i beste fall med en tre hundre og femtiendedel av humanitærhjelpen. Det er som om noen bidrar med to kroner og syttifem øre eller deromkring når du skal betale en barregning på en tusenlapp. Da er det bare å si takk for «hjelpen».

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂