Thilo Sarrazin tillater seg å komme med spådommer for fremtiden i Detuschland schafft sich ab. Den negative spådommen er ikke vesentlig annerledes enn den de fleste av Documents lesere kjenner fra før. Hans positive spådom kan derimot være mer interessant, idet han lister opp noen tiltak som kan bidra til å snu utviklingen vi ser i alle europeiske land i dag:

Fra og med 2010 vokste uroen blant regjeringer og etablerte partier i hele Europa. I land etter land så man hvordan høyrepopulistiske partier erobret stadig nye velgere.

Oppturen etter finanskrisen i 2008/2009 var svak og vokste bare langsomt videre. Befolkningen fryktet for levestandarden, og det ble stadig tydeligere hvordan Schengenområdets yttergrense stadig gav etter for innvandring fra Midtøsten, Asia og Afrika.

I mai 2013, få måneder før forbundsdagsvalget i Tyskland, gjennomførte en terrorgruppe et bombeattentat på Bahnhof Zoo i Berlin, med 73 dødsofre. Etter liknende angrep i Paris og Roma kort tid etter, ble Det europeiske råd hasteinnkalt til et krisemøte. Rådet besluttet å innføre flere og betydelige tiltak for å forsterke overvåkningen av Schengengrensene, samt et sett felles retningslinjer for en enhetlig behandling av illegal innvandring. Alle EU-statene forpliktet seg til å sette retningslinjene ut i live innen ett år. De nye reglene ble i tiden som fulgte ble strammet inn flere ganger, og de førte til en tilbakegang i antall illegale innvandrere til under 100.000 for hele unionen.

Den nye regjeringen som ble valgt i september 2013 slo an helt nye toner innen familie-, integrerings- og utdanningspolitikken:

– En kombinasjon av flere familiepolitiske tiltak førte til at fødselsraten pr. kvinne steg til 2,1 i løpet av ti år. Dette nivået hadde tyskerne sist sett i 1960-årene. Særlig gledelig var det at antall fødsler steg betydlig blant kvinner med middels- og høyere utdanning. Tiltakene som var rettet mot denne gruppen var dog omstridt. Mange kritiserte dem for å være sosialt urettferdige.

– Reglene for familiegjenforening ble strammet inn. Særlig virkningsfullt var kravet om språkkunnskaper og bestemmelsen om at et nylig ankommet familiemedlem ikke kunne gjøre krav på noen som helst form for sosialhjelp eller trygd de første ti årene av oppholdet i Tyskland. I tillegg måtte man vise frem grundige bevis for at man hadde finansielle midler til underhold for den ankomne. Antall familiegjenforeninger gikk kraftig tilbake.

– Heldagsskole ble innført. Tyskland fikk etter hvert full barnehagedekning, og alle barn fikk et næringsrikt måltid inkludert. For å motta barnetrygd eller annet forsørgerbidrag måtte barnet beviselig også være tilstede i barnehagen eller på skolen. Ethvert urettmessig fravær ble straffet med kraftige trekk i ytelsene.

– For minoritetsspråklige i barnehagen og på skolen stod språkundervisningen i sentrum. Tysk ble det eneste tillatte språket i alle utdanningsinstitusjoner som fikk støtte fra staten. Årlige språktester ble innført for hvert aldersnivå, og resultatene bestemte i stor grad hvilke institusjoner som fikk støtte. Hvis en skole presterte under kravene, mistet den også kravet på statlig støtte.

– I grunnskolen ble pensumet i tysk og matematikk tilpasset 1970-nivå. Dette førte til stor oppstandelse blant lærere, særlig i byene Berlin, Hamburg og Bremen (som scorer dårligs i alle landsomfattende og internasjonale tester. Overs. anm.). Hvorvidt skolene oppfylte de nye kravene, ble testet i en årlig prøve og resultatene ble offentliggjort. Alle barn som ikke nådde opp til kravene ble forpliktet til spesialundervisning.

Etter et tiår med slike tiltak var suksessen et faktum. Antallet elever på de høyeste trinnene steg og de ble åpenbart også smarte igjen. I PISA-tester hadde Tyskland ligget langt under OECD-gjennomsnittet i årevis. Fra og med 2025 endret dette seg gradvis og Tyskland tok igjen forspranget til de andre.

Den negative befolkningsutviklingen stoppet også opp. I de følgende tiårene stabiliserte befolkningstallet seg og fødselsraten vaket mellom 2,0 og 2,2 pr. kvinne. Reformene i familie- og sosialpolitikken, som hele tiden ble revidert og målstyrt, førte til at kvinner med høyere utdanning faktisk lå over gjennomsnittet. Andelen av unge mennesker i befolkningen steg stadig, akkurat da 1960-tallets babyboomere nådde sitt niende tiår og deretter raskt døde hen.

Sosialreformene fikk merkbare konsekvenser for ikke-vestlige innvandrere. Fødselsraten sank til under det nasjonale gjennomsnittet, og sanksjonene mot skoleskulking bidro tilsvarende til høyere deltakelse i undervisningen. I 2030 ble fritak fra gym- og svømmeopplæring pga. religiøse hensyn ikke lenger tillatt. I 2020 innførte man skoleuniformer på nasjonalt nivå og religiøse hodeplagg ble dermed forbudt.

I innvandrerbydeler så man stadig færre kvinner med hijab eller annen form for tildekking. Grunnen var bl.a. synkende innbyggertall i disse bydelene, noe som skyldtes færre familiegjenforeninger og økonomiske flyktninger. Fra 2040 skrumpet innvandrerbydelene merkbart inn, og tyrkisk og arabisk ble stadig sjeldnere språk på gaten, mens områdene igjen ble attraktive steder å bo i.

Integreringen syntes å være fullendt. Tyske historikere trakk paralleller til integreringen av polske innvandrere i Ruhr-omårdet på begynnelsen av 1900-tallet. Som den gang var de eneste gjenblivende restene av innvandringen et og annet utenlandskklingende navn på berømte fotballspillere.