Sakset/Fra hofta

Per Edgar Kokkvold kan fortelle at Cappelen Damm oppfører seg som om det er de som laget karikaturtegningene. Cappelen Damm kopierer Jyllands-Postens sikkerhetstiltak. Men er det noen grunn til det?

Mens dette skrives, melder VG at Cappelen Damm skrur opp sikkerheten i forbindelse med at forlaget utgir Flemming Roses «Taushetens tyranni» på norsk–med de tolv karikaturtegningene som satte ambassader i brann, førte til attentater mot tegnere, og fikk islamister til å planlegge bombing av Jyllands-Posten og halshugging av avisens ansatte. (Å utgi boken om tegningene uten tegningene, ville naturligvis ha vært en skandale). Nå har forlaget montert skuddsikre vinduer, satt opp overvåkningskameraer i forlagshuset, etablert effektive evakueringsrutiner, og installert hemmelige alarmer på strategiske steder i bygningen. (Det skulle ikke forundre meg om norske helsemyndigheter har pålagt forlaget å skru ned lyden, slik at potensielle terrorister ikke risikerer å skade hørselen).

Det er usedvanlig klar tale fra Kokkvold. Cappelen Damm skal ha ros for at de utgir Flemming Roses bok, selvfølgelig med tegningene. Etter at man fikk tenkt seg om. Men omfanget av sikkerhetstiltak og forsiktigheten og engstelsen man legger på dagen, er med å svekke inntrykket av at man står opp for ytringsfriheten.

Hvis man går til slike sikkerhetstiltak for å ha utgitt en dokumentasjon i en bok, hva da ved neste korsvei? En ny Sataniske Vers? Er det sannsynlig at den vil komme ut, eller finne en forlegger i Norge neste gang?

Kokkvold avlegger også Islamsk Råd Norge et besøk. Den nye generalsekretæren Mehtab Afsar kom med en svært umusikalsk reaksjon på undersøkelsen som viste at 33 prosent av jødiske elever mobbes i Oslo-skolen. Han mente det var muslimene som hadde det verst. Nå er det ikke første gang en talsmann for Islamsk Råd Norge plumper uti. Kokkvold minner om at ord har konsekvenser.

Muslimsk Råd Norge (IRN) er fellesorganisasjonen for 41 islamske trossamfunn og organisasjoner. Hvis disse organisasjonene ikke makter å holde seg med talsmenn som utvetydig står opp for ytringsfrihet og mot alle former for rasisme–også den som rammer jøder–har de i virkeligheten bare seg selv å takke dersom integreringen går skeis, forholdet mellom folkegrupper forverres, og det i stedet for et vellykket flerkulturelt samfunn, utvikles parallellsamfunn av mennesker og kulturer som har svært lite til felles.

Kokkvold avslutter sin signert-artikkel i Adressa:

«Islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke», skrev Venstres leder Trine Skei Grande i en kronikk nylig.

Ikke? Ikke i det hele tatt? Ikke engang et aldri så lite problem?

Rasisme er rasisme