Hans Nielsen Hauge

«Jeg er fød til denne møyefulde Verden paa Gaarden Houge paa Rolfsøen i Thunøe Sogn den 3die April 1771,» skriver den unge bondegutten, noe senere den store legpredikanten og industrimannen, i den selvbiografiske delen av sin Betragtning over Verdens Daarlighed fra 1796.

Til minne om Hans Nielsen Hauge på 240-årsdagen gjør Document.no denne hans første bok tilgjengelig på et leselig elektronisk format. Boken ble i sin tid en formidabel forlagssuksess, med titusenvis av distribuerte eksemplarer i en tid da Norge hadde knapt 900.000 innbyggere, hvorav flere grunnet mangelfull skolegang var analfabeter.

Hauges kall i livet var å gjøre folk til sanne kristne som etterstrebet sin sjels frelse ved kjærlighet og gode gjerninger, og han gjorde med sin personlige karisma, ydmykhet og standhaftighet et dypt inntrykk på de tallrike menneskene han møtte. Men til tross for hans mange reiser landet rundt, ofte til fots, ble de aller fleste for to hundre år siden kjent med ham gjennom hans skriftlige produksjon. Den gikk både ved høytlesning og egenstudier rett til hjertet på hans samtids enkle mennesker, men ble sterkt nedvurdert av fintfolk med utdannelse og oppfattet som en trussel av embeds- og prestestanden, som med datidens lover i hånd gjorde livet svært vanskelig for ham ved å forby ham å preke, fengsle ham og beslaglegge hans bøker.

Hans Nielsen Hauge har i moderne tid vært blant de mest analyserte og minst leste norske forfatterne, slik tilfellet dessverre ofte er med stor og viktig litteratur. Document vil med denne elektroniske publikasjonen gi et ørlite bidrag til at folk går til kildene og leser klassikerne. Ved hjelp av noen skarve tastetrykk har man i dag gratis tilgang til en imponerende mengde udødelige tekster som kun de beste biblioteker kunne oppvise maken til for bare noen få år siden.

Denne boken er et dykk ned i en annen tid med en mer religiøs og bibelfortrolig allmennhet, og det går en liten stund før man venner seg til ortografien, vokabularet og den gammeldagse stilen, som det ville vært lite tro mot Hauge å modernisere.

For flertallet av dagens lesere er det kanskje likevel livsanskuelsen som virker mest fremmed, men den har utvilsomt bidratt til å gjøre oss til det vi er. De fleste av våre oldeforeldre eller tippoldeforeldre var jordarbeidere, hvis katekismer (ofte deres høyeste utdannelse) hadde et innhold som praktisk talt sammenfalt med Hauges budskap. Og det forblir, motstrebende eller ei, en del av vår moralske tekstur, slik den mer eller mindre bevisst er blitt overlevert gjennom de skarve generasjoner som er gått i mellomtiden, om enn utvannet og i en annen form, og med røttene delvis kuttet av. Oppfordringen til selvransakelse er uansett tidløs og universelt menneskelig. Kanskje ville det overraske både kurdere og polakker at også dette er en del av Norge.

Lesingen av den korte pamfletten er i det hele tatt vel verdt innsatsen: Boken ligger her.

Det er Nasjonalbibliotekets innscannede originaltekst, med sin for dagens lesere uvante gotiske skrift og svake kontrast mellom bokstaver og bakgrunn, som ligger til grunn for denne elektroniske utgaven. For å gjøre teksten lettere å lese på skjerm, er avsnitt satt inn på de stedene hvor Hauge brukte punktum. Enkelte ord kan være vanskelige å forstå for moderne lesere, her er noen eksempler med forklaringer:

annamme: ta imot, tilegne seg
betænke: tenke over
Eege: pram
forfare: erfare, konstatere
formedelst: på grunn av (at)
forvende: forvrenge
husvale: trøste
hvo: den som
karsk: sunn
Liggendefæ: penge- og løsøreformue
Skarn: usseldom
stedse: alltid, bestandig, stadig
thi: for, av den grunn at
tilforn: tidligere
tvende: to
undertiden: av og til
vorde: bli

Hauge innleder ofte en forklaring til noe han nettopp har sagt ved å si «det er:», hvilket brukes som «i.e.» på engelsk (id est, som betyr det samme), og i våre dager oftest ville blitt erstattet av «dvs.» eller «altså» på norsk.

Ordet «hvorfor» brukes av og til på en måte som nå stort sett er foreldet, dvs. forklarende snarere enn spørrende, som i eksemplet «innsigelser er ikke kommet, hvorfor eiendomsretten til nevnte gjenstander må anses for stadfestet» i Norsk ordbok av Tor Guttu.

Hypotetisk konjunktiv var ellers vanlig på Hauges tid, som f.eks. i «vare I Abrahams Børn» (om dere var Abrahams barn).

Man kan forøvrig ha god nytte av Riksmålsordboken under lesingen. Om man hverken har den i hylla eller har tilgang til den via Ordnetts betalingstjenester, kan en brukbar alternativ kilde være Ordbog over det danske Sprog, en historisk ordbok med 225.000 oppslagsord som dekker det danske språk fra 1700 til ca. 1950 (ikke å forveksle med Den danske ordbog, som beskriver ordforrådet i moderne dansk fra 1955 og frem til våre dager).

For København var jo fortsatt Norges hovedstad da Hauge skrev sin første bok, og da den ble gitt ut skulle det enda gå 15 år før Christiania — det utmerkede navnet som Oslo hadde den gangen — fikk Norges første universitet (opprinnelig Det Kongelige Fredriks Universitet, som feirer sitt 200-årsjubileum i år).