Kommentar

Sidsel Wold er tilbake i Israel for et siste stunt før Sigurd Falkenberg Mikkelsen overtar. Den siste tiden har hun tillatt seg mer og mer.

Også revolusjonen i Egypt kan brukes til å henge ut Israel. I dag hadde Wold intervjuet Uri Dromi, som var talsmann for regjeringene til Shimon Peres og Yitzhak Rabin 1992-1996.

Tema var Israels syn på revolusjonen i Egypt.

Wold respekterer ikke den mest elementære regel i all journalistikk; å gjengi objektet objektivt og ærlig på dets egne premisser.

Hennes vinkel er at Israel og USA viser sitt hykleri ved å foretrekke en diktator fremfor demokrati, fordi man setter hensynet til stabilitet høyere enn risikoen for kaos eller islamistisk styre.

En SV-representant hjemme i Norge kan tillate seg å forenkle inntil karikaturen. Man venter ikke mer. Men av en reporter med flere års erfaring venter man seg noe mer.

Først og fremst det helt elementære: For Israel betyr ordet «stabilitet» noe annet enn for Norge. Det betyr liv og død. Dette vet Wold utmerket godt, men det skinner aldri gjennom i hennes reportasjer.

I stedet er hun ute etter å ramme Israel.

Dromi luktet lunten, for han sa: – Du skal ha meg til å si at Israel foretrekker diktatur fremfor demokrati. Men slik er det ikke. Israel ville foretrekke demokrati hvis det var et virkelig demokrati.

– Men grunnen til at jeg tviler er at krig er verre enn selv diktatur. En tredel av min avgangsklasse i flyvåpenet ligger på gravlunder, sa Dromi.

Denne setningen på engelsk – ikke oversatt – var med i første sending 7.20, men ikke i hovedsendingen 7.30. Da var innslaget beskåret slik at inntrykket man satt igjen med var negativt: Israel foretrekker stabilitet og diktatur. Det tenker mao. bare på seg selv.

Denne negative stereotypen har Wold forfulgt nå i mange år, og det er bare blitt verre.

Hun har adaptert islamistenes språk. Hun ser verden fra synsvinkelen til grasrota, som er offer. Hun er den bolde ridder, men glemmer både de politiske og de etiske hemninger.

Ett eksempel: Palileaks-avsløringene skulle liksom vise hvor langt palestinske forhandlere var villig til å gå overfor Israel, mye lenger enn det de har erkjent offisielt. Saeb Erekat protesterte heftig og sa at lekkasjen var et setup, og at uttalelsene var tatt ut av kontekst. Han trakk seg for et par dager siden.

Man aner her et mønster: Wikileaks og Cablegate kan brukes til å presse og påvirke; lekkasjene «viste» at det palestinske selvstyret var tafatt og vankelmodig. Ergo skaper man en reaksjon som fremtvinger en mer militant holdning.

Det har vært Wolds linje i lang tid: Hvem skal tukte Israel? USA tør ikke utfordre den jødiske lobbyen.

Wold presterte å bruke uttrykket at Saeb Erekat og Mahmoud Abbas slikket israelernes støvler under forhandlingene.

Hvis støvler slikker Sidsel Wold?

Les også

-
-
-
-
-
-
-