Sakset/Fra hofta

Roger Hercz spidder førsteamanuensis Bjørn Olav Utvik for hans skjønnmaling av Det muslimske Brorskap, under overskriften: Intellektuell ansvarsløshet.

Tror Utvik på sine egne utlegninger av Brorskapet som en sosialdemokratisk bevegelse, eller en parallell til pietisme og lekmannsbevegelse? Eller er det en smart måte å avvæpne motstanderen på? Argumentene er så «frekke» at motdebattantene mister munn og mæle. ML-bevegelsen, som Utvik tilhørte, brukte samme taktikk.

Brorskapet bruker også samme taktikk: man avpasser budskapet til situasjonen, og norske journalister og akademikere plaprer villig med. De er jo ikke radikale, for de sier jo selv at de ikke er det!

Hercz er Dagsavisens Midtøsten-korrespondent. Hans kontante tilbakevisning av the appeasers og fellow travellers, rammer også avisen han selv skriver for.

Vi snakker om et syndrom, et knippe forestillinger og holdninger, som går langs en usynlig frontlinje: for papirløse, for enhver aksjon på vegne av «svake» mot myndighetene, mot de som bruker makt, dvs. Israel og USA.

Det mest fantastiske vrøvl blir i dag fremsagt av våre statsbetalte akademikere i statskanalen, formidlet av journalister som også er statsbetalt, direkte eller indirekte.

Hercz er en av få stemmer som tør å sette vrøvlet på plass. I saklighetens og fornuftens navn. Vrøvlet er nemlig ikke ufarlig.

Den mye siterte Egypt-forskeren Bjørn Olav Utvik hevder at Det muslimske brorskapet, islamistbevegelsen i Egypt, ligner på Norges KrF. Hvor historieløs kan man være?

Brorskapet har som mål å innføre sharia-lovgiving. Sayyid Qutb, en av brorskapets ideologer, utarbeidet på 60-tallet det intellektuelle grunnlaget for militant jihad, og ble en hovedinspirasjon for grupper som al-Qaida.

På åttitallet distanserte brorskapet seg fra militante jihad-operasjoner i Egypt. Men årsaken var regimets brutale forfølgelse av islamistene. Brorskapet konkluderte med at deres sjanse til å vinne makt var gjennom en overtakelse av regimeinstitusjonene, inkludert parlamentet, fra innsiden. Kursendringen var ikke forankret i demokratiske ideer.

Selvfølgelig har brorskapet i dag reformister i mer moderate fløyer som forfekter idealer som kan tilknyttes demokratiet. Men ennå er brorskapet tro mot sitt mål om å innføre sharia-lovgivning. Det er taktikken som har forandret seg: I dag ønsker islamistene først å få folket med seg.