Nytt

Norsk innvandring fra ikke-vestlige land er ikke bærekraftig. Norge kan velge enten å bruke oljeformuen på ikke-vestlige innvandrere eller bremse kraftig på den ikke-vestlige innvandringen.

Det var det brutalt ærlige budskapet fra forskningssjef for Rockwool Fondenes Forskningsenhed, Torben Tranæs, på NHOs årskonferanse.

Kl. 14 kom man til det avgjørende punkt som burde vært konferansens hovedtema. Det er samme konklusjon som NHO selv kom til i en rapport for ca. fem år siden: Hvis utviklingen fortsetter vil den spise opp hele oljeformuen. Sigrun Vågeng var budbringer.

Det var ikke noe populært budskap. Politikerne likte det ikke, ikke journalistene. Intet har heller skjedd med den ikke-vestlige innvandringen på disse årene.

Det nye er at lederen for det offentlige utvalget som skal se på velferdsstaten og innvandring, professor Grete Brochmann, har kommet til samme konklusjon som danskene: Innvandringen fra ikke-vestlige land er ikke bærekraftig.

Brochmann brukte til og med ordet «innvandrerregnskap», dvs. man må se på utgifter og inntekter. Det var Fremskrittspartiets begrep, som partiet ble kjeppjaget for. Nå kommer det stille inn døren fra lederen av en offentlig komité.

Det er oppsiktsvekkende. Brochmann viste tenner. Hun sa at det ikke holder å si at man vil stille krav. Det var det flere som gjorde på konferansen. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm var ikke overbevisende, og partisekretær Raymond Johansen snakker i en strøm. Det er en uendelig strøm, uten handling.

NHO hadde hyret Harald Eia til å lage introklipp. Eia har formidable evner som pedagog. Han får frem at folk egentlig vil ha en strammere og fastere politikk. Også forskere får han til å si vettuge ting, eller de dummer seg ut.

Knut Røed ved Frisch-senteret la i 2006 frem en rapport som viste at ikke-vestlige innvandrere som kom på 70-tallet, arbeidet hardt i ti år, så gikk de over på stønad. Sysselsettingen har derfor sunket radikalt blant ikke-vestlige som gruppe.

Brochmann kunne fortelle at det neste uke kommer en oppdatert rapport som omfatter nye grupper. Den viser samme tendens, avslørte hun. Innvandrerne jobber noen år, men så faller deltakelsen.

Grete Brochmann signaliserte en ny erkjennelse:

– Slagordet om at «uten innvandring stopper Norge», er foreldet. Man må sette opp et regnskap.

Det gjorde Danmark. De fant at den produktive del av danskene livnærte dansker i begynnelsen og slutten av livet. Men den ikke-vestlige befolkningen var ikke i nærheten av å være bærekraftig. Derfor foretok man en drastisk revurdering og innførte en helt ny politikk i 2001. Danmark har nå større innvandring enn noen gang, men det skyldes arbeidstillatelser og studenter.

Hvis man skal vurdere det offisielle Norges villighet til forandring ut fra måten Danmark blir omtalt, er utsiktene dårlige. Danskene fremstilles som onde, og man har underslått den positive effekten.

Nå står man i samme situasjon selv. Det har vært lett å forakte og føle seg bedre enn danskene.

Hva velger Norge? Spørsmålet er helt åpent. Shazad Rana, som er Høyres nye stjerne i Oslo, sa at problemet er erkjennelsen. Det politiske miljø vil ikke ta inn over seg problemstillingene.

Brochmann har en formidabel pedagogisk oppgave. Nærmest herkuleansk.