Sakset/Fra hofta

Den 16. desember 2010 offentliggjorde Energy Information Administration (EIA), som er det amerikanske energidepartementets statistikk- og analysebyrå, et sammendrag av sin årsrapport for 2010, som vil bli frigitt i sin helhet i mars i år. Av dette sammendraget går det frem at USAs påviste reserver av skifergass er veldig mye større enn tidligere antatt.

Mens man for bare to år siden hadde påvist 23.304 milliarder kubikkfot skifergassreserver, i seg selv en stor økning i forhold til tidligere år, er man nå kommet opp i hele 60.644 milliarder, og de potensielle reservene er mye større enn dette. Denne informasjonen kan vise seg å få svært stor betydning både for USA, verdens gasseksportører og den globale energisituasjonen, og kan således bli en brikke på det geopolitiske sjakkbrettet.

Til forskjell fra konvensjonelle gassreserver, finner man ikke skifergass i lommer. Gassen, nærmere bestemt metan, er derimot fanget i steinen, som må knuses for å utvinne den. Produksjon av skifergass har pågått på mindre skala i mange år, men i de siste årene har forbedringer i utvinningsteknologien gjort langt flere gassfelter lønnsomme. De to viktigste fremskrittene er muligheten til horisontal boring i det gassrike sedimentlaget, samt en teknikk for knusing av steinen kalt hydraulisk frakturering, som består i at man sprøyter inn vann tilsatt egnede kjemikalier under høyt trykk, slik at gassen frigjøres.

USAs produksjon av skifergass har hatt en formidabel økning i de siste to årene, og den forventes å tilfredsstille 45% av landets gassbehov i 2035. Det er ikke utenkelig at gass på denne måten blir relativt billig, for slik til en viss grad å erstatte kull og olje. Hvis trendene blir som man tror, kan det også bety en hurtigere omlegging i retning gassdrevne kjøretøyer.

Nyheten om den store økningen i de påviste reservene, gir grunn til å tro at amerikanerne vil bli fullstendig selvforsynte med gass, hvilket isolert sett er dårlige økonomiske nyheter for land som henter en betydelig del av sine inntekter fra gasseksport, eksempelvis Norge, Russland, Iran og Algerie. Det er derimot mer betryggende geopolitiske nyheter at de største reservene av skifergass på planeten tilsynelatende befinner seg i USA og Kina, for begge land ville ved energimangel måtte konkurrere om energiressurser andre steder i verden. Det er nok også med tanke på å forhindre et slikt scenario at USA etter politisk beslutning har latt Kina ta del i fremskrittene i den amerikanske skifergassteknologien. Kineserne kaster neppe bort tiden, og kan forventes å øke sin egen produksjon nokså raskt.

Et skår i gleden er tegn til at den hydrauliske fraktureringen kan forårsake forurensning av drikkevannskilder i nærheten av gassfeltet, noe som har fått guvernøren i New York, som er en av de mest folkerike delstatene og omfattes av et av de store skifergassfeltene, til å nedlegge et seks måneders forbud mot utvinning inntil potensielle miljøproblemer er avklart. Men det er all grunn til å tro at geologene vil finne ut av dette også, så det holdt neppe eventuelle champagnekorker på plass i flaskene da informasjonen nådde Washington.

Ikke at dette i seg selv vil forhindre en hardere global kamp om naturressurser senere ut i århundret, men det holder energikrisen på armlengdes avstand inntil videre, og det viser nok en gang hvilket potensial den teknologiske utviklingen har til å løse menneskehetens problemer.