Nytt

Jean-Marie Le Pens datter Marine sammenlignet nylig muslimene som okkuperer parisiske gater under fredagsbønnen med «nazistiske okkupanter», og tenkte nok da i særdeleshet på Rue Myrha, hvor trafikken er stengt og beboerne hverken kommer seg ut eller inn mens det hele står på, en ulovlig maktdemonstrasjon som enkelte muslimer etter sigende kommer kjørende fra andre deler av byen for å delta i, heller enn å gå inn i en moské hvor det er plass.

Den yngre Le Pens utspill ble umiddelbart fulgt av den nærmest rituelle offentlige fordømmelsen fra mesteparten av det politiske spekteret, men arvingen etter grunnleggeren av Front National (FN) gav uttrykk for en følelse som er blitt såpass utbredt i Frankrike at hovedstrømningene i politikken neppe kan vente for lenge med å gripe fatt i problemstillingen. En fersk meningsmålig viser at 39% av franskmennene gir sin tilslutning til Marine Le Pens utblåsning.

I Nicolas Sarkozys eget parti Union pour un mouvement populaire (UMP), er tilslutningen sågar på hele 54%, noe som kan bli et formidabelt politisk problem for ham hvis han blir sittende med hendene i fanget, også tatt i betraktning at Marine virker som en langt dyktigere politiker enn sin far. Sarkozy har aldri gjort noen hemmelighet av sin appetitt på Front Nationals sympatisører, og noen observatører mener at han også denne gang vil holde FN i sjakk simpelthen ved å justere sin politikk noe mer i deres retning.

Og fra Elysée-palasset ryktes det nå i en rekke medier at presidenten har til hensikt å sende et sterkt offentlig signal om republikkens sekularitet i sin årlige nyttårstale. Man har sluttet å fremheve at man har problemer med «innvandrere», og ingen snakker lenger om å gjenfinne noen «nasjonal identitet». Underforstått er det at problemet er islam, og medisinen som foreskrives offentlig er altså å insistere på sekulariseringen. Dette er i virkeligheten et kodespråk, for det Sarkozy gjør — kanskje også ved bevisst lekkasje — er å fortelle befolkningen at han står på deres side i den sjelelige krigen, men at han ikke har til hensikt å la stridshandlingene skje verbalt.

Corriere della Sera, 20. desember 2010 (papirutgaven)