If you believe this, there’s a shovel-ready infrastructure project in Brooklyn I’d like to sell you. In April last year, the Obama campaign identified by name eight Romney donors as “a group of wealthy individuals with less than reputable records. Quite a few have been on the wrong side of the law, others have made profits at the expense of so many Americans, and still others are donating to help ensure Romney puts beneficial policies in place for them.” That week, Kimberley Strassel began her Wall Street Journal column thus:

Try this thought experiment: You decide to donate money to Mitt Romney. You want change in the Oval Office, so you engage in your democratic right to send a check.

Several days later, President Barack Obama, the most powerful man on the planet, singles you out by name. . . . The message from the man who controls the Justice Department (which can indict you), the SEC (which can fine you), and the IRS (which can audit you), is clear: You made a mistake donating that money.

Miss Strassel wrote that on April 26, 2012. Five weeks later, one of the named individuals, Frank VanderSloot, was informed by the IRS that he and his wife were being audited. In July, he was told by the Department of Labor of an additional audit over the guest workers on his cattle ranch in Idaho. In September, he was notified that one of his other businesses was to be audited. Mr. VanderSloot, who had never previously been audited, attracted three in the four months after being publicly named by el Presidente. More to the point he attracted that triple audit even though Miss Strassel explicitly predicted in America’s biggest-selling newspaper that this was exactly what the Obama enforcers were going to do. The “separate, sinister entity” of the government of the United States went ahead anyway. What do they care? If some lippy broad in the papers won’t quit her yapping about it, they can always audit her, too — as they did to Miss Strassel’s sometime colleague Anne Hendershott, a sociology professor who got rather too interested in Obamacare and wrote about it in the Journal and various small Catholic publications. The IRS summoned Professor Hendershott to account for herself, and forbade her husband from accompanying her, even though they filed jointly. She ceased her political writing.

A year after he was named to the Obama Dishonor Roll, the feds have found nothing on Mr. VanderSloot, but they have caused him to rack up 80 grand in legal bills. This is what IRS defenders (of whom there are more than there ought to be) mean when they assure us that the system worked: Yes, some rich guy had to blow through the best part of six figures fending off the bureaucrats, but it’s not like his body was found in a trunk at the airport or anything, if you know what I mean, Kimmy baby.

Mr. VanderSloot is big enough, just about, to see off the most powerful government on the planet. Most of those who’ve caught the eye of the IRS share nothing in common with him other than his political preferences. They’re nobodies — ordinary American citizens guilty of no crime except that of disagreeing with the ruling party. Yet they were asked, under “penalty of perjury,” to disclose the names of books they were reading and provide the names and addresses of relatives who might be planning to run for public office — a kind of pre-enemies list. Is that banana-republic enough for you yet? Not apparently for Juan Williams, fired from NPR for thought crime a couple of years ago, but who was nevertheless energetically defending the IRS exertions on Fox News on Thursday evening.

Left-wing groups had their 501©(4) applications approved in weeks, right-wing groups were delayed for months and years and ordered to cough up everything from donor lists to Facebook posts, and those right-wing groups that were approved had their IRS files leaked to left-wing groups like ProPublica. The agency’s commissioner, a slippery weasel called Steven Miller, conceded before Congress that this was “horrible customer service” — which it was in the sense that your call is important to him and may be monitored by George Soros for quality control.

A civil “civil service” requires small government. Once government is ensnared in every aspect of life a bureaucracy grows increasingly capricious. The U.S. tax code ought to be an abomination to any free society, but the American people have become reconciled to it because of a complex web of so-called exemptions that massively empower the vast shadow state of the permanent bureaucracy. Under a simple tax system, your income is a legitimate tax issue. Under the IRS,everything is a legitimate tax issue: The books you read, the friends you recommend them to. There are no correct answers, only approved answers. Drew Ryun applied for permanent non-profit status for a group called “Media Trackers” in July 2011. Fifteen months later, he’d heard nothing. So he applied again under the eco-friendly name of “Greenhouse Solutions,” and was approved in three weeks.

Den danske brigadegeneral Flemming Agerskov avslørte under en omvisning i Helman-provinsen at minst en tredel av dansk bistand forsvinner i korrupsjon, dvs 33% av 520 millioner. Med andre ord går 170 danske millioner rett ut av vinduet.

- 80 procent af alle topfolk i den afghanske regering, politiet og hæren har købt sig til deres stillinger. Den udgift skal så finansieres, plus vedkommende skal skaffe penge til tiden, efter at han ikke længere har posten. - Dette system skaber korruptionen, det er ikke muligt at forrente betalingen for jobbet med de 6-800 dollar, som de får i månedsløn, siger brigadegeneral Flemming Agerskov. Under en briefing på Nato’s hovedbase i Helmand kom brigadegeneralen ind på den danske udviklingsbistand.

Utviklingsminister Christian Friis Bach ® avviser tallene, men vil ikke selv komme med noe skjønn.

ritzau

http://jyllands-posten.dk/indland/ECE5496029/nato-general-dansk-millionbistand-forsvinder/

Det ovenstående lyder kanskje litt rart og er det vel også; Dnk snakker ikke mye hverken med eller til meg for tiden, iallfall opplever ikke jeg at så skjer, og kommunikasjon fra meg til den og dem er det også sparsomt med. Likevel, jeg tenkte jeg skulle prøve å si noen ord både om og til Dnk, og så får det heller være om de synes jeg gjør det på en rar måte og gjennom et rart medium, om de bare snur det andre øret til eller hva man nå derstedes sier eller gjør når man vil gi uttrykk for at noen eller noe ikke er verd å lytte til. Å la være å høre på det som blir sagt til en, er også en menneskerett selv om det ikke alltid er like klokt.

Først det positive jeg har å si, og som kanskje kunne bringe kirken i rett stemning til å ta innover seg også det som siden skal komme av mer kritisk natur. Trass i at jeg selv ikke finner å kunne dele Dnks metafysiske trosgrunnlag - slik er det nå bare og jeg synes det er mest ærlig alt fra begynnelsen av å gjøre oppmerksom på forholdet, også som bakgrunn for kritikken som følger - så har jeg stor respekt og godvilje for både kirkens fundament, dens historie og dens funksjon blant menneskene. La oss helt kort og prinsipielt se på alle tre elementene.

Etter mitt syn finnes to hoveddomener i tilværelsen, ett som består av den fysiske verden og som best undersøkes og forstås ved hjelp av vitenskapelig metode, og et annet som unndrar seg vitenskapens veie-og-måle tilnærming og der religion eller andre livssyn basert på filosofi kommer inn med full styrke. For to hundre år siden sa Immanuel Kant følgende: ”Ett er det jeg ikke forstår, stjernehimmelen over meg og den moralske lov inne i meg.” Noen vil nok hevde at Kant er akterutseilt også på dette området, både hva gjelder menneskelig psykologi og ganske særlig hva angår vår forståelse av astronomi og kosmologi, men jeg synes hans utsagn i prinsippet holder godt mål fremdeles. De dypeste spørsmålene om mening, kjærlighet, sorg, ”liv og død og sånt” forblir like uforståtte og ubesvarte i dag som alltid før, og langt på vei gjelder det samme også for spørsmålene vedrørende det ytterste fysiske grunnlaget for vår eksistens. Sagt på en annen måte: Vi kjenner svaret på flere og flere hvordan-spørsmål, mens mange hvorfor-spørsmål har vist seg å være usedvanlig harde nøtter å knekke. I min toregimentstenkning har kirken sitt fundament i dette uforklarlighetens domene; det er der og bare der at de metafysiske røttene må være plantet om kristendommen skal tas alvorlig. Kirken skal og må ikke konkurrere med vitenskapen på sistnevntes område og premisser.

Todelingen ovenfor må selvsagt vurderes opp mot evalueringen av hvordan kirken rent faktisk har fungert i de nærmere 2000 år - eller 1000 år hos oss her i nord - som har gått siden kristendommen ble det dominerende trosgrunnlaget i Europa. ”På fruktene skal treet kjennes,” heter det, og ikke uten grunn. Min konklusjon er at alt i alt har kirken vist seg å bidra med mer godt enn vondt under sin lange virketid. Visst, ingen vet hvordan historien ellers ville artet seg, altså uten kristendommen, slik tenkning blir kontrafaktisk og intet mer, men man kan i alle fall holde fram en rekke positive forhold og forbedringer som kirken har stått bak.

Barmhjertighet og omtanke for de svake var ikke karakteristika ved de klassiske hedenske kulturene hverken i Romerriket eller i det førskristne Norge. Kristendommen introduserte langt på vei denne nye menneskekjærligheten, kanskje ikke med ett slag, men litt etter litt slo forståelsen gjennom at man ikke hadde rett til å oppføre seg hvordan som helst mot de svakeste i samfunnet. Joda, jeg vet meget vel at mange kristne i navnet, enten de var paver eller tilhørte det religiøse fotfolket, opptrådte svinaktig mot sine medmennesker, til og med i Guds navn, men stort sett representerte den kristne etikken et betydelig skritt fremover i retning anstendighet og moralsk adferd. La meg i samme slengen for godt mål nevne også konkvistadorene i Sør-Amerika, de delaktige i den spanske inkvisisjonen og andre og lignende forøvere av usigelig vondt mot menneskene: Visst fantes de og eksemplene var sørgelig mange. Men de var typiske for sin tid snarere enn for kristendommen, og kirken har da også forbilledlig tatt avstand fra sin egen historie og tidligere praksis på disse områdene. Dessuten: Ingen mektig organisasjon finnes eller fantes - og kirken vokste seg unektelig svært mektig etter hvert - som ikke har misbrukt sin makt. I så måte representerer heller ikke kristne organisasjoner noe unntak.

Kirken anklages i blant for å ha vært trangsynt og fiendtlig overfor vitenskap og andre former for nytenkning, og igjen må innrømmes at vi kjenner godt om eksempler på slike synder. Men fester man seg for mye ved disse, så glemmer man det store bildet. Etter som middelalderen tok over Europa fra antikken, så var det i klostrene vitenskapen og lærdommen overlevde, så bra som den nå var på den tiden, og også siden har grener av kirketreet vært preget av forskningsinteresse; ønsket om ”å tenke Guds tanker etter ham” har stundom vært betydelig blant de troende. Og hva kunst og kultur angår, så er kirkens rolle som inspirator og mesen enorm. La meg nevne bare to navn, Bach og Dostojevsky, som i blant omtales som henholdsvis den femte og den sjette evangelisten. Det er vanskelig ens å forestille seg den moderne verden uten kristne kunstneres og åndsmenneskers påvirkning, både i den store verden og i vår mindre norske.

Dette var den korte historikken til jubilanten slik jeg fant det for godt å fremstille den. Jeg innrømmer gladelig at alternative fortellinger kunne hatt mye for seg, men kanskje er det mer formålstjenlig og interessant å konsentrere seg om hvordan står til med kirke og kristendom i Norge i dag? Bærer de sin religiøse og historiske arv videre på en gjenkjennelig måte, målbærer de fremdeles et tidløst religiøst budskap med evne til å foredle samtiden og menneskene som strever i den?

Kristendommen har hatt og skal ha både en hinsidig (transcendent) og en dennesidig (immanent) dimensjon som begge etter mitt syn er uløselig knyttet til selve religionsfundamentet. En tro på en metafysisk realitet med en treenig Gud må være der; uten den, ingen kristendom. Videre gjenspeiler Det nye testamentes fremstilling av forholdet mellom Gud og hans skaperverk så vel som bud og beskrivelser av hvordan forholdene mennesker imellom skal være, den høyeste religiøse autoritet for kristne. Alt dette forekom meg klart allerede da jeg som gutt tilbrakte mang en søndagsformiddag på harde kirkebenker under gudstjenester, og jeg kan heller ikke nå se saken annerledes. Men er det fremdeles slik kristendommen målbæres i Dnk i dagens praksis, er det den samme frimodighet som gjelder overfor de egne troende så vel som andre, innad så vel som utad? Beklager, men etter mitt syn har kirken endret seg så gjennomgripende under min levetid at den på viktige punkter knapt er til å kjenne igjen.

Hovedpoenget er at man ikke tilstrekkelig vektlegger sin transcendente dimensjon lenger, men isteden fokuserer mer og mer på det immanente. Dette har sin pris: Mister kirken forankringen i det spesifikt kristne grunnlaget, i de kristne mysteriene, så ender den opp som bare enda en humanistisk organisasjon som vil det gode i all verdens sammenhenger, men som neppe får det bedre til i så måte enn sine åpent sekulære brødre og søstre. Overdriver jeg? Kanskje litt, men neppe mye, og i alle fall er det slik at synet og bekymringen jeg tilkjennegir, deles av mange bekjennende kristne som føler seg mer og mer hjemløse i kirken slik den er blitt. For å si det enkelt: De, og jeg, har inntrykk av at i den moderne Dnk er troen på Gud blitt mindre viktig, man får endog mistanke om at Bibelens Gud ikke lenger inntar sentralposisjonen for mange av organisasjonens ledere og prester.

Hva tror de da på, de moderne lederne, hva er den øverste autoritet? Jo, de tror på menneskerettighetene og demokratiet, intet mindre. I og for seg er det jo ikke noe galt i det, jeg deler selv i noen grad denne troen, men for kristne er det vel ikke disse kvalitetene som skulle være grunnleggende i hverken troslivet eller menneskelivet? Er de det, så er ikke kristendommen kirkens fundament lenger, da har den redusert seg selv til seremonimester for en sekulær, humanistisk stat.

Man ser utviklingen på mange områder. Kirkens ledere løper over seg for å ”demokratisere” kirken, forekommer det meg; dette skal tydeligvis være det største og fineste. Hva om de isteden hadde anstrengt seg for å kristne den? Når konflikter oppstår mellom kristne standpunkter (stikkord: abort, ekteskap, privatetiske spørsmål), så tilpasser kirken seg med større og større smidighet og raskere og raskere til den sekulære statens krav og idealer. For de ivrigste er ikke tilpasning nok, de utnytter kirken som pådriver i åpenbart allmennpolitiske spørsmål av ikke-kristen karakter (diskusjonen om oljeboring i Lofoten er typisk i så måte, men dessverre ikke et enestående eksempel). Det er nærmest som om kirken skulle være en god, gammeldags, innenfra erobret sosialistisk folkefront som etter overtagelsen brukes til å fremme det man selv synes er verdige synspunkter hva gjelder fordeling av økonomiske ressurser, forhold rundt seksualitet og reproduksjon og mye annet som tidligere hørte inn under den politiske sfæren.

Igjen på perrongen står alminnelige, konservative kristne mennesker og føler seg dypt fremmedgjort. Det som var deres kirke, et sted de følte seg åndelig hjemme, er det ikke lenger. Arbeiderpartiets ”alle skal med” (man undres hvor lang tid det går før den ”rause folkekirka” gjør slagordet til sitt eget, kanskje i stedet for et av bibelstedene som man sliter med å omfortolke for å gi det et moderne og ”inkluderende” image?) gjelder åpenbart ikke dem, i alle fall ikke om de fremdeles holder fast ved det kristendomssynet som de trodde var det riktige. Først og fremst gjelder dette eldre mennesker som har opplevd en annen tid og en annen forkynnelse, selvfølgelig, men jeg har da friskt i erindringen også undringen hos egne barn som lurte på hvorfor de ikke lærte mer om kristendom på konfirmasjonsundervisningen? Det koster noe for en kirke å ”modernisera upp sig” så til den milde grad. Kanskje har de funnet grupper av nye proselytter på denne måten, skjønt besøkstallene tyder ikke på betydelig suksess i så måte, men de har da sannelig støtt mange fra seg under løpet også.

Det er mulig dette er helt greit for kirkens nåværende ledelse og ellers toneangivende kvinner og menn, jeg vet ikke. Selv kan jeg godt leve med det og trolig også dø med det, til tross for at jeg jo synes det er leit. Men jeg nekter å høre prester omskrive evangeliene til dagsaktuell politikk på det jeg oppfatter som en naiv og feilaktig måte, og jeg skal også ha meg frabedt å se et kirkerom prydet med homoflagg til toleransens lovprisning. Gjør slik resistens meg til ukristelig, så får det bare så være, jeg er helt enkelt ikke med på dette ”new show in town.”

Ingen vet hvordan sluttresultatene av kirkens moderniseringsoperasjon vil bli. At noe har vist seg livsdugelig i tusen år, ville jeg trodd stemte til såpass ydmykhet at man voktet seg for å rugge på fundamentene, i alle fall om man ville kirken vel. Slik utviklingen nå har vært, tviler jeg sterkt på om mine etterkommere vil fornye min bursdagshilsen ved senere kirkelige anledninger og historiske milepeler: En kirke fundert i troen på en gud utenfor og over oss er nok vesentlig mer slitesterk overfor historiske påkjenninger enn det enda en ”do good”-organisasjon er, selv om seremoniene, tradisjonene og minnene trolig sørger for styringsfart ennå en god stund.

Skjønt kanskje skjer ting som vi ennå ikke skjønner konturene av, og kirken finner tilbake til sitt transcendente grunnlag, hva vet jeg. Det ser ikke lovende ut i øyeblikket, men større undere har skjedd før i følge både kirkelige og andre kilder. I så fall skal jeg med største glede fortsette å sende kirken fødselsdagshilsener fra det hinsidige, enten de nå bryr seg om dem eller ikke.

Hintze sier at voksende sosial uro, særlig blant ungdommen, kan hindre den franske regjeringen i å gjennomføre de reformene som han mener må til for å få landet ut av det økonomiske uføret.

 -Et uttrykk for den økende misnøyen blant ungdommen er økningen i tallet på bilbranner. Tall fra det franske innenriksdepartementet viser at det ble satt fyr på 1.193 biler i en to-dagers-periode ved nyårstider. Tallet på bilbranner i løpet av et år ligger på mellom 42.000 og 60.000, skriver Hintze i et notat til sine investorer.

Misnøyen som får drivstoff fra en økende arbeidsledighet, skaper en kraftig vekst i støtten til småpartiene, mens meningsmålingene viser et kraftig fall i populariteten til president Francois Hollande, fra 61 prosent under valget til 27 prosent i dag.

I likhet med andre økonomer mener Hintze at Frankrikes økonomi lider under euroregimet som svekker landets produktivitet og produksjonskostnader. Hintzes oppskrift er likevel i samsvar med den kuren som EU’s sentrale økonomer foreskriver, offentlig kostnadskutt, reduksjon i tallet på offentlige ansatte, mindre skatter, pensjonsreformer (les: reduserte pensjoner) og arbeidsmarkedsreformer (les: mer mobil arbeidskraft og færre faste ansettelser).

Men Hintze er nokså ”snill” i sin beskrivelse av stoda i Frankrike. I mediene kan man daglig lese og høre om oppsagte arbeidere som stormer nedlagte fabrikker i protest mot å bli arbeidsledige. Venstreradikale krefter organiserer massemøter der de kritiserer Hollande for ikke å være nok venstreradikal, mens høyreradikale samlet folk til protest mot en utvikling som de ser på som en trussel mot den franske sivilisasjon. Adgangen for homofile til å inngå ekteskap har ført til daglige demonstrasjoner der til sammen hundretusener av mennesker har deltatt, og protestene mot ordningen ser ikke ut til å svekkes. Rabiate feminister angriper katolikker på åpen gate ved å kle seg naken, og i kirker og katedraler slynger de ut obskøniteter mot kirkegjengerne.

Og økonomiske skandaler i den politiske klassen er med å ruinere respekten hos menigmann for politikerne. For en måned siden ble finansminister Jerome Cahuzac siktet for skattesvindel. Den tidligere innenriksministeren, Claude Gueant, er anklaget for å ha hvitvasket penger for det tidligere libyiske diktaturstyret, og Hollande er en skam for landet, kan man lese i magasinene.  Der sammenligner man også dagens situasjon med tilstandene i Frankrike i 1789 og sammenligner Hollande med Ludvig den 16., noe som selvsagt er en ahistorisk, tåpelig og irrelevant sammenligning. Men det de fleste franskmenn er enige om, er at landet er inne i en nedgangsperiode og i oppløsning. Da er det mer naturlig å se til en av landets store samfunnstenkere for å finne begreper som dekker situasjonen, nemlig sosiologen Emile Durkheim og hans begrep anomi. En anomisk samfunnstilstand oppstår når reglene som styrer atferden til samfunnsmedlemmene, går i oppløsning. Og det er kanskje det som nå er i ferd med å skje i Frankrike der La Gloire Francaise blir mattere og mattere for hver dag som går.

Slik kan publikum unngå å se det som utspiller seg rett foran øynene deres. For Obama-tilhengere har i lang tid gått etter Obamas motstandere, hengt dem ut som tvilsomme som fortjener ekstra årvåkenhet.

Obama har selv spilt dette spillet. Det har vært et signal til etater som IRS om å skride til verket. De har ikke trengt noen ordre fra presidenten. De har hørt ham. Loud and clear.

Kimberley A. Strassel skriver i WSJ.

Mr. Obama now professes shock and outrage that bureaucrats at the IRS did exactly what the president of the United States said was the right and honorable thing to do. “He put a target on our backs, and he’s now going to blame the people who are shooting at us?” asks Idaho businessman and longtime Republican donor Frank VanderSloot.

Mr. VanderSloot is the Obama target who in 2011 made a sizable donation to a group supporting Mitt Romney. In April 2012, an Obama campaign website named and slurred eight Romney donors. It tarred Mr. VanderSloot as a “wealthy individual” with a “less-than-reputable record.” Other donors were described as having been “on the wrong side of the law.”

This was the Obama version of the phone call—put out to every government investigator (and liberal activist) in the land.

Twelve days later, a man working for a political opposition-research firm called an Idaho courthouse for Mr. VanderSloot’s divorce records. In June, the IRS informed Mr. VanderSloot and his wife of an audit of two years of their taxes. In July, the Department of Labor informed him of an audit of the guest workers on his Idaho cattle ranch. In September, the IRS informed him of a second audit, of one of his businesses. Mr. VanderSloot, who had never been audited before, was subject to three in the four months after Mr. Obama teed him up for such scrutiny.

The last of these audits was only concluded in recent weeks. Not one resulted in a fine or penalty. But Mr. VanderSloot has been waiting more than 20 months for a sizable refund and estimates his legal bills are $80,000. That figure doesn’t account for what the president’s vilification has done to his business and reputation.

Er det atmosfæren fra krigen mot terror kombinert med nidkjærheten til politisk korrekte som har avstedkommet en slik bruk av statens midler?

Obama har selv navngitt grupper som samler inn for republikanerne som tvilsomme. Selv har han samlet inn større beløp enn noen annen kandidat.

The same threat was made to conservative groups that might dare play in the election. As early as January 2010, Mr. Obama would, in his state of the union address, cast aspersions on the Supreme Court’s Citizens United ruling, claiming that it “reversed a century of law to open the floodgates for special interests” (read conservative groups).

The president derided “tea baggers.” Vice President Joe Biden compared them to “terrorists.” In more than a dozen speeches Mr. Obama raised the specter that these groups represented nefarious interests that were perverting elections. “Nobody knows who’s paying for these ads,” he warned. “We don’t know where this money is coming from,” he intoned.

In case the IRS missed his point, he raised the threat of illegality: “All around this country there are groups with harmless-sounding names like Americans for Prosperity, who are running millions of dollars of ads against Democratic candidates … And they don’t have to say who exactly the Americans for Prosperity are. You don’t know if it’s a foreign-controlled corporation.“

http://online.wsj.com/article/SB10001424127887324767004578487332636180800.html?mod=WSJ_MostPopular_Europe

Mr. Farage, leader of the U.K. Independence Party, scourge of the EU’s elite and member of the European Parliament, could be forgiven for thinking that at long last, history is moving his way. His party took 23% of the votes in county elections earlier this month, leaving Deputy Prime Minister Nick Clegg’s Liberal Democrats, at 14%, in the dust.

Five days later, the Tory former Chancellor of the Exchequer Nigel Lawson published an op-ed in the London Times arguing that it was time for Britain to leave the EU. Two days later, Michael Portillo, a cabinet minister in the John Major government, followed suit. And this past Monday the Conservative Party announced that it would put forward a bill in Parliament to ensure a referendum on the U.K.‘s EU membership.

Prime Minister David Cameron has already promised to hold such a referendum—albeit in 2017, provided he wins the next election in 2015. The Spectator magazine reports that at least some Tories in Westminster fully expect UKIP to win next year’s elections for the European Parliament outright.
..
A poll out this week gave UKIP 18% support nationally, in third place and comfortably ahead of the Lib Dems’ 11%.

http://online.wsj.com/article/SB10001424127887323716304578480692872640324.html

Alle presidenter slår an en tone, legger an en stil. Obamas har kommunisert på en måte som gjør at selv skatteetaten følte den ville bidra til at han vant, selv om det betød å benytte trakassering som middel overfor politiske motstandere.

The IRS scandal has two parts. The first is the obviously deliberate and targeted abuse, harassment and attempted suppression of conservative groups. The second is the auditing of the taxes of political activists.

In order to suppress conservative groups—at first those with words like “Tea Party” and “Patriot” in their names, then including those that opposed ObamaCare or advanced the second amendment—the IRS demanded donor rolls, membership lists, data on all contributions, names of volunteers, the contents of all speeches made by members, Facebookposts, minutes of all meetings, and copies of all materials handed out at gatherings. Among its questions: What are you thinking about? Did you ever think of running for office? Do you ever contact political figures? What are you reading? One group sent what it was reading: the U.S. Constitution.

Hvis skatteetaten vil vite hva du poster på Facebook og hva du leser er noe galt.

Den siden av skandalen er at skatteetaten gikk etter likningen til bestemte skatteytere, da de ble kjent som Romney-tilhengere.

The second part of the scandal is the auditing of political activists who have opposed the administration. The Journal’s Kim Strassel reported an Idaho businessman named Frank VanderSloot, who’d donated more than a million dollars to groups supporting Mitt Romney. He found himself last June, for the first time in 30 years, the target of IRS auditors. His wife and his business were also soon audited. Hal Scherz, a Georgia physician, also came to the government’s attention. He told ABC News: “It is odd that nothing changed on my tax return and I was never audited until I publicly criticized ObamaCare.” Franklin Graham, son of Billy, told Politico he believes his father was targeted. A conservative Catholic academic who has written for these pages faced questions about her meager freelance writing income. Many of these stories will come out, but not as many as there are. People are not only afraid of being audited, they’re afraid of saying they were audited.

Det er nesten for utrolig til å være sant. Hvordan reagerer Obama? Han virker støtt over at det stilles spørsmålstegn ved hans person, over at han i det hele tatt må svare.
Det kan bli langt verre. Pressens romanse med Obama synes å være over, skriver Noonan.

http://online.wsj.com/article/SB10001424127887323582904578487460479247792.html

Universitetet i Oslo nektet å godkjenne Islam Net som studentforening, bant annet fordi de praktiserer kjønnssegregering. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus har man i praksis gått motsatt vei. I flere år har skolen tibudt separate bønnerom for muslimske kvinner og menn. Skoleledelsen er nå inne i sin fjerde uke i arbeidet med å vurdere søknaden om godkjenning som studentforening for Islam Net.

— Bønn er en viktig del av livet til muslimene. Man er ikke ekstrem selv om man ber fem ganger om dagen, og det er viktig for oss å ha et sted der vi kan utføre bønnene våre, sier Nasire Bani Hashem.

Khrono møter henne i Pilestredet 35, der hun studerer økonomi og administrasjon på andre året. Jenta som kom fra Afghanistan til Norge som 10-åring har nettopp levert inn en eksamensbesvarelse i metode og har også rukket å gjøre seg ferdig med ekstrajobben sin i Kirkens Nødhjelp for dagen. Oppgaven som ansvarlig for de muslimske jentenes bønnerom i Pilestredet 35 er ikke så stor og krevende.

— Det handler om å passe på at det er rent og i orden inne i rommet, sier hun. Det lille grupperommet er hvitmalt med bønnetepper på gulvet, en Islam Net-plakat på veggen og en hylle med Koranen. På en lapp på døra står det «Kjære søstre, vennligst ikke tråkk på teppet med sko. Vær snill og lukk igjen døra etter deg». Vegg i vegg ligger de muslimske guttenes bønnerom. Tidligere var det bare ett bønnerom der. Men det ble for lite, køen utenfor – særlig om vinteren – ble lang. Når muslimene skal be fem ganger mellom soloppgang og solnedgang blir det kortere tid mellom hver bønn, og med litt lange dager på skolen må de be tre ganger om dagen i skoletida om vinteren, men om sommeren blir det gjerne bare en gang. Så derfor fikk de ytterligere et rom til disposisjon – for  å ikke komme for sent til undervisningen blant annet. Slik har de hatt det noen år nå.

…

Vi har også stilt spørsmål til studiedirektør Marianne Brattland om ikke HiOA med denne praksisen legger opp til en kjønnssegregering, på lik linje med det Islam Net blir kritisert for. Hun mener svaret på det griper rett inn i saken der de nå behandler søknaden om Islam Nets godkjenning som studentforening og ønsker derfor ikke å kommentere.

 

http://khrono.no/node/474

Dette kom frem under en høring i Kongressen fredag.

According to the inspector general’s report, Mr. Miller was aware of the political targeting in March 2012, sending a team from I.R.S. headquarters in Washington to discuss it with the program’s leaders in Cincinnati. Yet a month later, Mr. Miller, then the deputy I.R.S. commissioner for enforcement, wrote a letter to Republican senators saying there was no targeting of conservative groups.

“There is a penalty for lying to Congress,” Mr. Boustany said.

Mr. Miller er lederen av skatteetaten som nylig måtte tre tilbake etter avsløringer om at grupper som Tea Party-bevegelsen ble forskjellsbehandlet.

At the first Congressional hearing into the I.R.S. scandal, J. Russell George, the Treasury inspector general for tax administration, told members of the House Ways and Means Committee that he informed the Treasury’s general counsel of his audit on June 4, and Deputy Treasury Secretary Neal Wolin “shortly thereafter.”

It remained unclear how much the disclosure would affect the broader debate over the I.R.S.‘s problems. Complaints from Tea Party groups that the I.R.S. was singling them out became public in 2012, through media accounts.

Var den politiske ledelsen i finansdepartementet klar over forskjellsbehandlingen? Det er det store spørsmålet. Det er nye høringer til uken.

http://www.nytimes.com/2013/05/18/us/politics/irs-scandal-congressional-hearings.html?ref=us&_r=0

That Abbas continues to meet with Israelis on a regular basis in Ramallah does not seem to bother Fatah.

Nor does Fatah seem to be bothered that Palestinian security officers work closely together with their Israeli counterparts in the West Bank. That is called “security coordination” between the Palestinians and Israel.

But when Palestinian youths are invited to meet with Israelis as part of an interfaith dialogue project, Fatah is quick to issue denunciations and threats.

When Palestinian and Israeli teenagers are invited to play football together as part of a project to promote peace and coexistence, Fatah is also quick to react.

But Fatah has no problem when Abbas or any top Palestinian official meets with Israelis.

Nor does Fatah have a problem with some of its senior representatives carrying Israeli-issued VIP cards that grant them various privileges that are denied to most Palestinians, such as permission to enter Israel and avoid waiting at Israel Defense Force checkpoints.

Palestinian youths from Hebron, though, who met with Israelis near Bethlehem to share their problems and insights have been forced to issue a statement distancing themselves from the meeting.

Following threats from Fatah, which condemned the event as a form of “normalization” with Israel, the Palestinian participants claimed that they had been “misled” regarding the true goals of the meeting.

This claim was clearly issued because of the “anti-normalization” campaign waged by Fatah over the past few years. This is a campaign that -- in the context of “peace” and “coexistence” projects that are often sponsored and funded by the European Union and the U.S. -- aims at banning meetings between Israeli and Palestinians.

The most recent victims of the anti-normalization drive are Palestinian boys and girls who committed the “crime” of playing in a football match against Israeli teenagers. When pictures of the match appeared in the media, Fatah rushed to issue threats against the Palestinian players and those behind the tournament.

Organizers of the “anti-normalization” campaign, most of whom belong to Abbas’s Fatah faction, have been boasting that, in recent years, they have succeeded in thwarting dozens of planned meetings between Israelis and Palestinians.

But Fatah has not condemned its own leader, Abbas, for meeting with Yacimovich and other Israelis.

The real problem here is that Abbas himself has not come out against Fatah’s campaign of intimidation and threats. By remaining silent, Abbas in fact appears to have endorsed the “anti-normalization” campaign -- at least so long as its does not affect him personally.

The Fatah activists who are threatening Palestinian teenagers and youths for talking to Israelis and playing football with them are the same people who claim, at least in public, that they support the peace process with Israel.

But how can there ever be a peace process when any Palestinian who meets with an Israeli is immediately denounced as a traitor? It is worth noting that most of these denunciations are coming from the “moderate” Fatah, and not from Hamas.

It now remains to be seen how Fatah will react if and when U.S. Secretary of State John Kerry persuades Abbas to return to the negotiating table with Israel. Will Fatah condemn Abbas for advocating “normalization with the Israeli enemy” when he sits at the negotiating table? Or will Fatah continue to go only after Palestinian boys and girls who just want to have fun and play football?

Fatah’s Drive Against “Normalization” by Khaled Abu Toameh May 17, 2013 at 5:00 am http://www.gatestoneinstitute.org/3719/fatah-israel-normalization

Statskringkastingens distriktskontorer er ikke dårlige i så henseende. NRK Hedmark og Oppland plukket nylig opp en opplysning gitt av en lokal NHO-direktør og to ditto NAV-direktører i en artikkel med tittelen «Vårt ubenyttede potensiale» – tidligere publisert i Østlendingen, Glåmdalen og Valdres:

Nesten 25 prosent eller hver fjerde person mellom 18 og 67 år i de to innlandsfylkene er hverken i jobb eller utdanning. Og det skyldes ikke at bedriftene ikke trenger folk, men angivelig fordi de heller lar være å ansette overhodet enn å ansette noen som ikke svarer helt til deres forventninger.

Andelen på landsbasis oppgis i samme artikkel å være ca. 20 prosent.

Det betyr i praksis at en arbeidskraftreserve som med en smule opplæring, og kanskje en smule toleranse for kandidater som ikke fullt ut behersker visse sosiale koder, kunne fått et verdigere og mer produktivt liv, til stor hjelp for de offentlige finansene.

Det sier seg selv at innvandringen ikke løser dette problemet, men snarere forsterker det: både gamle og nye borgere blir skviset ut. Paven snakker om mennesker som kastes, og dette er et utmerket eksempel i så måte.

– Arbeidsgivere stiller for høye krav

Oljefondet er i øyeblikket på noe under fem tusen milliarder kroner, mens de allerede erhvervede fremtidige pensjonsrettighetene er på litt under seks tusen milliarder kroner – hvilket etterlater et hull i statsfinansene på drøyt ett tusen milliarder kroner, altså rundt regnet en billion (for ordens skyld et tall med tolv nuller).

Det betyr at staten før eller senere må skaffe seg større inntekter eller mindre utgifter. Som kjent har regjeringen ingen planer om å øke skattene for næringslivet, siden man i så fall risikerer nedleggelser og utflagging. En økning i personbeskatningen taper man valg på. Og oljeinntektene varer ikke evig. Løsningen blir dermed uunngåelig en reduksjon i velferden. Altså høyere pensjonsalder eller lavere pensjoner – eller begge deler.

Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets sparer ikke på konfekten i en kommentar til avisen:

- Vi vet at generasjonsgapet bare øker, fordi det blir flere eldre i forhold til de unge. Det er en ekstrem oppgang, og vi ligger langt verre stilt enn Europa. Samtidig går antall timeverk per innbygger går ned, sier Syed, og legger til:

- Vi blir mindre produktive samtidig som at det blir større mismatch i befolkningssammensetningen.

Denne utviklingen er langt på vei ventet, siden de demografiske dataene lenge har vært kjent: Det var mange fødsler før abort og prevensjon ble allment tilgjengelig, og langt færre etter.

Det fascinerende med artikkelen er at den helt unnlater å nevne elefanten i rommet, nemlig at det vanvittige tempoet i en innvandring som øker den relative forsørgelsesbyrden snarere enn å dempe den, om ikke mange årene vil ha laget et mye større hull enn den ene billionen.

Hvem ønsker å anstrenge seg for å bli mer produktiv eller jobbe til en stuper, bare for å se at resultatet av forsakelsene kommer mindre produktive utlendinger til gode?

- Skal man gjøre noe med det må det tas tak i nå

Pipes snakket om forskjellen på USA og Europa. I Europa har vi nasjonalisme, i USA patriotisme. Nasjonalisme er knyttet til territorium, mens patriotismen er basert på ideer.

Jeg lyttet, og trodde jeg visste hva han snakket om. Men det er når tankene blir levende historie at man forstår dem innenfra.

Europa har foretatt en bevegelse som gjør den gamle nasjonalismen antikvert, og åpner for en amerikansk patriotisme, basert på ideer.

Hva slags ideer?

USA har som motto: E pluribus unum. Ut av mange - én.

Det er essensen av USA. Hvordan kan europeerne omgjøre dette til noe de kan anvende?

Patriotisme er noe europeere ikke helt tør vedkjenne seg: å være stolt av sitt eget, dyrke frihet og individualitet.

Patriotisme og frihet er uadskillelige. Men den europeiske samfunnsmodellen er stort sett basert på dyptgripende statlig kontroll. Velferdsstaten innebærer overgivelse av frihet til staten.

På Oslo Freedom forum var det en taler som forklarte hva økonomisk frihet virkelig betyr: for at staten skal ha økonomisk kontroll må den ha kontroll med de ikke-økonomiske områdene av livet. Det er denne avståelsen av selvråderett som har skjedd gradvis og umerkelig i Norge. Pappa stat har en finger med i det meste og det er blitt like naturlig som været. Kulturminister Hadia Tajik vil opprette et fond for gravende journalistikk. Hun forstår ikke at kombinasjonen gravende journalistikk og statlige penger er en selvmotsigelse. Andreas Wiese forsøkte å forklare henne det, men hun parerte med at det er et uavhengig styre som skal bevilge pengene. Uavhengig av hva og hvem?

Da programdirektør Per Arne Kalbakk lovte bot og bedring etter rom-saken, sa han at NRK i fremtiden skulle lytte til de som fremførte “sunn” kritikk. Hva er “sunn” kritikk for monopolet NRK?

Den norske modellen har latt staten og det offentlige overta så store deler av de ikke-økonomiske områdene at folk flest ikke forstår hva frihet er.

Derfor blir også nye landsmenn et fullbyrdet faktum, ikke et valg.

Tar man valget ut av hendene på folk fratar dem muligheten til å forme sine liv.

I den amerikanske modellen må folk integrere seg selv. Det er deres oppgave å bli amerikanere, velfungerende borgere. Under valgkampen i fjor høst benyttet jeg anledningen til å fritte drosjesjåfører i New York ut om deres livshistorie og politiske syn. Det var ikke bare én, men flere som imponerte, noen av dem dypt: de hadde greid det, de var blitt selfmade men, og noen viste også en forbausende høy politisk innsikt. Er det nødvendig å beskrive erfaringer med “norske” kolleger?

E pluribus unum, for at mange skal bli ett må det legges et visst press på den enkelte. Menneskene må ha muligheter, og de må ha press.

Menneskene bruker ikke mulighetene hvis det ikke ligger et press bak. Da går de heller på trygd. Men det er dette presset som er fraværende i Norge.

Dessuten må staten ha en stor stokk eller pisk. Det har US government. Ikke minst hva gjelder politi og rettsvesen. Jeg glemmer ikke skiltet på t-banen i New York: den som forulemper en tjenestemann risikerer syv års fengsel. Det tilsvarer drap i Norge.

Europeere snakker fine ord. Jeg plukker opp Herald Tribune og leser at amerikanerne er enda mer oppgitt og bekymret enn før over europeiske allierte som skjærer ned enda mer på forsvarsbudsjettene. Europa vil snart ikke være noen partner verdig navnet. Det er da man gripes av en følelse av at det er noe med europeerne, en uvilje mot å huske og handle.

Den koblingen sørger patriotismen for: hva hjelper det med ord hvis man ikke husker og handler?

I stedet har europeerne skapt seg negative bilder av amerikanerne, og føler at de står over dem sivilisatorisk.

Den europeiske nasjonalismen kan i dag bare fungere som en stammetilhørighet i en segregert verden. Den kan gi sammenhengskraft for de med felles historie og kultur, men er vanskelig tilgjengelig for de andre.

Det trengs noe som binder alle sammen. Det kan i mine øyne bare vare en liberalismen som setter individet og frihet i sentrum, og som avregulerer statlig makt, også over sinnene. Det en modell som gir individet stor frihet, mot at det integrerer seg og lærer seg kodene. Hvis ikke er det rett ut.

EU var ment å overgå den amerikanske modellen, men viser nå tegn på systemsvikt. Myke europeere tror at Obama egentlig ønsker å imitere dem.

USAs styrke er en individualisme som gir like muligheter og straffer de som ikke følger reglene. Den amerikanske modellen røper en større og bedre innsikt i menneskets natur, enn den europeiske som tror at menneskene er født gode.

Den verdensomspennende finansielle og økonomiske krisen ser ut til å fremheve disse idolenes skjevheter, fremfor alt et alvorlig mangelfullt menneskelig perspektiv, som reduserer mennesket til et av dets behov alene, nemlig forbruk. Enda verre, selv mennesker regnes i dag som forbruksvarer, som kan brukes og kastes. Vi har innført en kaste bort-kultur. Denne tendensen kan observeres både på person- og samfunnsnivå, og den blir aktivt understøttet! Under slike omstendigheter betraktes solidariteten, som er de fattiges virkelige rikdom, ofte som kontraproduktiv, i motsetning til finansens og økonomiens logikk. Mens inntekten til et lite mindretall øker eksponentielt, smuldrer flertallets inntekter opp. Denne ubalansen kommer av ideologier som opprettholder markedenes og den finansielle spekulasjonens absolutte autonomi, for slik å bestride retten til kontroll som ligger hos statene, hvis mandat er å sørge for fellesskapets beste. Et nytt, usynlig og til tider virtuelt tyranni er etablert, et tyranni som ensidig og uopprettelig pålegger sine egne lover og regler. Gjeld og kreditt bringer dessuten statene på avstand fra realøkonomien, og borgerne fra sin reelle kjøpekraft. Som om ikke dette var nok, finnes også en utbredt korrupsjon, samt egoistiske skatteunndragelser som har antatt globale dimensjoner. Viljen til makt og besittelse er blitt ubegrenset.

Skjult bak denne holdningen finnes en avvisning av etikken, en avvisning av Gud. Etikken er, i likhet med solidariteten, en plage! Den regnes som kontraproduktiv, som noe altfor menneskelig, fordi den relativiserer pengene og makten. Den regnes som en trussel, fordi den avviser manipulasjon og underkastelse av mennesker. For etikken leder til Gud, som befinner seg utenfor markedets kategorier. Gud anses som uregjerlig av slike finansfolk, økonomer og politikere. Gud er uregjerlig, sågar farlig, fordi han kaller mennesket til fullt ut å realisere seg selv, og til uavhengighet fra enhver form for slaveri. Etikken - naturligvis ikke ideologiens etikk - gjør det etter mitt syn mulig å skape en balansert sosial modell som er mer human. I så måte oppfordrer jeg økonomiske eksperter og politiske ledere til å ta Johannes Krysostomos’ ord i betraktning: «Ikke å dele godene med de fattige, er å rane dem og frata dem livet. Det er ikke våre goder vi besitter, men deres.» (Preken over Lazarus, 1:6 - PG 48, 992D)

Det ville være ønskelig å realisere en finansiell reform langs etiske linjer, som i sin tur ville avstedkomme en økonomisk reform til glede for alle. Dette ville kreve en modig holdningsendring hos politiske ledere. Jeg oppfordrer dem til å møte denne utfordringen med besluttsomhet og fremsynthet, idet hver og en naturligvis tar hensyn til sine spesielle omstendigheter. Pengene skal tjene, ikke herske! Paven elsker alle, rike og fattige, men paven har også plikt til i Jesu Kristi navn å minne de rike på å hjelpe de fattige, å respektere dem, å oppmuntre dem. Paven appeller til uselvisk solidaritet, og tilbakevenden til en etikk med mennesket i sentrum i finans- og økonomiverdenen.

For sin egen del arbeider Kirken bestandig for ethvert menneskes fulle utvikling. I denne forstand gjentar den at fellesskapets beste ikke bare bør være noe ekstra, ikke bare et skjematisk konsept av mindre betydning som hektes på politiske programmer. Kirken oppfordrer makthaverne til å stå til ekte tjeneste for sine folks felles beste. Den oppfordrer finansielle ledere til å ta etikken og solidariteten i betraktning. Og hvorfor skulle de ikke vende seg til Gud for å hente inspirasjon til sine planer? På denne måten ville det oppstå en ny politisk og økonomisk tenkemåte, som ville bidra til å omgjøre den absolutte motsetningen mellom de økonomiske og sosiale sfærer, til en sunn symbiose.

Utdrag fra pavens hilsningstale den 16. mai 2013 til Kirgisistans, Luxembourgs, Botswanas og Antigua og Barbudas nye ambassadører til Vatikanet.

Thermopylene

Ære være de menn som i livet finner sine Thermopyler
og velger å stå opp for og verge dem.

Uten å forråde det som er rett,
forblir de på sin post, standhaftige og helstøpte.

De kjenner gløden og kampviljen i hjertet,
men evner også å vise medlidenhet.

I rikdom er de generøse, og selv når de er fattige,
forblir de gavmilde og hjelper så godt de kan.

De taler alltid sannheten, men klarer å la være
å hate dem som ikke gjør det.

Enda mer ære er de verd, stridsmennene og vaktene,
når de innser, som mange gjør,

at den tid vil komme da Efialtes endelig
forteller mederne hemmeligheten
som lar dem slippe gjennom.

Konstantinos P Kavafis

En fantastisk flott sangversjon av diktet finner du her
La meg rekapitulere litt historiekunnskap: Slaget ved Thermopylene (”De varme portene;” trange pass som den gang lå like ved havet) sto i år 480 før Kristus under den andre perserkrigen. 300 spartanere ledet av kong Leonidas  holdt, sammen med noen hundre ytterligere stridsmenn fra andre byer, i tre dager stand mot en massiv persisk overmakt slik at resten av grekerne kunne mobilisere lengre sør mot Xerxes og hans invasjonshær. Leonidas og alle hans menn falt, men Hellas ble reddet. Dødsrunen ved Thermopylene forteller om mentaliteten: ”Gå og fortell spartanerne, ferdemann som kommer forbi, at her ligger vi, lydige mot Spartas lover.” Efialtes var den lokalkjente greske forræderen som viste fienden et skjult geitetråkk de brukte for å falle spartanerne i ryggen; ingen greske guttebarn døpes siden til hans navn. Mederne var et gammelt iransk folk, et av mange i denne første imperiestaten som omfattet langt flere enn de egentlige perserne.

Bevissthet om egen historie er av vital betydning i en nasjons liv. Som vi nylig var inne på i forbindelse med markeringen av 8. mai (”Og tranene flyr…” , gjelder at ”Den som ikke ærer fortiden, han berøves fremtiden.”  Grekernes tidlige historie, der de flere ganger sto imot den totalitære overmakten som truet dem fra øst, er også vår historie, og jeg synes ikke det er malplassert å minne om dette nettopp 17. mai; ingen europeisk dimensjon er viktigere enn denne. Alle folk har sine Efialteser, alle folk trenger sine spartanere. Vi må aldri glemme ”alt hva fedrene har kjempet” og den fremtidsrettede fortsettelsen: ”også vi når det blir krevet.”

Jeg ønsker med dette redaksjonen, alle skribenter og lesere en riktig god 17. mai!

Galleri-ejeren, der tog mod til sig og udstillede Lars Vilks’ tegninger i Malmø.

Svenske medier er ikke i tvivl om, at galleriejer Henrik Rönnquist er en ond mand.

Siden den 37-årige Malmö-bo annoncerede, at han fra den 6. juli vil udstille Lars Vilks karikaturer er det haglet ned med beskyldninger om alt fra højreekstremisme til medfødt psykisk sygdom.

Men ringer man til ham, får man et ganske andet indtryk.

-Jeg er egentlig bare en stille og rolig fyr, der kan lide Lars Vilks tegninger, og som ikke synes det kan være rigtigt, at man ikke må udstille dem i Sverige i 2013, siger han og forklarer, at lysten til at udstille Vilks tegninger har været der gennem flere år. Men modet svigtede.

I januar træf han så kunstneren og følte sig moden til at tage skridtet, som han siger.

-For mig at se er det helt afgørende, at kunstnere kan udstille deres værker, og at man ikke behøver være bange for at sige sin mening. For mig handler det om ytringsfrihed, religionsfrihed og kunstnerisk frihed. Jeg vil ikke acceptere, at andre skal bestemme, hvad jeg skal udstille i mit eget galleri.

”Folk kommer ind og trykker min hånd”

Borgmester fordømte udstilling

Det kan måske lyde indlysende.

Men ikke for Malmös borgmester, Ilmar Reepalu – manden, der heller ikke rigtig kan se noget problem i, at muslimer overfalder og chikanerer jøder i hans by.

Knapt havde Henrik Rönnquist annonceret udstillingen, før borgmesteren fordømte den på det skarpeste. Udstillingen var ifølge borgmesteren så dårlig, at alle burde holde sig væk fra galleri Rönnquist & Rönnquist.

-Det er et ganske hårdt slag for en lille selvstændig erhvervsdrivende, når Malmös største mand kommer med sådan en udmelding, siger Henrik Rönnquist og insisterer på, at hans udstilling ikke skal opfattes som en provokation.

At der er stor risiko for, at nogen alligevel kommer til at føle sig krænkede, er borgmesteren tydeligvis bevidst om.

I hvert fald kaldte han kort tid efter annonceringen af udstillingen til samling i byens såkaldte Dialogforum, hvor muslimer blev opfordret til ikke at lade sig provokere.

Diskret støtte fra kunstnerkolleger

Selv tager Henrik Rönnquist situationen med ro. Også selvom hans dør er blevet overmalet, og en stinkbombe kastet ind gennem hans brevsprække.

Turen fra galleriet til hjemmet tilbagelægger han heller ikke længere til fods men i taxa. Og sene aftener i byen er det også slut med.

-Jeg tager mine forholdsregler, men jeg vil ikke sige, at jeg er decideret bange. På den anden side havde jeg nok ikke gjort det, hvis jeg havde haft kone og børn. Nu har jeg bare en hund, og han kommer på ferie på landet, når udstillingen åbner, griner Henrik Rönnquist.

Han fortæller, at han i stedet for trusler har fået fanbreve fra folk, der synes, han gør det rigtige. De kommer også ind i galleriet for at trykke hans hånd.

Selv blandt kolleger i kunstbranchen har flere udtalt deres støtte – dog ikke så højt at andre end Henrik Rönnquist kunne høre det.

Derimod har to venner vendt ham ryggen og to kunstnere, der skulle udstille i galleriet er hoppet af. Men alt i alt har der været langt flere positive reaktioner end negative. Og Henrik Rönnquist har ikke fortrudt sin beslutning.

-Nej absolut ikke. Den her udstilling er vigtig, og den skal gennemføres.

Fra å være positiv til multikulturen til å ha mistet troen på integreringen. Selv på Hedmarken er inntrykkene såpass sterke og klare at det går an å se at noe skurrer i det multikulturele paradiset.

Hamar Arbeiderblad har intervjuet Berteig om kronikken:

- Jeg tror de fleste har et ønske om å møte alle med positivitet, men jeg tror ikke jeg er enestående når jeg forteller at holdningene mine har endret seg. Ideen til kronikken fikk jeg da jeg en morgen så flere fremmede mennesker som sov i biler ved Hamar bystasjon. Jeg fikk en reaksjon og reaksjonen var negativ. Jeg reagerte med skepsis og ikke sympati med disse menneskene, og det skremte meg. Hvordan hadde jeg gått fra å være så positiv til så negativ overfor fremmede var forunderlig, sier Berteig.

----

Berteig mener integreringspolitikken i Norge har gått helt galt.

- Jeg har gitt opp integrering, og det er det mange som har. Det har blitt så massivt og så vanskelig. Det er mange fine ord, men det koordineres ikke med hva som skjer blant folk.

Berteig mener innvandrerne selv må ta et større ansvar for å bli inkludert. I kronikken forteller han i den sammenheng en historie om da han som 15-åring flyttet til USA og byttet ut klærne med cowboyboots, flanellsskjorte og skinnvest.

«Jeg skulle ønske at flere av de fremmede forsto at integrering krever mye av alle, men kanskje mest av den som skal integreres inn i noe nytt», skriver han.

----

- Jeg frykter at innvandrere som kommer hit skal møte et kaldere samfunn. At de skal møte folk som ikke bryr seg lenger.
- Slik du har blitt?
- Det kan du si.
- Frykter du at noen vil omtale deg som rasist etter dette innlegget?
- Ja, men det er jeg ikke. Jeg er tilhenger av nestekjærlighet, men det er viktig for meg å si at dagens inkludering ikke fungerer. Men jeg er redd for å bli stigmatisert.
- Men er det ikke du som stigmatiserer gjennom å ta for deg en hel gruppe mennesker under tilnavnet «fremmede»?

-----
- Det er ingen tvil om at jeg stigmatiserer, og det er klart at jeg går glipp av mange vakre møter med mennesker. Men jeg har funnet ut at føre var-prinsippet veier høyest og at denne stigmatiseringen i sum blir bedre for meg.

http://h-a.no/Nyheter/Nyheter/tabid/72/articleView/true/moduleid/204330/Default.aspx#.UZUzv5VKNz8

recession is now “threatening the very identity of Europe”,

at han gjør så godt han kan for å oppheve eurolandenes selvstendighet:

He said he would push for the creation of a eurozone economic government with a real president,

at han tenker mer svart/hvitt enn et barn:

If Europe does not advance it will fall or even be wiped out from the world map,

eller at han har overdrevne forestillinger om sin egen innflytelse:

My duty is to bring Europe out of its lethargy.

Og det bare i løpet av én pressekonferanse.

BBC: Hollande: Europe’s identity at risk from recession

Ingen personer er skadet i bilbrannen i Lørenveien som ble meldt om ved 03-tiden i natt. Tilbake står tre biler som er totalskadet i brannen. I tillegg har to biler fått mindre skader.

Morten Stoltenberg, leder i Løren vel setter ord på hendelsen. Ord som folk føler når man opplever slike hendelser i nabolaget.

- Dette er veldig kjedelig og skaper utrygghet her. Målet vårt er jo å øke tryggheten her. Sånn sett er dette tragisk, sier Stoltenberg.

Politiet vil ikke fastslå at brannen er påsatt, men uttaler som vanlig at det er sjeldent at slike branner starter av seg selv. Ifølge politiet ble to personer sett løpende fra stedet. Politiet lette etter disse i natt.

- Ingen personer ble pågrepet i denne saken, forteller operasjonsleder Hilde Walsø i Oslo politidistrikt.

Hun vil foreløpig ikke slå fast at brannen var påtent.

- Saken blir etterforsket videre, men det er ikke ofte at slikt skjer av seg selv.

http://www.osloby.no/nyheter/Fem-biler-skadet-i-brann-i-Oslo-i-natt-7203520.html

Such is the case with much of the interfaith dialogue conversations in Britain today and there can be no better exemplar than that thrown up by an old friend of this column – the disgraced ex-Labour peer Lord Ahmed of Rotherham.

Lord Ahmed, it will be remembered is the serially expelled “first Muslim peer” in Britain. Having been hastily promoted by the Labour party, his career in public life reached a nadir a few years ago when, whilst texting on his mobile phone, the noble lord ran over and killed a man on a motorway. Ahmed went to jail for driving offenses, and has cropped up a number of times since – most recently a few weeks ago, when a recording came to light – courtesy of the Times (London) newspaper – showing Ahmed on television in Pakistan. In that interview (conducted in Urdu) Ahmed was shown, among other things, blaming his conviction and imprisonment for driving offences on Jewish lawyers and Jewish media.

Swiftly expelled by the Labour party, Ahmed had to face yet another disciplinary process (he has been reinstated before). He has now said that he does not wish to go through the process and has resigned from the Labour party. So far, so sad. But one of the matters least considered was his membership in numerous groups which held themselves out as providing “interfaith dialogue” between the Muslim community and – in particular – the Jewish community. The Joseph Interfaith Foundation, for instance, featured Ahmed as a Trustee.

The Joseph Interfaith Foundation declares itself to be “committed to fostering engagement through constructive and realistic dialogue and interaction between the Muslim and Jewish communities in Britain. The Foundation also aims to promote a deeper understanding of both faiths among the general public.” How that squares with having one of your Trustees blame the Jews for his driving offense and sentencing is a difficult question to answer. What seems at least plausible is that Ahmed – who had a long track record of sympathizing with the most extreme Islamists – used interfaith networks to give himself credibility.

When the Times revealed the story of the Pakistan interview, Ahmed took the opportunity of an interview with a Muslim journalist to say how sorry he was to the Jewish community. Now – true to form – he has backtracked on that backtrack. And the manner in which this has been done speaks as much to the naivety of “interfaith dialogue” as it does to the matter of Ahmed’s sincerity.

For, as London’s Jewish Chronicle recently reported, before Ahmed’s final resignation, he chose once more to play the victim card. Ahead of his suspension hearing with the Parliamentary Labour party, he claimed that he would not receive a fair hearing because he had not seen the evidence against himself. Despite the fact that the Times posted the expository video on its website and paid a number of translators who all agreed that the words that came out of Ahmed’s mouth on the tape were the words that come out of his mouth, Ahmed said: “I don’t have the evidence against me.”

“I would love to get to the bottom of it,” he went on. “If I can see the film then we can put it to bed. I would be utterly devastated to know that I have said that.” And who should now leap to Ahmed’s rescue? Why an “interfaith” friend, of course.

Another habitué of the “interfaith” racket, Rabbi Mark Winer, appeared alongside his friend Ahmed and listened to his friend’s obfuscation and lies. And the rabbi said, “We all have our demons, of hatred and bigotry and sexism. I assumed he had said it. Lord Ahmed hasn’t asked me for help. I wrote to him and said, ‘Let’s get this straight,’ because this isn’t the Nazir Ahmed I know.”

Did he mean that the man saying on tape that the Jews were responsible for sending him to prison probably wasn’t exactly the same person who had turned up at all those endless high-profile interfaith shindigs? The rabbi went on, “I have no problem acknowledging the possibility that he might have spoken badly. People are very confusing and very complex and I was willing to accept that from him.” And then, just to make things easier, the rabbi said, that because Ahmed was the first British Muslim peer, people were “looking to knock him down.”

Could anyone get anything more wrong? People wanted to “knock [Ahmed] down” because he was the first Muslim peer? Because Ahmed was the first Muslim peer, most people were eager to do anything they could to cover for him, forgive him, reinstate him time and again – and even now, as the rabbi has just shown, are not able to believe the words that came from his mouth in Pakistan because they so differed from the words that came from his mouth at interfaith meetings in London.

Somewhere in the heart of this misguided burlesque lies the tragedy not just of a community, but of a society. Not once learning a lesson might be dismissed as ignorance. To keep on refusing to learn it begins to look deliberate.

The Interfaith Racket: Passport to Credibility
by Douglas Murray
May 16, 2013 at 5:00 am

http://www.gatestoneinstitute.org/3716/lord-ahmed-interfaith

Det spøker i bakgrunnen for enhver politisk debatt. Hvis noen føler seg trengt eller ønsker å få has på noen, er det bare å trekke det opp, og klaske det på bordet. Praten forstummer, det inntrer en ubehagelig stillhet. Når man på LO-kongressen omtalte Høyre som “radikalt” var det disse assosiasjonene man spilte på.

Et graverende eksempel er Klassekampens oppslag om Thor Halvorssen og Oslo Freedom Forum. På forsiden heter det “anti-islamister”. Inne i avisen går man den helt ut: Høyreekstrem sponsing. Amerikanske anti-islamske stiftelser sentrale støttespillere for Oslo Freedom Forum.

Artikkelen er skrevet av erfarne Alf Skjeseth og den mer ubeskrevne Eirik Gravaas-Stavenes. Det er et stykke journalistisk svineri.

Oslo Freedom Forum har på fem år bygget seg opp til å bli et menneskerettighetenes World Economic Forum. De senere år har hovedvekten blitt flyttet over på hva som skjer i Asia, Afrika - land vi vet lite om, men hvor sterke individer tør å kjempe for frihet og rett til egne valg. Men på ett område kolliderer Thor Halvorssen med venstresiden: synet på Hugo Chavez og Venezuela. Halvorssen-familiens bakgrunn og erfaringer i Venezuela gjør det umulig å kjøpe den whitewash av Chavez som norsk venstreside står for. Fra første stund har Klassekampen forsøkt å sverte Oslo Freedom Forum ved å bringe kompromitterende avsløringer. Man la moralsk press på Oslo kommune. Men trenden har gått andre veien: Også regjeringen ved UD, Amnesty og Fritt Ord støtter OFF.

Da må man ta sterkere lut i bruk, og den sterkeste er ABB.

Ikke slik at det er noen direkte forbindelse. Den er indirekte: Thor Halvorssens Human Rights Foundation mottar penger fra amerikansk fond som også støtter islam-kritiske tenketanker og stiftelser. Og noen av personene i disse stiftelsene er sitert av Anders Behring Breivik, som Robert Spencer og Daniel Pipes.

Manifestet er m.a.o the smoking gun.

Det at disse personene uten å bli spurt - og de ville garantert ikke gitt sin tillatelse om de var blitt spurt - er sitert av Breivik, gjør dem moralsk ansvarlige til evig tid.

Men hvis et slikt ansvar skal etableres må skribentene på en eller annen måte ha tanker eller ideer som samsvarer med eller er på linje med Breiviks.

Det har de ikke. Ikke noen av dem er i nærheten av å dele Breiviks tanker.

Men her kommer venstresiden inn med sine hjelpemidler: de bestemmer hvem som er i ideologisk slekt. Det gjør de mest effektivt ved å lage ideologiske samlebegrep, som islamofob, høyreorientert, høyreradikal, eller “rightwinger”. Høyreekstrem etterlater heller ingen tvil. Man kan sjonglere med ordene, variere dem, men de er utbyttbare, og som Klassekampens oppslag viser: de brukes til å mane frem samme asossiasjoner; av politisk farlige mennesker, som seiler under falskt flagg.

Oslo Freedom Forum er altså en front og skraper man i overflaten kommer det til syne en høyreorientert med forbindelse til mørke krefter: stiftelser med masse penger som benytter dem til å spre propaganda om islam og muslimer.

Argumentasjonen er smart: for å overbevise leseren benytter man Halvorssens bakgrunn: hans familie er vitterlig fra Venezuela, flere har vitterlig deltatt i det politiske liv, hatt høy sosial status, tjent penger, vært motstander av Hugo Chavez. Ergo?

Det er vanskelig å beskytte seg mot slike insinuasjoner. Hvis man ikke tar seg bryet med å høre og lese norsk presses panegyriske hyllest av Chavez. og kontrastere det med forholdene i Venezuela. Man trenger ikke spesielt store historiske kunnskaper for å se at Chavez i innhold og form minner om en annen fører: Benito Mussolini. De samme teatralske fakter, politikk som opera, førerkultus, karisma. Fascismen er ikke til å ta feil av, og resultatet er det samme: mobb og bankerott.

På ett område var han faktisk verre: antisemittismen. Mussolini måtte tvinges til å forfølge italienske jøder av teutonerne i nord.

Chavez var et symbol. På antiimperialisme, kamp for de fattige. Nylig skrev et helt knippe norske latinamerikaspesialister en artikkel i Aftenposten med kritikk av Oslo Freedom Forums latinamerika-perspektiv. Det var en imponernede liste navn. Men i Norge betyr ikke nødvendigvis “mange” at man har faglig tyngde eller kompetanse.

Det kan like gjerne bety at man danner en flokk og kjemper for sitt faglig-politiske revir på en usunn måte.

At man er så mange kan like gjerne bety at det er norsk akademia som har et problem.

På to områder er det riktig ille: Midtøsten og Latinamerika, begge venstresidens kjæleområder. Den som utfordrer dem her vil få svar.

Halvorssen/OFF har utfordret eliten på Latinamerika, men ikke på Midtøsten. Det burde han gjøre.

Klassekampens oppslag er basert på en lang artikkel i Electronicintifada.net. Skjeseth kaller det et uavhengig nettsted. Det er en dårlig vits. EI er et militant propalestinsk nettsted, av den typen som definerer venn og fiende på en måte som tillater alle midler for å ta en definert motstander. Velrennomerte og velmeritterte Martin Kramer kalles f.eks en ultra-Zionist scholar. Her ligger antisemittismen rett under overflaten.

Det går dårlig for den palestinske saken, nå er det islamismen som har oppsving. Da må man sverte motstanderne som islamofober. At Skjeseth så ubesværet anvender denne termen og høyreekstrem har konsekvenser for både hans egen og avisens integritet.

Den type brennmerking som venstresiden lar seg friste av ødelegger politisk debatt. Man får has på politiske motstandere ved å sette belastende merkelapper på dem. Den praksis man selv ble utsatt for på 60-70-tallet anvender man nå med en frapperende freidighet. Den forgifter klimaet, gjør det umulig å snakke sammen.

Man kan bygge på hverandres halvkvedede viser: Electronic Intifada siterer Klassekampen som siterer Electronic Intifada. Journalist Max Blumentahl er forundret og sjokkert over at ikke UD og Amnesty reagerer på opplysningene om Human Rights Foundations funding: Oslo bærer jo fremdeles arr av 22/7. Burde de ikke reagert? Blumenthal oppkaster seg dermed til en moralsk dommer over UD og Amnesty som ikke gjør noe, dvs. tar fra OFF pengene.

Agendaen er klar. Å ramme OFF.

Et mye større offer er den frie samtale. Det skaper en ubehagelig fornemmelse: den som er villig til å instrumentalisere Anders Behring Breivik kan ikke ha særlig mange skrupler. Er det virkelig idealisme som driver dem?

Stortinget har i en tjue års tid rutinemessig og uten debatt avgitt suverenitet til EU/EØS, med et nonchalant forhold til Grunnloven som er gjenstanden for morgendagens 17. mai-feiring.

Denne har en paragraf som regulerer internasjonale organisasjoners adgang til begrenset utøvelse av makt i Norge:

§ 93 For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede. […]

Summen av en rekke vedtak som de inngåtte, gir etter Holmøyviks oppfatning virkning på mer enn de saklig begrensede områdene som loven forutsetter. Og de fattes gjerne med færre enn to tredjedeler av representantene tilstede. Holmøyvik forklarer:

For eksempel brukte Stortinget bare fire minutter en desember-ettermiddag i 2012 på å overføre straffende og dømmende makt til myndigheter utenfor Norge. Det gjaldt i spørsmålet om luftfartsmyndigheten EASA. Dette skjedde enstemmig uten debatt, og ikke etter Grunnlovens §93.

I stedet fattes vedtakene i samsvar med parlamentarisk skikk etter § 26, som i tekstens ordlyd ikke åpner for suverenitetsavståelse:

§ 26 […] Traktater angaaende Sager af særlig Vigtighed og i alle Tilfælde Traktater hvis Iværksættelse efter Konstitutionen nødvendiggjør en ny Lov eller Storthingsbeslutning, blive først bindende, naar Storthinget har givet sit Samtykke dertil.

Det er altså blitt en utsøkt skjødesløs sedvane hos Regjeringen og Stortinget å fortolke Grunnloven på en måte som setter denne til side. Holmøyviks forklaring på hvorfor det skjer nærmest uten at noen løfter et øyenbryn, er ikke særlig flatterende for politikerne:

Det handler nok om det tabubelagte EU-spørsmålet. Det virker som om det er en tverrpolitisk enighet om at man ikke ønsker oppmerksomhet om at suverenitetsavståelsen skjer. Da kan det fort bli en ny EU-debatt, som ingen ser seg tjent med. Spørsmålet er bare hvor lenge stortingspolitikerne kan sitte rolig i båten.

Det er fristende å glise litt av at politikere ikke ser seg tjent med å drøfte viktige spørsmål for landet, som om parlamentet var en slags varmestue hvor det også gis lønn og frynsegoder.

På den annen side er det tragisk, ikke bare fordi Norges forhold til EU i øyeblikket består i å være en pengemaskin for EU-borgere, men fremfor alt fordi politikerne representerer befolkningens verste egenskaper så aldeles utmerket, ved ikke å reagere på annet enn det som umiddelbart truer hverdagskosen – også når den i det lange løp er destruktiv.

Metoden som ble benyttet, bygget på et program den italienske staten har hatt siden august 2009 med sikte på å legalisere utenlandske statsborgere som allerede arbeider i landet. Dette fungerer omtrent slik: En arbeidsgiver erklærer at en ulovlig utlending har arbeidet for ham eller henne en tid, og slipper å stå til ansvar for det så lenge vedkommende begynner å betale skatt og arbeidsgiveren betaler sosiale utgifter. Et slags amnesti, altså. Så lenge utlendingen arbeider og holder rullebladet rent, følger oppholdstillatelse etter en tid.

Nettverket inviterte privatpersoner til løgnaktig å erklære at utenlandske statsborgere arbeidet for dem som gartnere, barnepassere, pleiere etc., og innkasserte opp mot 2000 euro for tjenesten.

Politiet kom på sporet etter en kontroll av dokumentene til utlendinger som solgte piratkopier av merkevarer gatelangs. Ved kontroll av offentlige registre viste det seg at flere av disse figurerte som ansatte hos familier, uten at de var å finne hjemme hos dem. Videre etterforskning brakte på det rene at samtlige hadde fått hjelp til formalitetene av fire personer – to senegalesere, én pakistaner og én fra Bangladesh – med operativ base i en forretning i Bari hvor man mot en slant får tilgang til internett en viss tid.

I alt 650 personer er involvert i saken, hvorav 195 italienere som gav falske opplysninger. Noen hadde erklært at de hadde tre afrikanere ansatt hjemme hos seg.

Da systemet med slike amnestier ble innført, var man helt fra starten av oppmerksom på muligheten for misbruk på stor skala, men for bedrifter er det nokså stor risiko for å bli oppdaget ved kontroller. Sannsynligheten for å bli tatt er adskillig mindre med det skisserte opplegget, men altså ikke null.

Corriere del Mezzogiorno: Fino a 2 mila euro per un permesso

Nogle græd, andre fik en griner. Lafontaine er trods alt en af euroens fædre i kontinentets kerneland, hvor han i sin tid skældte ud til højre og venstre over, at folk ikke helt delte hans optimisme og lykkepiller. Nu vil han så af med skidtet. Med samme selvsikkerhed. Bare omvendt.

Da jeg på Facebook i går spurgte, hvorfor det så tit er socialdemokrater, der har et standpunkt, indtil de tager et nyt, kom det straks fra en, der åbenbart havde svar på rede hånd:

“Det er sikkert fordi mange politisk modne, livserfarne og pragmatiske mennesker tiltrækkes af pragmatiske politiske partier – til forskel fra politisk umodne mennesker uden særlig livs- eller erhvervserfaring, der nok i højere grad bliver tiltrukket af mere ekstreme politiske holdninger og partier.”

Så er det, at jeg stilfærdigt spørger, om det var pragmatisk at indføre euroen? En helt ny valuta, der med et knips og til lyden af Beethoven skulle erstatte de gamle og hæderkronede valutaer, som de europæiske folk havde haft i århundreder?

Jeg spørger bare. Og mener, at svaret er et klart nej, det var bestemt ikke pragmatisk, det var overmodigt, ideologisk, besat.

Sagen er, at Lafontaine-typerne ikke kommer krybende tilbage. Det kunne aldrig falde dem ind at sige undskyld. De vil altid og fortsat korrigere, afvikle, forandre. Gerne 180 grader den anden vej.

Den totale forandring vil åbenbart ingen ende tage. EU-Kommissionens Fattest Cat, nej, ikke Garfield, men ham den gamle maoist, José Manuel Barosso, har nu fundet ud af, at EU behøver en mere positiv story telling. Det skulle jo være så smart. Alle har det. Apple, Samsung, Lufthansa, Vestas. Så må EU naturligvis også have det.

Derfor har kommissionsformanden nedsat en såkaldt kulturgruppe, som op til næste års valg til Europa-Parlamentet – og formentlig for en klækkelig betaling – skal formulere en ny cafélækker fortælling om Europa – som om EU og Europa var identiske størrelser.

Sådan er der så meget, når en ny fortælling skal konstrueres. Der klippes en hæl og hugges en tå, hvilket naturligvis kalder på kontinentets største ånder som f.eks. vor egen Per Nyholm. Stakkels Per. At skulle tale EU op i det øverste luftlag. Mens hele systemet falder ned om ørerne på dem. Ligesom med stakkels Helle, der også synker og synker og danser forvildet rundt som den berømte kat på varmt bliktag.

Hvor Den Store Fortælling ender, kan allerede mere end anes. Man kan bare spadsere en tur i centrum af Bruxelles og se de ophængte kæmpeplakater med kvalme slagord ved EU-palæet. Her kan man ikke undgå at opleve den europæiske efterkrigshistorie som agitpop og hjernevask, og den propagandistiske lighed med DDR er slående. Mønsterunionen.

Det er alt sammen helt uproblematisk for propagandisterne, forstås. De skriver sætninger som denne, klippet fra dagens JP, hvor Barroso klovner rundt: ”Virkeligheden siger, at Europa er hverdag for over 500 millioner europæere. Alligevel deler den offentlige mening sig hovedsageligt efter nationale grænser.”

Øh, ja, hvorfor mon? Kunne det have noget med sprog at gøre? Med historie? Med kultur? Med nationer?

Igen møder vi denne identifikation mellem EU og Europa og denne monumentale historieløshed, som er så groft manipulerende. Som når kommissionsformanden selv skal sige det: ”Menneskelighed, civilisation og fred. Det er fællesskabets nøgleord til denne dag, og de lå mig på sinde, da jeg i 2012 på unionens vegne modtog Nobels Fredspris.”

Jeg ved ikke, om jeg vil gå lige så langt som den estisk-finske forfatter Sofi Oksanen, som forleden udtalte, at man ikke findes, hvis ikke man er en nation. Men hun rammer noget centralt i den europæiske erfaring, når hun siger: ”Små lande er nødt til at have nationalisme, ellers er de ingenting”. Og fortsatte: ”Estland for eksempel er blevet taget fra alle sider så mange gange, at de er nødt til at samles om deres sprog, kultur og værdier for at eksistere.”

Der er mere kløgt og pragmatik i disse to nøgterne sætninger end i EU-apparatets nyeste, hedeste drøm om at fortælle glamourhistorie til fremtidsmusik.

Heldigvis taler, skriver og prædiker Barosso for stadig mere døve øren. Folk forstår, at disse kommissærer ikke kommer med fred, men snarere med nyt tyranni.

Benghazi handler om at Obama manipulerte nyhetene - i dette tilfelle et alvorlig angrep på en amerikansk utenriksstasjon hvor ambassadøren og tre andre ble drept - for å beholde politisk handlingsrom (Obama hadde på vårparten erklært al-Qaida for beseiret). Liberale medier har vært uhyre trege med å se de politiske implikasjonene. De ønsker også at krigen mot terror skal være over.

Men IRS - skatteetatens ublide behandling av høyresiden er noe annet. At en offentlig etat som forutsettes å være strengt nøytral kan bli brukt politisk, vekker reaksjoner hos amerikanere, nærmest uavhengig av politisk ståsted. Det er et brudd på amerikansk fairness.

Mange spørsmål reiser seg: hvem visste om at Tea Party ble plukket ut? Forsøkte noen å stanse praksisen? Hvordan oppsto praksisen? Hvem fikk ideen?

Tredje og siste skandale er avlyttingen av Associated Press’ reportere:

The last, and potentially most serious, is the recent revelations that Attorney General Eric Holder ordered extensive investigation into Associated Press (AP) reporters in April and May 2012.

Of these, the third is likely to cause the greatest grief for the president and strong calls for the resignation of Holder, who at latest report has already recused himself from a government investigation of massive snooping by the Department of Justice (DOJ) into key AP reporters in New York, Washington, and Hartford, Connecticut.

..

http://www.foreignpolicy.com/articles/2013/05/14/obama_holder_ap_scandal_benghazi_secrets?page=0,1&wp_login_redirect=0