Hur som helst, denna dag utlovades bland annat både en ”same” och en ”homosexuell muslim”. Det sista lät spännande så jag går dit och mycket riktigt står det en gravid kvinna i slöja bredvid ett bord med sameluvor. Prata om tillfälle att bli av med förutfattade meningar! Men hon för redan ett samtal med en man så jag får ställa mig i kö för att låna henne. Programvärden ser vänlig och inbjudande ut. Jag går fram till henne och frågar glatt om det är här man anmäler sig för att prata med den homosexuella muslimen? Leendet fryser och hon kastar en orolig blick bakåt mot den slöjklädda damen som befinner sig någon meter längre bort. ”Det är inte idag!” säger hon kallt och avvärjande – det är tydligt att hon vill att jag ska gå min väg. Men jag står på mig: ”Men det står ju på er hemsida att man kan få låna en homosexuell muslim idag?” Kvinnan rycker till och kastar ännu en orolig blick bakåt. Det verkar vara just orden ”homosexuell” och ”muslim” som bekymrar henne. Konstigt – hit kommer man ju för att vidga sina vyer? Den muslimska kvinnan har nu uppfattat att programvärden tycker att något är på tok. Hon avbryter sitt samtal och ser frågande på mig. ”Hej,” säger jag och ignorerar bibliotekskvinnans förskräckta och avvärjande min, ”är du en homosexuell muslim”? ”Nej,” svarar kvinnan lika vänligt och fortsätter samtalet med sin gäst.

Här kunde episoden tagit slut – men programvärden väser: ”Det där skulle du ha frågat MIG om!” Hon är riktigt arg. ”Men,” invänder jag, ”är det inte naturligast att fråga direkt den det gäller?” Det går inte att ta fel: programvärden är rasande på mig och hon väser något mellan sammanbitna läppar. Jag går konfunderad därifrån. Jag tänker att en sociolog hade kunnat skriva spaltmeter om programvärdens beteende. För jag tror ju faktiskt inte att hon är fördomsfull vare sig mot muslimer eller homosexuella eller ens kombinationen därav. Men jag är ingen sociolog, bara en vanlig biblioteksbesökare som är trött på nymoralister som har tagit på sig mastodontuppdraget att skydda muslimska damer från vad de tror kan uppfattas som kränkande frågor. Jag klickar in på dagens program igen vid närmsta dator. Det kan högst ha tagit tio minuter efter ovannämnda episod. Men programmet har ändrats – den utlovade homosexuella muslimen är puts väck! Nu står det istället: Låna en muslimsk kvinna…

Filippa von Platen

Udtal dette ord langsomt, og du vil mærke helt i til mellemgulvet, hvor malplaceret det er i denne sammenhæng. Ifølge ordbogen søger mægling et kompromis mellem to stridende parter, men på Herstedlund Skole er der kun én stridende part, voldsdrengene, mens Emil og Nikolaj bare vil være i fred. Denne elementære forskel forstår skolen ikke. Den er nemlig holdt op med at være skole for andet end dårlige undskyldninger og tror fejlagtigt, at man kan løse konflikter ved at ignorere dem eller tænke positivt. Jeg er ked af at skulle stave det for de tungnemme administratorer, men med den danske folkeskole starter vi forfra hver eneste dag.

“Mægling” har ikke overraskende en rigtig god presse i et eftergivende og relativistisk velfærdssamfund som det danske, og “mægling” er blevet det nye dyr i åbenbaringen for den pædagogiske klasse og kriminalforsorg, som ruller det rutinemæssigt henover linoleumsgulvene i institutionerne hver dag. Når vi ikke mere tør vælge side og forsvare ofre mod gerningsmænd, så bliver resultatet derefter. Vold bliver norm; magten abnorm. Det er Claus Meyer på speed.

Vold er, hvad voldsmænd tyer til. Magt er skolens autoritet, bortset fra at den pågældende skole ikke har nogen autoritet. Når der ikke er magt, er der kun vold tilbage, og vold virker, så snart magten ikke længere vil være magt, men tyer til “mægling”. Det er en kendt sag, at mange af disse indvandrerdrenge taler med to tunger. Det virker. En i forhold til samfundet, dvs. lærerne, der tror, hvad de gerne vil tro, og en helt anden på gaden eller derhjemme – præcis ligesom deres åndelige forbilleder i banderne, BMW’erne og moskeerne. De snor sig, gør de, og har almindeligvis held med det, fordi kun få – hvis nogen – evner, tør eller orker at stille noget op.

Med moderne slagord som “ansvar for egen læring” og værdier frem for viden tæskede folkeskolen løs på fagligheden og indlæringen af basale færdigheder. Med “mægling” skæres endnu en skive af autoriteten.

Progressionen er mere sikker end amen i kirken, og jeg kan garantere for, at hvis folkeskolen fortsætter ned ad denne ulyksalige sliske, ender den med at være skole uden folk – eller måske rettere – skole for et andet folk – for til sidst vil der kun sidde indvandrerelever tilbage i de offentlige skoler. Til den tid har folkeskolen gjort velfærdsstaten kunsten efter og sejret sig ihjel, og da hjælper hverken flere konsonanter eller kontanter.

Opprinnelig som blogginnlegg i Jyllands-Posten 11. mai

http://jp.dk/opinion/klumme/article2774319.ece

Document.no takker Jalving for tillatelse til å republisere hans spenstige betraktninger.

Under 17.mai feiringen bør alle være klar over at lommetyver herjer rundt om i Norge. Ta forhåndsregler, slik at ikke du blir et offer.

Er det dette som er berikelsen, og resultatet av et mer spennende samfunn?

Akers Avis 16.mai føyer seg inn i rekken av utgivelser som viser den brutale siden av den “harmoniske multikulturelle dalen”.

Vold mot politiet på Høybråten.

27-åring var mistenkt for å ha ranet en mann i begynnelsen av 20-åra. Offeret visste hvem gjerningsmannen var, og kontaktet derfor 27-åringen for å få igjen PC-en, mobilen og jakka han var blitt fraranet. -Men gjerningsmannen krevde 5000 kroner for å gi tilbake tingene. De avtalte og nøtes, og da ble en patrulje med på det møtet, forteller førstebetjent Line Henriksen.

Da politiet skulle pågripe mannen oppstod det skikkelig basketak, Polititjenestemennene fikk revet opp klærne sine, men ble ikke alvorlig skadet. Raneren ble etterhvert pågrepet. På gjerningsmannen fant de små mengder kokain. 27-åringen er av afrikansk opprinnelse og snakker ikke norsk.

Alers Avis bringer også nyheter masseslagsmål i Groruddalen.

Sist mandag var syv eller åtte ungdommer innvolvert i et slagsmål på Stovner T-banestasjon. Guttene skal ha vært rundt 18 år.

———————————

Søndag smalt det på nytt. Bortimot 25 ungdommer var innblandet i et masseslagsmål ved Veitvet barnehage. Politiet er forelpig usikre på om det  dreier seg om et gjengoppgjør eller ran.

En brann i en leilighet på Romsås avslørte kriminell virksomhet.

- Vi kom over en antent sofa i en leilighet i Ravnkollbakken. Patruljer gikk inn for å evakuere, og da kom vi over en plantasje med ca 80 planter forteller jourhavende førstebetjent på Stovner politistasjon, Ståle Pedersen.

http://www.groruddalen.no/skulle-evakuere-fant-hasjplantasje.5054692-160795.html

De andre sakene er ikke å finne på nett.

Spørsmålet er ikke om Hellas skal ut av euroen. Spørsmålet er hvordan det vil skje: ukontrollert eller kontrollert.

President Karolos Papoulias told party leaders that banks had lost €700m in withdrawals on Monday alone as citizens rush to pre-empt capital controls and a much-feared return to the Drachma.

He cited central bank warnings that “great fear” might soon escalate to panic. The leaked details lend credence to claims that capital flight by both savers and firms have reached €4bn a week since the triumph of anti-bailout parties on May 6.

Steen Jakobsen from Danske Bank said outflows are becoming unstoppable, not helped by open talk in EU circles of `technical’ plans for Greek withdrawal.

Debt crisis: Greek euro exit looms closer as banks crumble
A tsunami of capital flight from Greece threatens to overwhelm the authorities, forcing the country out of the euro before fresh elections in June.

Utad hevder moskèene at de følger svensk lov, men rådene de gir Yllner tyder på det motsatte: hun blir frarådet å anmelde mishandlingen og fortalt at hun ikke har rett til å nekte ektemannen sex, mens muslimske menns rett til å ha flere koner understrekes. Bare èn av imamene sier klart fra at flerkoneri er ulovlig.

En kvinna utsänd av tv-programmet berättade för olika imamer att hennes man tagit sig en andra fru och att han också slog henne.

Var det rätt att polisanmäla mannen? Och fick hon säga nej till att ha sex med honom?
”Rätt att ha fyra fruar”

Imamen i Stockholms moskés familjerådgivning svarade att varje muslimsk man har rätt att ha fyra fruar.

– Men det finns ett krav. Han ska kunna försörja dem och ge dem kärlek också.

Imamen avrådde kvinnan från att ringa polisen och anmäla misshandeln. Lösningen var i stället att ge mer kärlek.

– Vägra inte kärlek till honom. Kanske han mildras.

Imamen i Göteborgs moské ansåg att en kvinna bara har rätt att neka sin man sex vid två tillfällen.

– Jag har läst en del böcker om det här. När hon är sjuk. Och under perioder när hon har mens. De är bara de här två gångerna du kan säga nej, sa han enligt Uppdrag granskning.

En imam i Uppsala fraråder ikke bare Yllner mot å politianmelde mishandlingen hun blir utsatt for; han oppfordrer henne også til å be mannen om unnskyldning:

– Jag tycker du kan gå till din man och säga förlåt. Du ska inte ringa polisen!

I nio av de tio moskéer Uppdrag granskning var i kontakt med ansåg imamen att en man kan ha rätt att ta sig en andra fru.

I sex moskéer avråddes kvinnan från att polisanmäla mannen för slagen – och i lika många moskéer ansåg imamen att det val fel att neka mannen sex.

Ni av de ti moskèene SVT oppsøkte får offentlig økonomisk støtte.

– Vi undersöker detta. Vi har ännu inte sett materialet, men om det stämmer så är det oacceptabelt, säger Jalal Darir i Stockholms moské.

Helena Benaouda, ordförande i Sveriges muslimska råd, ville vänta med att uttala sig tills hon sett tv-programmet.

Tidligere leder for Socialdemokraterna, Mona Sahlin, og ordfører for Kvinnojourernas riksorganisation, Angela Beausang, reagerer med raseri på de svenske imamenes kvinnesyn:

Socialdemokraternas Mona Sahlin har många gånger stått upp för det mångkulturella Sverige. Vilket också gjort henne avskydd i främlingsfientliga kretsar.

Men den kvinnosyn som de smygfilmade imamerna i Uppdrag Gransknings avslöjande uppvisar, fördömer hon helt. Där kvinnor uppmanas att strunta i att polisanmäla misshandel, ställa upp på sex och att acceptera månggifte.

– Det är upprörande och kränkande att behandla kvinnor på detta sätt. Det är mycket bra med avslöjandet. Nu måste alla goda krafter agera och kräva ett slut på dubbelmoralen, säger hon.

”De har en skyldighet”

Också Angela Beausang, ordförande i Kvinnojourernas riksorganisation, Roks, är upprörd.

– Eftersom imamerna har stor makt i samfunden är det här ändå mer upprörande. De har en skyldighet att följa lagen, man kan inte uppmana till att inte följa lagen när någon har begått brott. Det är helt åt helsike, säger hon.

Beausang slår imidlertid fast at det avslørte kvinnesynet ikke er et problem for islam og muslimer spesielt, men at det skyldes kjønnsmaktsordningen og mannens overordning i det svenske samfunnet generelt.

Leder for foreningen “Glöm aldrig Pela och Fadime”, Sara Mohammad, er ikke overrasket over avsløringene. – Virkeligheten er mye verre enn det som vises i programmet. Det gjør vondt i hjertet mitt når jeg tenker på hvordan disse imamene lykkes i å hjernevaske ungdommer og barn. Dette er representanter for politisk islam og vi vet at de har ett ansikt utad og ett innad, sier hun til Aftonbladet.

Hon kräver att det statliga stödet till moskéerna dras in.

”Dags att vi kvinnor säger ifrån”

– De får miljoner för att öka integrationen, arbeta mot hedersrelaterat våld och för jämställdhet, men de gör precis tvärtom. Då ska de inte få några skattepengar.

Iransk-svenska komikern Zinat Pirzadeh hör till dem som engagerat sig i frågan. Också hon slår fast att kvinnoförtryck är ett världsproblem – inte ett problem för muslimer.

– Kom inte och säg att det här är tradition, för det är det inte. Det finns svenska män som slår sina kvinnor bakom stängda dörrar också. Men kommer man hit och bryter mot mänskliga rättigheter så ska man så klart ställas inför rätta, säger hon.

– Det är dags att vi kvinnor säger ifrån och vänder de här gubbarna ryggen och slutar lyssna på dem. Så länge vi gör det ger vi dem makten över oss.

De islamske foreningene ser alvorlig på opplysningene som er kommet frem, men er svært kritiske til SVTs dokumentar. – De forsøker å demonisere oss, mener Ahmed Al-Mofty, leder for den Islamske informasjonsforeningen. Al-Mofty er for øvrig ordfører for stiftelsen som eier moskèen i Gøteborg, hvis imam Abdul Rashid Mohammed i programmet oppfordrer Yllner til å ikke politianmelde ektemannens mishandling. Stiftelsen vil nå iverksette en granskning.

– Jag har inget till övers för det. Jag kan inte acceptera att man misshandlar kvinnor och påstår sig vara en bra muslim. Det är skandalöst, säger Abd al Haqq Kielan, ordförande i Svenska islamiska samfundet.

– För det första förbjuder islam att man misshandlar andra muslimer. Dessutom faller en person som bor i Sverige under svensk lagstiftning enligt islamisk lag.

Han kommer nu att gå till botten med vad som har hänt.

– Jag ska ta upp det här med församlingen i Uppsala. Jag kan inte acceptera att folk i våra församlingar drar islam i smutsen genom att uttala sig om saker de inte begriper.

I programmet uppmanar imamen Abdul Rashid Mohammed från moskén i Göteborg en misshandlad kvinna att inte gå till polisen. Ahmed Al-Mofty är ordförande i den stiftelse som äger moskén. Han kommer nu att tillsätta en utredning.

– Man ska absolut följa lagar och regler i det land man lever i. Och sex ska ske i samråd mellan man och kvinna.

Den aktuelle imamen skal ifølge al-Mofty være veldig deprimert, men av den oppfatning at Uppdrag Granskning har lurt ham og forvansket det han sa til Yllner. Også al-Mofty mener at SVT har klippet og limt for å skape et annet inntrykk av det som egentlig ble sagt. På spørsmål om hvordan programmet vil påvirke muslimer som gruppe, svarer al-Mofty at det skaper islamofobi og hat mot muslimer, og kan gi grobunn for ekstremisme på begge hold.

Prosjektleder for Uppdrag Granskning, Nils Hanson, forsvarer arbeidsmetoden med skjult kamera, som redaksjonen bedømte som nødvendig for å kunne dokumentere imamenes doble budskap. Han understreker at samtalen med Mohammed er gjengitt på korrekt vis. – Budskapet er veldig tydelig og kan ikke misforstås, sier han til Aftonbladet.

Både TV2s dokumentarserie Rikets Tilstand og nettstedet Fundamental/Dagbladet har oppsøkt og avdekket lignende forhold i norske moskèer. I 2000 avslørte TV2 og Kadra Noor hvordan afrikanske religiøse autoriteter ved moskèer i Oslo brøt norsk lov ved å støtte kjønnslemlestelse av norske jenter. En av menighetene saksøkte programlederne i ettertid, men tapte i retten.

Samme år oppsøkte daværende journalist i Dagbladet Hege Storhaug og norskpakistanske Jeanette to sentrale moskèer i Oslo etter at unge muslimer hadde fortalt om pakistanske imamers kraftige avstandstagen til det omgivende samfunn, samtidig som de utad forfektet liberale og tolerante holdninger. I 2002 publiserte Dagbladet imamene Neemat Ali Shah og Atta ul-Mustafa ved hhv. Central Jamaat-e-ahl-e Sunnat og World Islamic Missions (WIM) oppsiktsvekkende holdninger til det norske samfunnet:

Dersom hun gifter seg med en ikke-muslim, er hun en frafallen og vil derfor straffes i evig tid i helvete

Bare muslimer inngår ordentlige ekteskap.

Norske barn vet ikke hvem deres fedre er fordi Norge er et seksuelt umoralsk samfunn.

En hustru må gi etter for mannens vilje.

Begge imamene fordømmer tvangsekteskap og bruk av vold – men erkjenner at begge deler er ganske utbredt.

Dokumentaren sendes på SVT1 i kveld klokken 20.00.

Aftonbladet: Imamerna avslöjas – med dold kamera
Aftonbladet: Mona Sahlin rasar mot imamerna

The Human Rights Council concluded its nineteenth session on March 23, 2012 and adopted, without a vote, yet another resolution aimed at restricting freedom of speech throughout the world. While its title[1], as usual, suggests it is about combating intolerance based on religion, its plain language shows that, once again, speech is the real target.

One of its sponsors, the Organization of Islamic Cooperation (formerly the Organization of the Islamic Conference or “OIC” ), has, for over a decade, introduced speech-restrictive resolutions at the United Nations. In the past, these resolutions contained explicit language about “defamation of religions.” Last year, however, when the OIC introduced Resolution 16/18 without the term “defamation of religions,” the West’s resistance to the OIC’s efforts faltered (discussed here). The “defamation of religions” concept had been easy for Western countries to rally against, in part, because it seemed to attach rights to a concept (here, religion) rather than to individuals. But, dropping that term was little more than a cosmetic change leaving speech-targeting language behind and the OIC’s speech-restrictive agenda intact.

Resolution 19/25, like 16/18, specifically “condemns” certain types of speech and “urges States to take effective measures as set forth in the present resolution, consistent with their obligations under international human rights law, to address and combat such incidents.” (emphasis added) In short, it is an explicit call to action for states to curtail certain types of speech.

The “advocacy” (read: speech) that the resolution “condemns” and calls on states to limit is “any advocacy of religious hatred against individuals that constitutes incitement to discrimination, hostility or violence” using “print, audio-visual or electronic media or any other means.” This language almost directly parallels International Covenant of Civil and Political Rights Article 20(2), which reads: “Any advocacy of national, racial or religious hatred that constitutes incitement to discrimination, hostility or violence shall be prohibited by law.”

At the time Article 20 was being debated, there was little doubt that it was about limiting speech; and indeed, concerns were raised about the potential for abuse of the provision to limit an essential right. Further, when the United States finally ratified the ICCPR in 1992, it did so with an explicit reservation to Article 20, reading: “That Article 20 does not authorize or require legislation or other action by the United States that would restrict the right of free speech and association protected by the Constitution and laws of the United States.”

The language of ICCPR Article 20 and Resolutions 16/18 and 19/25 bears a striking resemblance to the “hate speech” provisions that have proliferated throughout Europe and that are already being used to silence speech (as the trials of Geert Wilders, Lars Hedegaard, and others demonstrate).

Further, conceptually, “defamation of religions” and “hate speech” were already linked in prior resolutions. It is puzzling, therefore, that the West was so easily duped into believing that dropping the “defamation of religions” language was any kind of substantive victory. Although the most recent resolutions stop short of Article 20′s language, leaving out “shall be prohibited by law,” it hardly matters. The OIC’s agenda can simply be pushed instead through “hate speech” laws that already exist. (By its own statements, the OIC has not changed its goals, nor has it abandoned the concept.) The shift in wording has simply lost us allies in resisiting it.

That a resolution without an explicit reference to “defamation of religions” but that retained “hate speech” language would be more appealing to European allies is not surprising. Most European countries have already adopted some form of “hate speech” laws — but to terrible effect — on freedom of speech. With regard to this issue, the United States had stood alone—”hate speech” is currently not proscribed here, although we appear headed in that direction: since the United States supported the resolution, how could we expect our Western allies to resist?

Our Secretary of State applauded the OIC and described efforts leading to Resolution 16/18 as beginning “to overcome the false divide that pits religious sensitivities against freedom of expression.” Far from demanding a “reservations clause” of any kind, the United States, instead, sponsored a three-day, closed-door meeting in Washington, DC last December on implementing 16/18 —a meeting in a series called the “Istanbul Process.” Taking its lead from the US, the European Union then offered to host the next session, an initiative the OIC hailed as a “a qualitative shift in action against the phenomenon of Islamophobia.”

In short, a mere cosmetic change in a resolution has resulted in a radical shift in the West’s—and specifically United States’ and therefore Europe’s —policy toward the OIC’s efforts to restrict free speech..

If we do no wake up quickly, recognize the implications of that policy shift, and reverse course, this “mere” cosmetic change may result in a radical shift in the protections for freedom of speech in the United States.

Ann Snyder serves as a Senior Fellow of The Legal Project, an activity of the Middle East Forum.

[1] “Combating intolerance, negative stereotyping and stigmatization of, and discrimination, incitement to violence and violence against, persons based on religion or belief”

U.S. Leads Effort to Criminalize Free Speech

by Ann Snyder
May 16, 2012 at 4:30 am

http://www.gatestoneinstitute.org/3062/criminalize-free-speech

Ferguson gjentar det nobelprisvinner i økonomi Thomas Sargent sa i sin tale da han mottok prisen: at Europa i dag befinner seg i en situasjon som ligner den USA var i rett før konstitusjonen ble vedtatt i 1789.

Også den gangen hadde man å gjøre med uavhengige stater med svært forskjellig gjeldsgrad, men da man tok skrittet fra en konføderasjon til en forbundsstat, gav sentralregjeringen betydelig økonomisk hjelp til flere stater etter behov.

Harvard-professoren skriver at det er et desperat behov for å forstå at dagens EU med sin konføderative struktur ikke er kompatibel med pengeunionen. Løsningen er derfor etter hans oppfatning å utstede euro-obligasjoner, slik at hele unionen kan svare for den gjelden som ikke kan bæres av individuelle medlemsstater. Dette ville bety et skritt nærmere politisk union.

Problemet er at man ikke lykkes i å forklare tyskere som lever gode liv, at det er i deres egen interesse å overføre penger til mer forgjeldede land lenger sør. Fergusons kommentar til dette paradokset er like morsom som temaet er ømtålig:

For two generations, the Germans really did want to take over Europe — by force. But today, when they could do so peacefully, they can’t be bothered.

Ferguson uttrykker på et vis en halvt overbærende og halvt oppgitt amerikansk holdning til Europa, hvor man ikke helt blir klok på hvordan den gamle verden klarer å rote til tingene så fælt gang etter gang.

Men om vi nå antar at alle landene i eurosonen mer eller mindre oppgav nasjonale krav til fordel for en koordinert europeisk finanspolitikk, ville Fergusons løsning — som også er ønsket av flere europeiske ledere som f.eks. Monti — fungere etter hensikten i det lange løp?

Svaret er trolig nei, for på grunn av blant annet språkbarrierene vil Europa aldri kunne oppnå samme mobilitet som USA. Det er enklere for en amerikaner å etterlate et hus som ikke er nedbetalt og flytte til et annet sted, om nødvendig flere tusen kilometer borte, og starte på nytt. Dermed vil man lettere bidra til verdiskapning et annet sted, og vanskeligere akkumulere problemer på opphavsstedet.

Resultatet ville derfor bli en konstant, evig pengestrøm i en retning mellom europeiske stater som ikke har noen felles nasjonalfølelse, og pengestrømmen ville bli større enn mellom de amerikanske statene.

En slik asymmetri er lettere å akseptere internt i et land enn mellom land. At Nord-Italia subsidierer Sør-Italia avstedkommer en del sukk og stønn, men familiebåndene mellom landsdelene som følge av intern flytting og “blandingsekteskap” er så sterke at det vanskelig vil resultere i en separatisme på politisk relevant skala som ikke overveiende er av det folkloristiske slaget.

Slike bånd er opplagt mer tallrike mellom europeere i dag enn de var for en generasjon siden. Men det er fortsatt i stor grad et elitefenomen. Om det holder til å skape noen alleuropeisk samfølelse, er høyst tvilsomt.

Dermed har ikke europeerne en sterk nok følelse av at de alle er i samme båt, men med fellesvalutaen har landene i eurosonen i et øyeblikk av euforisk åndsfraværelse satt seg i en likevel. I etterpåklokskapens lys burde de ha ventet, men det er jo for sent nå.

Det lureste er derfor kanskje å bite tennene sammen og gjøre det så hyggelig som mulig, slik at ingen hverken kaster seg eller blir kastet over båtripen. Men det skal holde hardt.

Niall Ferguson: The European Farce

Etter flere kontroversielle avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har ordet “menneskerettigheter” fått negative konnotasjoner i den britiske offentligheten, som oppfatter landets omstridte menneskerettslovgiving som et rettighetscharter for kriminelle og utenlandske terrorister på bekostning av lovlydige borgeres sikkerhet. Den utbredte misnøyen har fått flere parlamentsmedlemmer til å ta til orde for å erstatte Den europeiske menneskerettighetserklæringen i britisk lov med en egen, nasjonal rettighetserklæring og/eller å trekke landet fra EMDs jurisdiksjon.

Til tross for at Emmerson, som er blant Storbritannias kandidater til EMD, er motstander av å melde seg ut, erkjenner han at de negative konnotasjonene tilknyttet menneskerettighetene representerer en stor utfordring:

Human rights’ laws – and the European Court in Strasbourg that upholds them – don’t always to go down very well with the British public, especially when they give prisoners the vote, or delay the deportation of radical cleric Abu Qatada to face terrorism charges.

The main charge is that human rights legislation protects the undeserving at the expense of the law-abiding. So much so that some MPs and campaigners are now advocating complete withdrawal from the European Convention on Human Rights – the basis for the court – and the introduction of our own domestic Bill of Rights.

“It is just inconceivable that that should ever happen,” says Ben Emmerson QC, a rising star among Britain’s human rights lawyers, and currently the leading candidate on a shortlist of three to fill the UK’s seat at the Strasbourg court on the retirement later this year of the current incumbent, Sir Nicolas Bratza. “If we withdrew,” he adds, “we would make ourselves a world pariah.”

For all his outrage, though, 48-year-old Emmerson acknowledges that the negative connotations that have attached themselves to the words “human rights’ – often seen as on a par with “health and safety” as the target of public discontent – do represent a major challenge. “There has been,” he concedes, “a huge mis-selling about what human rights and the European Court in particular actually stand for.”

Som FNs Spesialrapportør for antiterrorisme og menneskerettigheter vil Emmerson legge frem et forslag om en egen FN-konvensjon om menneskerettighetene til ofre for terrorisme. Emmerson håper at dette vil resultere i endringer som vil rette opp det nåværende inntrykket av at menneskerettighetslovgiving utelukkende handler om å beskytte terrorister og ikke gjelder for dem de angriper, myrder og lemlester.

- Det er ikke blitt rettet nok oppmerksomhet mot ofrenes rettigheter. I de senere årene er det blitt inngått 19 avtaler om samarbeid mot terrorisme, men ikke en eneste om ofrenes menneskerettigheter. Jeg tror vi er kommet til et punkt i historien hvor dette ikke kan bæres lenger. Fremfor alt setter det menneskerettighetene…jeg ønsker ikke å bruke stygge ord, så la oss si: i et skjevt perspektiv sett fra offentlighetens synsvinkel. Den ser det slik at menneskerettighetslovgivningen beskytter den ene parten, men ikke det uskyldige offeret. Det er vårt problem i øyeblikket, sier Emmerson til Daily Telegraph.

Described as one of the top ten QCs in the country by legal profession directories, and rumoured to have been the model, practical if not physical, for the Colin Firth radical barrister character in Bridget Jones’ Diary, Emmerson was raised a Catholic and educated by Benedictine monks at Douai School in Berkshire (an experience which, he says, has put him off the Church but not God).

In 2000, he was one of the founders of Matrix Chambers, the barristers’ set that includes Cherie Blair amongst its members, and is in the vanguard of human rights’ work. Among those Emmerson has represented are the WikiLeaks founder, Julian Assange in his fight against extradition, Katharine Gun, the GCHQ worker accused of breaching the Official Secrets Act by leaking documents in the run up to the Iraq war, and some of those detained without charge on grounds of national security.

His draft UN convention – revealed exclusively to this paper – makes a series of challenging proposals, principal among them that countries must offer compensation for human rights’ violations to victims of terror that take place on their territory. It is, in effect, what happens in the UK already under the Criminal Injury Compensation Board scheme, but isn’t the norm elsewhere, including the United States. There discretionary payments can be offered as “an act of beneficence”, but there is no binding legal right.

“Until we take head on,” explains Emmerson, “that victims of terrorism are victims of gross human rights violations, perhaps the grossest in the modern world, we are not doing what we say so often that we do, which is to put victims centre stage.”

But surely the ones doing the compensating should be those who carry out the terrorist crimes, not governments? “In Spain, after the Madrid bombings, the liability in the first instance was those against accused of terrorism, but because they had no way of fulfilling that liability, the Spanish government stepped in. The important point is that the rights of victims under human rights law cannot just be ignored or passed around. Victims of terrorism are in a very special category. These are not private murders carried out for private reasons. The victims are effectively the unwilling martyrs in a conflict between a terrorist organisation and the state that is not their own.”

Et annet av forslagene til FN dreier seg om forsikringsselskaper. Emmerson mener at alle medlemsland bør forby livsforsikringer som inkluderer klausuler som ekskluderer utbetaling ved dødsfall eller skader som resultat av terroraksjoner. – For mange familier hvis kjære har blitt drept eller alvorlig skadet har fremmet forsikringskrav bare for å bli fortalt at der finnes en ekskluderingsklausul i små bokstaver. Dette føyer spott til skade, sier han.

Emmerson’s commitment to the cause of victims is unmistakable. It is his belief that in human rights’ law, and in the interpretations made of it of the controversial Strasbourg court, there exists something that has positive benefits for all members of society. Should his proposals be taken as a fight back against the bad press – my words, not his – that his specialist area of law has suffered of late? “No,” he replies emphatically. “It is by no means a response to recent controversies, I’ve been working on this for best part of a year. But it is relevant to that debate.”

Why do judges and politicians seem to clash so often in this area? The Prime Minister recently told the Commons that the Strasbourg court’s ruling on the need to allow some British prisoners the vote made him “physically sick” “Historically governments will sometimes take decisions they expect to be overturned by the judiciary because they don’t want to take responsibility for them and are happy for the judges to be blamed,” Emmerson replies. He sits as a part-time judge in the high court. “But Michael Howard when he was Home Secretary was the first to disregard the mutuality of respect that exists between the judiciary and government by attacking decisions he didn’t like. That has now become an accepted form of public dialogue. The higher up the judicial hierarchy you get, the more tempered the Home Office criticism will be. When you get to Strasbourg, though, they are just foreigners.”

In whose ranks Emmerson may be sitting from November as the UK representative. Politicians, I suggest, can’t be so bad if they have put his name on the shortlist? He laughs. “I was surprised I didn’t get knocked off, but then I have worked for the government in Strasbourg as well as against them.” He pauses, and then smiles. “ But not very often”.

The Telegraph: Top QC says human rights laws need “serious change”

Hove kirke fra ca. 1170. foto: Nina Hjerpset-Østlie

Filmen begynner i vakre Vik, viser mennesker og natur, og en av Norges eldste kirker. Bygda ønsket seg helårsvei over Vika-fjellet, og ordføreren henvendte seg til den lokale sparebanken, som kontaktet Terra Securities som var del av Sparebank-gruppen. De hadde noen forslag …… satt sammen av banken med det imponerende navnet Citigroup. Investeringen skulle være sikker, med lav nedside. Vik investerte ti års kraftproduksjon.

Så kom 2008 og finanskrisen. Selv gigantene vaklet. “Terra-kommunene” ble et begrep. Vik var ikke alene. Kommunene satt igjen med bare gjeld, og måtte skjære det offentlige tilbudet til benet.

Vi møter ordføreren som ikke lenger er ordfører, men sitter tynget hjemme i sofaen. Vi forstår at det å leve videre med en slik record i et lokalsamfunn, er noe man ikke blir ferdig med.

I etterpåklokskapens klare lys fremsto rådmenn og ordførere som lettlurte og uansvarlige. Filmen vil finne ut om de var det, eller om kunne det skjedd hvem som helst?

Eks-ordfører og eks-økonomiansvarlig reiser til USA, tilbake der det hele startet, for å forstå.

Det er et glimrende opplegg. Fungerer det? Delvis.

Filmen forlater delvis sitt spor. Ved siden av å følge de to har den også tatt mål av seg til å forklare og undervise. Pedagogikken overskygger etter hvert de to sogningenes reise inn i det store utland.

Et knippe amerikanere og en brite kommenterer, på tett hold: flere, blant dem Michael Lewis forteller noe forferdelig, og det er filmens sentrale sannhet: boblen var ment å briste. De som konstruerte disse spareproduktene visste at de var råtne og at de en dag ville bryte sammen. Det er en så grensesprengende påstand at filmen burde fulgt dette sporet. Den burde blant annet hentet inn motforestillinger. Dessverre skjemmes norske bidrag av en side-advokatur. Hvis man har funnet noen rystende avsløringer, tåler man vel at de blir testet? I stedet fyller Molan og manusforfatter Petter Skavlan på med mennesker som bekrefter hvor ille det er.

Alle som har beskjeftiget seg med økonomi og finans vet at dette er uhyre kommpliserte interaksjoner, og spesielt i den åpningen av finansmarkedene som vi har vært vitne til de siste tyve år.

Filmen ville stått seg på å være mer nyansert. I stedet ble den til historien om the great rip off. Folk der nede på gulvet, på gaten, blir bevisst svindlet. Er det ikke da på tide med en revolusjon? Hvorfor er folk så tafatte? må konklusjonen bli.

Det er all grunn til å stille noen alvorlige spørsmål om årsak og virkning, og ikke minst – ansvar. Men filmen burde stanset opp og tenkt seg om, sammen med publikum, for at innsikt skulle synke inn.

I utgangspunktet er det god undervisning når Carlota Perez sitter på hytta til Erik S. Reinert og poengterer forskjellen på realøkonomi og fiannsøkonomi: de færreste er bevisst at dette er to felt, som tangerer hverandre, men ikke er identiske. Realøknomien handler om produksjon av varer og tjenester, finansøkonomien handler om lån, gjeld, renter, aksjer, overtakelse, emisjoner, og mer avanserte produkter, som futures, shortsalg, derivater. Finansøkonomien kan “spiral out of control”, og har gjort det siden tidenes morgen. Men i en globalisert verden blir konsekvensene på et nivå vi ikke har sett før. Det var dette som rystet verden i 2008.

Var det virkelig slik at store finanshus og hedgefund kunne styrte verdensøkonomien ut i en krise?

Selskap som Goldman Sachs er en aktør på den internasjonale scenen. Det hjalp Hellas å skaffe seg lån før 2008: Hellas solgte fremtidige inntekter fra nasjonale lotterier, fra flyplassavgifter – på samme måte som Vik kommune. Det sies også at Goldman Sachs hjalp Hellas å skjule hvor store underskuddene i realiteten var.

Dessverre forfaller filmen til populisme når den hanker inn Stray Spetalen og lar en investor sitte og fortelle publikum at en svindler alltid kommer i pen dress og med et vinnende vesen. Det blir for enkelt. Gjør ikke alle det? Hvordan skiller man klinten fra hveten?

Det er et stort og komplisert spørsmål. Filmen ville tjent seg på å se med skråblikk på Norge, som nettopp har inngått en strategisk avtale med Putins Russland. Norge satser på tillit til Putin, på et tidspunkt hvor de fleste har funnet ut at man ikke kan stole på mannen.

Spørsmålet om tillit er bredt. Det som sies om de store finanshusene stemmer såvidt jeg vet langt på vei, men det er ikke hele historien. Hvis man skal tro filmen er USA korrupt, det er de store finanshusene som styrer og når de havner i krise dukker regjeringen opp med skattebetalernes penger. Også det hadde AID, Lehman Brothers, Merill Lynch, Citigroup, Chase, JP Morgan etc. regnet med. De har spekulert kynisk hele veien, er filmens budskap.

Men USA er så mye mer. Det er også et politisk system og et sivilt samfunn, som setter ikke bare økonomisk frihet, men også First Amendment – ytringsfrihet høyt, og trosfrihet. Det har et system av checks and balances. Det har et sterkt forsvar som opprettholder internasjonal lov og orden, som er et de facto FN. Ikke noe av dette nevner filmen. Seeren er derfor tilgitt hvis han etter filmen får følelsen av at systemet er råttent.

Igjen er det moralismen som er nordmenns akilleshæl.

Den funker ikke i dagens verden. Man kan ikke bruke den til noe. Den er uanvendelig.

Derfor oppfører norske kapitalister – og størst av dem er staten, enten som eier av ett av verdens største sovereign funds eller som eier av Statoil, – akkurat som gutta på Wall Street. Hva er forskjellen på de strukturerte spareproduktene DnB har pushet og Citigroup? Det er størrelsen.

DnB har lenge hatt som policy at lokale ansatte følger med på kundenes bevegelser. Så fort man får inn et betydelig beløp tar banken kontakt og tilbyr sine produkter. Det skjer gjennom et menneske kunden har et forhold til og kanskje kjenner, med det press det medfører. Hvordan skille på faglige råd og menneskelig tillit? Så viser det seg at produktene ikke var så gode som lovet. Gamle mennesker er overtalt til å investere arven etter sin mann feks. Hvordan føles det for den bankansatte å vite at man satte den gamles arv til barnebarna over styr? Det fortelles historier om bankansatte som har søkt seg vekk eller sluttet fordi de ble lei av maset om hele tiden å følge opp kundene og pushe produkter.

En bekjent har en sønn på 20 som ikke kan styre penger. Foreldrene gikk til banken og fikk ham til å underskrive et dokument hvor han frasier seg retten til mastercard student. Men han kan fortsatt ta ut penger via nettbank. Da foreldrene tar kontakt med banken for å fortelle at han er snart 10.000 kroner minus, er banken uinteressert. Man skulle tro de ville ha felles interesse av å sørge for at kunden ikke blir svartelistet og at de unngår tap. Men nei. De syntes det var foreldrenes problem.

Mentaliteten er den samme. Finansnæringen er amoralsk.

I Norge er vi blitt eksperter på å late som om “det gjelder ikke oss”, og “vi er annerledes”. Det finnes et annet ord for å beskrive opprettholdelsen av en slik tilstand, det er ikke uskyld, men hykleri.

Ikke noe av dette antyder filmen, og det gjør den ensidig.

Den har en helt annen side. Carlota Perez har en overgripende teori om at bobler og kriser inntrer i hver epoke med teknologisk/økonomisk gjennombrudd. Derfor spår hun at etter dagens krise kommer en ny gullalder.

Denne teorien og analysen skygger for filmens hovedbudskap, som er reell nok: de finansielle kreftene er sterke nok til å ødelegge verdensøkonomien. Skal de få lov til å opptre uregulert? Hvor kraftig skal de reguleres?

Slik vi ser krisen utfolde seg i Europa går det også på demokratiet løs. Det er tilliten til systemet som rokkes.

Hvis man skulle tro filmen er det finanshusenes skyld. Deres spekulasjon har satt igang skredet.

Men som man vet går årsakene mye dypere. Det er “alle” som har vært med på runddansen. Hvis velferdsstaten bryter sammen er det fordi den ikke lenger er bærekraftig. Det er blitt for mange gratispassasjerer. Inntekt og utgifter balanserer ikke.

Når filmen lar leder av det greske sosialistpartiet PASOK, George Papandreou, sitte og snakke om internasjonal finanskapital og spekulanter som herjer med nasjonenes fremtid, har Moland mistet grepet. Papandreou er intet offer, han er selv en spiller, som gamblet med Hellas’ fremtid ved å oppta stadig større lån og love gull og grønne skoger. Derfor falt oppslutningen til PASOK med 70 % ved siste valg.

Som Walter Russel Mead har sagt: hvorfor er ingen i EU-systemet blitt holdt ansvarlig for denne svindelen? Hvorfor har ingen forlangt at de stilles for retten?

Man griper seg i å tenke under filmen at hammeren ikke bare skulle rammet Vik i Sogn, men også de store finanshusene som spekulerte. De skulle fått lov å falle i den graven de grov. Too big too fail er en garanti som hindrer et fritt marked å fungere. Noen ganger skal man se “blod”. Dette ville også tilfredsstilt demokratiets behov for å se ansvaret plassert der det hører hjemme. Slik kan man unngå at misnøyen og sinnet blir til en mistillit mot hele systemet.

Originaltittel: Når boblene brister
Regi: Hans Petter Moland
Medvirkende: Joseph Stiglitz, Michael Lewis, Carlota Perez, Sophus Reinert, Erik Reinert, Øystein Stray Spetalen, Georgios Papandreou
Manus: Petter Skavlan
Genre: Dokumentar
Nasjonalitet: Norge
Språk: Eng/Nor
Produsent: Odd Arvid Strømstad
Produksjonsselskap: Eyeworks Dinamo
Musikk: Ginge
Lengde: 1 t. 37 min.
Kinodistribusjon: Euforia Film
Produksjonsår: 2011
Kinopremiere: 23.03.2012
Aldersgrense: Tillatt for alle

I følge EUs byrå for grensekontroll, Frontex, har til tider så mange som 90 prosent av de illegale innvandrerne krysset grensen fra Tyrkia til Hellas i det aktuelle området. Den største gruppen som ankommer via Tyrkia er pakistanere og afghanere.

I år venter Hellas at mer enn 100.000 innvandrere vil ankomme landet. Det er uklart hvor mange illegale innvandrere og asylsøkere som oppholder seg i Hellas, men antallet anslås å ligge et sted mellom 400.000 og 700.000:

But once they have experienced desperate conditions and joblessness in Greece, few migrants express a desire to stay. Many say it is far easier to enter Greece than to sneak into another EU country, a journey that often requires paying smugglers for fake documents to board a flight, or attempting risky overland and overseas routes.

Greece is “a big cage,” said one Afghan migrant.

While the country’s total count of undocumented migrants and asylum-seekers isn’t clear, some academics place the number at 400,000 to 700,000. As homeless, unemployed migrants fill city squares and parks in Greece’s struggling cities, anti-immigrant sentiment is on the rise, with violent, racist attacks reaching “alarming proportions,” according to Human Rights Watch. In Athens last spring, the group said, far-right extremists went on a violent spree in neighborhoods populated by immigrants, leaving as least 25 people in the hospital with beatings or stab wounds.

Foreigners’ growing presence has helped bring new support to the extreme-right Golden Dawn party, which vows to “undirty” Greece from migrants. The country’s mainstream parties, already struggling to draw voters amid Greece’s economic crisis, have adopted a harsher line on immigration.

“It’s necessary to reclaim our cities,” says Antonis Samaras, whose center-right New Democracy party finished first in Sunday’s national election. He has called illegal immigrants “tyrants.”

Human-rights groups have long criticized Greece for a dysfunctional, backlogged asylum system. They say Athens has failed to fulfill its obligation to provide shelter and services to asylum-seekers, and cite inhumane conditions in migrant detention centers.

The Greek government says it is making improvements to detention centers and its asylum system, but is overwhelmed by the influx. “The result of all this is tragic for a country that is facing an economic crisis,” Greek Minister for Citizen Protection Michalis Chrisochoidis told reporters last month.

I henhold til Dublin-avtalen ligger ansvaret for å behandle en asylsøknad hos landet hvor asylsøkeren først ankom, men ifjor stanset Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) overføringen av en afghansk asylsøker fra Belgia til Hellas, på grunnlag av de dårlige forholdene. Etter denne dommen har flere europeiske land stanset retur av asylsøkere til Hellas.

Siden 2007 har EU-kommisjonen overført 304 millioner euro (2,3 milliarder NOK) til Hellas for å styrke håndteringen av den omfattende innvandringen til landet. Frontex bidrar også med grenseovervåkning og identifisering av illegale innvandreres nasjonalitet, noe som er første del av en potensiell deporteringsprosess.

Afghans and Pakistanis recently accounted for the largest groups entering Greece over the Turkish border, says the agency.

The Greek Citizen Protection Ministry says it wants to begin removing undocumented arrivals from cities by creating 30 detention centers that together will hold approximately 30,000, and to step up deportations.

Yet deportations or readmission of migrants to Turkey are often unlawful or vastly complicated, say Greek officials. Many migrants, once detained by Greek police, are released after a short time along with a form ordering them to leave the country within 30 days, officials say, but most migrants invariably stay longer.

The government is also constructing a 6.4-mile fence along a particularly porous part of its border with Turkey. That plan has drawn criticism as an ineffective gimmick from elsewhere in the EU, where political leaders complain that many undocumented migrants are moving north from Greece.

Noen politikere, blant dem Tysklands innenriksminister Hans-Peter Friedrich, mener at Hellas` manglende evne til håndtere problemet, undergraver Schengen-avtalens prinsipp om åpne grenser mellom medlemslandene. – Hvis land som Hellas mislykkes i å kontrollere de eksterne grensene, må vi ha muligheten til å innføre midlertidig kontroll av de interne grensene. De åpne grensene internt bør ikke bli en port for tilstrømming av illegale innvandrere, uttalte Friedrich i Rheinische Post i forrige uke.

Men ifølge den greske regjeringen er det ingen tegn til at tilstrømmingen over grensen fra Tyrkia vil avta:

While some migrants crossing the border speak about the ease of their journey, others perish trying.

Some who drowned trying to cross the Evros River are buried in rows of unmarked graves in Sidro, a Greek mountain village not far from the border that is populated by a Turkish-speaking Muslim minority.

“They think they’re going to find a good life,” says Hasan Saramet, a 70-year-old mosque leader who performs Muslim burials.

Passing by the graves on a recent afternoon, he pointed to one of the fresher mounds, where he said a 16-year-old girl from Afghanistan lay. Her sister, he said, was still missing.

“Oh, how the parents cried,” the imam said of the funeral.

Even as some risk their lives to enter Greece, a few migrants on the border could be seen trying to escape.

Ahmed Takia, a 40-year-old Algerian, said he had crossed into Greece three weeks prior, hopping on trains and crisscrossing the land in search of work. He didn’t find any. Emaciated after scrounging for food in garbage cans, he decided to make the return journey back into Turkey, where he hoped his chances of finding work might be better.

“I was thinking Europe,” he said. “But in the end, nothing.”

Wall Street Journal: Greece’s Migrant Influx Spurs EU Anger
Crossing Border From Turkey, Many Move Into Europe, Raising Tensions; ‘Tragic for a Country Facing Economic Crisis’

The Call of South Africa, tidl. nasjonalsang

I etterspillet av apartheids oppløsning, fremstår det for meg at situasjonen for landets hvite minoritet har utartet seg til noe som vanskelig kan kalles annet enn etnisk rensning. Men nærmest ingen presse genereres internasjonalt. Jeg har forsøkt å samle noe av den informasjonen som finnes her i dette skrivet. Det ble noe omfattende for et essay og jeg valgte derfor å dele det opp i to parter. Målet med denne første delen er å skape et overblikk av dagens virkelighet i Sør-Afrika. Den vil følges opp innen rimelig tid, hvor det som fremsettes drøftes nærmere med vekt på regjeringspartiet ANCs delaktighet i det som beskrives, gjennom konkrete politiske reformer og voldsom retorikk.

Det er nødvendig å begynne beretningen i Zimbabwe, et land som i dag befinner seg like ved enden av den prosess Sør-Afrika kan synes å befinne seg midt oppe i. De to lands skjebner er unektelig sammenflettet, og landets svarte ledere samarbeider i dag som deres hvite gjorde før dem. 15 år før Nelson Mandela vant posisjonen som Sør-Afrikas første svarte president var landet som da gikk under navnet Rhodesia, i likhet med sitt naboland en tidligere koloni styrt i hovedsak av en hvit minoritet. Liberalistiske vendinger i europeisk politikk, sammen med opprør i flere afrikanske land sponset av internasjonale marxister, hadde allerede gjort en ende på kolonitiden, men disse to utbryterstater hadde løsrevet seg fra sitt tidligere overstyre (SA i 1931 og Rhodesia i 1965) og så seg ikke bundet av europeisk politikk. I Rhodesia syntes stemningen å være at avstanden til kolonitiden umulig kunne bli større, dette var, i deres ord; ikke et tilfelle av den “hvite” som regjerte over den “svarte” men tilfellet av et “afrikansk land hvor man styrte i fellesskap”. Så lang tid i etterkant er det vanskelig å anslå oppriktigheten i en slik fremstilling, men det som er riktig i alle tilfeller er at Rhodesia var et rikt land med svarte politikere som svarte bedriftseiere. Det var udiskutabelt et delt samfunn, om ikke av lov så etter alle praktiske kriterier. Men samtidig ville en vanlig lønn for en svart ufaglært arbeider kunne betale for en bil og et hus med noen moderne fasiliteter. Husleie var regulert etter inntekt og gratis helsetjenester var tilgjengelig. Små landsbyer hvor man enda levde et primitivt liv i jordhytter hadde tilgang til offentlige tjenester. Rhodesias statsminister Ian Smith, som gikk bort i 2007, ble spurt under et intervju fra 1976 i regi av en australsk tv-kanal, – om ikke landet var rasistisk? Han svarte: “Vi er ikke rasister, i Rhodesia har alle like muligheter, svart som hvit. Vi har simpelthen en viss standard her for sofistikasjon og utdannelse; jeg undrer på om ikke det er en god ting, når man ser hva vi har skapt.” Intervjueren spurte følgende: “Men er det ikke slik at den svarte majoriteten har rett til å overta styret, selv om den skulle mislykkes?” – To mektige utenriksministere, USAs Henry Kissinger og Englands Lord Peter Carrington skulle til, for 3 år senere å gjøre den profetien sann. De to statsmenn endte det som var Ian Smiths Rhodesia med trusler om drakoniske sanksjoner, og Robert Gabriel Mugabe ble overrakt den tvilsomme men dog rettferdige æren av å føre nasjonen, nå navngitt Zimbabwe, til sivilisatorisk kollaps. Gjennom kommunistiske reformer og systematisk vold skulle han vise seg å være en meget egnet kandidat. Bevisene er like klare som de utgjør deprimerende lesning. Forventet livsalder har falt fra seksti år til tretti-tre, arbeidsløsheten nærmer seg åtti prosent, kloakken flyter i gatene av landets byer etter at infrastruktur er overgitt til seg selv, analfabetisme er igjen blitt normen i landet hvor skolegang årtier før var obligatorisk.

Oppløsningen av apartheid i Sør-Afrika er i likhet med den om Rhodesia-Zimbabwes en fortelling om forfall; moralsk, økonomisk og politisk. Dette er kanskje ikke politisk korrekt å si, men det er ikke desto mindre en moralsk plikt å påpeke. Den følger en uhyggelig kjent metode for samfunnsoppløsning som vi kjenner fra mange land, og som ikke først og fremst befatter seg med et spørsmål om rase; hvor kommunisme overtar for kapitalisme, kollektivisme erstatter individets rett og ansvar, og hvor det uforanderlig vil råde kaos i samfunn hvor det kun øyeblikk tidligere florerte forretningsliv og menneskelig samhandling. En kjensgjerning ved det nye systemet er uten unntak den autoritære og antidemokratiske posisjon dets ledere inntar straks makten er sikret, og til hvilken grad vold brukes til å stilne opposisjonen. I en afrikansk kontekst imidlertid, så slipper man ikke unna den ubarmhjertige og groteske natur av volden som herjer dette kontinentet og som den regjerende part ustanselig utøver mot svakere grupper. Dette gjelder også kriminaliteten som enkelte steder har nådd epidemiske proporsjoner. I Afrika er ikke det å drepe et menneske tilstrekkelig, det skal helst drepes på en måte som forsikrer at offeret med intimitet kjenner til følelsene av frykt, smerte og fornedrelse før døden inntreffer. De seksuelle overgrepene er spesielt grove. Jeg har flere ganger angret på at jeg begynte å grave i disse historiene, men denne fryktelige sannheten kommer man ikke utenom om man vil ha et ærlig inntrykk av dette samfunnet.; 1 av 4 sør-afrikanske menn, i en undersøkelse av Medical Research Council (MRC), innrømmer å ha begått voldtekt, 1 av 20 i det siste året. Unge sør-afrikanske menn begår gjengvoldtekt som norske ungdommer tagger, eller gjør hærverk. De kaller det “jackrolling”. Det er grunn til å anta at flere tusen barn under tre år vil bli voldtatt hvert år skal man tro Linda M. Richler fra Child Abuse review. Noe som delvis henger dette sammen med myten om at sex med en jomfru vil kurere AIDS. Man kan til en grad forstå alt tatt i betraktning, den justis som politiet i apartheid-staten oppholdt; hvor de utøvde øyeblikkelig rettergang og henrettet barnevoldtektsmenn på stedet. Brutalt som det i våre ører høres ut, så holdt man da problemet under kontroll.

Tidligere i år står Jacob Zuma på podiet, omringet av partifeller og supportere. Han smiler bredt og er tydelig i godt humør. Han begynner å synge: «Skyt dem… med maskingeværet… de skal løpe…skyt boeren» Hans publikum synger med, mennesker fra følget bryter ut i spontan dans. Jacob Zuma, som i 2009 var tiltalt for 783 tilfeller av korrupsjon og hvitvasking, blant annet av Muhammar Ghaddafis blodpenger og som er blitt tilknyttet tortur og massedrap i Angola av sitt eget partis undersøkende organ “Truth and Reconciliation Commission”, er partileder for ANC (African National Congress), Nelson Mandelas gamle parti, et parti med dype marxistiske og sovjet-kommunistiske røtter. Han er president i Sør-Afrika, et land bestående av 39 millioner mennesker; 79 prosent svarte, 9 prosent hvite og ellers et sortiment av andre minoriteter. Boerne han synger om å skyte er de (for det meste) nederlandske etterkommere som utgjør to tredjedeler av landets 4,3 millioner hvite innbyggere (2005) – en million mindre da enn ti år tidligere – også kjent som Afrikaners. Jeg betviler om noen av Zumas tilhengere ser forskjell på dem og den andre gruppen hvite som hovedsakelig er britiske etterkommere, eller behefter seg nevneverdig ved at det er en (i andre varianter av sangen er også ordet «boer» byttet ut med betydelig mer oppfinnsomme og fornærmende uttrykk for den generiske «hvite»). Vår statskanal NRK beskriver ham som; « … en kontroversiell og populistisk politiker, som regnes for å ha god kontakt med grasrota.» – Dette var så sent som i 2011, hvor han var her for å diskutere klima, miljø og Libya. Ifølge vår statskanal er det viktigste vi burde vite om   denne mannen at han er populistisk. – Ikke at Genocide Watch på den tiden opprettholdt at situasjonen i landet da var nådd fase seks, og dermed etter deres vurdering begynte å nærme seg et regelrett folkemord mot landets hvite befolkning. Fase syv i deres klassifikasjonssystem innebærer i praksis interneringsleirer og utgjør prosessens sluttfase. Fase åtte er benektelsen. Det kan tilføyes at Jacob Zuma med liten sannsynlighet vil havne for retten grunnet sine lovbrudd og at spesialavdelingen for korrupsjonssaker «Scorpions» er oppløst. Det bør også nevnes at Genocide Watch i ettertid har satt ned sin statusvurdering til fase fem.

Den totale utstrekningen av kriminalitet er umulig å fastslå, noe som er et problem hvis man mistenker systematiske angrep mot en enkelt gruppe. I land hvor nasjonal statistikk ikke foreligger, eller er notorisk upålitelig som i Sør-Afrikas tilfelle, bruker organer som WHO, Interpol og lignende, tall fra offentlige institusjoner som sykehus, politi og likhus for deretter å kryssjekke tallene og komme opp med et estimat. Men konkrete forhold tyder på at den sør-afrikanske regjering har kommet dem i forkjøpet. Ett eksempel på deres oppfinnsomhet finner man i oktober 2009; hvor gårdbrukeren Henry Locke ble konstatert død som følge av hjertesvikt. Hjertesvikten, var i virkeligheten som følge av et pistolskudd gjennom brystet. En uprovosert henrettelse utenfor hans eget hjem med hans to barn som vitner. – Det eksakte tall over drepte sør-afrikanere, eksisterer ikke. SAPS (South African Police Service), det restrukturerte sør-afrikanske politidepartementet vil gjerne ha verden til å tro at særlig mordraten er drastisk ned siden 1994 da ANC overtok makten. Men tall fra blant annet Interpol tilsier at dette er blank løgn. Det første tegn som røper at kanskje noe er galt med den offentlige statistikken er at annen voldskriminalitet er opp med 30 – 40 prosent, fra deres egne tall. Noe som regelmessig korrelerer med økt mordrate.

Gjennom hele apartheids regime ble det begått 7036 drap per år ifølge Robert McCafferty som samlet det daværende styrets offisielle tall fra 1950- 1994 i en rapport for United Christian Action. Sør-Afrika var altså aldri en fredelig plass. Og det skal sies at dette også er villedende lavt om ikke annet fordi det fant sted en sterk økning fra 1980 og utover mot 1990 i vaken av Rhodesias fall, og videre en formelig eksplosjon i årene mellom 1990-94, hvor det allerede var kjent at apartheid skulle avvikles og følgelig brøt ut en politisk stammekrig i maktvakuumet. Dette gjør snittmåling upresist. Men det er verdt å notere at det verste året for apartheid regimet var nettopp det året hvor det ga fra seg makten, med ubegripelige 25 000 drap registrert. I norsk målestokk ville dette tilsi nærmere 3500 årlige drap, eller bortimot ti hver dag. Tilbake til Interpol så anslår deres rapporter (International crime statistics, South Africa, 1995 -2001) et snitt på 47 882 drap i hvert av de påfølgende syv år med unntak for 2001, nesten dobbelt så mange som i apartheid verste år. Nyere tall fra FN/WHO for årene 2002 og videre er betydelig lavere, med rapporter på mellom 18 – 20 000 drap i året, men det viser seg også at tallene disse organisasjonene opererer med er identiske med SAPS egne tall, som gjennomgående har vist seg å være minst 50 % for lave basert på en rekke publikasjoner, inkludert MRC som er en sør-afrikansk organisasjon. Bildet er mildt sagt uklart og nøyaktig hva situasjonen er forblir et åpent spørsmål. Å påvise, i verdens mest voldelige samfunn, at noen er utsatt for mer vold enn andre – uten oppdatert statistikk, er og forblir en vanskelig oppgave.

En utvilsomt, særlig utsatt gruppe i denne allerede mildt sagt nedslående virkelighet er imidlertid en liten gruppe hvite kommersielle gårdbrukere spredt ut i det sør-afrikanske landskapet, med konsentrasjoner rund Cape Town og hovedstaden Pretoria. Engang en velstående gruppe som utgjorde kjernen i landets økonomi, er «farmerne» i dag et fellesskap i oppløsning. Antallet har gått ned fra over 40 000 i 2001 til under 30 000 ved siste anslag for nå flere år tilbake, ned fra 80 000 i 1994 hvor det allerede var desimert etter opprør og terror fra åttitallet og utover. Som man kanskje kan vente finnes ingen statistikk over angrep mot farmersamfunnet som sådan, men vi kan med overveiende sannsynlighet anslå at livene deres er spesielt billige. Menneskerettighetsgrupper har siden 1994, avgrenset til denne gruppen, dokumentert minst 1500 tilfeller av vold med døden som utfall hvor de også har formalia som navn og åsted dokumentert. Udokumenterte anslag stiger derimot til over 4000 døde, hvor i overkant av 3000 tapte menneskeliv er et scenario som fremkommer med høy gjentagelse. Sannsynligheten for å dø en voldelig død for denne gruppen ligger et sted mellom 250 til 350 pr. hundre tusen innbyggere i året basert på forskjellige anslag (313 jfr. Genocide Watch i 2002). Det samme tallet for Norge er 0,67, og for Sør-Afrika som helhet 70 – 111 så fremt man ikke bruker deres egne tall, som er langt lavere. Den fulle skala av voldelige angrep; medregnet ran, voldtekt, trakassering, drap på buskap og annet, rettet kun mot denne lille gruppen er altså nærmest ubegripelig. Nettstedet afrikaner-genocide-achives hevder at angrepene har økt betydelig i månedene etter at Jacob Zuma gikk på podiet og sang «Kill the Boer» i januar. At den sør-afrikanske staten er lite velvillig til å publisere tallmateriale på dette kan man godt begripe.

En uke i mars måned av inneværende år var ikke ulik andre uker i Sør-Afrika. Ti tilfeller av hatkriminalitet mot hvite ble rapportert denne ene uken. Rapportene er samlet av frivillige organisasjoner, ingen av dem når landets statistikkbyrå. Det som er enda mer sikkert er at ingen av dem når overskriftene her hjemme. Den nederlandske hjelpearbeideren Riet Vuyk som syv år tidligere satt opp Mangwazane misjonen for å hjelpe barn med Aids ble meldt savnet etter et møte med tre afrikanske menn som hun regelmessig leverte mat til. Senere ble hun funnet nederst i en fjellskrent, død etter gjentatte slag mot hodet med en hammer. Den pensjonerte gårdsdriveren Okkie Els og hans kone møtte samme skjebne innen dager av denne hendelsen. På sin gård i en provins utenfor Johannesburg ble de angrepet og drept. Gjerningsmennene voldtok den eldre kvinnen før de drepte henne. Felles for hendelsene, og for majoriteten av lignende hendelser, er at ingenting blir stjålet. Det er ikke et motiv bak handlingene foruten drapene i seg selv, det ligner henrettelser mer enn noe annet.

FarmiTracker er en nett-tjeneste som fører statistikk over slik hat-kriminalitet og melder om en trend hvor hvite menn blir arrestert på falske anklager, ofte slikt som fartsforbrytelser, og plassert i celler med titalls andre fanger. Den britiske statsborgeren Sean Smith stod nylig frem om hvordan han var holdt fanget i 19 måneder og utsatt for gjentatt gjengvoldtekt og annet misbruk, for deretter å slippes fri uten tiltale. Han er nå HIV positiv.

«Lær den hvite mannen en lekse» skal politiet ha ropt inn i cellen til de innsatte før de kastet Peter Wheeler, en 55 år gammel entreprenør i bygningsbransjen inn til dem. Han var død innen få timer, slått ihjel. Listen er uendelig lang, og eksemplene er så lett tilgjengelig blant annet gjennom tjenester som Farmitracker, at det ikke har noe for seg å gjengi flere av dem her.

Etter som man pusler bitene sammen fremtrer et bilde hvor det ikke bare er hvite mennesker som utgjør ofrene, det er også alt som kan forankres til den “hvites” arv. Alle de svarte afrikanere som deler “hvite” ideer som eiendomsrett og ytringsfrihet må knebles eller verre, elimineres, for at de rettroende kan erklære seg seierherrer og deres marxistiske utopi realiseres. Slik har historien gjentatt seg i land etter land på det afrikanske kontinentet. Det er ikke begrenset til Sør-Afrika. Den harde sannhet er at Sør-Afrika kun utgjør det siste leddet. I Zimbabwe utslettet Robert Mugabes Zanu-PF og tidligere Patriotic Front simpelthen hele landsbyer. Hans tropper, utstyrt med macheter fremfor rifler slik at fortellinger om grusomhetene ville skremme hans motstandere desto mer. I skyggen av dette ble Mugabe slått til ridder av Dronning Elizabeth og tildelt en rekke ærestitler av Europeiske og Amerikanske universiteter. I Sør-Afrika er Jacob Zuma og hans ANC tilsynelatende mer tålmodig og metodisk og man foretrekker enn så lenge å finne opposisjonens ledere fremfor hele deres klan. Man torturerer og dreper dem offentlig i en prosess som kalles «necklacing» (man trer et bensindynket gummidekk over offerets hode og setter fyr på det) en metode som forsikrer at offeret lever i gjennomgripende smerte i de siste, opptil tjue minutter av sitt liv. Hundrevis av regimets politiske motstandere dør hvert år på denne måten. Winnie Mandela, Nelsons kone, uttalte engang: “Vi skal frigjøre dette landet med våre fyrstikkesker og halssmykker (necklaces)” Resultatet er det samme. Alt som stinker av kristendom og kapitalisme må dø, en prosess som nå syntes å nærme seg siste verset. Men de negative konsekvensene av Apartheids avløsning vil man ikke snakke om. Dette er blitt et politisk tabu. En av verdens verste konfliktsoner får derfor ingen dekning overhodet. Man later i stedet som om ingenting hender og fortsetter feiringen av det man håpet at det skulle bli. Det skulle være det multikulturelle paradis, «regnbue-nasjonen». Realiteten av et land som stuper mot sult og fattigdom, hjemsøkt av grotesk hatkriminalitet, og med en etnisk gruppe stående ovenfor sin egen utslettelse er tapt mot dette. Å innse noe slikt ville være en så betydelig brist i manges verdensbilde at man simpelthen lar det være. Uvitenhet er sannelig en lykke når det kommer til Afrika.

Erkjennelig er kolonitiden et av de mindre flatterende øyeblikk av vestlig historie. En betydelig del av vår rikdom har unektelig kommet på ryggen til mennesker uten de teknologiske fordeler som våre land har hatt, gjennom en tid hvor europeiske land enda kjempet et kynisk spill om global dominans seg i mellom. Dette er ikke et forsøk på å unnskylde, eller å bortforklare. Men europeiske etterkommere lever imidlertid ennå i disse landene. Boernes tilstedeværelse på kontinentet går tilbake til år 1652, hvite menneskers tilstedeværelse strekker seg til lenge før dette, og deres ankomst sammenfaller i tid med dagens Sør-Afrikas store svarte grupper, Zulu og Xhosa; de kjenner intet annet hjem enn det Afrikanske landet hvor de er født. Deres gamle hjemland krevde liberalisering av dem, de tok oppfordringen og betaler enda for det med livet. I Zimbabwe levde 300 000 hvite. Etter at landet meget motvillig ble overrakt til Robert Mugabe i 1980 etter stort press, er det i dag under en tidel tilbake og de lever stadig under fare for sitt liv og sin eiendom. Mennesker i både det tidligere Rhodesia og Sør-Afrika har møtt og møter stadig sin ende på et vis som er for grusom til å gjengi. Ingen protesttog, ingen handelsboikott føres for dem av en verden i harnisk. Ingen celebriteter gråter foran kamera.

Vi lever i en tid hvor hvite mennesker i Europa og USA preges av et enormt skyldkompleks. Dette komplekset er grunnløst, tåpelig og unødvendig. Men om dette var feil og våre samvittighetskvaler stadig er berettiget, vil det som hender i Sør-Afrika, det faktum at vi lar millioner av mennesker lide for å bøte på våre indre demoner, det at vi ikke klarer å rette opp våre handlinger uten menneskelige offer likevel være en større skamplett på vår arv enn noe annet. Ingen steds har det blitt hevdet at det Apartheid som var burde bestå, men måten det ble kastet, over natten og uten ettertanke har vist seg å være en uhelbredelig ulykke.

Nettopp dugnadsånden har vært et mye omtalt problem i Groruddalen, men ordføreren er sikker på at utfordringene vil bli løst.

– Ikke-etnisk norske foreldre vil med tiden bli vant til å delta på dugnad. Det er ikke vanlig for dem, men det blir det snart, mener ordføreren.

Ordføreren skryter av Vestli som sted. Han omtaler stedet som en idyll. For oss som kjenner bydel Stovner, så har grøntarealene, nærheten til Marka i kombinasjon med nærhet til Oslo sentrum vært viktige grunner for å bo i bydelen. Når ikke-vestlige innvandrere dominerer stadig flere arenaer i bydelen, ser det ut som stadig flere nordmenn velger å flytte. Stang nevner ikke at store deler av Vestli er som å komme til et annet land.

Stang er opptatt av å skryte av Vestli som sted.

– Det er kort vei ned til byen, fine omgivelser og så ligger idrettsplassen midt i et boligområde. Dette er virkelig en idyll.

http://www.groruddalen.no/tok-med-ordfoereren-paa-rebusloep.5054065-77747.html

 

 

I 1989 udstedte Ayatollah Ruhollah Khomeini en fatwa over forfatteren Salman Rushdie oven på udgivelsen af bogen De Sataniske Vers. Nu er den samme skæbne overgået den tyskiranske rapper Shahin Najafi. Ayatollah Nasser Makarem Shirazi har i en fatwa erklæret rapperen for frafalden (fra islam, red.), hvilket er ensbetydende med en dødsdom efter islamisk lov.

31-årige Shahin Najafi har boet i Tyskland, siden han forlod Iran i 2005. Det betyder imidlertid ikke, at han nødvendigvis er udenfor det iranske regimes rækkevidde. Websitet Shia-Online.ir har udlovet en dusør på 100.000 dollars til den, der dræber rapperen, og internetavisen Asr Emrous opfordrer også sine læsere til at dræbe Shahin Najafi, men forventer angiveligt, at læserne slår rapperen ihjel gratis.

Det er den farsi-sprogede sang Naqhi, der har bragt sindene i kog. Sangen satiriserer over alt fra iranernes optagethed af næseoperationer over verdenssamfundets økonomiske sanktioner til præsidentvalget i 2009. Naqhi er blevet et hit på YouTube, hvor nummeret er blevet vist 320.000 gange. Sangens omkvæd har en reference til shiamuslimernes tiende imam Naqhi, og det opfattes af Shia-Online som “krænkende”. Shahin Najafi siger, at han ikke har haft til hensigt at krænke islam eller imam Naqi. Sangen er derimod ifølge ophavsmanden en satire over det nuværende iranske samfund.

Den danske forening Frit Iran har to gange haft besøg af Shahin Najafi.

Socialist PASOK party leader Evangelos Venizelos says the country will now have to hold fresh elections – a vote that could be held next month.

Political leaders had been gathering for a third day of talks that could have forced Greece out of the eurozone. President Papoulias had proposed forming a technocratic government run by experts and academics, instead of politicians and bureaucrats.

The ongoing stalemate has led to rising concerns among eurozone financial ministers that Athens will not uphold its commitments and eventually will leave the 17-nation bloc that uses the euro currency. But the eurozone finance chief, Luxembourg Prime Minister Jean-Claude Juncker, dismissed the prospect Monday after a meeting with his counterparts in Brussels, calling the speculation “propaganda.”

Juncker suggested the eurozone could extend the deadlines reached in the previous agreements, as long as the new government remained committed to its targeted budget cuts.

New Elections for Greece as Talks Fail

Den muslimske forsamlingen i Bilbao hadde inntil nylig på sin hjemmeside:

- Vi ble kastet ut av Spania i 1609 som ikke er særlig lenge siden… Ekkoet av Al-Andalus gir fremdeles gjenlyd i Ebro-dalen. Vi er kommet tilbake for å bli, insa’allah.

Det var samme oppfatning som professor Knut Aukrust ga uttrykk for i siste Verdibørsen: etter flere hundre år var ikke muslimer inntrengere, de hadde like stort krav på Spania som de kristne. For øvrig var forestillingen om det kristne Spania noe som oppsto med Reconquista i 1492, ifølge Aukrust.

Islam Arrives in the Basque Country

by Soeren Kern

The Basque regional government in northern Spain is drafting a controversial new Law on Religious Institutions, which states that mosques and prayer rooms with a capacity of fewer than 300 people will no longer require the prior local government approval.

The draft law is generating considerable opposition from elected officials of all political stripes, who fear the new measure will encourage the proliferation of mosques throughout the Basque region.

The mayor of the Basque capital Vitoria-Gasteiz, Javier Maroto, said in an interview that the practical effect of the new law will be that “any fruit and vegetable shop can be converted into a mosque and there will be nothing we can do about it.” He has promised to fight the new law, which he believes will encourage “mosques to spring up like mushrooms.”

The debate comes as a new survey shows that one in four Basques reject the idea of having a mosque in their neighborhood, and according to a new survey commissioned by the Basque regional government in northern Spain, one in five do not want a Muslim as a neighbor.

The new study, entitled Religious Diversity, was commissioned by the Basque government as part of an effort to assess public support for the new law. The survey shows that while nearly half of all Basques say they have had personal interaction with Muslims, 49% say they are opposed to the construction of more mosques in the Basque Country.

The Basque Country is home to more than 50,000 Muslims, as well as two dozen officially licensed mosques and hundreds of unofficial Islamic prayer rooms and cultural centers.

Hailing mostly from Algeria, Morocco, Pakistan and sub-Saharan Africa, Muslims in the Basque region have become increasingly assertive in recent years.

In May 2011, for example, more than 2,500 radical Muslims gathered in the Basque town of Trápaga for the third annual Salafist Congress. The president of the congress, a Moroccan named Jamal Ennaciri, said the purpose of the meeting was to find ways to live together side-by-side with Spaniards. He characterized the congress as “intercultural dialogue.”

But Salafism is a branch of radical Islam that seeks to establish an Islamic empire (Caliphate) across the Middle East, North Africa and Europe, particularly Spain. The Caliphate would be governed exclusively by Islamic Sharia law, which would apply both to Muslims and to non-Muslims. Salafists believe democracy, because it comes from man not from Allah, is an illegitimate form of government.

In October 2010, residents of the Basque city of Bilbao found their mailboxes stuffed with flyers in Spanish and Arabic from the Islamic Community of Bilbao asking for money to build a 650 square meter (7,000 square feet) mosque costing €550,000 ($735,000).

Up until just recently, the Islamic Community of Bilbao had the following statement posted on its website: “We were expelled [from Spain] in 1609, really not that long ago. … The echo of Al-Andalus still resonates in all the valley of the Ebro [Spain]. We are back to stay, Insha’Allah [if Allah wills it].”

Al-Andalus was the Arabic name given to the parts of Spain ruled by Muslim conquerors from 711 and 1492. Many Muslims believe that the territories they lost during the Spanish Reconquista still belong to them, and that they have a right to return and establish their rule there — a belief based on the Islamic precept that territories once occupied by Muslims must forever remain under Muslim domination.

In December 2011, Islamic Sharia law arrived in the Basque Country when a Chechen immigrant attacked his 24-year-old son-in-law, a Christian, for marrying his 19-year-old daughter, a Muslim.

The victim, who goes by the pseudonym Julián Gómez because of the Islamic “death sentence” against him, said: “My father-in-law wants to kill me so that he can regain his honor because I am a Christian and I married his Muslim daughter. According to him, his daughter should only have married a Chechen Muslim.”

The daughter said: “This seems as if it is a horror movie, but it is not. I have no doubt that my father is capable of killing my husband to get what he wants. And what he wants is to send me to Chechnya. All my father wants is that we know our native language and focus on our Chechen culture and religion. But I am Spanish. I was five years old when I arrived here. This cannot be.”

In November 2011, a Muslim man stabbed and killed a 65-year-old man and injured six others in the Bilbao district of Santutxu before being constrained by local residents and subsequently arrested by local police.

In October 2011, hundreds of residents of Bilbao protested against the construction of a new mosque in the Basurto district. Bilbao Mayor Iñaki Azkuna said there were “enough” mosques in the city and he vowed to oppose the construction of any new ones. A spokesman for the local Muslim community, Redouan El Farah, promised a fight: “We are not going to give up. We are going to continue fighting until this mosque becomes a reality.”

In June 2011, residents of the Basque city of Vitoria faced off against angry Pakistanis who want to build a mosque in the Zaramaga district. Pakistanis marched to city hall to demand “respect for the freedom of religion.”

In December 2010, 24 Islamic associations banded together to form the Islamic Council of the Basque Country. The Islamic Council, which aims to become the main interlocutor between Muslims living in the Basque region and the regional government, has been lobbying for the introduction of special Muslim menus in Basque public schools, reserved spaces for Muslims in municipal cemeteries, and the construction of new mosques.

In July 2010, it emerged that 60% of the 480 public schools in the Basque Country now serve special halal meals for Muslim students. Muslim parents are now pressuring local education authorities to begin teaching Arabic in public schools.

Meanwhile, Basque and Spanish counter-terrorism authorities have arrested dozens of Islamists in terror sweeps throughout the Basque Country in recent years. One of them, a Moroccan imam by the name of Samir Ben Abdellah, was directly linked to the train bombings in Madrid in March 2004 that left 191 people dead and 1,800 wounded. Before his arrest, Abdellah was grooming future Jihadists in mosques throughout the Basque Country.

The Islamic Council of the Basque Country says Basques should view the spread of Islam in their region “not as a problem, but as an opportunity. Diversity is good.” To those who remain skeptical about Islam, the group recommends that they “change their chip.”

Soeren Kern is Senior Fellow for European Politics at the Madrid-based Grupo de Estudios Estratégicos / Strategic Studies Group. Follow him on Facebook.

http://www.gatestoneinstitute.org/3057/basque-islam

“På grund af indvandring har Danmarks Statistik siden 2004 opjusteret forventningen til antallet af hænder på arbejdsmarkedet i 2050 med 300.000 personer.”

I dagens JP-papiravis står der så, at “Fejlslagne prognoser er ikke noget nyt, og det er argumenterne om manglen på hænder heller ikke. I mere end 10 år har befolkningsudviklingen været hovedargumentet for skiftende regeringers reformer.” Alligevel hævder finansminister Bjarne Corydon, at “Man må lave politik på baggrund af de bedste oplysninger, som man kan få.”

Ja, det er jo sandt nok, Bjarne Corydon, men de “bedste oplysninger” viser – som jeg har demonstreret et stort antal gange – at masseindvandringen fra den ikke-vestlige verden accelererede under VK støttet af Dansk Folkeparti. Læs om dette og meget mere i min nye bog Indvandringens pris — På vej mod et fattigere Danmark.

Lars Løkke

Tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen er ganske skamløs og svarer arrogant, at

“Helt overordnet kan man ikke køre økonomisk politik på sidste decimal,” siger han og fastholder, at der fortsat vil være mangel på hænder, selv om den bliver mindre end forventet:
“Det er ikke nogen skade at blive overrasket positivt.”

Sådan svarer en politiker, der er aldeles ligeglad med landets ve og vel. Lars Løkke er en af de hovedansvarlige for masseindvandringen mellem 2001 og 2011, og hovent kan han svinge sig op til at tale om den “sidste decimal”.

Konsekvenserne

Det helt forfærdende er jo, at den masseindvandring, der er kommet hertil fra den ikke-vestlige verden, klarer sig fortvivlende ringe i gennemsnit, langt under den oprindelige befolkning gør det. Det betyder, at nok er der på papiret hænder nok, men de ekstra hænder og hoveder er ringe uddannede, hvis de da ikke er analfabeter, mindst 35 procent af ikke-vestlige efterkommere er netop det, analfabeter.

Hvad har vore politikere dog tænkt sig, skal blive fremtiden for dette land? Bevidste fortielser gør Margrethe Vestager sig skyldig i, Morten Østergaard ligeså med sit vrøvl om, at efterkommerkvinderne nu er næsten på niveau med danskekvinder. Det er de ikke, ligesom de ikke er det sammenlignet med danske mænd. (side 65)

Og på den modsatte fløj – som overhovedet ikke er modsat, hvad angår netop dette emne – har vi en “anstændig” Lars Barfoed og en arrogant Lars Løkke. Alle hævder de, at Danmark slet ikke kan klare sig fremover uden yderligere stor ikke-vestlig indvandring.

Dem guderne vil straffe, slår de med vanvid.

Opprinnelig i Jyllands-Posten.

Er en forfallen jernbanestasjon eller et ditto hotell i Detroit som kulturminner betraktet vesensforskjellige fra eller noe mindre viktige enn eksempelvis greske ruiner fra antikken? Denne lett provoserende betraktningen melder seg idet man beskuer to unge franske fotografers dokumentasjon av etterlatte bygninger i dårlig forfatning i den amerikanske bilhovedstaden. Alt sammen er jo minner om steder som formet den moderne verden: Hellas med filosofi, diktning, demokrati etc. og Detroit med sin teknologi og masseproduksjon som gjorde verden mobil.

Yves Marchand og Romain Meffre har ikke bare gitt ut en bok med fotografier som det over, de har også stilt dem ut blant annet i Stockholm og Paris. Og nå er det Amsterdam som står for tur, hvor Galerie Fontata Fortuna frem til 30. juni viser deres utstilling The Ruins of Detroit.

Detroits storslagne ruiner er blitt en del av byens landskap, mener de to fotografene. Skal man la dem stå igjen som monumenter over en svunnen tid?

Servitrisen fra Kamerun hadde akkurat ryddet bort snacks-tallerkenene og servert siste runde, og en albansk landsmann av ham var kommet for å begynne rengjøringen av lokalet da jeg stilte mitt kanskje noe upassende spørsmål.

“Men vet du hva problemet er?” forsatte han. “De som har uttrykt ønske i den retningen, kan jo ikke jobbe!” “Hvordan da?” ville jeg vite. “Vel, for det første så stiller de gjerne ikke presist til avtalt tid. De begynner å snakke om lønn og ferie uten først å ha vist noen interesse for arbeidsoppgavene. Hvis jeg under tvil lar dem prøve seg likevel, så synes de det er under deres verdighet å sjekke av og til at det er rent på fortauet utenfor, og hvis man gjør oppmerksom på at de er i ferd med å behandle matvarer etter å ha glemt å vaske hendene, blir de fornærmede og sier at jeg maser sånn, uten å tenke på dem som skal putte det de behandler i munnen. Hvem tror de at de er? Skal jeg rydde opp etter foreldrenes forsømmelser?”

“Men dette er naturligvis ikke begrenset til italienere,” fortsatte han. “En bekjent av svogeren min ble arbeidsledig da bedriften han jobbet i gikk konkurs, jeg tror den leverte ferdigmåltider til sykehuset. Så var det snakk om en mulighet hos en liten, høyt spesialisert kjøttfabrikk, men han ville ikke ha jobben da han oppdaget at han måtte innom kjølelageret flere ganger om dagen. Han sier nemlig han har lett for å bli forkjølet! Hva gir du meg? Jeg mener, ta nå på et skjerf da, for svarte!”

Ikke vet jeg om bareieren var klar over det, men hans fremstilling av tingenes tilstand skilte seg ikke vesentlig fra det Jeffrey Sachs, økonomiprofessor ved Columbia University i New York, sier om den yngre delen av Europas yrkesbefolkning.

Sachs er enig med sin Princeton-kollega Paul Krugman i at Europa ikke kan spare og kutte seg til vekst, slik Brussel og Berlin legger opp til. Men han har ikke den samme keynesianske klokkertro som Krugman på at de økonomiske problemene kan løses ved økte offentlige investeringer, og slett ikke alene. Det er ikke først og fremst etterspørselen det er noe galt med i Europa, sier Sachs, men at yngre europeere er mindre flinke, disiplinerte og konkurransedyktige enn såvel sine forfedre som sine jevnaldrende flere andre steder i verden. Og gitt at de menneskelige ressursene er det de er, blir det langt mellom forretningsplanene som får bankene til å gi ny virksomhet kreditt.

Keynesiansk stimulans vil derfor ikke avføde den mest hensiktsmessige respons fra privat sektor, men snarere pengebruk på tull og tøys. Og selv om man skulle lykkes i å forenkle byråkratiet, ta makt fra lobbygrupper som heller sand i maskineriet og gi skattefordeler til innovatører og folk som ansetter, vil ikke all denne tilretteleggingen avstedkomme noen magi, ganske enkelt fordi det er selve den generelle arbeidsevnen som ikke er god nok, en arbeidsevne som tidligere ikke lot seg paralysere av de samme problemene. Jeffrey Sachs mener det er dette fundamentet for økonomien som må legges på nytt.

Hvis Sachs og innehaveren av mitt stamlokale har rett, og det lyder plausibelt, er altså roten til Europas vanskeligheter moralsk. Men det går ikke an å si til medlemmene av en generasjon som har arvet foreldrenes gjeld, og som uten å ha noen skyld i det er oppvokst med luksusen den samme gjelden finansierte, at de må venne seg av med moroa for å jobbe og betale tilbake, men at dette kanskje ikke vil lykkes fordi de takket være de samme foreldrenes oppdragelsesmessige unnlatelsessynder er staur late. Kanskje ville man ikke kommet uskadd fra det om man hadde dratt den der på Puerta del Sol her forleden.

Det behøves snarere barmhjertighet. Og det er ikke mye som er mer barmhjertig enn å forsøke å gjøre det som ellers blir en langt på vei fortapt generasjon, litt bedre i stand til å møte arbeidslivets krav. Om det er for sent å gjøre noe med det i familien, må andre ta foreldrenes plass.

Det er sterke ord og vitner om at det de sakkyndige har bevitnet i retten, har gjort inntrykk. Avstanden til de to første sakkyndiges oppfatning er blitt mindre.

Nå har betydningen av ordene “tilregnelig” og “utilregnelig” fått et nytt innhold. Behring Breiviks abnormitet er blitt mer fremtredende. Ikke bare hans handlinger, men hans oppførsel i retten har bekreftet at han er noe helt uten sidestykke. Spørsmålet om tilregnelighet i strafferettslig forstand er derfor skalert ned. Det ligger ikke lenger på nivå med at han er en rasjonell aktør. Han fremstår som noe helt for seg selv. Forbindelsen til andre er sterkt svekket.

VG har fått tilgang til de svar Tørrissen og Agnaas sendte Rettsmedisinsk kommisjon på oppfølgingsspørsmål.

“Handlingene han er tiltalt for, og den avstumpethet han viser overfor de drap og terrorhandlinger han står bak, gjør at han skiller seg fra alt de sakkyndige tidligere har sett i psykiatrien”, skriver Tørrissen og Aspaas.

De mener han utfordrer grensene mellom jus og psykiatri.

“De sakkyndige skal ikke legge skjul på at dette representerer genrelle usikkerhetsmomenter ved den rettspsykiatriske vurderingen”, står det i rapporten.

Det er sterke ord og en betydelig innrømmelse i forhold til den bastante konklusjonen de to psykiaterne kom med i sin første rapport.

Mer paranoid enn de trodde

Det er når man får ting på avstand at man ser dem best. De utviklingstrekk Erikstad ser overtydelig i Japan, er for lengst virksomme i Europa, og den økonomiske krisen vi ser i Europa vil akselerere prosessen.

Derfor er det viktig at drivkreftene identifiseres.

Vi snakker om en politisk krise, som ikke kan skilles fra en økonomisk. Men under ligger demografisk utvikling.

Europa blir grått og gammelt, mens USA holder seg ungt og sprekt. Hva sier det om avstanden mellom den gamle og den nye verden? Vil amerikanerne i fremtiden bry seg om et gammelt Europa som ikke en gang vil betale for sitt eget forsvar?

Demografi

Erikstads artikler er gjennomsyret av demografi. De trendene som i dag er synlige har vært det i lang tid, og lar seg ikke bortforklare. Frykten for demografi vil senke den politiske korrekthet. Forsøkene på å vaksinere befolkningen mot å tenke selv, er dømt til å mislykkes.

Man stamper mot brodden.

Det fødes for få barn i den rike del av verden, bortsett fra USA.

Japan er inne i det David P. Goldman kaller en dødsspiral: faller fertiliteten under et visst nivå, rundt 1,4, er den nedadgående spiralen selvdrivende. Spørsmålet er om og når det flater ut.

Japan er et meget spesielt land, og den astronomiske gjelden er opptatt innenlands. En gjeldssanering er et internt oppgjør. De har ingen stor innvandringsbefolkning.

Det er annerledes med Europa.

For Tyskland er nedgangen anslått til ni prosent, fra 82 til 74 millioner mennesker. Men siden landet har stått på stedet hvil i mange år og hatt lav befolkningsvekst før det, vil nedgangen føre Tyskland tilbake til det samme antall mennesker som det hadde i 1963.

Til sammenligningen vil befolkningstallet i verden stige med 35 prosoent – eller 2,4 milliarder mennesker – fra 2010 til 2050.

Det er opp mot denne enorme vekst at Tysklands befolkningstilbakegang må måles. Hvordan vil “husholdningen” i Tyskland se ut? Hvem vil stå for omsorgstjenester, hva med skatteinngangen, og hvem vil forsvare landets grenser? Som man ser gir disse scenariene assosiasjoner til Romerriket og folkevandringene. De innvandrede germanske stammene ønsket og forsøkte å bevare det romerske samfunnet og kulturen, men det kom andre som ikke delte denne omsorgen.

Den franske historikeren Henri Pirenne skrev en bok rundt 1920 som stadfestet middelalderens innslag til rundt 720, dvs. de arabiske hærenes ekspansjon og erobringer. Pirenne mente at det var disse invasjonene som gjorde det av med Romerrikets samfunnsform.

Det er ikke spesielt vanskelig å se historiske paralleller. Å tro at man skal kunne stanse denne diskusjonen med taleforbud i internettalderen vitner om at man lever utenfor sin egen samtid.

Det blir Afrika som blir den stor befolkningsøkeren, i tillegg til visse andre land, som Pakistan og Afghanistan og Jemen.

Av de rike land er det kun USA som holder tritt.

FN anslår at befolkningen i verdens største økonomi vil vokse med hele 30 prosent til 2050. Det tilsvarer nesten 93 millioner nye amerikanere, mer enn Tysklands befolkning.

Hvem er de 93 millionene? Det vil for en stor del være mennesker av latinamerikansk og asiatisk bakgrunn. USA har allerede vendt det strategiske blikket mot Asia.

Den største undergraveren av den atlantiske alliansen vil likevel være at Europa verdimessig foretar valg som amerikanerne ikke forstår eller stiller seg fremmed til: sekularisering og toleranse for et kravstort islam, og en uvillighet til å bruke makt og forsvare seg. Samtidig som man bevilger seg velferdsgoder det ikke finnes dekning for.

Det europeiske hus er ikke bærekraftig. Derfor er den økonomiske krisen ikke forbigående. Den er strukturell, dvs. vi må forberede oss på at den vil kreve store omstillinger, omstillinger som til nå ikke har vært tenkbare.

Som Erikstad skriver i én lakonisk setning:

Europa er på vei inn i samme negative utvikling som Japan.

Samtidig som innbyggertallet stagnerer og deretter synker, øker levealderen. Dermed stiger andelen eldre over 65 pr. På toppen av dette har finanskrisen ført til en kraftig økning i statsgjelden.

Erikstad kunne ha skrevet av Mark Steyns siste bok. Tankene og konklusjonen er den samme: dagens utvikling er ikke bærekraftig. Velferdsstaten og hele balansen mellom eldre, arbeidsføre og statsbudsjettene fungerer ikke.

Finansminister Sigbjørn Johnsen og Arbeiderpartiet tror løsningen på dette er å oppføre seg som onkel Skrue: spare. Johnsen sa i morgennyhetene at det gjaldt å bevare konkurranseevnen derfor måtte ekstra skattemilliarder spares. Men hva med infrastruktur, ville Steinar Mediaas og programleder vite. – Det kommer en boligmelding, svarte finansministeren.

Norge er ett av de land hvor befolkningen vokser rekordraskt. Det høres forlokkende ut: økte inntekter – som spares, men vil kunne reallokeres med ny regjering – og voksende befolkning.

Men man glemmer å spørre: hvem kommer? hva slags kvalifikasjoner har de? kan de benyttes? vil de arbeide?

Som man vet er svarene på disse spørsmål tabubelagt. Derfor vil handlingslammelsen overfor store og påtrengende oppgaver innen infrastruktur og uviljen til å diskutere tapsbringende innvandring, føre til at en historisk sjanse blir et historisk feilgrep. Jo lenger myndigheter, akademia og presse nøler med å konfrontere problemene, jo større sjanse for at man misser anledningen til å gjøre noe.

Man kan, satt på spissen, si at vi brisker oss over å pådra oss problemene i et enda hurtigere tempo enn vi ellers hadde behøvd.

Det håpefulle er at bevisstheten om disse tingene ligger rett under overflaten. Som man ser: Erikstad ser problemene klart i Japan. Hvorfor skulle han ikke gjøre det samme med Europa og Norge?

Stemmer i ørkenen som Mark Steyn vil plutselig vinne anerkjennelse. Da kan endringene komme raskt.

Erikstads artikler er et eksempel på at bevisstheten om de egentlige årsakene ligger og vaker rett under overflaten.

Til syvende og sist er det bare de rette spørsmålene som utløser de rette svarene.

Så kontroversiel var forslaget fra den zimbabwiske politiker, Morgen Femai, til en parlamentarisk workshop i landet. Workshoppen havde til formål at sætte fokus på opmærksomheden omkring HIV og var arrangeret i samarbejde med National Aid Council.

- Det jeg foreslår, er, at regeringen skal komme med en lov, der tvinger kvinder til at være kronragede, ligesom de apostolske sekter. De skal heller ikke gå i bad, for det årsagen til alle disse problemer, sagde Morgan Femair til workshoppen.

Ifølge Morgan Femai er hans forslag nødvendige at gennemføre, fordi mænd har svært ved at modstå velklædte og attraktive kvinder. Men det er det er ikke nok for kvinderne at ændre deres ydre fremtoning. Ifølge Morgan Femai vil kvindelig omskæring også hjælpe mod at sprede sygdommen.

- Kvinder har mere fugtighed i deres organer end mænd, så det er nødvendigt at undersøge, hvordan man skal tage sig af denne fugtighed, fordi det er fremmende for bakteriernes formering. Der må være en måde, hvor man kan udsuge denne fugtighed, sagde Morgan Femai.

Leder af National AIDS Trust, Deborah Jack, er meget ked af Morgan Femais kontroversielle forslag.

- De her forslag om, hvordan man bekæmper spredningen af HIV er totalt misvisende og potentielt meget skadelige, siger hun til Huffington Post.

I likhet med flere afrikanske land har Zimbabwe store problemer med HIV, og iht Unicefs tall fra 2009 er hele 14 prosent av landet voksne befolkning smittet.

Berlingske: »Omskær kvinder og klip dem skaldede«
Huffington Post: Curb HIV With Female Circumcision And Shaving Heads, Says Zimbabwe Politician Morgan Femai

- En Toyota sto i brann i Mina Belteplukksvei på Bjørndal. Brannen ble raskt slukket. Bilen sto parkert 50 meter unna nærmeste bygning og 20 meter unna nærmeste bil, så det var ikke fare for spredning, opplyser operasjonsleder Tor Grøttum i Oslo politidistrikt til NTB.

Det er ikke avklart om bilbrannen var påsatt. Ifølge operasjonslederen har det ikke vært mange bilbranner i Oslo den siste tiden. (©NTB)

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Bil-brant-pa-Bjorndal-i-Oslo-6827163.html

En ung mann er stukket én gang i låret og én gang i hals- og skulderregionen under en russesammenkomst på Marinen. To personer er pågrepet etter hendelsen.

- Vi kan ikke si noe sikkert om foranledningen, men det ser ut til at det har vært et slagsmål med flere involverte som har utartet seg, sier politiets innsatsleder Jomar Sjøhagen til adressa.no.

Båder russ og personer som ikke er russ skal ha vært involvert. Politiet fikk melding om hendelsen klokken 21.28. Klokken 21.48 beskrev operasjonsleder situasjonen som kaotisk. Klokken 22.00 kom meldingen om at to personer var pågrepet.

http://www.aftenposten.no/nyheter/Knivstukket-pa-russtreff-6828764.html#xtor=RSS-3