Eugéne Atget dokumenterte fransk folkeliv, og er en av de store fotografer i forrige århundre. Han arbeidet i 30 år og etterlot seg over 8.500 bilder. Museum of Modern Art i New York viser 100 av dem frem til 9. april. Atget påvirket også surrealister som Man Ray og Tristan Tsara, selv om benektet det selv.

bildet viser en prostituert i Paris i mars 1921

Outside his studio in 19th-century Paris hung a sign that declared “documents pour artistes”—documents for artists—a statement that captured the modest intent of Eugène Atget. His legacy, the result of a career that spanned more than 30 years and nearly 8,500 photographs, is one of relentless curiosity, devout investigation and masterful craftsmanship. Drawing from its expansive collection of Atget’s work, the Museum of Modern Art in New York will present a selection of more than 100 images from Feb. 3 through April 9, as an exhibition titled with inspiration from the artist himself: Documents Pour Artistes.

The exhibition, which is divided into six sections, examines the various subjects the artist approached during his life. Atget is primarily known for his images of the streets of Paris, romantic landscapes and images of storefronts (which inspired Surrealists such as Man Ray and Tristan Tsara, although Atget denied any ties to the movement)—but, in this show, MoMA includes a refreshing display of his rare photographs of people, which are equal in their formal rigor and topographical, objective approach.

Atget’s approach is paradoxically both intimate and anonymous; despite having photographed seemingly every inch of the streets of Paris, from whole buildings to window displays, Atget never photographed the Eiffel Tower. His sense of dedication to detail, found in his street photographs, extends into his images from the abandoned Parc de Sceaux, from March and June of 1925. During this time, Atget took vast images of the serene landscapes, all while taking dutiful notes of times of day of the photographs, revealing his highly proximate relationship with documentation.

Drawing inspiration from Atget’s vision of objectivity for his photographs, it is perhaps best for viewers to develop a more personal relationship with his work, undistracted by the perceptions of the outside world. The scenes captured in Atget’s images cannot be adequately illustrated with words—luckily for us, he took pictures instead.

Documents Pour Artistes is on display from Feb. 3 through April 9 at the Museum of Modern Art in New York City.

Read more: http://lightbox.time.com/2012/02/06/eugene-atgets-documents-pour-artistes/#ixzz1lnGahTYY

What will happen if the euro collapses? For many people, the answer is unmitigated disaster. But this column argues that to identify the euro, the EU, and Europe as one, as many politicians like to do, is totally misleading. A possible demise of the euro and the EU can be seen as a chance for the evolution of a better future Europe.

What Europe might look like without the Eurozone and EU
Bruno S Frey
3 February 2012

At ABB beundret serbiske krigsforbrytere er ingen nyhet, og etterforskningsmessig er det helt legitimt å spørre hva han gjorde i Liberia i 2002.

Men når NRK velger å bruke begrepet “kristen terror” er det uttrykk for NRKs ønske om å plassere ABB inn i en spesiell politisk ramme, som kleber ordet “kristen” til begrepet terror. Med det oppnås flere ting: Det skaper en viss balanse i forhold til islamistisk terror. Kanskje det er de kristne som er verst? Hvis man samtidig får satt kristne på plass så er det bonus.

Bruken av begrepet “kristen terror” om serbiske krigsforbrytere er ny i NRK-sammenheng og norske medier for øvrig.

Terrorsiktede Anders Behring Breivik har trolig latt seg inspirere av flere kristne terrorister og drapsmenn. Blant disse var en serbisk kommandør han kan ha møtt i Liberia i 2002.

Serberne som startet krigen i Kroatia, Bosnia og Kosovo var kristne, men de var ikke først og fremst kristne. De var sjåvinister og nasjonalister. Det er ikke vanlig i historieskrivning eller samtidshistorie å omtale dem som “kristne”, selv om de ortodokse kirke hadde et frynsete forhold til Milosevic-regimet.

NRKs agenda er litt for tydelig. NRK har ellers selv intet ærefullt rulleblad hverken i forhold til Milosevic-regimet eller muslimene i Bosnia. Så sent som ifjor sendte NRK to dokumentarer av Ola Flyum der bosniakene ble fremstilt i et svært lite flatterende lys, for å si det mildt. Filmene vakte sterke reaksjoner blant bosniaker i Norge, men det brød ikke NRK seg om, og forsvarte filmen også da den kom opp i PFU. NRK ble felt for Srebrenica-dokumentaren, som hevdet at det var bosniakene selv om forrådte sine egne.

Nå er plutselig serbiske krigsforbrytere blitt “kristne terrorister”. Omskrivningen er litt for synlig. Reportasjen er underskrevet av hele åtte NRK-journalister og er ingen glipp.

Bruken av ordet “kristen terrorist” skygger for at dette handler om virkelig høyreekstreme. Tyske Nick Greger har laget en hyldningsvideo til krigsforbryteren Milorad Ulemek, og den minner sterkt om ABBs video. Det er informativt og interessant. Greger skal være leder for noe som kalles Order 777. Nazister og høyreekstreme har en forkjærlighet for ordener. Også frimurerordener.

Men hvordan ABB skulle blitt påvirket av Ulemek, som er soldat, ideologisk er vanskeligere å forstå:

Uansett om han traff Ulemek eller andre serbiske nasjonalister, har personer som Ulemek inspirert han til å bygge opp tankesett og hat til muslimer.

“Personer som Ulemek” er upresist. Det kan være at denne inspirasjonen kun har skjedd via nett. Serbernes krig fungerer som viktig for nye høyreekstreme, men NRK har ikke selv utmerket seg ved noen interesse for eller ryddig forhold til denne krigen.

Betegnelsen kristen terrorist føyer seg inn i rekken av koblinger mellom “hvit mann og kristen”. Visepolitisjef i Oslo, Roger Andresen, var den første som brukte det, og det var den første karakteristikken politiet ga av terroristen. “kristen fundamentalist” sa Andresen.

Jens Stoltenberg brukte selv betegnelsen “kristen hvit mann fra beste vestkant” for bare halvannen uke siden, i Søndagavisen.

Dette er en sterk ideologisk bruk av ordene som neppe bidrar til åpenhet. Den markerer tvert om fiendtlighet til både kristne, hvite menn og vestkanten. Det er ufattelig at statsministeren kunne falle for så billige tricks.

Etterforsker Breivik-spor til serbisk kommandør

Hei!

Lager en sak iforbindelse med at Breivik i dag varslet at han vil skrive en kronikk. Vi tar kontakt med sjefsredaktørene i Aftenposten, Dagbladet, VG og document.no for å spørre om dere ville trykket kronikken? Evnt hvorfor/hvorfor ikke.

Første reaksjon var: Må mediene kaste seg på alt ABB sier? Overlat i tilfelle dette til de store. Document.no er overhodet ikke aktuell, av innlysende grunner.

Så viser det seg at flere redaksjoner ikke ser noe galt i å trykke en kronikk av massemorderen, og det sier de to og en halv måned før rettssaken i det hele tatt kommer opp.

På rekordtid har mediene beveget seg fra total avvisning til å gjøre ABB til en mediestjerne.

Det er flere måneder siden nyhetsredaktør i Dagbladet Alexandra Beverfjord signaliserte at de – når tiden var inne – var interessert i et intervju med ABB, for å høre “hans versjon” og stille kritiske spørsmål. Forsikringen er hele tiden at det vil skje med nødvendig distanse.

Forrige uke ble det kjent at BBC, National Geographic og Discovery er i Norge for å lage dokumentar. BBC har sikret seg Anne Leer som producer. Hun har bodd i Norge og snakker norsk. ABB har signalisert at han vil gi et intervju til et internasjonalt TV-selskap. Det er åpenbart BBC. Ila vil imidlertid ikke slippe BBC inn, og politiet har noe på eller mot Leer.

Uansett, det er uhyre smart av ABB å bruke internasjonale medier mot norske. De norske blir nødt til å danse etter de utenlandskes pipe. Det fikk vi et tydelig eksempel på under fengslingsmøtet mandag. Pressen gikk amok. Det var en opphaussing av mannen som gjør at han får et voldsomt gjennomslag som mediefenomen. Da hjelper det ikke om mediene kaller ham demon eller djevel eller forsøker å latterliggjøre ham. Mediene lar ABB får regien.

Det blir enda tydeligere når man ser responsen på at han sier han skriver på en kronikk. At norske aviser i det hele tatt vurderer dette, sier noe om at de totalt har mistet gangsynet i tidenes mest alvorlige terrorsak på norsk jord. Man må spørre om interessen skyldes at ABBs kronikk skal omhandle psykiaterrapporten til Husby/Sørheim, som flere redaksjoner aktivt motarbeider.

Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen, som ellers har gått inn for sensur etter 22/7, er enig i at mediene gir ABB oppmerksomhet. Likevel mener han en kronikk vil være interessant.

– Hvis kronikken er elendig skrevet, eller han motsier seg selv og virker forvirret, eller om den er veldig klar og intellektuelt overbevisende, blir den uansett interessant, sier han.

Både professorer og medier burde for lengst ha fått demonstrert at ABB er i stand til å opptre rasjonalt på sin spesielle måte. Hvis mediene trykker hans kronikker, vil de gi ham legitimitet. Det ligger en grenseoverskridelse i det hele tatt å vurdere å trykke en kronikk av ABB, som tar pusten fra en.

Hva sier redaktør for den mest politisk korrekte avisen, Dagsavisen? Kaia Storvik mener det er interessant hva ABB mener om psykiaterrapporten!

– Samfunnets oppgjør med ham preges i stor grad om man ser på ham som syk og gal, kriminell eller ond. Det Breivik har å si om egen psyke kan spille en rolle.

Storvik tror alle aviser vil unngå å være en talerstol for hans politiske ytringer, men at man ikke kan avvise kronikken uten å vurdere den først.

– Det har vært snakk om at han skal skrive en kronikk som handler om hans syn på sakkyndigrapporten. Man ville ikke vurdert å trykke alt han hadde skrevet. Når Breivik sier rapporten er helt feil, og at han føler seg normal og ønsker å utdype dette, må man i hvert fall vurdere kronikken som redaktør. Hvis ikke gjør man ikke jobben sin, sier hun og fortsetter:

– Jeg tror ingen ville publisert den kronikken som en vanlig kronikk. Man ville gjort mer rundt den, diskutert og hatt motstemmer. Ingen vil gi ham et rom til å bare mene det han vil, sier hun.

Et halvt år etter massedrapene og 2,5 måned før rettssaken skal terroristen og massemorderen Anders Behring Breivik få vurdere psykiaterrapporten om seg selv i norske aviser! Galskapen er fullkommen. De politisk korrekte overkjører fagekspertise, rettslige prinsipper og vanlig anstendighet, også hensynet til etterlatte og overlevende. De oppkaster seg selv til de virkelige dommerne i saken. Det er ikke domstolen som skal dømme, det er redaktørene.

Dette utspillet viter om at norsk presse har mistet både bakkekontakt og vanlig sunn moral.

Selv debattredaktør Hilde Sandvik i Bergen Tidende trår feil.

Storvik får støtte fra Hilde Sandvik, kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende.

– Det er vanskelig å avvise en tekst før man har sett den. Uansett hvem som har skrevet den, vil jeg se hva den dreier seg om før jeg avviser den. Man må huske at vi har en rekke kriterier for å vurdere en tekst vi får inn, sier Sandvik.

Sandvik ser det ut fra perspektivet “åpenhet”. Hun mener man ikke har noe alternativ. Storvik mener man ikke kan unngå å gi Breivik oppmerksomhet selv om det er det han ønsker.

Dette er en total misforståelse av hva åpenhet betyr.

En kronikk av ABB har bare én adressat: politiet og rettspsykiaterne. Hvis man i det hele tatt vurderer å trykke en kronikk av ham, vil man bli hans redskap, om det så er i sitatform.

Husby/Sørheim kom med en vurdering av ABB som mentalt syk. Mediene nekter å godta det, men er selv med på å vikle seg inn i ABBs galskap.

– Vi gir Breivik det han vil ha

At statskanalen NRK anklages for ulovlig avlytting i en så følsom sak, burde påkalle oppmerksomhet. NRKs morgensending nevnte det såvidt. DN har lagt en NTB-sitatsak ut på nett om sitt eget oppslag! Saken burde vært førstesidestoff.

Det spesielle er at psykiatere står frem med navn og sier at oppslagene kun kan være fremkommet på ulovlig vis.

Det var 20. desember i fjor at psykiatergruppen møttes på Radisson Blu på Gardermoen. Det var selvsagt et møte i full fortrolighet. Ingen hadde tilgang til møtet. Kommisjonens evaluering var imøtesett med stor forventning. Rapporten til Husby/Sørheim hadde utløst heftig debatt. Flere nektet å godta at Anders Behring Breivik kunne være utilregnelig. Man forsøkte å fradømme Husby/Sørheim deres faglige vurderingsevne. Ville kommisjonen gi dem vann på mølla? Ville det være grunnlag for kritikken i deres vurdering? Ethvert halmstrå ville bli grepet begjærlig.

Psykiatergruppen meddelte offentligheten at den ikke fant noe vesentlig å bemerke til rapporten.

Men NRK Dagsnytt kunne meddele at dette ikke stemte. Det hadde vært alvorlig uenighet innad, og Dagsnytt kunne sogar sitere flere ved navn på at de hadde dissentert. Ingen av disse ville stå frem, men det er ikke uvanlig. Dermed ga NRK inntrykk av at dissens var blitt undertrykket og svekket dermed legitimiteten til vurderingen.

Nå står medlem av gruppen, psykiater Agneta Nilsson, frem og sier at sitatene NRK leste opp var delvis korrekte, men tatt helt ut av sin sammenheng. Det at NRK kunne fått tak i dem kan bare bunne i overvåking eller avlytting.

- Det er nødt til å være noen utenforstående som har snappet opp noe fra en taushetsbelagt faglig diskusjon i et lukket rom og trukket feilaktige konklusjoner om uenighet innad i kommisjonen, sier spesialist i psykiatri, Agneta Nilsson.

De andre møtedeltakerne stiller seg bak denne oppfatningen: Jannike E. Snoek, Knut Waterloo, Andreas Eirik Hamnes, Karl Henrik Melle, Tarjei Rygnestad og Kirsten Rasmussen.

NRK kunne fortelle at ingen ringere enn kommisjonens nestleder, Gunnar Johannesssen, var “dypt uenig” i gruppens vurdering av Husby/Sørheims rapport. Johannessen meget sterkt på påstanden:

- Jeg er overhodet ikke i tvil. Møtet ble avlyttet, sier han.
- Hva bygger du dette på?
- Jeg ble presentert sitater som delvis var sanne – og delvis ikke – og tatt helt ut av sin sammenheng, sier Johannessen.
- NRK fikk ingen av oss som var på møtet til å bekrefte opplysningene om uenighet, og fikk dermed ikke støtte til opplysningene, som de må ha fått ved avlytting eller overhøring av møtet. Da skjønte trolig NRK at de satt på en utrolig varm potet med en ulovlig kilde. Det var nok derfor også saken ble lagt død så raskt, sier han.

Det er en samlet kommisjon som står bak kritikken av NRK. Det er alvorlige anklager mot statskanalen.

Leder av Rettsmedisinsk kommisjon, Tarjei Rygnestad, var observatør på møtet.

- Opplysningene som kom ut var ting som kun var sagt muntlig. Hvordan utenforstående fikk tak i dette, forstår jeg ikke. At konteksten sitatene ble satt inn i var tatt helt ut av sin sammenheng, styrker min tro på at forklaringen ikke kan være en lekkasje, sier Rygnestad.

NRK-oppslaget kjentes ubehagelig, sier han.

Leder av psykiatergruppen, Karl Heinrik Melle, har samme oppfatning av at NRKs kilde må skyldes avlytting:

- Da NRK tok kontakt dagen etter møtet, trodde jeg først NRK var på en ren fisketur. Men da jeg leste de såkalte sitatene fra møtet på NRKs nettside, skjønte jeg at noen antagelig hadde overhørt eller avlyttet oss. Dette er ikke noe jeg har bevis for, men det fremstår som det eneste logiske alternativet for meg, sier Melle.

Melle sier det er “utenkelig” at noen fra gruppen ville lekket, dessuten var de vel forlikte da møtet var over.

- Det ble ikke skrevet noe referat, men likevel kunne NRK tillegge personer i rommet direkte sitater.

Sier Melle. Det som tyder på at det ikke var lekkasje var at sitatene var tatt helt ut av sin sammenheng, og tydeligvis formidlet av noen som ikke forsto hva som ble sagt.

Programdirektør i NRK, Per Arne Kalbakk, benekter at NRK gjorde noe opptak. Det skriver han til DN i en epost. Men han vil ikke røpe kilde eller metode.

Kritikken fra psykiatergruppen og leder og nestleder av Den rettsmedisinske kommisjonen er meget alvorlig og bør få et etterspill.

Den tyder på at det finnes journalister og redaktører som ikke skyr noen midler for å vinne frem og påvirke utfallet av rettssaken mot Anders Behring Breivik. Slike metoder er helt i grenseland til Watergate: man tyr til illegitime metoder for å påvirke. At det er statskanalen som står bak, er desto mer graverende. Journalister og redaktører har gitt seg selv en immunitet som går på rettsikkerheten løs og bryter demokratiske spilleregler.

Artikkelen: Mener rettsmedisinere ble avlyttet,
skrevet av Harald Berglihn

Å bli hengt ut for hele nasjonen av TV og aviser er en verre dom enn Solum Larsen vil få i retten. Høyst sannsynlig.

NRKs morgenradio kjører videre: 17-åring og voldtekt er de ordene som fester seg og gjentas, og hvordan det går med jenta. Langt ut i sendingen tas det forbehold om at man ikke vet hva som har skjedd. Men dette virker som en rent formell øvelse ut fra vinkel og betoning.

Ett vesentlig spørsmål: Har Solum Larsen familie? Det har han, kone og barn. Det hadde Bård Hoksrud også, likevel troppet TV opp utenfor hans hjem.

Journalister og redaktører vet godt at når de går ut med navn og bilde, rammer de også familien og slekt og venner med full kraft. Tenker de over hva de gjør?

Empatien står i høysetet, men hvordan går det an å ha empati bare den ene veien?

Solum Larsen er innlagt på psykiatrisk sykehus etter helgens hendelser.

Det er mulig at Solum Larsen grovt har utnyttet sin stilling. Men en rekke andre scenarier er også mulig. Spennet mellom voldtekt og frivillig sex er stort. En gang falt det ut til kvinnens ufordel, nå faller det ut til mannens ufordel. Hvorfor?

Solum Larsen er klar over at det han har gjort, ville fått konsekvenser uansett. Men det er forskjell på et alvorlig oppgjør med kona og et samlivsbrudd, med de følger det kan få for barna.

Det er ikke uten grunn at det står skrevet: “Den som er uskyldig kan kaste den første sten”. Akkurat når det gjelder seksualmoral burde journalister gå stille i dørene, eller i hvert fall vise at de forstår hva som får mennesker til å trå feil.

Da Bård Hoksrud ble skygget til Latvia av TV 2 og hengt ut som horekunde for hele nasjonen, ble han dømt nord og ned av en journalist i TV2 – om hvem en kollega sa at “han har sett de fleste horehus i Europa fra innsiden”. Slikt avføder kynisme og forakt, også selvforakt.

To ting må skilles fra hverandre: medienes hemningsløse utnyttelse av personlige feilsteg og tragedier, og den vestlige mann som den som har bevisbyrden. Han får ikke noe gratis lenger, tvertimot kjennes det godt å dukke ham.

I Kulturnytt på radio snakker en journalist om empati. Han hadde dekket Tore Tønne-saken. Reporteren bruker uttrykket at “Tønne døde”, ikke at han begikk selvmord. Journalisten sier at det kom som et sjokk på kollegene. Sjokket må ha fortapt seg fort.

På Ibsens tid var en fallitt også en sosial ruin. I dag er det å bli hengt ut i mediene. Men folk flest er ikke så hjerteløse som journalistene. Ute blant folk er det en større forståelse for livets realiteter: Folk gjør dumme ting. Solum Larsen gjorde en dum ting, og 17-åringen sannsynligvis også. Men alkohol, sex og festing er en del av dagens kultur, det er noe mediene selv lever av og på hver eneste dag. Gravalvoret, den plutselige strenge moralen og fordømmelsen, virker både falsk og hyklersk.

Det er ikke mer enn noen dager siden NRKs Debatten hadde temaet 12-åringer som fikk prevensjon. Jeg orket å høre noen minutter på Høyres Henrik Asheim som sa at sex var da noe ungdommen hadde hatt til alle tider, så det var ikke noe å snakke om, mens unge kvinnelige politikere fniste i bakgrunnen. I en enquete i en avis sa selv domprost i Oslo, Dag Olav Hauge, at sex var noe barna burde få vite om så tidlig som mulig. Sex? No problem.

Det er i dette klima man skyver en familiefar utfor stupet før han i det hele tatt er avhørt av politiet. Var det virkelig nødvendig å gå ut med navn og bilde? Partileder Trine Skei Grande får ros for god håndtering, men jeg kan ikke se hun tar noe forbehold om det som har skjedd. Dommen er avsagt i det øyeblikk saken blir kjent som en voldtektssak.

Signalene som sendes om sex er motstridende: Du må gjerne være promiskuøs, sørg bare for ikke å gjøre det i en setting der du kan bli tatt. Er det moral?

Mitt inntrykk er at unge mennesker er konservativt pragmatiske: De kjenner partykulturen, alkohol og sex. De vet å navigere. Men det lærer de ikke av de voksne.

Qatada omtales som Al Qaidas mann i Europa.

In order to avoid making a “value judgment”, the corporation’s managers have ruled that he can only be described as “radical”.
Journalists were also cautioned against using images suggesting the preacher is overweight.
A judge ruled this week that the Muslim preacher, once described as “Osama bin Laden’s right-hand man in Europe”, should be released from a British jail, angering ministers and MPs.
Adding to the row, Kenneth Clarke, the Justice Secretary, yesterday insisted that Qatada “has not committed any crime” and said his release has nothing to do with the European Court of Human Rights.
A British court has called Qatada a “truly dangerous individual” and even his defence team has suggested he poses a “grave risk” to national security.

Despite that background, BBC journalists were told they should not describe Qatada as an extremist. The guidance was issued at the BBC newsroom’s 9.00am editorial meeting yesterday, chaired by a senior manager, Andrew Roy.
According to notes of the meeting, seen by The Daily Telegraph, journalists were told: “Do not call him an extremist – we must call him a radical. Extremist implies a value judgment.”
The guidance was criticised by experts and MPs. Maajid Nawaz of Quilliam, a counter-extremist think tank, accused the BBC of “liberal paralysis” over Islamic extremism, saying journalists must be honest about Qatada’s record. He said: “A radical is someone who is different from the norm. An extremist is someone who promotes extreme views and actions, like killing innocents.”
James Clappison, a Conservative member of the Commons home affairs select committee, said the guidance was unjustifiable. He said: “Given the evidence about this man, it makes you wonder what you have to do for the BBC to call you an extremist.”
BBC staff were also cautioned against using library images suggesting the cleric is overweight, because he has “lost a lot of weight”.
A BBC spokesman said: “We think very carefully about the language we use. We do not ban words – the notes are a reflection of a live editorial discussion about how to report the latest developments on this story.”

BBC tells its staff: don’t call Qatada extremist
The BBC has told its journalists not to call Abu Qatada, the al-Qaeda preacher, an “extremist”.

Bruce bawers bok “The New Quislings: How the International Left Used the Oslo Massacre to Silence Debate About Islam” har skapt debatt og det med rette. Bruken av Quisling er følsomt. Bawer er kritisert av flere deriblant av Katrine Winkel Holm, redaktør for det danske Trykkefrihetsselskapets nettmagasin sappho.dk, for å ikke forstå norsk historie og de norske nasjonalsosialistene.

Denne kritikken er helt på sin plass. Sammenligningen med Quisling er en avsporing.

Det er absolutt interessant å studere Norges rolle på 30-tallet og ikke minst i 1940 for få bedre forstand på norsk selvforståelse og kultur i dag.

Men det interessante er ikke Quislings høyforræderi, men den norske eliten som i 1940 var mot Quisling, men som likevel valgte samarbeid og tilpasning til tyskerne på et pragmatisk, opportunistisk grunnlag, i stedet for motstand og kamp. Det var ikke bare de som hadde tyske sympatier som stod for en slik tilpasning. Uavhengig av den aktuelle historiske situasjonen 9. april 1940 sier dette noe om norske perspektiver, norsk politisk kultur, norsk ideologisk landskap, norsk identitet og selvforståelse osv.

Kanskje enda mer alvorlig enn vår svakhet for tilpasning i 1940 er for ettertiden det faktum at tilpasningslinjen ikke ble rettslig prøvd etter krigen. En fikk et oppgjør med nazistene , torturistene og noen av krigsprofittørene, men ikke med oss selv, ikke med de sentrale norske aktører og myndigheter som i tur og orden sviktet både før og under okkupasjonen. Quisling gjorde det lettere å frikjenne oss selv.

Det norske hus er etter 1945 bygget på noen fortielser om det vi ikke vil vedkjenne oss og om noen myter vi skapte i stedet om den fenomenale norske motstandskampen og de ynkelige nazistene. Var dette rettfedig? Og var det konsistent? Etter få år ble straffene halvert.

Men den norske motstandskampen, uansett hvor flott den var, kan ikke dekke over at Norge, som nasjon, våre ledende organer, miljøer og personer, sviktet. Veien framover skulle gått gjennom et nådeløst oppgjør i ibsensk ånd. Det ville styrket oss som nasjon. Kjenn deg selv, heter det!

Etter krigen ble Quisling og medlemmer av NS den store syndebukken som man straffet hardt, mens eliten, regjeringen Nygaardsvold, Stortingets presidentskap, kvinner og menn i Norges økonomiske og politiske elite og ikke minst ledende norske aviser som Aftenposten og Dagbladet, ikke ble tiltalt – knapt nok gransket.

De DNA-styrte kommunene Oslo og Trondheim sørget for at det kom norske arbeidere til å reparere Fornebu og Værnes flyplass straks etter 9. april – mens norske styrker fortsatt var i kamp nordover i landet. DNA-ordfører i Trondheim sørget slik for at Værnes ble satt i stand. Flyplassen var da et knutepunkt for forsyning av tyske styrker ved Narvik. Trønderske soldater slåss da fortsatt på Hegra festning og i Snåsa.

Ordfører Ivar Skjånes satte likevel sitt navn under en oppfordring i avisen 24. april om at arbeidere “må” melde seg til arbeid på Værnes – han ble aldri tiltalt. Han ble i stedet utnevnt til fylkesmann etter krigen.

Det norske Administrasjonsrådet (en provisorisk norsk ”regjering” fra 15. april-25. sept. 1940) sørget for at Kongsberg Våpenfabrikk tok opp igjen arbeidet juli 1940. Den militære ledelsen ved fabrikken nektet. Jens Bache Wiik fra Administrasjonsrådet fikk en lysende karriere etter krigen som industrimann. Sommeren 1940 avsetter han ledelsen ved KV, nye samarbeidsvillige norske ble satt inn og produksjon av krigsmateriell som Bofors kanoner, mitraljøser og pistoler for fienden var sikret. Hjulene skulle jo holdes i gang.

Norske motstandsfolk kunne siden risikere å bli skutt av norske våpen produsert på Kongsberg av nordmenn under norsk ledelse og velsignet av det norske Administrasjonsrådet oppnevnt av Høyesterett … Oslogjengen sprengte fabrikken i 1944 – i en åpen konflikt mellom tilpasningslinjen og motstandslinjen.

Straffelovens paragraf 86 (av 1902) fastsetter en straff fra minst 3 år til livstid for den som bærer våpen mot Norge… “eller som under en krig hvori Norge deltar, … yter fienden bistand i råd eller dåd eller svekker Norges eller noen med Norge forbunden stats stridsevne”. Dette var landssvikoppgjørets rettsgrunnlag. Dette er paragrafen det ble dømt etter. Bache Wiig, Skjånes og mange andre ble det ikke.

Aftenposten skrev på lederplass at alle måtte oppføre seg pent, ikke sabotere, men i stedet tilpasse seg den “nye tid”. osv. Eliten i våre største byer hjalp kort sagt fienden med å holde ro og orden, sikre kommunikasjon, reparere og drifte militære flyplasser, marineverft osv. Kulturelite, akademia, arbeiderbevegelse var også med på en slik tilpasningslinje samtidig som norske militære avdelinger kjempet rett nord for Oslo kun dager etter 9 april.

Disse påførte Norge skade på en trolig langt mer alvorlig måte enn Quisling og NS. Tilpasningslinjen gjorde blant annet at Oslo ble oppgitt helt uten kamp selv om tyske styrker var små; at det ikke ble gitt ordrer om militært forsvar de første dagene, og at Oslo med sine forsyninger og kommunikasjonsknutepunkt kunne fungere problemfritt fra første dag for det tyske felttoget nordover.

Tilpasning og unnvikelse oppstod ikke som norsk strategi fra tomme lufta den 9 april. Det var denne linjen som preget hele oppspillet som la Norge åpent for invasjonen.

Tross en rekke rapporter om et tysk angrep somlet regjeringen på en måte som er ufattelig og utilgivelig – spesielt utenriksminister Koht og Nygårdsvold selv. Den som la landet åpent for tyskerne var derfor ikke Quisling, men den norske regjering med støtte fra det meste av eliten. Det er den bitre sannhet. Det reduserer selvsagt ikke Quislings svik. Det er jo krystallklart. Men sjebnens ironi er denne, at Quislings kupp 9 april – med tyskernes støtte – var et overilt trekk som skjøv  regjeringen og Stortinget fra seg. Dette var på et uhyre kritisk tidspunkt de første dagene da regjeringen og Stortinget vaklet. Uten Quisling kunne en tenke seg at regjering og Storting hadde returnert til Oslo. Og knefallet hadde vært langt dypere.

Regjeringen på Elverum skulle sendt ut en resolusjon om at alle må bli på sin post i forsvaret av landet. I stedet kom en sutrete resolusjon om hvor fredselskende vi er. Sinnelagsetikken har grepet om politikerne selv når soldatene står i stilling og lurer på hvor ordrene er, hvor lederskapet er. Selv ikke da makter regjeringenå se realiteten i hvitøyet.

Det er dette som er den store svikten i Norge 40-45, ikke Quisling. Quisling og NS blir derimot røykteppet som gjør at eliten kan løpe i dekning årene etter krigen. Jeg kan ikke se at vi har quislinger i dag i det hele – kanskje de ekstreme islamistene i Norge aspirerer til rollen, men de har ikke format nok ennå.

Problemet er heller at vi har Koht og Nygårdsvolds arvtakere.

Hadde vi hatt et rettsoppgjør som ikke bare så på NS, men som virkelig tok for seg ansvaret til styresmaktene og andre ledende autoriteter i samfunnet, ville vi renset luften og lært noe. I stedet fikk vi myter og løgner. Det er et dårlig grunnlag for en nasjon. Og i kontroversielle nasjonale spørsmål blir dette igjen aktuelt.

Det er viktig å sammenligne med fortiden, ikke minst 30- 40-tallet. – Noen av svakhetene i dagens norske politiske kultur og ethos skriver seg fra vår svikt i 1940 og etterkrigstidens uvilje mot å innrømme det og ta et oppgjør med det. Dermed er myter og tabu skapt. Dette rammer både venstresiden og høyresiden; det liberale Venstre, sentrum, det borgerlige Høyre og arbeiderbevegelsen. Det rammer media og næringsliv, kultur.

Dette er krigens mørke kapittel. Det lysner ikke før holdningskampen tar til innen idrett, kirke, skole. Disse hindret en nazifisering av samfunnet – så vi ikke råtner på rot. Det var ikke det offisielle Norge, ikke avisene, ikke kultureliten som stod i spissen for holdningskampen.

I den holdningskampen som kom, der tusener ble arrestert, mistet jobben, ligger det en erkjennelse av at valg må tas. Og at dette har en kostnadsside, en risiko. Man kan ikke spille dobbeltspill. Noen klarte å skape og lede en slik holdningsfront. Og de vant: skolen, idretten og kirken ble ikke nazifisert.

Denne norske holdningskampen utover krigen kommer til erstatning for holdninger som våre ledere skulle ha fostret i 30-årene: en forsvarsvilje. Det er litt sent å bygge forsvarsvilje etter at fienden har okkupert landet. Men takket være de allierte ble ikke den sene innsatsen forgjeves.

Holdningskampen, når den kommer, er selvsagt rettet mot NS og forsøkene på nazifisering, men holdningskampen er egentlig samarbeidslinjens antitese, når en tenker over det. I alle fall kan det ses slik.

Det var i 02-tida natt til tirsdag en eller flere personer skjøt med skarpe skudd mot et bolighus på Rasta i Lørenskog.

Ifølge politiet skal det ha blitt avfyrt mellom fire og seks skudd mot huset til familien på tre som er bosatt på adressen.

Verken politi eller naboer rb.no har snakket med forstår hvorfor noen skal ha skutt mot familien som bor i huset.

– Vi etterforsker blant annet om det kan være skutt mot feil hus, sier politiførstebetjent Pål Hallaas i Romerike politidistrikt.

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5917750.ece

En annen svært grov og alvorlig hendelse fant sted mandag kveld på Korsvoll. Et fredelig boligområde i nærheten av Sognsvann, og som grenser til Nordmarka . En 77 år gammel kvinne ble brutalt overfallt, ranet og sannsynlig voldtatt.

Oslopolitiet etterlyser vitner etter at en 77 år gammel kvinne ble ranet og mulig begått overgrep mot mandag kveld. Politiet utelukker ikke voldtekt, og etterforsker deretter.

Ranet/overgrepet fant sted i et skogholt ved krysset Langmyrveien – Peder Ankers vei – Grinda, på Korsvoll i Oslo.

Ligger i narkose

Kvinnen skal ha gått fra et privat selskap klokken 21.00 i går, og ble funnet av en skigåer mellom klokken 22.00 og 22.30. Hun kan ha ligget i opp til en time før noen fant henne.

http://www.dagbladet.no/2012/02/07/nyheter/innenriks/ran/eldre_kvinne/20125069/

 

Forrige torsdag var det et tilfelle av grov vold med kniv i et boligkompleks på Sinsen. Det endte med både dødsfall og fysiske skader. En beboer i dette boligkomplekset setter rene ord på hvordan hverdagen kan oppleves i Oslo. Det er en skremmende utvikling, og det er naivt å tro at det er kun på Sinsen det er et slikt miljø.

Jan Jacobsen, som representerer de sykehusansatte leieboerne i boligene, er ikke overrasket over at det skjedde et drap akkurat her.

- Nei, jeg er ikke overrasket når vi ser utviklingen over tid. Jeg kan ikke se at politikere og gårdeier ønsker den utviklingen, det er å be om at det skal bli et nytt Malmö, sier Jacobsen, som er leder av Interesseforeningen for sykehusansatte i tjenesteboliger (ISBIT).

De ti blokkene ved Sinsenkrysset, som rommer 475 leiligheter, har vært mye i medias søkelys. Vold, narkotika og utrygghet har preget hverdagen for beboerne i de slitne blokkene.

- En kruttønne

- Dårlig standard, høy husleie og oppmagasinering av leietakere med særlige utfordringer gjør at det blir en kruttønne, fortsetter Jacobsen.

En annen beboer forteller noe om forholdet mellom “mannen i gata” og politikere. Det har vært besøk av politikere i området, men ingen ting skjer av tiltak for å få gjøre situasjonen bedre.

- Dette er noe vi har gått og ventet på ganske lenge. Noe sånt måtte skje etter hvert, en gang måtte det smelle. Politikerne kom hit og vi trodde at ting skulle bli bedre, men jeg kan ikke si at ting har blitt så fryktelig mye bedre, sier han.

Byrådsleder Stian Berger Røsland(H) er av de politikerne som har besøkt dette problemområdet.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) besøkte boligkomplekset i mai i fjor.

- Dette er et boligkompleks som, i den nåværende forfatning, ingen bør bo i, uttalte han til TV2.

- Ingen bedring

Han lovet bot og bedring. Blant annet skulle byrådet instruere bydelene om å ikke gi husleiegaranti til folk som ønsket å flytte inn i blokkene, teamet med booppfølgere skulle utvides og eieren ble pålagt å pusse opp.

Men ifølge Jan Jacobsen har ikke situasjonen blitt bedre.

- Snarere tvert i mot. Det er inne i en negativ spiral og det utvikler seg mer og mer i negativ retning.

Direktør Kai Sjøvold i Fredensborg eiendomsselskap, som eier boligkomplekset, uttaler seg relativt positivt om utviklingen på Sinsen. Bydelsdirektør, Kari Anne Mathisen, i bydel Bjerke har også et mer positivt syn på området enn det enkelte beboere har.

- Jeg vil beskrive det som vesentlig bedre enn for et drøyt år siden. Men vi har også et sosialt ansvar for å gjøre utkastelser og må forholde oss til norske regler. I den aktuelle leiligheten var det en utkastelse på gang med namsmannen, men det kunne tidligst skje om en måned. Det var synd at vi ikke rakk å avvikle det konkrete leieforholdet, for da hadde ikke drapet skjedd der, men vi må forholde oss til de lover og regler som gjelder, sier Sjøvold.

——————————————————-

Bydel Bjerke har et eget «Prosjekt Sinsenveien».

- Jeg hadde inntrykk av at det hadde stabilistert seg og det som skjedde torsdag kom overraskende på oss. Jeg vet ikke om det skyldes bomiljøet eller om det var en enkelt hendelse, sier bydelsdirektørl Kari-Anne Mathisen.

For de som har beskuet dette boligområdet på Sinsen bør det være lov å stille spørsmålstegn om enkelte kulturer har en lavere terskel for å begå voldelige handlinger og kriminalitet. Det er ikke noe som tyder på at sosiale boliger er fredeligere med en multikulturell dominans. Det er dette som en del borgere smertelig erfarer.

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/Ikke-overrasket-over-at-drap-skjedde-her-6756961.html#.TzDYLRwmwgs

Bawer spoler tilbake til artikkelen han skrev i samme avis 25. juli ifjor der han uttrykte bekymring for debattklimaet. Han skulle bli sannspådd.

“In Norway,” I wrote in these pages on July 25, “to speak negatively about any aspect of the Muslim faith has always been a touchy matter . . . . It will, I fear, be a great deal more difficult to broach these issues now that this murderous madman has become the poster boy for the criticism of Islam.”

This statement was harshly criticized by Norway’s multicultural left. How dare anyone speak of such issues at a time like this! It was as if the concerns I had raised were abstract or narrowly political.

On the contrary, Islam’s rise in the West is a subject that needs to be discussed frankly, without euphemism or disinformation. The survival of secular democracy, individual liberty and women’s rights depends upon it.

Sadly, my prediction turned out to be far more prescient than I could have imagined. In the weeks and months following Breivik’s rampage, dozens of high-profile Norwegian leftists stepped forward to claim that critics of Islam shared responsibility for his crimes—and to call, darkly if vaguely, for action.

On July 28, for instance, novelist Jostein Gaarder, author of “Sophie’s World,” and social anthropologist Thomas Hylland Eriksen, writing in the New York Times, linked Breivik to “right-wing” Islam critics, including me. “Mr. Breivik,” they wrote, “has now shown that those who claim to protect the next generation of Norwegians against Islamist extremism are, in fact, the greater menace.”

Lars Gule, former head of the Norwegian Humanist Association, agreed. “It is obvious,” wrote Mr. Gule in VG, Norway’s largest daily, on Aug. 1, “that certain groups, persons, and communities have contributed to Breivik’s warped view of reality, and these people need to take a good look at themselves. If not, others must help them.”

On Aug. 22, Norway’s newspaper of record, Aftenposten, ran an op-ed coauthored by Mr. Eriksen and three others—social anthropologist Sindre Bangstad, philosopher Arne Johan Vetlesen and Bushra Ishaq of Norway’s Anti-Racist Center. Titled “Hateful Utterances,” it called for tighter limits on free speech in the wake of July 22.

“Certain hateful utterances,” the authors insisted, “are legally and morally unacceptable.” Rejecting “free speech absolutism,” and criticizing the United States for “go[ing] the furthest in protecting the right to expression—including hateful expression,” they argued that “Norwegian editors as well as politicians” needed to make it clear that “it is not a human right to express oneself in public; and that certain hateful utterances . . . are not acceptable.”

Anthropologist Runar Døving agreed, declaring flatly, in a Sept. 2 interview with the Norwegian weekly Morgenbladet, that criticism of Islam should be censored. Mr. Døving admitted that his view of the public square was “authoritarian”—the expression of certain ideas, he said, should simply not be allowed—and that he was “entirely in favor of what many people are now describing as a witch hunt,” because “there needs to be an investigation of what was written before July 22″ so that we can “see the connection between words and actions.”

Indeed, a witch hunt is under way in Norway. In the name of multicultural tolerance and social harmony, some of the most powerful members of the country’s left-wing intelligentsia are seeking to silence Islam’s critics by linking them to a mass murderer who has become the most despised individual in modern Norwegian history. This campaign has been carried out on a scale, and with an intensity, that is profoundly unsettling. It should be firmly resisted by everyone who treasures freedom of expression and recognizes it as the cornerstone of human liberty.

Åpenhet og toleranse for uenighet og kritikk er sentralt i konflikten mellom Kairo og Washington.

Nå viser det seg at heller ikke det palestinske selvstyret liker at folk uttrykker seg fritt på Facebook.

Palestinian Authority: Write Only Nice Things About Your Leaders
by Khaled Abu Toameh

Facebook has become a dangerous playground for Palestinians living under the Palestinian Authority in the West Bank.

The US-backed Palestinian Authority security forces belonging to Mahmoud Abbas and Salam Fayyad have been monitoring the activities of Palestinians on Facebook to make sure that no one criticizes them.

The Palestinian Authority wants Palestinians to write only nice things about their leaders. Criticism should be directed only against Israel. Those who fail to toe the line will find themselves either behind bars or without work.

The Palestinian leaders are aware of the power of social networking, especially in light of what happened in Tunisia, Egypt, Libya and Syria.

The Palestinian leadership’s clampdown on Facebook users is seen as a pre-emptive measure to prevent the “Arab Spring” from infiltrating into the West Bank.

Rami Samara, a Palestinian journalist from Ramallah, last week found himself under interrogation by two different security agencies in the West Bank: Military Intelligence and General Intelligence.

Samara was detained while at work in the offices of the PLO’s official news agency, Wafa. His crime: a comment he posted on his Facebook page.

The comment was about a statement issued by the PLO executive committee holding Israel responsible for the failure of the recent Israeli-Palestinian talks in Jordan.

Samara wrote in his sarcastic comment: “Ok, no joking now, do the members of the ‘sole legitimate leadership of the Palestinian people’ believe that this announcement is worth their sitting in their seats, turning on the heaters and drinking coffee and tea in their offices in Ramallah?”

The journalist said he was interrogated separately by the two intelligence forces in Ramallah about the comment and his activities on the social networking site. He was released a few hours later following strong protests by other journalists and human rights organizations.

Samara is the second Palestinian journalist to be targeted by security forces loyal to Abbas and Fayyad because of Facebook.

About a year ago, Mamdouh Hamarneh, a TV producer from Bethlehem, was detained for 50 days after comparing Abbas on Facebook to a Syrian actor who portrayed a “traitor” in a popular Syrian soap opera.

This week, a Palestinian woman complained that she too had been summoned for interrogation because of a comment she had posted on her Facebook page. She said she was interrogated by another security agency – Preventive Security – which also belongs to Abbas and Fayyad.

Because of the crackdown on Facebook users, many Palestinians in the West Bank today think twice before they post a comment that could anger the Palestinian leadership in Ramallah.

Palestinian Authority: Write Only Nice Things About Your Leaders
by Khaled Abu Toameh
February 7, 2012 at 5:00 am

http://www.stonegateinstitute.org/2824/palestinian-authority-facebook-censorship

Document takker Toameh for tillatelse til å gjengi hans artikler.

BBCs reporter Paul Woods er på plass i Homs, og leverer livsviktige reportasjer.

Etter at Reuters Kurt Schork døde og Martin Bell la opp er Woods en av verdens tøffeste og dyktigste krigsreportere. Han tar seg over til den andre siden, og risikerer livet. Han gjorde det under Kosovo-krigen, og han gjør det nå, i Syria.

Følelsen er den samme som under beleiringen av Sarajevo: en hær og et regime som behandler sivile som fienden gjennomgår en forråelse. Brutaliteten tiltar.

Assad ser ut til å ville behandle Homs slike faren behandlet Hama. Men denne gang er det ikke sikkert utgangen blir den samme.

Slik er tenkningen innen verdens store finanshus.

Citigroup has said the probability of Greek euro-exit in the next 18 months is 50%, compared to 25-30% in November. The “Grexit” would lead to “a sequence of sudden stops in the external financing” of southern euro-countries, with further exits “reducing the euro-area to a greater DM zone,” it noted.

euobserver.com

Hvordan tror Hanne Skartveit og Anders Giæver det er å få sin faglige autoritet knust av landets største avis, dag ut og dag inn? Nå handler det ikke lenger om kritikk. VG går etter særlig Torgeir Husby personlig.

Det er lett å overse. Publikum tror kanskje at faglige autoriteter må tåle litt. Men det er ikke en institusjon eller organisasjon VG angriper. Det er et menneske, slik det var med Janne Kristiansen.

Til det får de hjelp av Husbys kolleger. Det er utrolig at rettspsykiater Henning Værøy lar seg bruke på denne måten. Han feller kategoriske dommer over ABB og dermed Husby, kun basert på gårsdagens rettsmøte.  Den skråsikkerhet han uttaler seg med stemmer dårlig med det spinkle observasjonsgrunnlaget. Det får kollega Pål Grøndahl til å kommentere at det er svært vanskelig å si noe på et så tynt grunnlag. Det er klar kritikk, og han våger å bestride Værøys hovedkonklusjon om ABBs tilregnelighet ved å si at det er fullt mulig å være paranoid schizofren og likevel være i stand til planlegging og gjennomføring.

Værøys bastante konklusjoner tyder på et personlig engasjement. At han er blitt VGs faglige sakkyndige er ikke betryggende etter dette oppslaget. VG har bestemt seg for å kjøre en kampanje.

En som advarer mot konsekvensene er ingen ringere enn statsadvokat Lasse Qvigstad, i en artikkel i Aftenposten: Debatt skapt av et massivt taushetsbrudd.

Qvigstad påpeker hva som er rammen for den offentlige debatten om psykiatrirapporten til Husby/Sørheim: de to forfatterne har taushetsplikt mens pressen og kolleger kan dundre løs. Det er i utgangspunktet en skjev balanse.

Det skapte en forestilling om at offentligheten forlangte nye sakkyndige. Hvis dette var bestemmende for Oslo tingretts beslutning om å oppnevne to nye sakkyndige, reiser det alvorlige spørsmål om rettsikkerheten.

Det er et alvorlig tankekors at denne offentlig debatt synes skapt av et massivt taushetsbrudd. Idag kan alle lese erklæringen fra de sakkyndige, som er lagt ut på flere avisers nettsider. Dette er naturligvis et etisk spørsmål for dem som har mottatt materialet og offentliggjør dokumentet.

På et noe annet plan burde det også være et problem for domstolen. Den “offentlige debatt” er et uklart og upresist begrep som premiss for domstolavgjørelser. Hva som kommer til uttrykk i den offentlige debatt, styres som kjent av en begrenset gruppe redaktører.

 

Ikke siden krigen har norske domstoler behandlet en sak som har berørt så mange og – selvsagt med rette – opprørt alle mennesker i dette landet.

 

Men nettopp når situasjonen er slik, er det helt avgjørende at domstolenes avgjørelser ikke bygges på den “offentlige debatt” eller medieoppfatninger av ulike spørsmål som måtte dukke opp under sakens fortsatte behandling. Blir dette situasjonen, kan ettertidens dom over det norske rettsvesen bli streng.

Qvigstad markerte seg under Treholt-saken som en som ikke logrer for norsk presse. Han kjenner mønsteret: det enorme presset i én retning, kombinert med mangel på motforestillinger.

En tør anta at Qvigstad målbærer skepsis som er representativ for langt fler innad i rettsvesen og politi.

Rettspsykiater om Breivik: – Ingen psykose

Breivik-psykiater fikk illebefinnende
av Audun Beyer-Olsen, Bjørn-Martin Nordby og Thomas Borgos-Hjelle
side 12 i papiravisen, ikke på nett

Etter massiv innsats kan vi konstatere at pressen ikke har fått grep på saken. Mediene fortsetter å pumpe saken opp, samtidig som de forsøker å ta ABB ned. Det er selvmotsigende og håpløst.

Dekningen skurrer. Samtidig som pressen fråtser i fenomenet ABB, latterliggjøres han som person. Saken beveger seg sidelengs, den kommer ikke videre.  Det vil si at det ikke kommer noe svar fra journalistene.

Det er et påfallende og merkelig misforhold mellom det enorme presseoppbudet og den enorme opphaussingen før rettsmøtet, og de tamme kommentarene dagen derpå. Det står ingenting hos Hanne Skartveit, Anders Giæver og John Olav Egeland som de ikke har skrevet før. Den som skiller seg en smule ut er Inge D. Hanssen i Aftenposten, men han trår varlig.

Det spesielle med 22/7 er at mediene føler seg kallet til å overprøve det andre etater kommer frem til. Politiet har særlig fått gjennomgå, PST og nå psykiaterne. Men det er utrolig nok ingen aviskommentator som tar for seg pressens egen dekning. Det går på noe så sentralt som fremstillingen og tolkningen av ABB selv.

En vanlig normal interessert avisleser vil kunne få med seg at ABB er gal.

Leder av støttegruppen for de etterlatte, Trond Blattmann, nølte ikke med den konklusjonen :

 - Jeg har forstått at han gjorde en rar hilsen, da han kom inn i rettssalen. Dette bekrefter jo bare at de sakkyndige har truffet bra med sin konklusjon, sier Trond Blattmann, som er leder for støttegruppen etter 22. juli.

- Denne oppførselen bekrefter galskapen og den grandiose oppfatningen han har av seg selv. Han er ikke på nett med vår verden i det hele tatt, sier Blattmann.

De overlevende ungdommene ser også det bisarre og morbide hos ABB:

Utøya-overlevende Hermann Heggertveit var til stede under gårsdagens fengslingsmøte. Han oppfattet Breivik som forstyrra.

- En ting er å lese manifestet hans, for der står også en del skrudde ideer, men når du ser denne merkelige personen si det han mener med en så bisarr oppriktighet, får du en slags følelse at han er helt forstyrra. Da vet du at det han sier bare er tullball, og da blir det lettere å akseptere at han ikke er så viktig som han skal ha det til, sier Hermann til Dagbladet.

Men pressen har problemer med å forstå det de ser. Det kolliderer for mye med ønsket om at dette skal være en politisk rettssak. På underlig vis får dermed mediene og ABB sammenfallende interesser. ABB vil gjerne at det skal handle om politikk, og det fikk han for første gang anledning til å presentere igår.

Mediene vil også at rettssaken skal handle om politikk, en politikk de kan ta et oppgjør med, og derfor vil de ha ABB kjent tilregnelig.

Typisk var Anders Børringbo som leder NRKs 22/7-redaksjon. Han hadde ikke så mye å si til fengslingsmøtet: ABB kom inn og hadde dette underlige smilet, som fortapte seg noe da fotografene satte seg og han så rett inn i de overlevendes og pårørendes ansikter.

Børringbo famlet,  han touchet budskapet ABB leste opp, og avfeide det. Men sa så: -Vi må ikke glemme at det er mange der ute som deler hans holdninger, at han kom fra et miljø.

Dette sitter i ryggmargen på de fleste journalister, og det er en forestilling de nekter å oppgi.

Om det så betyr at de må overse tydelige tegn på ABBs galskap.

Når ABB oppgir at han er cellekommandør i Knights Templar, er ikke det spøk, ei heller når han krever å bli tildelt Krigskorset med tre ekeløv, noe ingen i norsk historie er blitt tildelt. Når pressen reduserer dette til eksentrisk tøv, viser de at de henlegger det som ikke passer inn i deres fortolkningsskjema.

Dagbladet trykket ABBs huskelapp og miniforedrag. Deler av det ABB sier er velkjent fra politisk debatt. Men mediene behandler det som forrykt og ekstremt, eller vil slett ikke referere det. På en underlig skrudd måte risikerer de å bekrefte ABBs tanker. ABBs hadde et stort talent for etterplapring og kopiering. Han har samlet og kopiert tankene til en rekke kjente samfunnsdebattanter, som Ayaan Hirsi Ali. Det er den sammenhengen ABB setter dem inn i, som gjør ham farlig og ikke Hirsi Ali.

ABB er syk. At pressen ikke greier å se det, gjør at de havner i en merkelig schizofren tango med ham: De både tiltrekkes og frastøtes.

Vanlige mennesker kjenner ondskapen og galskapen. Pressen later til å ha et behov for å kompensere for sitt enorme forbruk av 22/7 og ABB. Men deres forsøk på å latterliggjøre ABB og samtidig insistere på hans tilregnelighet er farlig. Det er forutsetningen for at de kan knuse faglige motforestillinger og politisk opposisjon, som omdøpes til “miljø” og meningsfeller.

Fengslingsmøtet var et bevis på at pressen nå har kjørt seg fast i sitt eget spor at den ikke evner å komme løs av egen hjelp .

Diskusjonen om styrkeforholdet mellom USA og Kina har foregått i det innflytelsesrike, amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs siden i fjor høst. Der har man i stor grad tatt for seg den økonomiske siden av spørsmålet. Og det er ikke unaturlig siden det er i økonomien at endringene i styrkeforholdet mellom land først manifesterer seg. USAs stilling som verdens sterkeste militærmakt er fremdeles ubestridt, men den økonomiske svekkelsen av landet som klart trer fram, vil før eller siden ramme landets militære kapasitet. Militær styrke uten økonomisk styrke er en kombinasjon som det verken teoretisk eller historisk/empirisk finnes særlig belegg for. Sier man økonomisk makt, sier man også militær makt.

Når man skal forutsi noe om framtiden, er man av naturlige grunner tvunget til å ta utgangspunkt i fortiden og de utviklingstrekk som eksisterer i samtiden og ut fra mønstre som er forankret i nåtiden, ekstrapolere eller projisere de utviklingstrekk som man mener har størst betydning for verdens beskaffenhet her og nå. Ut fra dagens virkelighet skal man altså si hvordan morgendagens virkelighet blir. En logisk sett umulig oppgave, vil kritikere si, men det hindrer ikke at en hær av forskere og andre lærde til enhver tid prøver å ”spå” om framtiden. Så vidt jeg kjenner til, er det ingen forsøk på slik framtidsforskning som har slått noe særlig til. Det kan man få klar beskjed om ved for eksempel å gå til ”framtidsforsker” Johan Galtungs spådommer fra ca 40 år siden, eller til ressursspådommene i rapporten ”Limits to Growth” fra 1972. En annen sak er at rapporten konkluderer (og forutsetter?) at verdens ressurser setter grenser for veksten, og at de økologiske grensene for fortsatt økonomisk vekst (for mange mennesker på planeten, for høyt forbruk i de utviklede landene) allerede er nådd.

Når USA i 2030
Økonomen Arvind Subramanian skrev i Foreign Affairs for september/oktober i fjor en analyse av det økonomiske styrkeforholdet mellom USA og Kina. Han tar et historisk utgangspunkt i forholdet mellom Storbritannia og USA i 1870 da det britiske imperiet var i blomstringsfasen, og går fram til den endelige avblomstringen i 1956. Da måtte landet bøye seg for daværende USA-president Dwight D. Eisenhowers krav om å trekke sine militære styrker ut av Suez-kanalen i fare for å miste nødvendig kreditt fra USA. Kina er i dag verdens største kreditornasjon, og det er ikke tilfeldig at Subramanian bruker Suez-krisen til å illustrere det som kan komme til å skje mellom Kina og USA.

Analysen til Subramanian bygger på en dominansindeks som er satt sammen av tre nøkkelstørrelser, BNP, handel (import+ eksport) og kreditorstatus. Subramanians analyse hviler altså på et tradisjonelt utgangspunkt som også den britiske arkeologen Ian Morris bruker i sitt imponerende verk ”Why the West rules – for now” fra 2010. Analysen til Morris bygger på en indeks for sosial utvikling som er satt sammen av nøkkkelvariable som evne til informasjonsspredning, energiutnytting, urbanisering og evne til å føre krig. Mens Subramanians analyse strekker seg over 150 år, er tidsspennet til Morris 14.000 år, fra den gangen spirene til jordbrukssamfunn ble sådd i den fruktbare halvmåne i Midt-Østen og litt senere i tilsvarende områder i Kina. Analysen til Morris ser på forholdet mellom den vestlige kulturkrets og den østlige, den kinesiske. På grunnlag av sin indeks for sosial utvikling, mener Morris at Kina (Østen) vil ha tatt igjen Vesten (USA) i 2113.

Subramanian er langt mer ”pessimistisk” i sin analyse. Selv om han legger konservative estimater til grunn for den økonomiske veksten i Kina i tida framover, er hans konklusjon at vi i 2030 vil ha en tilnærmet unipolar verden med Kina som det unipolare maktsenteret. I 2030 vil Kina stå for 20 prosent av verdens samlede BNP mot USAs 15 prosent. Kina vil da også ha 15 prosent av den samlede handelen i verden, dobbelt så mye som USAs andel av verdenshandelen.

Innvendingene
Men allerede i 2010 viste dominansindikatorene til Subramanian at de to landene lå ganske jevnt, med et lite forsprang til USA. Og Kina er allerede i stand til å tvinge sine interesser gjennom internasjonalt, mot ønskene til store deler av den øvrige verden. I 2030 vil gapet mellom Kina og USA være på samme nivå som gapet mellom USA og landets rivaler på 1970-tallet, mener Subramanian. Han går også gjennom faktorer som motarbeider denne utviklingen, som Kinas manglende demokratisering, landets mangel på teknologisk kreativitet og politisk uro. Men disse faktorene vil ikke kunne stanse den utviklingen som er i gang, mener han. Og Subramanian får støtte fra flere hold. Nobelsprisvinner i økonomi, Robert Fogel, mener at Kina i 2040 vi har 40 prosent av verdens samlede BNP, USA 14 prosent og EU 5 prosent.

I et svar til Subramanian i årets første utgave av Foreign Affairs skriver sosiologen Salvator Babones om hvor vanskelig det er å projisere dagens økonomiske tilstander over i framtiden med håp om å ”treffe riktig” med sine beskrivelser av utviklingen. Hva som gjelder i dag, vil ikke gjelde i morgen, og han konkluderer med at Kina ikke vil nå igjen og overta USAs rolle som supermakt i dette hundreåret. Subramanian er økonom og hans analyse er derfor lite orientert mot militære styrke og miltærteknologiske og miltærpolitiske faktorer. Det han sier om dette kan i korthet oppsummeres som at i det er økonomisk evne og styrke som i siste omgang avgjør den militære slagkraften, og at god økonomi setter en stat i stand til å utvikle en stor og effektiv krigsmaskin.

Som økonom er det naturlig at Subramanian kommer inn på dollarens stilling som verdens reservevaluta eller som verdens globale betalingsmiddel. Denne stillingen har dollaren hatt siden den avløste det britiske pundet for alvor etter 2. verdenskrig og den påfølgende globaløkonomiske institusjonsbyggingen som USA initierte og var en pådriver for. Bretton Woods-avtalen med der USA lovte å holde dollarens verdi knyttet til gull, gullstandarden, og Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken er eksempler på denne institusjonsbyggingen. Den skulle sikre stabilitet i verdenshandelen og ikke minst, amerikansk styring med og amerikanske interesser i verdenshandelen.

Yuan som reservevaluta
Subramanian mener at den kinesiske yuan vil overta dollarens stilling som reservevaluta innen dette tiåret er omme, eller i begynnelsen av neste tiår. Kina har allerede satt i verk tiltak for å forberede yuanen til å bli verdens nye reservevaluta. Og flere land godtar allerede kinesisk valuta som internasjonalt betalingsmiddel, som f. eks. Mongolia, Pakistan, Thailand og Vietnam, skriver Sebastian Mallaby og Olin Wethington i siste nummer av Foreign Affairs.

Dollaren har falt sterkt i verdi de siste 40 årene etter at USA i 1971 helt på eget initiativ forlot gullstandarden. Det gjør at sentralbankene i de nye framvoksende økonomiene (India, Brasil osv.) er skeptiske til å satse på dollaren som reservevaluta. Men likevel tror ikke Mallaby og Wethington at yuanen vil ta dollarens plass. De mener at dens framtidige status vil bli som flere nummer-to reservevalutaer i dag, som Euro, sveitsiske frank, japanske yen og britiske pund. Selv om Kinas ledere har gjort forberedelser for å gjøre yuanen til en internasjonal reservevaluta, er signalene såpass uklare at forfatterne tror at det kinesiske lederskapet ikke helt vet hva de vil. Forfatterne peker også på de problemene som vil melde seg hvis Kina gjør valutaen sin til reservevaluta. Det vil i tilfelle øke valutaens verdi og gjøre landets eksportprodukter dyrere og viktige importvarer billigere., noe som er en trussel mot de som produserer for hjemmemarkedet. Yuanens internasjonalisering vil også utsette valutaen for finanskapitalistisk etterspørsel konkurranse og dermed heve rentenivået, noe som igjen minske tilgangen på billig kapital for investeringer i Kina. Billig kapital har vært en av hovedforutsetningene for den økonomiske veksten i landet de siste decenniene.

Fukuyama tviler
Også den kjente amerikanske statsviteren Francis Fukuyama fra Stanford-universitetet har kastet seg inn i diskusjonen om USA’s svekkelse og framtiden for landets globale lederrolle. I artikkelen ”The Future of History” i siste nummer av Foreign Affairs påpeker han at det liberale demokratiet er den rådende ideologien i verden i dag. Dens eneste utfordrer er det autokratiske og delvis markedsbaserte Kina. Og Kina markedsfører også sin samfunnsmodell som en konkurrent til de svekkede liberale demokratiene i Vesten. Men Fukuyama mener den kinesiske modellen er for kulturspesifikk til å bli et reelt alternativ til det liberale demokratiet. Og de styrende middelklassesjiktene i de liberale demokratiene er mer fundert og rettet mot den kulturelle overbygningen, enn mot økonomi, slik elitene er i dagens Kina. Den spesifikt kinesiske veksttankegangen og den kinesiske politiske modellen ser ikke ut til å være noen fristelse for de rådende klassene i verden for øvrig, påpeker Fukuyama.

Fykuyama får støtte av økonomen Derek Scissor fra Georg Washington Universitetet i siste nummer av Foreign Affairs, der han gir et svar til Subramanian. Verden bør ikke vente seg at det blir kronet noen ny global lederstat, men må forberede seg på at USA abdiserer som verdens ”kongestat”, skriver Scissor. Og da vil man kanskje komme i en situasjon der det verken er unipolaritet eller bipolaritet som råder i verdenspolitikken, men noe mer i retning av multipolaritet, eller endog nullpolaritet som som ”oraklet” fra Gråkammen i Oslo, Jonas Gahr Støre, sa i et intervju med Ekko i NRK P2 nylig.

Flere av dem som har deltatt i den store Kina-debatten den siste tiden, har understreket at USAs lederrolle i mangt og mye, ja kanskje i alt er avhengig av landet selv og landets politikk. Derfor rettes blikket av mange mot det som skjer innenfor landets grenser, dvs. landets innenrikspolitikk. I det siste nummeret av Foreign Affairs i fjor, forøvrig et temanummer med hovedtittelen ”Is America Over”, er det en artikkel av den amerikanske journalisten Georg Packer, ”The Broken Contract”. Der tar han for seg utviklingen i USA fra 1970-tallet og fram til i dag da landet er rammet av stor arbeidsledighet og fattigdom, gallopperende, gigantisk budsjettunderskudd og et enormt handelsunderskudd, særlig i forhold til Kina.

Forfallet startet i 1978
Sett fra dagens USA, er det, med et overfladisk blikk rettet bakover til året 1978, ikke mye et amerikansk middelklasse-ektepar har å lengte tilbake til, mener Packer. Levestandarden er blitt vesentlig forbedret for de øverste 20 prosentene i landets sosioøkonomiske hierarki i disse årene. I dag kan de nyte billige flyreiser, mobiltelefonen gjør det mulig å ringe verden rundt på en enkel og billig måte, vareutvalget i dag er av en helt annen klasse enn det var, og utvalget av tv-serier og show nærmer seg det uendelige. Nå kan slike serier og show også fås på IPad. Men de institusjonene som danner sålen i demokratiet har forfalt til det Packer kaller et dekadent nivå. All verdens informasjon tilgjengelig for store deler av USAs befolkning, men de basale problemene forblir uløste år etter år: klimaendringene, økende inntektsforskjeller, lønnsstagnasjon, nasjonal gjeld og uhåndterbar immigrasjon, fallende utdanningsnivå, forfallen infrastruktur og forringelse av journalistikken.

Til tross for en rivende teknologisk utvikling har viktige deler av USA stått på stedet hvil i 60 år. De amerikanske togene går i dag like fort (sakte) som på 1950-tallet, Veier, bruer og offentlige kommunikasjoner forfaller, mens det på et blunk legges en 1.400 km lang fiberkabel i grøft som forbinder børsene i Chicago og New York med hverandre til glede for landets aksjespekulanter.

Packer mener at året 1978 er et merkeår i historien om forfallet av viktige sosial institusjoner i det amerikanske samfunnet, institusjoner som den gang sørget for den økonomiske vekstens goder ble jevnere fordelt enn i dag. I dette året stemte Kongressen ned tre lovforslag. Det ene gikk ut på å øke skatten på kapitalgevinster. De to andre forslagene handlet om å gjøre det vanskeligere for arbeidsgiverne å omgå arbeidslivsregler og å opprette et kontor for forbrukerinteresser i tilknytning til det føderale byråkratiet i Washington. Samtidig kom det på den politiske scenen en ny politikertype som var i sterk opposisjon til statlig og føderal styring. Opposisjonen var blant annet en følge av misæren i Vietnam, av Watergate-skandalen og ungdomsopprøret på 1960-tallet. Og denne politiske ”revolusjonen” endte med at de amerikanske velgerne stemte for Ronald Reagan som president et par år senere, og da startet også nedbyggingen og avviklingen av det føderale styret i USA for alvor.

Angrep på kapitalismen
Men det var ikke bare politikerne og politikken i Det hvite hus og i Kongressen som ble endret. Direktørsjiktet og næringslivslederne var blitt skremt av den økonomiske nedgangen på 1970-tallet forårsaket av oljekrisen og stagflasjon. De begynte også å tro at selve kapitalismen var under angrep, for eksempel av folk som miljøverneren Rachel Carson og forbruksforskeren og næringslivskritikeren Ralph Nader. Næringslivets menn organiserte seg i lobbygrupper og i tenketanker som ble sentrale i amerikansk politikk. I 1971 var det 145 selskaper som var representert i Kongressen av registrerte lobbyister i Washington. I 1982 var tallet økt til 2.445. Og fra å representere nasjonale interesser, ble næringslivets ledere representanter for spesielle interesser, nemlig egeninteressene, mener Packer.

I 1978 var finanskrise et ukjent ord. Bankansatte var den gangen kjedelige og grå mennesker, og investeringsbanker var noe som rike folk satset egne og ikke andres penger på etter nøye risikovurderinger. Elitene den gangen så på seg selv mer som voktere av nasjonale institusjoner og interesser og opptrådte ansvarlig på vegne av det nasjonale fellesskapet, et fellesskap som er forfalt og revet i stykker i dag. Og resultatet er store økonomiske og sosiale ulikheter mellom de øverste og nederste lagene i det amerikanske samfunnet. USA er blitt det Packer kaller et plutokrati (rikmannsvelde) der inntektstoppene på en prosent av befolkningen i perioden 1979 – 2006 har hatt en inntektsøkning på 256 prosent. Økningen for middelklassen har vært på 21 prosent og for de fattigste 11 prosent i samme tidsrom, om man tar hensyn til inflasjonen. Gjennom tre tiår har altså ulike amerikanske regjeringer på en konsistent måte begunstiget de rike, noe som undergraver demokratiet, er Packers konklusjon.

Og denne konklusjonen deles av økonomiprofessor Michael Hudson ved universitetet i Missouri. I et intervju med GlobalResearch TV i januar i fjor sa Hudson at det for store grupper ikke har vært noen levestandardsvekst i USA siden 1979. Den rikeste en prosenten av befolkningen i USA fikk 29 prosent av den samlede kapitalavkastningen i landet i 1979. I 2004 var denne prosenten steget til 59, og den er i dag på om lag 67 prosent. I 2008 var nesten 40 millioner definert som fattige i USA. I 2009 var tallet økt til 43 millioner, går det fram av tv-intervjuet.

Produserer penger
I USA har man latt finansklassen overta selskaper og bedrifter, og de har styrt kapitalen bort fra investeringer i industri og arbeidsplasser og over til eiendom (Real Estate) og boliger, og dermed skapt en økonomisk eiendomsboble der man også bruker kapitalen til å betale gjeld som eiendomsboblen har skapt. Den avindustrialiseringen som har funnet sted i landet, kaller Hudson for økonomisk selvmord. Finansfolk har tatt over industriselskapene og bruker ikke selskapenes overskudd til investeringer og videreutvikling av produksjon og arbeidsplasser. De bruker overskuddene og lån til å betale utbytte til aksjonærene slik at aksjekursene stiger og slik at bedriftsledelsene kan innløse sine aksjeopsjoner og karre til seg inntekter og utbytte som får det til å svimle for en vanlig mann. Aksjemarkedet benyttes ikke for å hente inn kapital til industribygging, men for å kjøpe opp selskaper som så stykkes opp, slaktes, og selges med størst mulig profitt. Hensikten med selskapsdrift er ikke lenger å produsere varer og tjenester som genererer velstand og arbeidsplasser, men hensikten er å produsere penger, lønn og utbytte til selskapsledelsene, mener Hudson.

Mens kapital hoper seg opp hos en liten finansiell og økonomisk elite og ellers brukes til å rydde opp i den gjelden og det økonomiske rotet som denne finansklassen har skapt, er både den amerikanske føderale regjeringen og delstatsregjeringene blakke uten penger til å investere i nødvendig infrastruktur som jernbaner, bruer og veier. I Kina går det lyntog mellom store byer med en hastighet på flere hundre kilometer i timen, mens i USA (og i Norge, forresten) går togene med samme fart som for 60 år siden. Den offentlige og private fattigdommen øker i USA, det samme gjør avindustrialiseringen, mens Kinas økonomi vokser med 10 prosent i året. Det har den gjort i nærmere tre decennier og ser ikke ut til å stanse. Med en utvikling i de to landene som de grader peker i ulike retning, er det heller ikke merkelig at flere og flere stiller seg spørsmålet om ikke klokkene nå ringer for USA som verdens supermakt. Men svaret får vi etter at vi har sett historiens gang. Og som salig Hegel sa: ”Først i skumringen flyver Minervas ugle ut.”

LANDSKRONA. Polisen är mycket förtegen om omständigheterna kring knivskärningen. Men bekräftar att den har inträffat.

Klockan var runt 23 på lördagskvällen och den 20-åriga kvinnan hade precis hoppat av bussen vid Segergatan när överfallet ägde rum.

Enligt uppgifter till tidningen dök två män upp och vräkte omkull henne. Den ena satte sig på henne och höll fast hennes arm. Den andre tog då fram en kniv och skar in ordet “hora” på hennes arm.

Det finns också uppgifter om att kvinnan blev knivskuren i ansiktet.

Mandag morgen ble en 10 år gammel pike angrepet utenfor skolen hun går på. En mann stakk en kniv i halsen hennes. Kniven sto fast i halsen da hun ble kjørt til sykehus. Hun er alvorlig, men ikke livstruende skadet. Flere barn var vitner til hendelsen.

På svensk vis er signalementet av en slik art at muligheten for diskriminering er liten. Det er en mann, ca 20 år.

Hun skal være alvorlig skadd, men ikke livstruende. Politiet jakter nå en mistenkt gjerningsmann i 20-årene.

Flere personer, både voksne og barn, var vitne til den brutale hendelsen.

– Hun oppdaget kniven og skrek til læreren. Hun snudde seg, og da tok mannen tak i henne bakfra og satte kniven i halsen hennes. Han hadde en sigarett i munnen, forteller en av elevene til Aftonbladet.

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7984951

http://hd.se/skane/2012/02/06/kvinna-fick-hora-inskuret-pa-armen/

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article14324374.ab

2 store snackspaprika eller vanlige røde paprika

1 middels stor løk

2-3 fedd hvitløk

1 dl knuste tomater fra boks

sitronsaft

salt, pepper

1/2 ts cumin

2 ss olje

2 ss vann

Del paprikaene i to og fjern frø og hvite hinner. Skrell løken og del den i 4 biter. Skrell hvitløken. Legg dette på en smurt bakeplate og bak det i ovnen ved 200 grader i ca. 25 minutter eller til paprikaene har sorte blærer på skinnet og løken er ganske myk. Avkjøl dette litt og trekk skinnet av paprikaene. (Det er vanskeligere å trekke skinnet av snackspaprika enn vanlig paprika, men litt må en tåle i antiboikottsakens navn.) Kjør grønnsakene i blender sammen med olje og vann til puré, og smak til med sitron og krydder.

Denne sausen kan smakes til med mange forskjellig grønne urter, og kan gjøres litt mildere med rømme eller matyoghurt. Hvis en tilsetter en hel boks knuste tomater, kan retten spises som suppe. Sausen passer til nær sagt all salt middagsmat, er deilig som dip og kan brukes som pizzasaus.

Spørsmålet er om dette gir, ja, nettopp – mening – i en digital verden der alle har tilgang til alt og kan ytre seg om alt.

Det er noe med proporsjonene som blir helt feil.

I en tidsalder der alt er tilgjengelig til enhver tid, er meningskontroll fåfengt. Det gir heller ikke mening å snakke om miljø. Etterforskningen har konkludret med at det ikke finnes et miljø, og ingen organisasjon. PST sa det samme i sin trusselrapport.

Men i stedet for å besinne seg og spørre seg om strategien har vært feil, fortsetter mediene i samme spor, der meninger er farlige og smitter.

De har plassert seg i samme rolle som de ideologiske systemene i det 20. århundrede, som ikke stolte på borgerne, eller som autokratene i Midtøsten, som nå faller for en uimotståelig folkevilje.

Murens fall i 1989 var et indre sammenbrudd. Like lite som sovjetsystemets indre kontroll lar seg gjenreise, lar det seg gjøre å bygge en tilsvarende mur mot feil eller gale meninger i Norge anno 2012.

Man kan lykkes et stykke på vei fordi hendelsene var så grusomme, men under den tause overflaten vokser motsetningene i samfunnet.

Hvorfor? Fordi medier, samfunnsvitere og politikere insisterer på at ABB kom fra en flokk, at han tilhørte et miljø og at han hadde meningsfeller.

Man konstruerer en sammenheng som ikke er der, hverken faktisk, i betydning mennesker som kjenner hverandre og omgås, jeg tipper også som digitalt miljø, men verst: ved å postulere at de som mener noe som ligner det ABB har i manifestet sitt er hans meningsfeller.

På ikke noe punkt har jeg registrert at mediene har forsøkt å nyansere og diffrensiere denne problematikken.

Det interessante her og det som gjør at mediene går seg vill, er at de er opphengt i meninger. Gale meninger er farlige. De kan forlede folk. Javisst. Men hvordan unngår man at det oppstår gale meninger?

I den gutenbergske tidsalder gjorde man det ved oppdragelse og sensur. Meninger var farlige. Majestetsforbrytelse var en alvorlig forbrytelse. I islamistiske systemer er det noe som heter “forbrytelse mot Gud” og det kvalifiserer til dødssstraff.

Sensur og straff hadde en funksjon innen et monarki og et velordnet borgerlig samfunn. Kulturradikalismen gikk til angrep på de borgerlige hemninger. Det gikk sport i å bryte tabuene.

Vi lever i en slik free for all verden.

Men det flerkulturelle samfunn byr på helt nye utfordringer. Her dukker det plutselig opp en rekke tabuer: ting man ikke kan si.

Det går et fundamentalt skille mellom meningsbaserte samfunn bygget på trykkekunsten, og vår digitale tidsalder, der alt er tilgjengelig over alt, og alle kan ytre seg.

Er uttrykkene “mørke digitale rom”, “flokk” “drivhus” og “ekkokamre” tegn på at man ikke forstår sin egen samtid?

De som besitter posisjoner i medier og politikk er vokst opp med en gutenbergsk trykke- og meningstung kultur. Det handler et stykke på vei om at de ikke ser skogen for bare trær. “Meninger” er deres miljø.

Men samtidig har Norge de siste ti år tatt et sprang inn i den digitale tidsalder. På dette området er ikke Norge det samme mer.

Det skurrer derfor kraftig når mediene fortsetter å snakke om Anders Behring Breiviks meningsfeller. Man blir ikke en meningsfelle av ABB for å stille seg kritisk til det flerkulturelle samfunn.

Det har tatt tid å komme frem til den erkjennelsen. Men det er et nøkkelpunkt i tolkningen av 22/7: hvis man mener at man blir meningsfelle av ABB fordi man stiller seg kritisk til det flerkulturelle, begår man en alvorlig feilslutning og et demokratisk overgrep.

Mediene har ikke noe systematisk eller avklart forhold til dette: Hvis man stilte redaksjonene spørsmål om de ville inkludere alle som stiller seg kritisk og kalle dem “meningsfeller”, så ville de trolig dra på det.

Men mediene og politikere skyver et nettsted som document.no foran seg, fordi det ganske enkelt finnes, og er av en viss størrelse. Alt annet fortaper seg i generaliseringer man slipper å konkretisere.

Det er nettopp denne blanding av tabuer, insinuasjoner, fortielser, og mistenkeliggjøring som blir en suppe, eller også en farlig cocktail.

Nye Aftenposten

Tampen brenner for Aftenposten som idag tar om igjen historien om ABB som ville starte et printprodukt som alternativ på høyresiden. Dagbladet har samme story. Det er lekkasjer fra etterforskningen som gjør at samme story kjøres om igjen. Den ble ellers kjørt i mediene i fjor høst.

Document.no nevnes, og på en forholdsvis edruelig måte, men etterlater igjen et inntrykk av å ha vært en preferert samtalepartner, hvilket er en belastning i seg selv.

Det som gjør at omtalen belaster er den sammenheng saken plasseres i. Journalist Wenche Fuglehaug skriver som om den kritikk ABB har av norske medier er ekstrem og plasserer alle som måtte mene det samme på hans side.

I dokumenter Aftenposten har fått tilgang til, kommer det frem at Behring Breivik «…vet hva som vil bli sensurert og hva som aksepteres. Kritikk av multikulturalisme aksepteres ikke i det hele tatt.»

Siktede nevner i avhør blant annet at han ringte både TV 2 og NRK i forbindelse med opptøyene i Göteborg i 2009 hvor det var flere bilbranner.

Han spurte «hvorfor de ikke dekket det som skjedde….»

På bakgrunn av det Behring Breivik mente var sensur i norske medier, ønsket han derfor «å få til dannelsen av en nyhetsorganisasjon som formidlet kulturkonservative vinklinger.»

«Problemet i Norge er at det ikke finnes en avis, eller en uavhengig nyhetskilde som er motstander av multikulturalismen,» sier siktede i avhør.

Han sonderte en del organisasjoner, blant annet Frp og document.no for å se om det var mulig med et samarbeid. Siktede kontaktet organisasjonens ledere og tilbød seg sitt bidrag. Han kalte prosjektet «Nye Aftenposten».

Begge lederne takket nei.

Ikke på noe tidspunkt åpner Fuglehaug eller Aftenposten for at det kunne være noe i kritikken; at mediene er kraftig sensurert. Dette vet alle som begynner å interessere seg for tematikken og forsøker å delta i nettdebatter.

Nå har mediene kjørt så lenge på denne inkriminering ved meningssammenfall at hensikten bak er blitt tydelig og har avfødt en motreaksjon.

Det er derfor ytterst viktig å arrestere denne tankegangen og forsøkene på å gjøre folk til meningsfeller. For hvem skal bestemme hvem som er meningsfeller? Det skal selvsagt avisene, forskere og politikere som har demonstrert at de har en egeninteresse i å skape og ta “meningsfeller”.

Hvis denne fordekte kampanjen får pågå er sjansen stor for at det vil utløse en motreaksjonn som er nettopp det mediene hevder de bekjemper: sinne, motvilje og motstand på en usunn måte.

Den grunnleggende misforståelsen er at man er besatt av meninger, men ikke sine egne, kun andres, og gjerne vil kriminalisere dem, eller bekjempe dem på andre måter.

Ingenting av dette fungerer. Det vil kun øke motviljen. Det eneste som nytter i en digital tidsalder er transparens, også om sine egne premisser. Det holder ikke å love åpenhet, i betydning: vi skal ta oss tid til å gjendrive dine gale meninger og ellers ikke røre deg.

Meningsjakten har innebygget en intoleranse som kan få farlige følger for de som utpekes som meningsfeller.

Vi har nå kommet så langt siden 22/7 at dette mønsteret burde være synlig.

Behring Breivik planla å lage eget magasin
Siktede ville samarbeide med flere organisasjoner, blant annet Frp og document.no, men ingen ønsket å bidra.

Ikke at det har hatt noen. Men regimet har hittil ikke brukt sin uforminskede kraft. Det gjør det i økende grad.

Som Anthony Shadid skriver i New York Times: Hæren og sikkerhetsstyrkene har begynt å oppføre seg som en okkupasjonshær: De plyndrer og knuser private hjem.

Et torturoffer er droppet utenfor Idlib.

In some of the capital’s suburbs, military forces have recently begun to act like an occupying army, with residents reporting instances of looting and pillaging. And a cancerous sectarianism that wrecked Syria’s neighbors to the east and west, Iraq and Lebanon, has become so pronounced that some military defectors have vowed to attack religious sites.

Assad-regimet vet utmerket godt hvilke motsetninger som slumrer i det syriske samfunnet. Regimet har spilt på dem under hele sin eksistens. Men nå er det som om man bevisst spiller på motsetningene. I realiteten er Syria langt inn i en borgerkrig allerede.

Regimet satser på at uhemmet vold skal gjøre jobben, slik det gjorde det mot Hama i 1982. Men verden er ikke den samme. Derfor får regimets vold preg av angst og villskap. Innerst inne tviler man på sin egen styrke.

“Damascus has completely changed,” said a 50-year-old man who gave his name as Sharif. “I am not anti-Assad. I want to live in peace with my children and wife. But for the first time, I get the feeling that President Assad is going to fall from power.”

Syria vil ikke bli noe nytt Libya. Men da den arabiske liga bestemte seg for å sende observatører og presset Syria til å ta imot dem, markerte det en innblanding som var noe nytt, uansett hvor tannløst observeratørene opptrådte. Sikkerhetsrådets resolusjon fredag viste at det internasjonale samfunn ikke vil sitte passivt og se på at Syria slakter ned befolkningen.

Derfor er det oppsiktsvekkende at ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, Hans Wilhelm Longva, uttaler seg som han gjør til NRK Søndagsavisen.

Longva gikk meget langt i å forsvare regimet, som et bedre alternativ enn en ukjent fremtid. I det minste er det det et stort antall syrere fortsatt mener, forsvarte Longva seg.

Longva argumenterte langs stabilitetslinjen – at Assad-regimet har sørget for stabilitet i et samfunn med store motsetninger. Dette er det klassiske forsvar for Midtøstens autokrater. Det er stikk i strid med linjen til utenriksminister Jonas Gahr Støre, som fredag omtalte vetoet i Sikkerhetsrådet som meget alvorlig.

Stabiliteten har bygget på terrorisering av samfunnet. Opprøret er en direkte konsekvens av undertrykkelsen og korrupsjonen. At Longva med sin lange erfaring og etter blodighetene i det nye året fortsatt kan servere stabilitetsargumentet, er høyst forbausende. Har toppembetsmenn så stort slingringsmonn? Eller er det Longva som gir uttrykk for den rådende oppfatning i UD?

Longva plasserer seg på linje med Putin og Russland som har bestemt seg for å forsvare Assad koste hva det koste vil. I den krigen som pågår, er det ingen nøytral grunn.

Putins veto var ingen tilfeldighet. Det var en nøye kalkulert avgjørelse. Utenriksminister Sergej Lavrov og den russiske etterretningssjefen kommer til Damaskus i dag. Russland mener alvor.

Men med tanke på demonstrasjonene i Moskva kan man lure på om Putin identifiserer seg med Assad. Putin har hele tiden fryktet og hatet borgerrevolusjonene. Han mener at Vesten undergraver regimer med sin støtte til demokratiske bevegelser. Men konsekvensen av dette er at Putin stiller seg i veien for historiens strømninger.

Satser Putin og Assad sammen med Iran på at Syria skal bli et så blodig slaktehus at all motstand forstummer? Det er et meget høyt spill.

Assad-regimet bruker nettopp Longvas “stabilitet” som argument og forsvar for nødvendigheten av å bruke vold:

The Assad government hailed the action by Russia and China as a rejection of intervention in Syria’s conflict, and a state newspaper signaled that the leadership would be more determined than ever to crush the uprising. It promised that the government would “restore what Syrians had enjoyed for decades.” Over all, the domestic media’s coverage of the Security Council’s vote suggested it was seen in Syria as an important sign that the government retained at least some legitimacy in the eyes of the world.

Som Shahid skriver: Assad nøler ikke med å utnytte motsetningene i samfunnet, om det rives i filler får ikke hjelpe. Det er “stabilitet” i praksis.

As in Iraq, after the American invasion, a debate has ensued over whether to call the conflict a civil war. The argument sometimes masks the real forces at work — a regime bent on exploiting society’s divisions, an opposition so far incapable of providing an alternative, and deepening strife that has drawn in not only the government and defectors, but also gangs and criminals. Whether or not a civil war is fought, many fear those forces will pull apart society, causing rifts that could take years, even a generation, to reconcile.

Aksen Moskva-Damaskus-Teheran konfronterer nå det internasjonale samfunn. De er villige til å bruke vold i stor skala. Moskva leverer våpen, Teheran også dødsskvadroner. De representerer en underlig allianse mellom teokrati og brutale autokratier. Baath-regimet og Putins regime har en del felles. De kjemper for å overleve. Regimer foran undergangen er villig til å gå langt. Vil det internasjonale samfunn kunne svare?

Denne gang er det “the Arab street” mot diktaturet. Stormingen av syriske ambassader er et varsel.

Syrian Unrest After a Failure of Diplomacy

Så enkelt kan det formuleres. Obama-administrasjonen hadde neppe forestilt seg at det kunne bli aktuelt å innstille støtten. Men den muligheten er nå reell.

Det er spesielt undertrykkelsen av NGO’er som provoserer amerikanerne. Det er til dels grupper som støttes av USA, og militærrådet har guts til å anklage dem for å løpe utenlandske krefters ærend. Det vekker Washingtons irritasjon. Skulle amerikanernes støtte til demokrati være illegitim? Militærrådet får det til å høres suspekt ut.

“We are very clear that there are problems that arise from this situation that can impact all the rest of our relationship with Egypt,” Secretary of State Hillary Rodham Clinton told reporters in Munich on Saturday. “We do not want that.”

Under new conditions imposed by Congress, the Obama administration must certify that Egypt is taking specific steps toward democracy before disbursing $1.3 billion in military aid. But a senior Obama administration official, who was not authorized to speak by name, said there is currently no way to certify that all conditions are being met.

“We’ve told the Egyptians that we’re in a very difficult situation,” the official said.

That message is being hammered home by the State Department, the Pentagon and — in a rare show of bipartisanship — Republican and Democratic lawmakers, many of whom are meeting with a delegation of Egyptian generals visiting Washington. In discussions, U.S. officials — from President Obama to the staff at the U.S. Embassy in Cairo — have repeatedly warned of the consequences if Egypt doesn’t change course.

Thus far, the Egyptian leadership appears unmoved.

“The perception that this aid only benefits Egypt is wrong,” said a senior Egyptian diplomat on condition he not be named. “This is an ongoing investigation by the independent judiciary. How can the U.S. say you want democracy in Egypt and then say next that the Egyptian military should squeeze the judge to do this or that?”

Når sønnen til USAs samferdselsminister blir tilbakeholdt, forstår amerikanerne at noe er gått galt i Egypt.

Egyptian officials have asserted that their investigation of the American NGOs reflects their concerns that foreign meddling has been driving ongoing protests. But authorities’ recent decision to bar several members of the nonprofits from leaving the country — including Sam LaHood, the son of Transportation Secretary Ray LaHood — has only worsened matters.

State Department er pålagt av Kongressen å sørge for at Egypt følger visse kriterier, ett av dem er frie valg, ytringsfrihet og opprettholdelse av fredsavtalen med Israel.

Dette legger innskrenkinger på hva en islamist-dominert nasjonalforsamling kan finne på. Det er ikke sikkert motsetningene blir mindre om militærstyret går av.

Obama-administrasjonen var opprinnelig mot kriteriene, men negative utviklingstrekk i Egypt har gjort dem til sentrale prøvestener for forholdet Kairo-Washington. Obama har rett til å sette dem til side av sikkerhetshensyn, det er ikke aktuelt slik militærrådet oppfører seg.

Det var raidet mot flere utenlandsk-affilierte NGO’er som fikk ballen til å rulle.

Several of those NGOs have strong ties to Washington’s traditional power centers. The International Republican Institute, for example, has as its chairman Sen. John McCain (R-Ariz.), who will meet with the Egyptian generals in Washington next week. Former Senate majority leader Thomas A. Daschle (D-S.D.) is on the board of the National Democratic Institute, another group that was raided. And on Friday, 41 members of Congress released a joint letter criticizing Egypt’s leaders over their treatment of NGOs.

In a sign of growing tensions, lobbying firms representing Cairo in Washington severed their contract last weekend after coming under fire for trying to defend Egypt on the issue. (Egyptian authorities countered that it was their decision to cut ties.)

“I don’t think the military leaders fully appreciate the seriousness of what’s happening,” said a staffer in Congress, where the anger at Egypt has been the most intense. “They think eventually the U.S. will back down; that we need them more than they need us.”

Egypt’s aid from U.S. in peril amid crackdown on pro-democracy groups

Europa har i virkeligheten brukt flere århundrer på å reversere denne retretten. Islam har bare nylig forsvunnet fra landene i Vest-Europa. I Frankrike er nesten alle muslimer immigranter eller barn av immigranter. Islams utvikling er der knyttet til utenlandsk innvandring. Det samme kan sies å gjelde for flertallet av de andre landene i Vest-Europa, der Islam virkelig er et nytt innslag. Argumentene for betydningen av mengden muslimer i Frankrike er uforenlige, og veksler mellom to motsetninger: Understreking av minoritetsaspektet eller insistering på viktigheten (Frankrikes nest største religion). Hva skal man velge?

Antall muslimer ble sagt å være fire millioner i 2008. Det utgjør 6.4% av befolkningen. (Estimatet er basert på studien “Trajectoires et origines” [Veier og utgangspunkt], INED-Insee, 2008). Sunn fornuft sier oss at fire millioner individer ikke er i stand til å snu opp ned på vår måte å leve på, vårt forhold til religion eller vår kultur, hvorav noe av den ennå ikke har bestått tidens test (liberal livsstil og likestilling).

Litt mer enn én av ti unge voksne er muslim. I Frankrike fins det litt færre enn fire katolikker for hver muslim i aldersgruppen 18-50 år. Hvis vi ser på de som er mest troende, de som sier at religion er veldig viktig for dem, så er det cirka 150 000 flere muslimer enn katolikker i den samme aldersgruppen. Blant de som er født i Frankrike på 80-tallet, er det tre ganger så mange. Islams vekst skjer i et Frankrike som er i en framskreden tilstand av avkristning. Sekulariseringen øker blant den innfødte befolkningen i forhold til alder og generasjoner. I 2008 sa omtrent 60% av unge innfødte født på 80-tallet at de ikke hadde noen religion.

Blant innvandrerbarn fra Nord-Afrika eller Tyrkia er derimot sekulariseringen på retrett blant de aller yngste, bare 13% sa at de ikke hadde noen religion i 2008. Blant folk mellom 20 og 29 år født av to algeriske innvandrere, sa 30% at de ikke hadde noen religion i 1992. I den samme aldersgruppen i 2008 var dette redusert til 14%.

Islam har en mer gunstig demografisk dynamikk en katolisismen. En stor grad av trofasthet mot foreldrenes religion, høy andel av giftemål innen religionen, høyere fruktbarhet og en innvandring som utvilsomt vil fortsette. Religionen er adskilt fra den store sekulariseringsbølgen som påvirker katolisismen og protestantismen, og vekkelsesbølgen kompenserer ikke for frafall blant disse. I tillegg bor muslimer samlet i storbyområder, noe som øker synligheten og kapasiteten for mobilisering. I 2008 bodde mer enn to tredeler i storbyområder med 200 000 eller flere innbyggere, sammenlignet med 39% for andre eller ingen trosretninger. Islam er den største religionen i Seine-Saint-Denis, de nordøstlige forsteder til Paris.

Om enn ikke Frankrike islamiseres, er vi nødt til å legge merke til islamiseringen av religiøse anliggender og av visse geografiske områder. Frankrike trodde det hadde lagt bak seg det religiøse spørsmålet, islam bringer det tilbake. Mens sekularisering for oss ser ut som en ustoppelig historisk bevegelse, har vi en tendens til å se på bevegelse i motsatt retning som et avvik som bare fremmedgjøring og desperasjon kan forklare. Vi ser på (re)islamiseringen av moralen som et slags patologisk fenomen som det er nødvendig å behandle. Ikke så mye symptomene, men den dypere roten: Sosiale ulikheter.

Denne måten å tenke på har trippelfordelen av å skjule problemets natur for oss, å foreslå en kjent løsning på problemet, og å bevare troen vår på den ustoppelige sekulariseringsprosessen. Hvordan kan islam forandre vår måte å leve på under disse forholdene? Dette offer-orienterte synet på islam avslører en stor narsissisme – vi er selv årsaken til de andres ulykke, og en nedlatenhet – denne andre blir fratatt sin frie vilje og evnen til å gjøre egne valg. Det passer også godt sammen med en relativistisk æra som forbyr fordømmelse av skikker som ellers ville ha blitt bedømt som uakseptable, og den promoterer åpenhet mot de som kommer utenfra. Dette forklarer vår preferanse for moderate muslimer som ligner oss selv litt for mye, og hvis moderasjon kun består i å ta avstand fra vold for å fremme sine egne krav.

Hvis islam fremdeles er en minoritetsreligion, har den uansett forandret livene våres på et område som er essensiell for demokratiet: Ytringsfriheten. Av redsel for å bli kalt rasist, eller i disse dager: islamofob (vi må bare anerkjenne suksessen til dette uttrykket i vesten, selv om det brukes som et våpen av radikale for å begrense ytringsfriheten), samt trusler og frykt (Redecker-affæren, sensuren av undervisningen). Rushdie-saken snudde til og med opp ned på ideen om hatefulle ytringer, slik at vi tilsynelatende fra nå av må forutsi de voldelige reaksjonene til forsvarerne av islamske prinsipper hver gang de føler seg fornærmet (de danske karikaturene).

Opprinnelig i Le Monde

Det er en myte at vi har avskaffet alle tabuer. Knuser man noen, dukker de opp andre steder. At man offisielt ser på seg selv som hypertolerant, forandrer ikke dette.

Toleranse er bare et ord.

Vi blir ikke tolerante av å si vi er det. Toleranse handler om forståelse, om selvinnsikt. Ellers er det tålt toleranse, dvs. en tillatelse som når som helst kan trekkes tilbake.

Haakonsen tilhører en begrenset gruppe konservative kristne for hvem Gammeltestamentets Guds-oppfattelse fortsatt er gyldig. Det store flertall av kristne og kulturkristne befinner seg i en sfære der man ser mot det Nye Testamentet, som en ny tid, og et nytt Gudsbilde. Ikke den straffende Gud, men den gode. Bare den gode.

Av avskyreaksjonen mot Haakonsen kan man avlese ganske mye om den mentale habitus og Guds-oppfatningen.

Haakonsen gjør en kapital feil, han blander sammen kontrakten mellom Israel og jødene og overfører det på Norges forhold til Israel. Uanstrengt. Uten å legge inn en motforestilling eller kvalifisering. Enda verre blir det når han drar inn Utøya og Alexander Kielland-ulykken og finner eller ser Guds straffende hånd for at Norge ikke vil “velsigne Jerusalem”.

Nå er det en viktig distinksjon mellom å ønske en slik straff, og å se en “mening” eller “advarsel”. Den ser ikke kritikerne, og Haakonsen ordlegger seg heller ikke på en måte som avverger en brutal fortolkning.

Vår tid ser dette fra stikk motsatt posisjon: bare det å snakke om en “mening” med katastrofer, vekker reaksjoner. Knut Arild Hareide sa i en kommentar til Haakonsens foredrag at det går ikke an å snakke om “mening” i forbindelse med Utøya. Her anvendte han det moderne terepeutiske meningsbegrepet. Men i eldre tider har man ikke lagt en menneskelig mening i begivenheter, men har hatt et brennende behov for å se en dypere mening i historiske hendelser. Vi er blitt fattigere som bare kan se positive “meninger”. På en måte blir Haakonsen et speilbilde av dette subjektive meningsønsket når han går over til å snakke om en straffende Gud. I den gamle tid hadde man et mye bredere spekter å lete etter mening i. Man forsto at hendelser kunne forstås på mange plan. Noen herskere hadde lykken med seg, gudene sto dem bi, andre brakte ulykke over landet. Menneskene har alltid, til alle tider, hatt forestillinger om hell og lykke og satt det i forbindelse med gudene. Aller helst ville menneskene tro at en rex justus, en rettferdig konge, også brakte fred og velstand med seg, og en tyrann elendighet. Men korrespondansen var ikke alltid lovmessig. Skjebnens lune og tilfeldigheter grep inn, og også det visste menneskene å kalkulere inn.

Jødenes pakt med Jahve er noe særegent innenfor det kosmos der mennesker og guder er avhengig av hverandre. Det er underlig å lese voksne kommentarer til Haakonsens foredrag som ser ut til å ha vinket farvel til en slik enchanted oppfatning av tilværelsen. Mennesket lever i en magisk verden. Hvis den reduseres til hva man selv mener og tenker blir den fattig.

Hvis lykken skulle være med jødene måtte de lytte til Jahve og forsøke å følge hans bud. Det Gamle Testamente er historien om jødenes feilsteg, profetene som refser og Guds straffedom. Men det er ikke noe enkelt forhold. Gammeltestamente er polyfont, mangstemmig, og sangen til og om Gud endrer seg. Men noe er konstant: for at historien ikke skal bli meningsløs tror mennesket på noe som er større, på Gud, på en Skaper som vil dem vel. Det er det unike ved jødedommen at dette ikke utvikler seg til aztekernes menneskeofringer, men til utvikling av samvittigheten, av den indre stemmen, den indre loven.

Den stemmer mennesket til ydmykhet. Vår tid er målt. Kanskje vi også blir veiet og funnet for lette? Én ting er sikkert: vi rår ikke over vår egen skjebne.

Det er dette fundmentale punkt vi har forlatt: vi tror i økende grad at vi gjør det. Bestemmer selv.

Sett med gamle øyne er dette avguderi, og den som hengir seg til et slikt overmot har overraskelser i vente.

Men Haakonsen er selv preget av den moderne subjektivismen når han tolker aktuelle katastrofer som Guds straff. Det viser dens ødeleggende kraft.

For jødene visste aldri hva som var Guds mening i den konkrete betydning Haakonsen utlegger. Det er å gi Gud menneskelige trekk. Det er som kritikerne sier, å påberope seg at man kjenner Guds oppfatning.

Det er formastelig og en annen form for hybris.

Likevel berører Haakonsen noen sentrale spørsmål som er fortiet i vår tid.

For hvis mennesket har sagt opp kontrakten med Gud, slik han mener Norge har, hva er da konsekvensene: er det straff? eller lar Gud Norge seile sin egen sjø? Haakonsen ødelegger og provoserer unødig med sin forenkling av noe som er komplisert og strekker seg over et langt tidsrom, ja, som på en måte utspiller seg i parallell tid, og hva er forholdet mellom det skulære rom og det religiøse?

Vi har lært å kompartementalisere, men det betyr ikke at det ikke finnes berøringspunkter. Det sentrale punkt her er Israel, og det ladede forhold venstresiden har til dette lille landet, sier noe om at brannmurene ikke er så solide som vi later til å tro.

Her står paradoksene i kø.

Vi kan som mennesker si noe om det som berører oss, som vi selv har stelt istand, og her har Haakonsen mye interessant å fremføre. Men vi kan ikke si noe om hva Gud tenker og mener, og spesielt ikke i en så unik og dramatisk hendelse som Utøya. At Haakonsen får seg til å si Norges forhold til Israel kan ha ført til Utøya, er ubegripelig. Om ikke annet burde han forstått at det setter Israel og jøder i et dårlig lys. Uvegerlig. For folk vil reagere på sammenhengen og ikke forstå Haakonsens poeng.

Haakonsens viktige poeng forsvinner bak provokasjonen. Man provoserer ikke med Utøya.

Det alvorlige spørsmål Haakonsen stiller er om det finnes noen bindinger på Norges forhold til Israel som jødisk stat, som har å gjøre med at Norge er et kristent land.

Her risser Haakonsen opp en interessant story: det offisielle Norge har ikke kunnet godta at jødene representerer den gamle pakt og at denne er like legitime som den nye – dvs. Kristus. Man har ikke villet anerkjenne jødene som likeverdige, at det finnes et naturlig kontinuum mellom jødedom og kristendom. I den trassige selvsentrerte fortolkningen avløser den nye pakt den gamle. Jødenes pakt blir passè. Her kryper antisemittismen inn. Dette er en vesentlig innsikt.

Haakonsen lever i en pre-Opplysningstid, der forholdet mellom gud og mennesker er aktivt og gjensidig forpliktende: hvis du gjør din part gjør jeg min. Straffen er implisitt hvis kontrakten ikke oppfylles. Men hvordan skal man vite hva som utløser Guds vrede?
Haakonsen mener grensen går ved antisemittisme.

Han mener at kristne har et spesiselt ansvar i forhold til jødene: de skal velsignes. Han overfører her fra det gamle testamente. Men det går også an å se dette i i et historisk perspektiv: et europeere har et spesielt ansvar for jødene. Da blir problemstillingen mer tricky. Kanskje antisemittisme er en grense?

Haakonsen spenner en religiøs bue over dette forholdet: Kristne kan ikke skade jøder uten å skade seg selv og sitt forhold til Gud.

Dette er likeberettigelsen av den gamle og nye pakt i praksis.

Det er Gud selv som pålegger oss å velsigne hans folk – jødene. Den som ikke vil velsigne Israel kommer selv til å miste velsignelsen. Det er det store alvor – for mister vi velsignelsen kommer vi under forbannelsen – det vil si under Guds dom. Men jeg er redd for at en slik virkelighetsforståelse ligger fullstendig utenfor både folkets og kirkens horisont.

Jeg nevner dette innledningsvis for å ha det med som et underliggende moment. Vi kan ikke håne Israel uten en dag å måtte gjøre regnskap for det. Dette er en grunnleggende bibelsk sannhet som det ikke er mulig å ignorere.

Det går an å se både den teologiske og den historiske vinkel uten å konkludere med at man kjenner fasit.

Igjen forkluderer Haakonsen en fruktbar diskusjon. Gir det noen mening å snakke om velsignelse i vår tid? Finnes det noe der ute som gjør at våre handlinger virker tilbake på oss?

Velsignelsen er antropologisk en kjent størrelse. Hvis mennesket ikke oppfører seg på en bestemt måte mister det gudenes gunst eller velgsignelse. Denne “overtroen” har et sterkt grep om menneskehjertene. Men forbannelsen? Er tapet av velsignelse ensbetydende med straff og forbannelse?

Det spørs hva man legger i ordene. Tap av mening er en forbannelse. Da oppstår vakuum. En verden uten Gud er en disenchanted verden, en verden uten magi, uten alt det forunderlige som finnes mellom himmel og jord.

Men Haakonsen postulerer at det finnes en spesiell forbindelse mellom Israel/jødene og Vesten og i denne konkrete situasjon: nordmenn/Norge. Stemmer det?

Det er ikke vanskelig å begrunne at det ikke finnes noe annet folk og noen annen myte som betyr mer for vår sivilisasjon enn troen på Jahve, Moses, De tid bud, utfrielsen fra Egypt, det lovede land, og Loven: Du skal elske din neste som deg selv, og: Du skal frykte Gud mer enn mennesker.

I dette siste budet ligger reservasjonen, samvittigheten: noe er større enn menneskene.

Post Auschwitz er dette formaningen: Europa gikk nesten til grunne og mistet i det store og hele sine jøder, lot dem forgå. Europa er derfor mer avhengig av jødene enn jødene er av Europa, selv om dette lyder fremmed.

Siden Auschwitz har Europas selvbilde vært skrøpelig. Det tåler ikke å svikte jødene en gang til.

Det er ikke spesielt vanskelig å konstatere at det offisielle Norge har beveget seg stadig lenger vekk fra Israel, i den grad at det nå er snakk om dårlig skjult fiendtlighet.

Kan denne mangel på forståelse for Israels situasjon ha noe å gjøre med vårt forhold til den gamle pakt og historien?

Haakonsen mener at intoleransen for den gamle pakt og en protestantisk selvgodhet går som en rød tråd gjennom norsk historie og teologi. Jeg har ikke forutsetninger for å vurdere alle hans opplysninger, men mye gir mening hvis man legger hans analyse til grunn:

Datoen er 1814. Over hele Europa fristilles nå jødene. Den franske revolusjon (1789) og Napoleons krigføring hadde ført til at emansipasjonstanken var blitt spredt over hele Europa. Jødene ble nå likestillet med de øvrige lands borgere. 1814 var datoen da alle Danmarks jøder fikk fulle statsborgerlige rettigheter.

Men i Norge så det meget annerledes ut. Forsamlingen på Eidsvoll bestemte seg for å stenge alle jøder ute fra kongeriket – den kjente paragraf 2 i grunnloven. Dette skjedde til tross for at det ikke fantes en eneste jøde i landet. Norge valgte altså å gå i mot de liberale strømningene i Europa. Det kan en undre seg over. Men det viser at fordommene mot jødene var levende i det norske folk allerede på dette tidspunktet.

Et særlig interessent spørsmål er kirkens holdning. På Eidsvoll var samlet 112 representanter hvorav 14 prester. En av de ivrigste talsmenn for forbudet var res.kap. Nicolai Wergeland fra Kristiansand som fremmet sitt eget utkast til paragraf 2. Hans argumentasjon for å stenge jødene ute var klart antisemittisk – ”En sann jøde kunne aldri bli en god borger,…” Under debatten på Eidsvoll var det bare 3 av de 14 prestene som tok til ordet mot forbudet.

Det måtte hele fire Stortingssesjoner til før jødeparagrafen omsider ble opphevet. Den skjedde først i 1851. I denne perioden var kirken representert på Stortinget med mange av sine prester. Ca halvparten av disse var imot å oppheve jødeparagrafen og de ga ikke opp motstanden før de forsto at slaget var tapt. Da hadde opinionen snudd ikke minst takket være Henrik Wergeland. En teologistudent senere prest i Den norske kirke (Kristine Værnes) har gjort en undersøkelse på dette og konkluderer med å si at kirken var ikke en foregangsmann i jødesaken. Det var ikke å si for mye.

Hvordan gikk det så senere på 1800 tallet?

Vel, det bemerkelsesverdige var at også lekmanns-organisasjonene fulgte opp med en anti-jødisk holdning. Lutherske kirketidende som hadde professor Gisle Johnson som sin første redaktør og som var talerør for Indremisjonen, hadde på 1870 og 80-tallet flere artikler med et antisemittisk innhold. Jødedommen ble fremstilt som den store fare og jødene ble omtalt i svært negative vendinger.

Et unntak i disse årene var Israelsmisjonen som ble dannet i 1844. Det var blant annet Israelsmisjonen som fikk i gjennom at Israel skulle nevnes i kirkebønnen – en forbønn som for lengst er fjernet.

Bladet Kirke og Kultur utkom for første gang i 1894. Det var et høykirkelig organ som etter hvert også kom til å målbære antisemittiske holdninger. I forbindelse med julefeiringen i 1904 foreslår bladet å starte en handelsboikott mot jødiske kjøpmenn. ”Det er en besmittelse av Kristi fest når vi bærer våre surt fortjente skillinger ind i husene til efterkommerne av det folk som korsfæstede ham”.

Av enkeltpersoner på kirkelig hold på slutten av 1800-tallet skal vi nøye oss med å sitere Johan Christian Heuch som hadde en høy stjerne i kirkelige kretser. Han ble regnet som kirkens fremste talsmann i åndskampen og ble også biskop i Kristiansand. I 1879 gir han ut et skrift der det blant annet heter at ”kirken har mange fiender men ingen er så energiske, ensidige, hatske og uforsonlige som den antikristelige jødedommen.” Og det var langt fra det eneste antisemittiske utfall han kom med.

Vi kunne også ha nevnt en lang rekke artikler og diskusjoner i den sekulære presse som var klart jødefiendtlig. Men dette er ingen time i historie. Jeg nevner bare disse glimtene for å anskueliggjøre at antisemittismen alltid har levd i blant oss og at kristne i det store og hele ikke har utgjort noe unntak i så måte.

Det er noe gåtefullt og uforklarlig over jødenes skjebne i Norge under krigen. Nå er norsk politi kommet i søkelyset. Men handler det om noe mer? Er det gamle holdninger som dukker opp igjen i moderne klær når venstresiden går inn for boikott av Israel? Er det slik at man under dekke av politikk kan gravitere mot antisemittisme med god samvittighet, fordi venstresiden har karakterboken i orden?

Den norske kirke greide ikke å forhindre deportasjonen av jødene. Kunne den gjort mer? Deportasjonen var en skjensel og skam. Men det er vanskelig å forene denne skamfølelsen med de problemer som Berit Reisel opplevde i kommisjonen som skulle vurdere erstatningsoppgjør for konfiskasjonen av jødiske formuer. Da snakker vi 1990-tallet og fortsatt var det denne usynlige, uhåndgripelige indre motstand.

Haakonsen mener å ha funnet ut at heller ikke opprettelsen av staten Israael utløste stor entusiasme i den kristne leir og dette blir bekreftet av professor emeritus Oskar Skarsaune:

For kristenfolket i Norge burde dannelsen av staten Israel ha vært en skjellsettende begivenhet. Her gikk Bibelens landløfter i oppfyllelse rett foran deres øyner. Men det er synd å si at det var noen blant kristenfolket som stod opp for å rope et hurra for den nye staten i 1948. Den jødiske staten ble møtt med massiv taushet.

Dette er det flere av oss som har undret seg over. Blant annet er vi forbauset over at lekfolket ikke fulgte en annen linje enn den offisielle kirke. Selv har jeg undersøkt en rekke tidsskrifter fra året 1948. Blant disse er Lutherske kirketidende, Kirke og kultur, Korsets Seier og Misjonsbladet for Israel. Professor Karl Egil Johansen fra Høgskolen i Bergen har særlig tatt for seg avisene fra 1948. Professor Oskar Skarsaune fra Menighetsfakultet har også interessert seg for dette. Vi har sittet på hver vår kant og arbeidet helt uavhengig av hverandre, men interessent nok er vi kommet frem til akkurat det samme resultatet.

Kristenfolket er taus som graven. Ingen av de tidsskriftene jeg så igjennom – med unntak av Israelsmisjonen – nevner staten Israel med et ord. Det gjelder også Korsets seier som er Pinsebevegelsens organ. Misjonsbladet for Israel har derimot et sterkt engasjement. Men det vi leser der er hårreisende. Israelsmisjonen er i mot masseinnvandring av jøder til Palestina, de er i mot sionismen, de er imot FNs delingsvedtak og de er imot opprettelsen av staten Israel. Nå kommer den svarte død, kunne Christian Ihlen, bladets redaktør skrive, for uten Kristus – ingen jødisk nasjonalstat.

Nå må vi legge til at Israelsmisjonen etter hvert kom til å endre syn, men landløftene er Israelsmisjonen aldri blitt fortrolig med.

Landløftet

Nettopp landløftet er et nøkkelpunkt, og en test på hvor en står i synet, ikke bare på jødene, men på kristendommen, som tro, som politisk ståsted, og det er blitt enda mer aktuelt i vår tid, hvor Midtøsten gjennomgår store endringer. Palestinerne og mange araberland og folk ønsker å fordrive jødene, og det er ikke vanskelig å se at dette har en religiøs forankring. Men hva da med sekulære europeere som nekter for at jødene har noen spesiell rett til Israel; utad er dette en negasjon av islamistenes og muslimers fiendtlige holdning til jødene, den ene part er religiøs, den andre strengt sekulær. Men konklusjonen er den samme – benektelse av jødenes spesielle rett til Israel. Jødene møter ingen forståelse.

Diskusjonen om jødenes rett til Israel er derfor dødelig alvor for jødene.

Handler det bare om “rettferdighet” og urett? Det vil sekulære nordmenn gjerne tro. Derfor kan Israel presses, med boikott, offisielt på linje med andre stater som ikke har villet innrette seg etter det internasjonale samfunns ønsker.

Men Israel er ikke et vanlig land, uansett hvor mye man insisterer på det. Som borger av en kristen kultur burde det være unødvendig å begrunne det. Det er nok å si Jesus og Det hellige land. Det burde også være nok å si nazisme og Holocaust.

Men for en bestemt type moderne nordmann er ikke dette innlysende. Hverken teologisk eller historisk. Ei heller arkeologisk.

Her oppstår et interessant fenomen: den moderne nordmann tror at han er hevet over gamle bindinger, og ikke vil være forpliktet av historien. Han oppdager ikke at det er sin egen tradisjon han har hugget over.

Derfor handler “landløftet” til jødene om noe mer enn jødenes rett. Det handler om oss selv.

Jødenes rett til Israel kan uanstrengt begrunnes historisk. Deres historie strekker seg flere tusen år tilbake, og stadig nye funn kommer for en dag. At palestinerne i det hele tatt kan bestride jødenes årtusenlange historie feks. i Jerusalem er illevarslende. Det vitner om vond vilje, og Europa tar disse signalene altfor lett. Det blir som om noen en dag skulle bestride nordmenns rett til Norge, og akkurat denne parallellen er kanskje mer nærliggende enn vi liker å tenke på.

Jødenes grunnleggelse av Israel er prototypen for senere nasjonsgrunnleggelser. I basis ligger en forestilling om mandat fra Gud til å besitte et land. Derfor er mytologiene til europeiske nasjoner sammenfiltret med jødenes og kristendommens historie.

Hvis vi sier at staten Israel ikke er annerledes enn en hvilken som helst annen stat, så sier vi samtidig noe om at vi distanserer oss fra og avmytologiserer vår egen historie. Det har vi langt på vei gjort, men den slutter ikke å virke av den grunn.

Det er kanskje slik vi skal tolke Haakonsens ord om “straff”, og da i en helt annen betydning: hvis menneskene forlater sine myter slutter de ikke å virke. De tar hevn. De hjemsøker menneskene, de etterlater et stort vakuum, hvor helt andre myter tar plass.

Hvis nordmenn insisterer på å leve i en sekularisert verden, så er hovedtendensen i verden en annen: da er det andre som setter reglene. Nordmenns møte med islam har derfor utviklet seg til kaos og forvirring. Også på muslimsk side. For hva mener nordmenn egentlig?

Det var noen av disse spørsmål som lå i bunnen av Haakonsens foredrag, og det var synd at han ødela med noen sluttbemerkninger som fikk dominere.

Historien om jødene og Israel er Vestens supermyte. Hvis vi later som om dette er en historie på linje med andre, reduserer vi oss selv. Å late som om jødedom, kristendom og islam er variasjoner over sammem tema er også å søke å redusere seg selv til objekt.

Jødene har ikke råd til slik luksus. Det har heller ikke vi.