document.no

Et lite skr�blikk p� hovedstadspressen

2010-09-03T00:50:31Z

Av RUBB

Etter � ha levd et liv med slagord som fargerikt fellesskap, antirasisme, kulturell berikelse og mangfold tredd nedover hodet, s� er det litt spesielt � lese artikkelen om ekteskapstradisjoner blant �nye nordmenn� i Aften tirsdag 31.august.

I hele mitt liv har jeg h�rt om nordmenns fordommer og fremmedfiendtlighet, samt at vi selv bidrar for lite til integrering i samfunnet. De nordmenn som har p�pekt problemer rundt det multikulturelle samfunnet har aldri blitt godt mottatt blant samfunnets elite. Slik har vi i hvert fall f�lt i Oslos multikulturelle smeltedigel.

I artikkelen om ekteskapstradisjoner i endring hos nye nordmenn kommer det fram at det har blitt f�rre s�kalte henteekteskap og det kommer fram noen interessante synspunkter:
En av SV�s multikulturalister, Akhtar Chaudry uttaler:

�Man ser ogs� at mange henteekteskap g�r i oppl�sning fordi det er stor forskjell mellom partene. De kommer jo fra forskjellige milj�er og kulturer.�

S� det er alts� slik at den kulturelle berikelsen som Norge skal ha s� godt av ikke fungerer innenfor familiens fire vegger? Og det enda de tilh�rer samme kultur, men er fra forskjellige land s� prater man om kulturelle forskjeller. Men Norge som samfunn skal se p� disse kulturelle forskjellene som utelukkende en berikelse? Og hvis du ikke gj�r det er du fordomsfull�.

Afshan Rafiq fra H�yre er ogs� inne p� samme spor:

� Det er ingen tvil om at stadig flere tenker nytt og velger ektefeller fra Norge eller Europa. Mange �nsker � unng� kulturkollisjon, og vil ha et ekteskap som fungerer. Derfor velger de en som tenker som dem. Det er s�rlig unge kvinner som er opptatt av dette. For hvis de henter en mann fra foreldrenes hjemland, s� m� de fors�rge mannen til han l�rer norsk og finner jobb. Det kan v�re t�ft og slitsomt.�

Dette kan multikulturalister si. Man skulle jo tro at den kulturelle berikelsen var viktig i familier ogs�, ikke bare i storsamfunnet.

Dette er nesten som jeg skulle ha sagt det selv og jeg tillater meg � skrive litt om p� Afshan Rafiqs ord:

�Jeg skulle gjerne sett at det ikke var s� mange fremmedkulturelle i Oslo, de fremmede burde helst v�re europeere. Jeg �nsker nemlig � unng� kulturkollisjon og ha et samfunn som fungerer. Det er s�rlig arbeidsf�re etniske nordmenn som �nsker dette. For n�r det kommer fjernkulturelle innvandrere buker vi ofte lang tid p� � l�re de norsk og leve i norsk kultur, samt det � finne jobb. Hvis de i det hele tatt f�r jobb. Dette er noe vi bruker un�dvendig mye skattepenger p� og er slitsomt � forholde seg til.�

Dette vil ikke multikulturalister h�re og er holdninger de gjerne tier i hjel eller skyver ut p� sidelinjen. Er det ikke s�nn det foreg�r? For det forventes at nordmannen spytter i hendene og gj�r det han kan for � f� dette multikulti-prosjektet i havn.

Thilo Sarrazin

2010-09-02T21:37:37Z

Man blir fristet til � bruke store ord: Europas skjebne avhenger av noen f� modige mennesker som t�r � st� opp mot overmakten og si omsv�psl�st sannheten om hva som skjer i Europa. Thilo Sarrazin er spesiell fordi han sitter i en beskyttet stilling som medlem av styret til sentralbanken. Det gj�r det til en delikat aff�re � avskjedige ham. Men det ser eliten ut til � v�re fast bestemt p�. Hvis den hadde forst�tt litt mer av situasjonen hadde den kanskje latt v�re. � sparke Sarrazin vil ha politiske omkostninger. Det verste er at det avsl�rer at eliten ikke vil l�re eller h�re noe som helst. De lukker �rene og roper rasist og antisemitt til en mann som forteller tyskerne hva de har mistet da de drepte de mest kreative menneskene blant seg.

Teateret om Sarrazin - for det kunne v�rt teater - er drama av f�rste klasse. At det dukker opp mennesker som Sarrazin sier noe om at situasjonen er alvorlig. Folk utsetter seg ikke for slike belastninger for moro skyld. De finnes over hele Europa. De bekrefter en gammel historie - om mennesker som t�r � st� imot makten og si sannheten, og behandlingen de f�r begynner � minne mistenkelig om andre tider.

Om delegitimeringen av staten Israel

2010-09-02T21:33:39Z

By Tony Blair

There are two forms of de-legitimisation. One is traditional, obvious and from the quarters it emanates, expected. It is easier to deal with. This is attack from those who openly question Israel�s right to exist. It is easier to deal with, because it is so clear. When the President of Iran says he wants Israel wiped off the face of the map, we all know where we are. This is not to minimise the threat of course. It remains and is profound. It is just to say that were this the only form of de-legitimisation, it wouldn�t warrant a conference of analysis; simply a course of action.

The other form is more insidious, harder to spot, harder to anticipate and harder to deal with, because many of those engaging in it, will fiercely deny they are doing so. It is this form that is in danger of growing, and whose impact is potentially highly threatening, in part because it isn�t obvious.

I would define in it this way: it is a conscious or often unconscious resistance, sometimes bordering on refusal, to accept Israel has a legitimate point of view. Note that I say refusal to accept Israel has a legitimate point of view. I�m not saying refusal to agree with it. People are perfectly entitled to agree or not; but rather an unwillingness to listen to the other side, to acknowledge that Israel has a point, to embrace the notion that this is a complex matter that requires understanding of the other way of looking at it.

The challenge is that this often does not come from ill-intentioned people; but well-intentioned. They would dispute vigorously such a characterisation of their mindset. They would point to the injustice of Palestinian suffering, acts of the Israeli Government or army which are unjustifiable and they would say, rightly, that you cannot say that to criticise Israel is to de-legitimise it. Such minds are often to be found in the west. They will say they advocate a two state solution and they will point to that as proof positive that they accept Israel�s existence fully.

The problem is that though this is true in theory, in practice they wear Nelson�s eye patch when they lift the telescope of scrutiny to the Israeli case. In a very real sense, they don�t see it.

So, for example, on Gaza they won�t accept that Israel might have a right to search vessels bringing cargo into Gaza, given that even this year over 100 rockets have been fired from that territory into Israel Leave aside the multiple investigations relating to the flotilla, upon which there will naturally be heated debate. I mean a refusal to accept that, however handled, no Israeli government could be indifferent to the possibility of weapons and missiles being brought into Gaza.

I often have a conversation about the West Bank which goes like this. Someone says: Israel must lift the occupation. I reply: I agree but it has to be sure that when it does so, there will be security and a Palestinian force capable of preventing terrorism. They say: so you�re supporting occupation. I say: I�m not: I�m simply pointing out that if Hamas, with an unchanged position on Israel, were running the West Bank, Israel would have a perfectly legitimate right to be concerned about it�s security.

A constant conversation I have with some, by no means all, of my European colleagues is to argue to them: don�t apply rules to the Government of Israel that you would never dream of applying to your own country. In any of our nations, if there were people firing rockets, committing acts of terrorism and living next door to us, our public opinion would go crazy. And any political leader who took the line that we shouldn�t get too excited about it, wouldn�t last long as a political leader. This is a democracy. Israel lost 1000 citizens to terrorism in the intifada. That equates in UK population terms to 10,000. I remember the bomb attacks from Republican terrorism in the 1970�s. There weren�t many arguing for a policy of phlegmatic calm.

So the issue of de-legitimisation is not simply about an overt denial of the State of Israel. It is the application of prejudice in not allowing that Israel has a point of view that should be listened to.

One thing I state repeatedly in interviews about Gaza � despite disagreeing with the previous policy on it � is to say to western media outlets: just at least comprehend why Israel feels as it does. In 2005 it got out of Gaza i.e. ceased occupying it, took over 7000 settlers with it and in return got rockets and terror attacks. Now I know all the counter-arguments about the unilateral nature of the withdrawal, the 2005 Access and Movement agreement and the closure of the crossings. But the fact remains: there is another point of view and you can�t describe it as illegitimate.

This is then hugely heightened by the way things are reported. Here the televisual images � whether in Lebanon, Gaza or indeed any field of conflict � in Afghanistan for example, are so shocking that they tend to overwhelm debate about how or why conflict began. Because Israel � like the US or the UK � has superior force and because in such situations the horrible tragedy is that the innocent die � these images arouse anger, sympathy and a disgust that at one level is completely understandable but at another obscures the difficult choices nations like ours face, when they come under attack.

The combination of all of this is curious disjunction of perception. I spend large amounts of time in Israel, and outside of it in different parts of the world. To those outside, Israel is regularly perceived as arrogant, overbearing and aggressive. To Israelis, there is a sense that the world is isolating it unfairly and perversely refusing to see they too have a right to have their voice heard. Hence this conference.

The issue is how to respond. First, there is a clear and vital principle that needs to be established: to criticise is not per se to de-legitimise. The fact is there are plenty of Israeli and Jewish voices that passionately disagree with Israeli policy. I am a friend of Israel and openly avow it. I have plenty of criticisms. De-legitimisation is qualitatively different. It can seem the same sometimes. But it isn�t. The one is valid. The other is not. Friends of Israel should be the first to make the distinction.

Having done that, however, we should highlight the fact that de-legitimisation is happening, and be vigilant and vigorous about identifying and countering the instances of it. This needn�t be done stridently. But it should be done insistently. The aim: not to make people agree necessarily with Israel�s point of view; but to insist they listen to it and persuade them at least to the position of understanding. Where there is incitement, expose it. Where there is a one-sided account, argue the other side. Always have a voice out there � and not just the politicians � but the voices of the people. And do it systematically and with unity.

Second, Israel should always be a staunch and unremitting advocate and actor for peace. What I mean by this is not that it should simply be for peace; it should advocate it and act to achieve it. Tzipi Livni�s and Ehud Olmert�s negotiations under the previous Israeli Government and previous US administration, were an immensely important part of showing to the world that whatever else they might say, they had to accept that the Government of Israel was genuinely trying to bring about peace. The re-start of the direct negotiations to be launched next week is important in itself; important because it shows that PM Netanyahu on behalf of the new Government of Israel is an advocate for peace; important because, with a l year time frame being indicated, it shows that there is a sincere yearning on the part of the people of Israel to live in an enduring and honourable peace with their Palestinian neighbours. I know some are cynical. I know some say it�s all for show. I reject that view. I think if Israel can receive
real and effective guarantees about its security, then it is willing and ready to include a negotiation for a viable, independent Palestinian state. This is a brave decision by the PM and the right one.

Third, there will be no successful negotiation unless all the final status issues are on the table. I�m not going to try to negotiate solutions here and now. That is for later. We can think creatively and constructively. Indeed we must do so. But proposals on these issues will be a litmus test of seriousness.

Which brings me to a fourth point. A crucial response to de-legitimisation is to deal with the legitimate criticism. What is it? Let me answer based on my experience. It is that we can and should do more and more quickly to improve the daily lives of Palestinians. Now there has been real progress here in the past year. We should deepen it. I am a convinced persuader for the bottom up approach � I continue to believe that no top-down negotiation will work without it. I also think we have visible empirical evidence to support it: the improvements in Jenin and the opening of the Jalameh crossing to Israeli Arabs; changes to A & M in response to the hugely improved capability of the PA on security; the very successful PIC in Bethlehem that yielded hundreds of millions of dollars of investment; the modus operandi with the new department under DPM Shalom that has resulted in significant gains; and I hope in time a new approach to tourism and to development for Palestinians in Area C.

Such change does not only lead to improvements to Palestinian lives. It also deals with what is the most potent fuel � especially in Arab media � of hatred against Israel. That is the idea that Palestinians suffer not injustice alone; but a form of humiliation. Dignity is a very important concept. Consistent with security, Israel should be constantly looking for ways to compensate for the indignity which inevitably results from the security measures taken and should seek to avoid any unnecessary indignities.

I was pleased and heartened when the Government changed policy on Gaza. The truth is you can justify restrictions in Gaza taken for reasons of security. But with a Gazan population, half of whom is under the age of 18 and 300,000 of whom are under the age of 4, security is the only arguable basis upon which to put such restrictions. Of course Gilad Shalit should be released immediately. His detention is a profound denial of human rights, as is the way he is being treated. But a policy based on threats to Israel�s security is the only one its friends can defend.

This leads me to my final point. It is our collective duty � yours and mine � to argue vigorously against the de-legitimisation of Israel. It is also our collective duty to arm ourselves with an argument and a narrative we can defend and with which we can answer the case against Israel, with pride and confidence.

Let me tell you why I am a passionate believer in Israel. This is a democracy. It�s Parliament is vibrant. Its politics is, well, not notably restrained, let�s say. Its press is free. Its people have rights and they are enforced. I had an argument with a friend about Israel. I said to them: �ok let�s assume you are charged with a crime you didn�t commit and the penalty is 20 years in prison. And you�re a critic of the Government. Tell me: under which country�s legal system, in this region, would you prefer to be tried?� He struggled for a bit and then said: �that�s not the point.� �But it is� I replied.

Look around the world about what we admire about the Jewish people: their contribution to art, culture, literature, music, business and philanthropy. It�s a spirit that is identifiable, open and rather wonderful. Whatever bigotry is, it is the opposite of it. It is a free spirit. On holiday I read the new biography of Einstein. Having in early life taken not much interest in the issue, he became an ardent supporter of Israel. But look at the character of the Israel he supported: like Einstein himself � a free thinker, a rebellious thinker even, but one supremely attuned to the future.

That is the Israel people like me support. So guard it; keep it. I am a religious person myself. But the society I want to live in, is one that treats me no better as a result; makes my view one amongst many; and pursues science, technology and progress with vigour and without prejudice. The best answer to the de-legitimisation of Israel lies in the character of Israel itself and in the openness, fair-mindedness and creativity of ordinary Israelis. That character and those people built the State of Israel. They remain it�s guardians. They are why to de-legitimise Israel is not only an affront to Israelis but to all who share the values of a free human spirit.

Thank you.

Tony Blair welcomes re-start of direct peace talks during Herzliya speech

Ber om at Sarrazin sparkes fra styret for sentralbanken

2010-09-02T21:20:16Z

Thilo Sarrazin har p�dratt seg enorm vrede hos eliten som styrer Tyskland med sine frittalende uttalelser om den reelle tilstanden i landet. Sarrazin har p�pekt at en voksende tyrkisk befolkning er noe helt annet enn feks. den j�diske, med sin store kreativitet.

Det later til at Sarrazin har truffet eliten p� dens �mmeste punkt: j�dene ble sendt i ovnene og n� forbyr politisk korrekthet � kritisere en etnisk gruppe som ikke vil la seg integrere og tilf�rer lite �konomisk. Sarrazin har v�get � si at dette ikke er en b�rekraftig utvikling. Samtidig har han sagt at Tyskland aldri vil komme over tapet av j�dene. Helt konkret: Berlin blir aldri den samme, og kommer aldri over tapet av 160.000 j�der.

Dette utlegges som antisemittisme.

N� ber sjefen for Sentralbanken den tyske presidenten om � avskjedige Sarrazin fra styret for banken. Angela Merkel var den som foreslo at Sarrazin skulle sparkes. Det tyder p� politisk blindhet. Sarrazin er enormt popul�r p� grasrota. Hvis han sparkes vil det illustrere den store kl�ften mellom elite og folk, som n� g�r over hele Europa. Det er ikke bra for demokratiet.

Germany�s Bundesbank says it will ask Christian Wulff, the country�s president, to dismiss Thilo Sarrazin, a board member who caused outrage by saying Jews shared �a certain gene� and Muslims were unwilling to fit into German society.

The unprecedented step by the German central bank was meant to demonstrate the resolve of its head, Axel Weber, whose authority is under scrutiny as he and the German government pursue a behind-the-scenes campaign to make him the next president of the European Central Bank.

Pressure on the fiercely independent Bundesbank to take action has risen since Sunday when Angela Merkel, the chancellor, urged the Frankfurt-based institution to discuss Mr Sarrazin�s statements, made during a public relations drive before the launch of a book on immigration.

In a terse statement after three days of deliberation, Mr Sarrazin�s five colleagues on the Bundesbank board said their unanimous decision to seek his dismissal was �fully supported� by the bank�s corporate governance expert.

The central bank distanced itself from Mr Sarrazin on Monday and suggested that he had broken its code of ethics and public trust by �damaging the image of the Bundesbank�.

The German president�s office said Mr Wulff � who had publicly reminded the Bundesbank that Germany�s reputation was at stake � would review the central bank�s request and not comment on the matter until he reached a decision.

Ms Merkel, the first person to suggest grounds for dismissal by arguing that Mr Sarrazin�s comments damaged the central bank�s reputation, said through a spokesman that she had �taken note of the Bundesbank�s independent decision with great respect�.

But government officials also conceded that Mr Weber�s decision was not without its risks. Although a case could be made for Mr Sarrazin damaging the Bundesbank�s reputation, some legal experts held that his failings were insufficient to justify sacking him, one said.

Bundesbank calls for dismissal of Sarrazin

Utanf�r Tosteberga

2010-09-02T20:50:20Z

Astrid Nydahl Utanf�r Tosteberga

Interlude: Amsterdam Klezmer Band - Limonchiki

2010-09-02T17:19:05Z

F�rstkommende l�rdag spiller blant andre Amsterdam Klezmer Band p� Fabrikken p� Gr�nerl�kka i Oslo. Her finnes mer informasjon om tid og billettkj�p. Skal en d�mme etter forrige gang J�disk Museum i Oslo arrangerte klezmernatt, blir det stinn brakke p� l�rdag, s� det er best � v�re tidlig ute.

"Limonchiki" er slang for "penger", og sangen handler om det j�diske gangstermilj�et i Odessa f�r krigen.

60 land enige om Tobin-skatt p� valutahandel

2010-09-02T12:26:42Z

En gruppe p� 60 land er blitt enige om � foresl� en skatt p� valutahandel, etter modell av den amerikanske �konomen James Tobin. Avgiften - som kan bel�pe seg til 35 milliarder dollar i �ret - skal g� til utviklingshjelp.

A group of 60 countries called for a tax of 0.005 percent on currency transactions to raise as much as $35 billion a year in development aid.

�We could just do it at the level of the European Union but it would be better to do it globally,� said French Foreign Minister Bernard Kouchner at a press conference in Paris today. �The Americans will be there at the UN to discuss it.�

The group includes most European countries and Japan though not the U.S. or Switzerland. The group�s report will be presented at a Sept. 21 session of the United Nations general assembly.

Debate about such a levy dates to 1971, when U.S. economist James Tobin suggested a tax on currency trading to deter speculation in the wake of the collapse of the Bretton Woods system of pegging exchange rates. Tobin, who died in 2002, won the 1981 Nobel Prize for his work on financial markets.

Nations Seek Tax on Currency Trades to Raise Development Aid

Lars Vilks til Documents Venner 23/9

2010-09-02T11:18:50Z

Lars Vilks kommer til Documents Venner torsdag 23. september kl. 1900 for � holde et foredrag om kunst og ytringsfrihet.

Vilks sier selv:

Jag t�nker mig att g�ra en variant p� min avbrutna Uppsalaf�rel�sning: "Konst och yttrandefrihet" som tar upp en del exempel p� de problem som samtidskonsten har st�tt p� samt mitt eget projekt.

Alle vet hvordan forelesningen i Uppsala endte: den ble avbrutt etter f� minutter da Vilks ble overfalt.

La oss understreke: Det er h�yst frivillig � g� p� et foredrag.

Foredraget krever p�melding; document.kontakt@gmail.com

Foredraget er i Oslo Milit�re Samfund, Myntgata 3.

Salen har begrenset kapasitet.

For evt intervjuer, kontakt undertegnede p� hans.rustad@gmail.com

Farlig busslinje

2010-09-02T11:05:28Z

Busslinje 15 g�r gjennom Gellerupparken og regnes som en av de farligste i �rhus. En kvinne p� 25 �r ble onsdag overfalt, helt uten grunn, av fem unge menn som slo l�s mot ansiktet hennes.

Busturen for en ung kvinde blev i aftes traumatisk, da hun midt under turen kort f�r kl. 21 pludselig blev overfaldet af en gruppe unge m�nd.

De fem unge m�nd, der ogs� var steget p� buslinje 15, der k�rer gennem Brabrand, gik amok p� kvinden og slog hende i ansigtet med cirka 10 til 15 knytn�veslag.

Agressive drenge
- Der er tale om fem drenge af anden etnisk herkomst end dansk, som opf�rte sig meget agressivt i bussen. Tilsyneladende overfalder de kvinden helt umotiveret, oplyser Mogens Br�ndum fra �stjyllands Politi til ekstrabladet.dk.

Efterf�lgende l�b gerningsm�ndene fra bussen, der var n�et til Gudrunsvej.

Overv�gning kan afsl�re voldsm�ndene
Politiet har trods en intens efters�gning med politihunde ikke fundet gerningsm�ndene endnu. Men overv�gningsmateriale fra bussen er nu ved at blive gennemg�et for at komme de unge overfaldsm�nds identitet n�rmere.- Vi har f�et et signalement af hovedgerningsmanden, som lyder: Andengenerationsindvandrer, 20 til 22 �r, 180-185 cm. h�j. Han var if�rt en hvid kasket og en bl� tr�je, siger Mogens Br�ndum.

Kvinden fik umiddelbart ingen brud efter det voldsomme overfald.

�rhus' farligste buslinje

Buslinje 15 har grundet sin rute gennem blandt andet Gellerupparken og grundet adskillige overfald, stenkast, chikane og h�rv�rk, f�et titlen som en af de farligste buslinjer i �rhus.

Det er desuden en af de busruter, der af samme �rsag i en periode har haft vagter p� for at sikre passagernes og personalets sikkerhed.

http://ekstrabladet.dk/112/article1385653.ece

Ja til religionskritikk

2010-09-02T09:57:11Z

Av Hanne Nabintu Herland

I disse dager stilles generalsekret�r i Presseforbundet Per Edgar Kokkvold i gapestokken fordi han har ytret seg fritt i sitt eget land. Kokkvolds kritiske st�sted i en av v�r tids mest sentrale verdidebatter, Mohammed-karrikaturstriden, blir av h�yskolelektor Nazneen Khan-�strem stemplet med tidstypisk venstresidesjikane som antiislamsk, fordomsfull og autorit�r. Men hvorfor skal man i Norge nektes � stille kritiske sp�rsm�l til elementer ved islamsk filosofi eller kulturell praksis?

Den p�g�ende motstanden mot kritisk refleksjon inneb�rer en urovekkende mangel p� forst�else for en av Europas mest sentrale friheter: Religionsfrihetens religionskritikk. Nettopp retten til � ytre politiske, kulturelle og religionskritiske sp�rsm�l har i flere hundre �r st�tt sentralt for den europeiske sivilisasjon. Kokkvold g�r til kjernen av denne friheten og p�peker at retten til � kritisere imamer og biskoper er avgj�rende for den europeiske livsform. Han har selvsagt rett. Hva hadde skjedd i dagens Europa dersom akademikere, redakt�rer og forfattere m�tte leve i frykt for � bli tatt av dage dersom man uttrykte seg kritisk til et Bibel-vers? Hvor skal europeere kunne diskutere perspektiver p� religioner som historisk sett har v�rt fremmede i Europa, hvis de ikke engang kan gj�re det i sine egne hjemland uten frykt for � bli likvidert?

Midt i hjertet av Europa foreg�r en urovekkende utvikling. Frykten for islamsk terror er blitt del
av den offentlige debatt. Frankrikes ledende filosof, Bernard-Henri L�vy tar i sin siste bok Left in dark times et oppgj�r med venstresidens eksotiske fl�rt med den totalit�re, anti-demokratiske islamismen som gjennom trusler om vold mot sivile fors�ker � strupe kjernen i den europeiske valgfrihet. Han g�r tilsvarende i strupen p� anti-semittiske tendenser som ofte ledsager islamismens agenda.

At mennesker fra andre kulturer er velkomne i Norge, har nordmenn bevist i flere �rtier. Innflyttere har derimot ikke p�kj�rsrett. Den p�g�ende kulturkampens oppgj�r med multikulturalismen inneb�rer en kursendring som gir europeisk kultur forrang i Europa. P� samme m�te som saudiarabisk kultur har forkj�rsrett i Saudi Arabia og pakistansk kultur dominerer i Pakistan. Dette inneb�rer ingen reduksjon av andres kultur, men en respekt for nasjonalstatens suverenitet og en aksept for kulturens r�derett innenfor eget geopolitiske territorium.

Drapet p� filmregiss�r Theo van Gogh i 2004 er et av de hittil verste eksemplene p� effektene av diskrimineringen av Europas egne idealer. Midt i sitt eget liberale land erfarte van Gogh � bli angrepet p� sykkelen sin. Den nederlandsk-somaliske islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali fikk i antisemittiske ordelag beskjed om at hun var den neste. Det er ingen sp�k � kritisere islam i dagens Europa.

Den nederlandske politikeren Geert Wilders, betaler en h�y pris for � bli st�ende p� barrikadene og kreve sin rett som europeer til � v�re kritisk til enkelte sider ved islam. I �revis har han og hans kone m�ttet leve i skjul p� ukjente adresser, stadig flytte og t�le de p�kjenninger som en slik tilv�relse inneb�rer. For ikke � snakke om � t�le de kulturradikales konsekvente sjikanerende og respektl�se betegnelser av Wilders som rasist, ekstremist eller islamfiendtlig. Det er ganske utrolig � biv�ne fra sidelinjen hvorledes man gjennomg�ende stigmatiserer en mann som tross alt g�r i kjernen p� sv�rt viktige europeiske sp�rsm�l: Retten til � ytre seg religionskritisk uten � bli drept av den grunn.

Wilders mener Koranen oppfordrer til vold mot annerledestenkende og tar opp sp�rsm�let om kvinnens frihet. Hvorvidt man sympatiserer med Wilders eller ikke, er i denne sammenheng uvesentlig: Kan Europa virkelig t�le at en mann som prinsipielt forsvarer retten til � uttrykke seg religionskritisk, forf�lges n�r han tross alt befinner seg midt i sin egen kultur? Har den europeiske venstresidens forakt for sine egne historiske frihetsidealer g�tt s� langt at man overhode ikke tillates � kritisere fremmede kulturer, deres religioner og livspraksis? Skal eksempelvis islamismen, som �penlyst forfekter motstand mot den europeiske menneskeverdighetstanken, f� handlefrihet i Europa under p�skudd om at man ellers er antiislamsk og intolerant?

Kulturredakt�r i Aftenposten, Knut Olav �m�s uttrykte tidligere i �r undring for hvordan professor Tariq Ramadan regnes som superhelt mens Ayaan Hirsi Ali m� leve med livvakter d�gnet rundt. Hirsi Ali er ateist. Det burde v�rt en grei posisjon. Det vestlige toleranseprinsippet inneb�rer at man er sivilisert nok til � respektere uenighet innenfor rammen av menneskeverdets ukrenkelighet. Toleranse inneb�rer en dyp forst�else av samfunnskontraktens siviliserende betingelser: � leve sammen p� en saklig dannet og respektfull m�te, ogs� n�r man er uenige. Dette inneb�rer blant annet en grunnleggende respekt for kvinners rett til styring over eget liv, for homofile og politiske dissidenter samt j�diske borgere som b�r kunne leve i fred uten � bli truet eller angrepet. Europa m� videref�re og fremme den menneskeverdighet som er et sentralt verdiperspektiv i kulturen. En �pen og refleksiv holdning til religionskritikk er derfor en forutsetning for konstruktiv deltagelse i det norske fellesskapet.

Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og forfatter
www.hannenabintuherland.no

Utvidet versjon fra Aftenposten publisert artikkel 1. September 2010

Hvem er en trussel mot hvem

2010-09-02T09:06:38Z

En leser av Jyllands-Posten har reagert p� Flemming Roses nye bok "Taushedens tyranni", og mener Rose og tegneren Kurt Westergaard er bedre beskyttet enn "end alle os uskyldige danskere".

Dette utsagn fra en Benny Normind har provosert Flemming Bengtsson voldsomt, og han beretter en hverdagshistorie om hvem som truer hvem i det danske samfunn:

20/8 satte en taxachauff�r med mellem�stligt udseende en kunde af over for Scala i K�benhavn ved 22-tiden.

Samtidig gav han mig, der tilf�ldigvis gik i Jernbanegade, fingeren.

F�rst troede jeg, at det var en joke og �bnede d�ren til bilen, hvorefter han r�bte: �Dit fucking klamme israelske svin, du skal ikke �bne min d�r�. S� f�r han ud af taxaen og gik f� skridt hen imod mig, mens han igen r�bte: �Dit fucking klamme israelske svin, dit fucking klamme israelske svin - du skal d�, du skal d��.

Jeg blev noget paf og glemte at notere hans taxanummer og bilnummer.

Selvom det ikke er f�rste gang, at jeg har oplevet trusler, t�nkte jeg i weekenden h�ndelsen igennem, og mandag 23/8 meldte jeg den til politiet p� Halmtorvet sidst p� eftermiddagen.

Politiets interesser

For den gode ordens skyld - jeg er ikke israeler, men f�dt og opvokset i Danmark som de fleste danskere.

M�ske var det min davidsstjerne, der fik ham op i det r�de felt. Eller ved han, hvem jeg er, uden at jeg ved, hvem han er? Gad vide, om det interesserer K�benhavns Politi?

Jeg er klar over, at politiet har begr�nsede ressourcer og ikke kan overkomme alt, men jeg er ikke i tvivl om, at havde det v�ret en drabssag, s� havde politiet fundet taxachauff�ren allerede nu.

Det er vel overfl�digt at bem�rke, at jeg intet har h�rt fra politiet, og samtidig kan jeg l�se en folder fra politiet p� Halmtorvet, der stiller sp�rgsm�let: �Tror du, muslimer be'r om bl� �jne?�.

Nej, det g�r jeg ikke, men det g�r jeg heller ikke - eller hvad mener BN, der i �vrigt ligesom andre er velkommen til at h�re K�benhavns Politi om, hvor langt det er n�et med efterforskningen.

BN er ikke uskyldig, tv�rtimod.

BN er skyldig i at l�gge ved til tavshedens tyranni, og BN er den virkelig farlige for mig og andre, der v�rds�tter ytringsfrihed.

Tavshedens tyranni p� fremmarch

Journalist som laget SD-video f�r sparken av SVT

2010-09-02T08:58:23Z

Frilansjournalisten som laget Sverigedemokratenes valgkampfilm med flagrende burkaer f�r ikke lenger arbeide for Sveriges Televisjon, SVT. Det har ingenting med budskapet � gj�re, forsikrer ledelsen.

- Vi kj�per ikke tjenester fra noen som har laget en politisk valgfilm, sier kanalsjef Andreas Miller i Sveriges Radios kanal i Uppsala til avisa Upsala Nya Tidning.

If�lge ham har det ingen betydning at filmen er laget for det innvandringsfiendtlige partiet Sverigedemokraterna.

- Vi kj�per ikke tjenester fra noen som lager politisk propaganda av noen art, sier Andreas Miller.

Den svenske frilanseren, Anders K�nigsson, har ved siden av arbeidet for Sveriges Radio hatt sin egen produksjonsvirksomhet.

Beslutningen forundrer journalisten.

- Jeg st�r ikke bak filmens budskap. Det gj�r Sverigedemokraterna, sier han til bransjeorganet Dagens Media.

Omstridt valgfilm koster svensk journalist jobben

Hvem skal henges ut - Myrdal eller Hagtvet?

2010-09-02T07:45:03Z

I det offisielle Norge m� man ha godkjenning for � henge ut noen som "fascist, folkemordsforsvarer og diktaturtilhenger". Bernt Hagtvet gjorde en utilgivelig feil: han satte prefikset "venstre" foran, og det skurrer i �rene p� de kondisjonerte. Vestrefascist er i deres �rer selvmotsigende, et fors�k p� billig propaganda, slikt neocons driver med.

Derfor heises adjektivene opp og Hagtvet fremst�r som tullete, dum, barnslig. Tenk � bruke slike ord om en anerkjent kulturpersonlighet, en som festivalprogrammet p� Bj�rnson-festivalen kaller "en av Sveriges mest kompromissl�se og kunnskapsrike og intellektuelle". Akkurat den formuleringen angrer nok ledelsen litt p�, den smaker for mye av carte blanche. Ledelsen forsikrer at det ikke er Jan Myrdals meninger generelt de g�r god for. Men det er etterp�klokskap: formuleringen er dekkende. Den uttrykker at Jan Myrdal fremdeles er medlem av det gode selskap. Til tross for st�tte til Pol Pot, fatwaen mot Rushdie, forsvar for massakren p� Den himmelske freds plass, forsvar for Hizbollah og Hamas, forsvar for islamismen som den eneste bevegelsen som gir undertrykte h�p i dagens verden, og forsvar for revisjonisten Robert Faurisson.

Myrdal er det mest eklatante eksempel p� slektskapet mellom alle totalit�re bevegelser - fra stalinismen, maoismen, over til khomeini og islamismen. Fellesnevner er brutalitet og vold, og ingen d�rlig samvittighet.

For Myrdal handler det ikke om synder langt tilbake, han har holdt st� kurs og st�r for de samme meninger idag. Han har feks. sagt seg villig til � reise til Phnom Penh og v�re forsvarsvitne for R�de Khmer-lederne som endelig er stilt for retten.

Ville man invitert en aktivt bekjennende nazist til Bj�rnson-festivalen? Eller er det forskjell p� ofrene? Er ikke kommunismens og islamismens ofre like mye verdt?

For � slippe � ta stilling til det brysomme sp�rsm�let tyr pressen til latterliggj�ring av Hagtvet:

Han vil ikke v�re med p� at sammenligningene hans er dr�ye. - Nei, det er ikke dr�yt � sammenligne. Han er helt klart en venstrefascist med diktaturpreferanser, og en klar voldsforkjemper, sier Hagtvet. Han mener det er ekstra ille at Myrdal er invitert til en festival viet Bj�rnstjerne Bj�rnson. - Denne saken sier alt om kunnskapsniv�et i festivalledelsen. Du inviterer ikke en mann som Myrdal til en festival viet Bj�rnson, sier Hagtvet. (NTB)

Erfarne Jan Gunnar Furuly i Aftenposten, lar Myrdal slippe unna med at Hagtvet overreagerer:

-I hele mitt liv har jeg aldri opplevd maken til situasjon som dette, sier 83-�ringen fra Rica Seilet Hortel i Molde. Myrdal er kraftig forbauset over Hagtvets voldsomme kritikk av ham som "Nordens fremste venstrefascist, folkemordsforsvarer og diktaturtilhenger".

Igjen vendes disse karakteristikkene til karakteristikker av avsenderen. Det er Hagtvet det er noe galt med, ikke Myrdal.

Aftenposten har to sider om saken; alle arter seg som et forsvar for invitasjonen av Myrdal. Tidligere leder av Litteraturfestialen p� Lillehammer, Stig S�terbakken, som for to �r siden inviterte David Irving til � snakke over temaet "Sannhet" mener det er folk som Hagtvet som er farlige, med sin skr�sikkerhet.

S�terbakken velger en postmoderne tiln�rming: ingen har monopol p� sannheten.

- Er alle ytringer verdifulle i offentligheten?
- Selvsagt ikke. Men de som finnes der, er vi n�dt til � forholde oss til, enten vi liker det eller ikke. Det farligste i v�rt samfunn er de som er s� sikre p� � sitte inne med sannheten om rett og galt. Man ser det p� den lettheten Hagtvet setter seg til doms over andre p�, ikke bare Myrdal i dette tilfellet, men ogs� festivalledelsen, og Edvard Hoem spesielt. Men dette er hersketeknikk av velkjent kaliber. Man tillegger sine motstandere tvilsomme motiver, for dernst, lettvint nok, � ford�mme dem, sier S�terbakken.

Merk ordene "farligst i v�rt samfunn" og bruken av det, og ordet "letthet". Hagtvet er farlig og lettvin, uansvarlig og umoralsk, b�de mot Myrdal, og mot Hoem som han tillegger motiver. Det er Hagtvet som er �rel�s, ikke Myrdal. Slik er postmodernismen i praksis: n�r det ikke finnes noen sannhet, heller ikke historisk, hvem er det da som triumferer?

Postmodernismen har et problematisk sannhetsbegrep. Kan historiske fakta, dvs. historiske forbrytelser ogs� problematiseres? Ut fra �rlige hensikter kan alt tas opp. Men har Myrdal og Irving det? For disse to dreier det seg ikke om nytt lys over historien, det dreier seg om forsvar for folkemord.

Gamle radikalere hadde noen reflekser i behold n�r det gjaldt Irving: Men de greier ikke se det samme n�r det gjelder Jan Myrdal. Det er en inkonsekvens kultur og debattredakt�r Knut Olav �m�s ikke unnlater � p�peke.

Han er enig i parallellen mellom Irving og Myrdal, men trekker stikk motstatt konklusjon: begge m� f� lov til � fremf�re sine synspunkt.

Et slikt synspunkt er � oppheve, eller ignorere �rsak-virkning forhold i politikken. Vi snakker ikke om idealistiske fagpersoner som iherdig har bestridt den offisielle mening og kommet til andre resultater, og nekter � gi seg. Vi snakker om akt�rer, aktivister, som utkjemper en kamp: Irving for renvasking av nazismen, og Myrdal for renvasking og forsvar for Pol Pot, slakterne p� Den himmelske freds plass, Khomeini og Hizbollah.

Det finnes ingen gratis lunch i det offentlige rom. Den som kjemper for at revisjonister av nazisme eller islamisme skal ha en plass rundt bordet, har tatt parti i en d�delig kamp.

Det skal v�re h�yt under taket, men det er ingenting som tilsier at man inviterer sine d�dsfiender inn til dekket bord og gir dem landets fremste talerstoler. Det kalles legitimering og propaganda.

�m�s finner det p� sine side "Skremmende var likevel den massive enigheten og oppfordringene til boikott fra norske forfattere" - �m�s nevner mange navn - og "motstand fra mot invitasjonen fra Fritt Ord, Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund og Anders Heger i Norsk PEN."

�m�s tillegger Hagtvet sviktende tro p� "det frie ords rasjonalitet i et �pent samfunn. Enhver boikott avbryter enhver samtale, og er en monologisk maktbruk".

Problemet i Europa i dag er at vi st�r overfor krefter som vet � bruke den monologiske maktbruk b�de verbalt og fysisk. Flere mennesker m� leve anonymt, i dekning, eller omgitt av livvakter 24 timer i d�gnet. Det er de samme kreftene �m�s og Abid Q. Raja inviterer til dialog. Den norske kirke og den norske regjering gj�r ogs� det, (jfr. prost Olav Dag Hauges signingsferd til Qaradawi p� statens regning etter karikaturstriden).

Den samme kultur og debattredakt�ren omtalte i sommer de nye b�kene til Paul Berman og Ayaan Hirsi Ali. �m�s m�tte gi Berman rett i at Tariq Ramadan er en tvilsom figur, med doble budskap. Oppgj�ret med Ramadan var berettiget. Men �m�s kunne uanstrengt fastsl� dette uten med ett ord � nevne at hans egen avis, hans egen kulturseksjon! har skrevet artikkel etter artikkel - som oftest f�rt i pennen av Ulf Anden�s - som roser Ramadan og hans euroislam.

Det mest alvorlige i Ramadans bok er p�visningen av slektskapet og forbindelsene mellom nazismen og islamismen, representert ved Ramadans bestefar Hassan al-Banna. Konklusjonen p� Bermans analyse er at Ramadan er en dobbeltspiller som aldri har tatt noe oppgj�r med bestefarens dypt antidemokratiske bevegelse: Det muslimske Brorskap. Tvert om - Brorskapet inviteres til seminar i Oslo p� UDs regning.

Slik er dialogen i praksis.

Dagens dose: Butensch�n - mer katolsk enn paven

2010-09-02T06:58:04Z

Det spesielle med norske Midt�sten-eksperter er at de er mer pro-palestinske enn palestinerne selv. De vet bedre hva som tjener palestinernes sak enn palestinske myndigheter, dvs. Abbas og PA. Derfor d�mmer de fredssamtalene i Washington nord og ned. Hvem er de s� enig med? i konsekvens - Hamas.

Nils Butensch�n demonstrerte denne fortreffelighet i dagens morgensending. Benjamin Netanyahu hadde holdt sin tale hvor han sier at han ikke kom til Washington for � lete etter unnskyldninger til ikke � gj�re noe. Mahmoud Abbas sier noe tilsvarende.

Obama har invitert Egypts Hosni Mubarak og Jordans kong Abdullah og Tony Blair. Det tyder p� alvorlige hensikter. Alle som deltar satser prestisje.

Men Butensch�n og Hilde Henriksen Waage kan bl�se av det hele, og det er kun folk med slike meninger som slipper til i NRK. Butensch�n sier det ikke vil skje noe s� lenge mekleren holder med okkupanten. Det er r�tt parti.

Samtidig understreker b�de Butensch�n og Waage at USA har latt seg herse med av Israel helt siden Kairo-talen. Dette er ikke logisk. Den stygge ulven er Israel, som sjikanerer Barack Obama. Lar han seg herse med? Er han offer, eller er han s� redd israelerne at supermakten p� deres kommando sjikanerer palestinerne tilbake? Er dette plausibelt? Er det slik stormaktspolitikk drives?

Butensch�n og Waages tenkning er en forenkling av internasjonal politikk p� grensen til det infantile.

Men det er det eneste norske lyttere og lesere f�r servert. Denne daglige dosen er gift, den strider mot norske interesser.

Butensch�n sier at Israel har USA i ryggen, hvilket er sant, men ikke p� den m�ten Butensch�n fremstiller. Han unnlater � nevne: hvem har palestinerne i ryggen? Palestinske myndigheter er svake, men den palestinske saken har muslimske stater og regjeringer i ryggen, de har ogs� ummaen i ryggen. St�tten er ikke entydig og h�ndfast, men den er der, slik muslimer i Norge st�tter palestinerne.

De norske ekspertene og journalistene er ikke lenger forn�yd med Abbas, han er en Judas i deres �yne, en quisling. De vil ha sterkere press p� Israel. Den norske regjering har samtidig innf�rt boikott av israelske selskaper om ikke i navnet s� i gavnet. Summen er at Norge kommer ut p� feil side: og vi er ikke p� de palestinske selvstyremyndighetenes side, men Hamas`. N�r den norske eliten ber om at noen tukter Israel, s� er det Hamas som st�r for pisken. Derfor lyder ford�mmelsen av drapene p� settlere hul.

Beatles Tribute - Things We Said Today

2010-09-02T06:56:25Z