Leder av Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, økte forventningene da han sist uke sa alt ville bli gjort for å redde euroen, også kjøp av statsobligasjoner for å drive ned renten i land som Spania og Italia.
Mange tolket dette som at ECBs styre på sitt møte torsdag ville si ja til at EUs sentralbank kunne begynne kjøp av statsobligasjoner. En slik fullmakt ville senke renten for de gjeldsplagede landene.
Men det ble ikke noe vedtak og Draghi gikk på et nederlag og børsene falt.
Investors may also be facing the reality, no surprise, that the bank’s attempts to lower borrowing costs for Spain and Italy could be constrained by continuing German opposition to bond buying. On Thursday, Mr. Draghi acknowledged that Jens Weidmann, president of the German central bank, opposed the general statement on bond purchases that the other 22 members of the European Central Bank’s governing council had agreed to when they met earlier in the day.
“Alle” trodde at Draghi hadde et ess i ermet da han for en uke siden sa at nå kom det til å skje noe.
Mr. Draghi signaled that the bank, in what would actually be a marked departure from current policy, was willing to start buying government bonds to hold down the borrowing costs of troubled euro zone countries like Spain. But the bank put the onus on political leaders to move first, and left open some crucial questions about how quickly and forcefully it would seek to tame unruly financial markets.
Coming almost exactly a week after Mr. Draghi incited a market rally by pledging to “do whatever it takes to preserve the euro zone,” his admission Thursday that whatever it takes might actually take weeks or months resulted in a Draghi rout.
Da Draghi torsdag tydde til byråkratspråk og skjøv politikerne foran seg, og sa at “ja, alt vil bli gjort, men at det vil ta tid”, gadd ikke investorer høre ham ferdig. De la inn salgordre med en gang.
Slike skuffelser tærer på tilliten. Markedet tror ikke lenger hva lederne sier. Draghi hadde et visst renommé, nå forspilte han noe av sin troverdighet.
“From a communication point of view, he misguided the markets,” said Jörg Krämer, chief economist at Commerzbank in Frankfurt. “He raised expectations which he could not fulfill.”
Politisk er det mest interessant at Tyskland fortsatt sier nei til at ECB får rett til å kjøpe statsobligasjoner.
En rekke kritiske spørsmål er uavklart.F.eks har ikke banken bestemt om den skal vike plassen som første prioritets kreditor, dvs. om den er villig til å ta tap. Det har den hittil ikke vært. ECB, Pengefondet og EU-kommisjonen nektet å nedskrive verdien av greske statsobligasjoner, men tvang de private obligasjonseierne til å ta tap.
But Mr. Draghi left some crucial questions open, like whether the bank would stop treating itself as a preferred creditor on the bonds it holds or if it would instead be willing to absorb any losses alongside private holders of government bonds. That would be in contrast to the bailout of Greece this year, when the European Central Bank, European Commission and International Monetary Fund declined to take losses on their Greek bonds, which private investors were forced to absorb.
The bank plans to address the issue, but Mr. Draghi said more study was needed. Likewise, Mr. Draghi said the bank’s internal committees would have to study whether the bank would continue to withdraw as much money from the euro zone economy as it spent buying bonds, a policy designed to avoid the appearance it is printing money.
At slike spørsmål ennå ikke er avklart, og at man ønsker både å redde gjeldslandene, men uten smerte og skade for egen del, vitner om en handlingslammelse og selvtilstrekkelighet som kan komme til å koste dyrt.
Draghi Edges Closer to Bond Purchases, but Hopes Are Blunted
