Paul Ryan - kan forandre valget

Hans Rustad

Da Mitt Rom­ney intro­du­serte Paul Ryan på et valg­møte, sa han “wel­come the next pre­si­dent of the Uni­ted Sta­tes”. Kan­skje rol­lene skulle vert byt­tet om?

Paul Ryan har “sta­ture”, han har drive og intel­lekt, han har frem­for alt ideer.

Han sier han lærte av sitt for­bilde Jack Kemp at poli­tikk hand­ler om store ideer, det er slik man kom­mu­ni­se­rer med vel­gerne. Ikke debatt om ende­løse detaljstyringer.

 

Mr. Kemp “taught me that big ideas are the best poli­tics,” Mr. Ryantold Natio­nal Review. “They will always be chal­len­ged, and they will some­ti­mes be con­tro­ver­sial, but you have to do what you think is right, what you’re pas­sio­nate about, and be a strong advo­cate for it. If you do that, you can shift the debate in a major way.”

Norske medier har ikke fått med seg hvem Ryan er, og hva han betyr: Han er et svar på et USA som er truet av den samme gjelds­bom­ben som mange land i Europa. Til for­skjell fra Europa, som er para­ly­sert, pro­du­se­rer USA poli­ti­kere som er vil­lig til å gjøre noe. Som ikke mener vel­ferds­sta­ten er urør­lig, slik at det er bedre å gå ned med flag­get til topps.

Ryan er ideo­lo­gisk, smart, har stu­dert ten­kere som Frie­drich von Hayek.

På høy­den

Ryan vir­ker å være en meget spe­si­ell poli­ti­ker. Redak­tør for Weekly Stan­dard, Wil­liam Kristol:

Mr. Kris­tol, who has been one of Mr. Ryan’s lou­dest boos­ters in Wash­ing­ton, said, “He’s a guy who, unlike 98 per­cent of mem­bers of Con­gress, can sit in a con­fe­rence room or around the din­ner table with 6 or 10 people from think tanks and magazi­nes and more than hold his own in a discussion.”

Han skil­ler seg ut, det er ikke van­lig at poli­ti­kere går sine egne veier på den måten.

He’s unusual,” Mr. Kris­tol said. “The only mem­ber of Con­gress I can remem­ber like that is Pat Moyni­han,” he said, refer­ring to Sena­tor Daniel Pat­rick Moyni­han, a New York Democrat who was known for his reaching intellect.

Arbeid­som

Aides and con­fi­dants of Mr. Ryan describe him as an earnestly inte­re­sted, tac­ti­cally min­ded policy thin­ker, with a deep know­ledge of bud­get num­bers and close ties with the right’s influ­en­tial policy heavies.

In his 20 years in Wash­ing­ton, Mr. Ryan has pur­sued ties with two groups of thin­kers in par­ti­cu­lar: policy scholars at rese­arch groups like the Ame­ri­can Enter­prise Insti­tute and com­men­ta­tors like Mr. Kris­tol and George F. Will of The Wash­ing­ton Post. The repu­ta­tion for won­ki­ness is meri­ted, people close to Mr. Ryan said. He goes home with a stack of white papers. He calls eco­nomists when he has ques­tions about their bud­get pro­jec­tions or ideas.

Rom­ney ser denne gang ut til å ha gjort et valg som kan for­andre utfal­let. Ryan til­fø­rer det Rom­ney mang­ler: intel­lek­tu­ell styrke og nye ideer. Ame­ri­ka­nerne føler lan­det er i krise. De vil ha bru­tale spørs­mål og nye svar.

Det kan gjøre Obama sår­bar. Den føde­rale regje­ring er et mons­ter som vokser og vokser, og det samme gjør stats­gjel­den. Det kan ikke fort­sette. Ellers vil USA detro­ni­sere seg selv som super­makt. Det trengs ingen fiende utenfra.

Men alle kapi­tu­le­rer over for big govern­ment, og trot get ikke lar seg for­andre. Ikke Paul Ryan.

Han var på en mid­dag for kon­ser­va­tive policy plan­ners i Wash­ing­ton i fjor. Det var øver­ste klasse, Alan Greens­pan var der.

But that evening, none drew more atten­tion than a rela­tively new mem­ber of that best-of class: Repre­sen­ta­tive Paul D. Ryan, Repub­li­can of Wis­con­sin and now Mitt Romney’s run­ning mate, who spoke pas­sio­nately about the threat posed by the natio­nal debt and the radi­cal actions nee­ded to rein it in.

I thought, ‘This is the one guy in Wash­ing­ton pay­ing atten­tion,’ ” said Niall Fer­gu­son, the Har­vard eco­no­mic his­to­rian and com­men­ta­tor, who spent some of the rest of that evening, along with Mr. Kris­tol, try­ing to per­suade Mr. Ryan to run for president.

Ryan brin­ger et ele­ment av ideo­logi inn i val­get, som denne gang er aksep­ta­bel. Det er ikke Barry Gold­wa­ter. Ikke en som er for ytter­lig­gå­ende for USA. Det er det nye - USA etter­spør nye løs­nin­ger. Er det der­for norske medier for­sø­ker å snakke Ryan ned som en “hauk”? Fordi man instink­tivt for­står at han er en reell trus­sel, en hvis ideer kan vinne, og det vil i til­felle for­andre sam­fun­net fra grun­nen av.

Man kan avlese trus­se­len i den “vitriol” som Maureen Dowd øser ut over Ryan. Hun er redd. Hun fryk­ter ham.

When Cru­elty Is Cute

I’d been won­de­ring how long it would take Repub­li­cans to rea­lize that Paul Ryan is their guy.

He’s the cutest pack­age that cru­elty ever came in. He has a win­ning air of sad che­er­ful­ness. He’s affable, clean cut and really cut, with the Irish altar-boy widow’s peak and dro­opy, win­some blue eyes and unas­ha­med sentimentality.

Who bet­ter to rain misery upon the heads of mil­lions of Americans?

He’s Scrooge dis­guised as a Pick­wick, an ideo­lo­gue dis­guised as a wonk. Not since Ronald Rea­gan tried to cut the bud­get by cate­go­ri­zing ket­chup and relish as vege­tab­les has the G.O.P. mana­ged to find such an attrac­tive ves­sel to mask harsh poli­cies with a smi­ling face.

The Young Gun and for­mer prom king is a fan of deer hun­ting, cat­fish nood­ling, heavy metal and Beet­ho­ven. He’s a great dad who says the che­ese, bra­t­wurst and beer of Wis­con­sin flow in his veins. He’s so easy to like — except that his poli­tics are just a teensy bit heartless.

Con­ser­va­tive Elite in Capi­tal Pay Heed to Ryan as Thin­ker

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.