Den som skriver må skrive i god tro. Dvs. hensiktene må være klare og transparente. Man trenger ikke nødvendigvis forklare “alt”. Det kan være kompliserte spørsmål som krever avgrensning. Men man kan ikke skrive med skjulte motiver, dvs. skyve gode hensikter foran seg, mens man i virkeligheten har dårlige.
Som tidligere venstresidetroende vet jeg alt om hvordan sosialister dobbeltkommuniserer. Det er visse ting man ikke tåler at det rokkes ved. Samtidig skal man overbevise andre om at man har rett. Det blir en merkelig form for kommunikasjon, der det viktigste ikke skjer i åpent lende. Derfor utarter de fleste debatter i Norge til stråmannsargumentasjon og beskyldninger.
Venstresidens svar på denne konflikten er å lukke debatten, dvs. man diskuterer bare med de man er enig med.
Det kalles nå å “ta debatten tilbake”. Det er et annet ord for at man har vinden mot seg.
Men faren for smitte og påvirkning fra denne falske form for debatt er stor.
For det første vil slike hersketeknikker utløse sinne, utblåsninger og indignasjon. Dessuten gir nettets frihet og den uansvarlige situasjonen man er i, en følelse av at man kan si hva man vil.
Det kan man ikke.
At andre driver hersketeknikker og manipulasjon frikjenner ikke en selv for ansvar. Tvert om, det blir enda mer maktpåliggende, ikke å la seg provosere, men tenke etter hva ordene betyr.
Det er lærdommen etter 22/7.
Derfor: Document vil ikke være arena for en type dobbeltkommunikasjon som relativiserer og trivaliserer, bagatelliserer og mørklegger sammenhenger som i den ytterste konsekvens har Utøya som endestasjon.
I debatten om ABB og ytringsfriheten ser jeg eksempler på bad faith-innlegg: det går ikke an å late som om ABB vil bruke ytringsfriheten på en harmløs måte, å skille hans meninger fra hans handlinger. Det kan man gjøre før noe er blitt handling, ikke etter. De som mener at han fortsatt må ha denne retten, både til å ytre seg politisk og kontakte andre, kan mistenkes for å ha skjulte motiver. Man ønsker effekten at han får kommunisere velkommen. Selvsagt tar de avstand fra hans handlinger, men det er en formalitet.
Jeg sier ikke at alle som forsvarer hans ytringsfrihet har slike motiver, og sitter ikke med noe instrument som kan måle hensikter. Men hos noen stikker hoven frem.
Jeg vil derfor gjøre det helt klart at document.no vil være strengere med bad faith-innlegg. Det er ingen lett avveining, men vi ser et mønster: noen spiller ut et kort, og andre følger opp og gir inntrykk av at flere mener det samme, og forsøker derved å skape et moralsk press på redaksjonen.
Red. er helt upåvirkelig av et slikt moralsk press. ABB har åpent stått frem som demokratiets fiende. De som ikke vil se det, har et problem. Ikke vi.
Det blir ingen da capo av debatten før 22/7, hvor ord ikke betød det samme. Dvs. vi så ikke like klart forskjellen på rasjonell debatt og den ulne, emosjonelle, som fikk passere i ytringsfrihetens navn.
Betingelsen for at vi på document kan bedrive skarp samfunnskritikk er at vi feier for egen dør. Så enkelt.
At andre medier nå åpner for noe av det undertrykk som overdekningen av 22/7 har skapt, forandrer ikke på dette. Dagbladet kjører nå artikler der ordet “selvmedlidenhetsporno” figurer i ingressen. Man har forstått at det finnes et publikum der ute som vil ha en “reaksjon” og en korreksjon. Men denne forenkling og banalisering av det grufulle skal ikke bli noe moralsk press vi bøyer oss for. At mediene har kjørt en kampanje rettferdiggjør ikke en motreaksjon som åpner for forsimpling.
La gå at det er mediene man er ute etter. Men de etterlatte og alle de berørte - og det er mange - vil føle det støtende.
Det var en leser som siterte noen for å ha sagt at mediene “smir mens likene er varme”. Det er totalt usmakelig. Slikt går ikke ut. Det får ikke hjelpe at andre har sagt det, at det har stått på trykk i etablerte medier.
Vi har et meget spesielt år bak oss. Document ønsker ikke å blit tatt som gisler av andre med andre agendaer. La det være helt klart.
De fleste kommentatorer er edruelige og noen har denne egenskapen som er noe av det beste ved nordmenn: sindighet.
Sindige mennesker ser grensemarkeringene.
