Hvem skulle ha trodd at hele grener av samfunnsdebatten ville lide av mangel på viktige bakgrunnsdata i 2012, i en langt fremskreden dataalder som noen kaller informasjonssamfunnet, hvor muligheten til å lagre, tilrettelegge og presentere informasjon er større enn noensinne?
Den gangen datamaskinene var dyre og hadde liten ytelse, lagringsplass kostet og internett ikke var allment tilgjengelig, var Statistisk Årbok utgitt av SSB en av de beste kildene til bred informasjon om Norge. Men papirformatet satte naturligvis grenser for hvor mye data som kunne presses inn i en ikke altfor tung håndbok i ett bind.
I dag er denne begrensningen borte, og den datamengden som nå kan hentes raskt ut fra SSB via nettet, er mange ganger større enn det man kunne drømme om å spa opp med mer primitive metoder for noen tiår siden. Det er altså ikke noe teknisk som er til hinder for at vårt nasjonale statistikkbyrå offentliggjør omtrent rubbel og bit av dataene som de i tråd med sitt mandat samler inn på allmennhetens vegne, slik at denne får adgang til å nyttiggjøre seg informasjonen som kan trekkes ut av disse.
Ikke desto mindre offentliggjør SSB i praksis bare en delmengde av dataene som de sitter på. Vil man ha flere data, må disse bestilles og betales for. I den grad slike data kun er av interesse for et fåtall personer, bedrifter eller institusjoner, og i den grad SSB-ansatte bruker mye ekstra tid på å tilrettelegge dem for brukerne, er dette rimelig. Men når det er tale om opplysninger som er av udiskutabel offentlig interesse, virker det ikke rimelig at allmennheten først finansierer driften av SSB over statsbudsjettet, for siden å måtte betale for tall som burde ha vært offentliggjort.
Når man lurer på et eller annet og begynner å lete etter svar i SSBs offentlige databanker, hender det at man ikke finner det man leter etter, til tross for at dataene må finnes på elektronisk format et eller annet sted. Når man stanger hodet mot denne muren, vil man i de fleste tilfeller unnlate å bruke tusenvis av kroner på å bestille et oppdrag fra SSB. Dataene forblir i det sorte hullet.
Et eksempel?
På de herværende sider og i mediesamfunnet ellers ser vi rett som det er diskusjoner om kriminalitet. Kvaliteten på disse kunne utvilsomt ha vært hevet -- og allmennheten blitt mer opplyst -- dersom de fikk mer næring i form av flere fakta.
Hva kan vi lese ut av SSBs statistikkbank om forbrytelser som begås i Norge?
Vel, så åpner man mappe 03.05 Kriminalitet og rettsvesen: Vi kan enkelt fortalt få vite alt om forekomsten av de enkelte typer lovbrudd i hele landet tilbake til 1993 (tabell 08484), eller vi kan få vite hvor mange lovbrudd som er begått innenfor en lovbruddgruppe i et bestemt politidistrikt tilbake til 2002 (tabell 08485).
Men for de enkelte politidistrikter får man ikke opp tall for de enkelte forbrytelser.
Det er f.eks. mulig å finne ut hvor mange innbrudd fra private boliger som er begått i hele landet, men ikke i de enkelte politidistrikt, som er noe mer tallrike enn fylkene og ofte svarer til disse.
For det enkelte politidistrikt gis det kun generelle tall for økonomisk kriminalitet, vinnings-, volds-, seksual-, narkotika-, miljø-, arbeidsmiljø- og trafikkriminalitet. Du kan altså få vite hvor mye vinningskriminalitet som er begått i Follo politidistrikt, men vil du vite antall innbrudd i private hjem i Follo? Glem det. Du får vite tallene for all seksualkriminalitet i Gudbrandsdal, men ikke antall voldtekter. Da får du nøye deg med nasjonale data. Du får tall for promillekjøring for hele landet, men du finner ikke ut hvor man fyllekjører mest. Volden mot offentlige tjenestepersoner er på landsbasis nesten fordoblet på ti år, men vi vet ikke noe om hvordan økningen fordeler seg geografisk.
På dette feltet får man altså ikke noe særlig mer informasjon i dag enn den gangen all offentlig kriminalstatistikk måtte presses inn på det formatet papirsidene forlanger, hvilket naturligvis umuliggjorde tabeller med de tusenvis av elementer man ville få av å gruppere etter flere titalls politidistrikter og et enda høyere antall forbrytelsestyper samtidig.
Når detaljerte tall fra tid til annen blir kjent, er det fordi de etter eget forgodtbefinnende offentliggjøres av talspersoner for institusjonene som sitter på dem -- og som meddeler dem til SSB. Hanne Kristin Rohde har i kraft av sitt embede og sin samvittighet fra tid til annen oppgitt voldtektstall for Oslo, men disse kan ikke hentes ut av SSBs databank. Fra tid til annen anretter også SSB selv informasjon basert på data som ikke i sin helhet er offentlige, men det trenger jo ikke være de tingene man selv er mest interessert i.
Siden enkelte typer lovbrudd kan være av større interesse enn andre innenfor samme kategori, og siden det ikke er noe homogent kriminalitetsbilde landet over, burde aktuelle og historiske data over de enkelte typer lovbrudd for hvert politidistrikt gjøres allment tilgjengelige.
Kriminalitet er selvsagt bare ett av de statistikkområder hvor det publiseres for få data. Som vi har sett tidligere gjelder det også tall for befolkningsendringer.
Alle tall som samles inn for skattebetalernes regning, burde i tråd med offentlighetsprinsippet ha vært tilgjengelige for hvem som helst, med noen få unntak for tungtveiende private eller offentlige -- men ikke politiske -- interesser. For data er makt, og makten bør i et demokrati ikke konsentreres hos et fåtall personer.
