Agnar Aspaas og Terje Tørrissen snakker om subkulturer og outsidermiljøer. Likevel tror de at de forstår hva som sies.
Kritikken kunne rettes mot flere som har uttalt seg innenfor og utenfor retten. Hvordan kan man forstå fenomener som man selv beskriver som outsidere? Hvis problemet forståelse ikke en gang berøres, kan det være tegn på manglende selvkritikk, et metodisk problem?
Tørrissen leste idag opp et sitat Fjordman kom med så sent som mai ifjor, som gikk på at han var kommet til at Vesten ikke lenger var under “threat”, men allerede var død. Han begrunnet det med at han ikke så tegn til motstand eller at lederne ville legge om kursen. En kollaps vil inntreffe spådde Fjordman. Han liker å være spåmann og kategorisk, spådommene kan derfor få preg av skråsikkerhet. Noe som etterhvert irriterer en del av leserne som ikke liker å få servert alt på et fat.
Det gjelder om å sikre eller finne et område der de som forstår farene kan være trygge, skrev Fjordman, noe i den dur. Det virket kanskje naivt opp mot krisescenariet.
Men i Aspaas utlegning ble dette til at Fjordman går helt opp til streken for å ta til orde for vold, uten å gjøre det. Han sa eksplisitt at Breivik bare fullfører og trekker konsekvensen av de premissene andre har lagt opp.
Det er en meget alvorlig beskyldning. Edruelige mennesker ville være forsiktige, og veie sine ord.
Ikke Aspaas og Tørrissen.
Finnes det dekning for en slik påstand?
I mine øyne fremstår den mer som ønsketenkning. Det er noe som Aspaas og Tørrissen leser inn i teksten. De står på utsiden og bivåner. De har selv innrømmet at dette var et fremmed univers for dem. Hos noen vil det frembringe forsiktighet og varsomhet. Hos andre har det motsatt effekt: de mener å dra kjensel på det de leser.
Aspaas/Tørrissen tilhører siste kategori.
Hvor blir kontekst av?
Kjell Grandhagen, leder av E-tjenesten sa i våres at den ytterliggående høyreside i Europa ikke viser tegn til å orientere seg mot vold. Likevel fremsettes det påstander i retten om en direkte sammenheng mellom tanker og de mest avskyelige handlinger. Er det seriøst? Burde ikke folk som Grandhagen eller PST-sjefen vært i retten og sagt noe om voldsvillighet, om så bare som tanker? I stedet har vi hatt venstreradikale akademikere til å “opplyse” retten. Noe stemmer ikke.
Det som sies i retten virker fjernt fra det som foregår i Europa. Britiske myndigheter har laget krisescenarier for omfattende sosial uro. Foreign Affairs skriver om demokrati vil overleve et globalisert sammenbrudd. Spørsmålet om Vestens overlevelse er et gjenvendende tema i vestlig kultur.
Det er lurt å tenke over om man forstår riktig kontekst før man uttaler seg.
