To perspektiver

Hans Rustad

Dom­mer Eliza­beth Wen­che Arnt­zen stilte retts­sak­kyn­dige Synne Sør­heim og Tor­geir Husby flere kri­tiske spørs­mål til deres for­kla­ring i ret­ten igår.

Arnt­zen skal for­søke å avklare uklar­he­ter og utfordre de sak­kyn­dige, men noen av spørs­må­lene kunne tyde på at Arnt­zen selv har en annen opp­fat­ning. Det gjør situa­sjo­nen i ret­ten forvirrende.

Lig­ner Brei­viks opp­fat­nin­ger så mye på opp­fat­nin­ger i sub­kul­tu­relle mil­jøer, som Arnt­zen kalte det, at det svek­ker påstan­den om mas­sive vrangforestillinger?

Sør­heim og Husby hev­det igår med styrke at ønske om å drepe kom foran ideo­lo­gien for Brei­viks vedkommende.

Spørs­må­let er om man anleg­ger et ideo­lo­gisk eller psy­kia­trisk syn på saken. Hvis man mener at volds­tan­ker er til stede i det som kal­les et høyre­eks­tremt miljø, så kan det være et plau­si­belt argu­ment. Men ingen­ting av det som er frem­kom­met i ret­ten har doku­men­tert at det fin­nes slike voldst­enden­ser i Europa eller Norge. Like­vel kom­mer Arnt­zen og flere andre i ret­ten med utsagn som tyder på at man antar noe slikt, og leg­ger det til grunn. Det er ikke godt­gjort, for å si det for­sik­tig. Da blir en slik anta­gelse i seg selv et ideo­lo­gisk pre­miss og vi får en sir­kel­slut­ning: en til­talt for masse­mord som hev­der at han er en ideo­lo­gisk kri­ger, blir vur­dert at mot­par­ter som selv er ideo­lo­gisk las­tet. Kan det bety at de ideo­lo­gisk befengte da feilvurderer?

Slik kan det synes. Store deler av pres­sen og “sak­kyn­dige” synes å være ideo­lo­gisk forutinntatt.

Mot dem står fag­kunn­ska­pen, i dette til­felle to psy­kia­tere, som er sikre i sin sak. De sier volds­fan­ta­si­ene er mas­sive. Brei­vik mener at han har et man­dat til å drepe og for­ank­rer det i en ikke-eksisterende orga­ni­sa­sjon. Han tror vir­ke­lig at han og Norge er truet på livet, og han er frel­se­ren som må gå til aksjon og har rett til å bestemme hvem som skal leve og dø. Han føler ikke at han er fer­dig med job­ben. Tusen­vis av drepte sir­ku­le­rer i hans fore­stil­lings­ver­den. Der­for var befa­rin­gen på Utøya å ligne med befa­ring på en bygge­plass, for ham.

Dette er tungt å svelge for de ideo­lo­gisk belas­tede. De føler på en måte at det er urett­fer­dig, at byt­tet unnslipper.

Gjør det det? Hva om det er de som tar feil? Hva er impli­ka­sjo­nene av å gjøre dette til en ideo­lo­gisk hand­ling, slik de selv for­tol­ker det?

Husby og Sør­heims styrke er at de inkor­po­re­rer ideo­lo­gien, men på Brei­viks egne pre­mis­ser og sett ut fra hans univers.

Det gjør ikke de andre. De vil knytte det an til og for­tolke det ut fra høyre­bøl­gen som går over Europa. Det er et enormt sprang, et kvante­sprang mel­lom de to alter­na­ti­vene, og impli­ka­sjo­nene og kon­se­kven­sene av de to per­spek­ti­vene er store.


Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.