Professor Ulrik Fredrik Malt lanserte i sin forklaring muligheten for at Anders Behring Breivik lider av paranoid psykose.
I så fall kan Breivik havne på “galehus”, som han selv sier.
Malt forsøkte å balansere mellom de to rappportene som foreligger. Han sa flere ganger at de to første psykiaterne, Torgeir Husby og Synne Sørheim, har vært utsatt for en heksejakt i mediene. Han sa de har observert ting ved tiltalte som de to andre ikke har sett. - Men de har tolket det feil, sa Malt.
Han sa at hverken konklusjonen om paranoid schizofreni eller personlighetsforstyrrelse stemte med kriteriene, men lanserte en tredje: paranoid psykose.
Dermed har han levert et sterkt argument for at Breivik er syk.
Mediene har tolket rapport nummer 2 som at Breivik er tilregnelig. Men slik Malt utla rapport 2, var ikke det like opplagt. Både rapport 1 og 2 beveger seg innenfor et psykiatrisk univers. Malt gjorde også det da han omfortolket observasjonene og sa det var en tredje diagnose som synes å passe: paranoid psykose.
Etter pausen skulle Malt ha begrunnet hvorfor tiltalte kvalifiserer til denne diagnosen. Da gikk alarmen hos Lippestad. Han ville avskjære forklaringen.
Men skaden synes allerede å ha skjedd.
Når man hører Malt og vurderer ham opp mot den offentlige debatten om rapportene, så er det ulik tilnærming og ulik konklusjon. Malt unngikk å snakke om politikk. I mediene har man tatt rapport 2 til inntekt for at Breivik må kjennes tilregnelig. Det virket ikke opplagt ut fra Malts redgjørelse.
Malt presiserte at i denne saken hvor man ikke har tilgang til biologiske målinger, er man helt avhengig av observasjoner og spørreskjemaer. Han sa det faktum at tiltalte hadde fått lese rapport 1 og hadde tilgang til mediene, var med på å svekke kvaliteten på spørreskjemaene Agnar Aspaas og Terje Tørrissen benyttet. Ut fra sitt ønske om å bli kjent tilregnelig kunne Breivik slutte seg til hva som var forventet svar på mange av spørsmålene. Slik sett førte denne “lekkasjen” til at også et annet verktøy - spørreskjemaene - fikk svekket betydning. Breivik nektet å la seg undersøke med scanning.
Dermed ble observasjonene og samtalene enda viktigere, og nesten alt kom til å henge på dem. Det var en svekkelse av hvor sikkert man kan stille riktig diagnose, hevdet Malt.
Han sa en psykiater har en vanskelig oppgave. Han/hun skal både være til stede som samtalepartner og samtidig disassosiere seg selv, være flue på veggen, som observerer objektet og samtalen utenfra. Det hefter usikkerhet ved metoden, og mye er personavhengig. Malt brukte mye av tiden til å kvalifisere samtaleformen. Man må være klar over sine begrensninger for å kunne legge inn mulige feilkilder.
Disse forbehold har ikke akkurat vært fremtredende i pressens omtale av de to rapportene. Med Malt var retten definitivt tilbake i sykdomssporet, selv om det var et nytt spor.
Slik utilregnelighet praktiseres i norsk rett, vil Breivik bli dømt til psykiatrisk behandling hvis Malts analyse skulle bli gjeldende.
Også bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen sa det var et ønske fra hennes klienter å få belyst det psykiatriske sporet. Fra det hold har det tidligere vært hovedvekt på tilregnelighet, som kan kobles til politikk og ideologi. Nå ga Larsen inntrykk av at det psykiatriske avtrykket er blitt dypere.
