Man kan undres hvorfor vi legger ut hele vitneforklaringer. For en på utsiden er det ikke automatisk innlysende at dette er viktig. Men det er det.
Utfallet av rettssaken vil være bestemmende for hvilken versjon som blir stående om 22/7. Mediene er selv aktører, og ønsker et bestemt utfall.
Etter dagevis i retten er jeg forbauset over hvor magert utbytte journalistene har av det som sies. Det er langt mer stoff i det som sies enn det som kommer frem. Viktige uttalelser blir ikke referert, som da Randi Rosenqvist presterte å si at Anders Behring Breivik kom fra konfrontasjonen med KT-nettverket med æren i behold. Hun brukte denne betegnelsen om at Breivik tok ned sin presentasjon av en europeisk ridderorden med tusener av tilhengere. En ting er normaliseringen av denne modifisering, fordi Breivik er kvikk til å ta signaler om når han er out of step, og faller gjennom. Rosenqvist hjelper ham og normaliserer hans opptreden.
Noe annet er at hun bruker ordet “ære” om Breivik. Da krysser hun en grense.
Rettssaken handler mye om språk, om bruk av ord. Vi konstaterer det merkelige; at de som ønsker å ideologisere forbrytelsen og gjøre Breivik tilregnelig, går langt i å normalisere ham, og indirekte også hans handling.
Det var mange slike overtramp i Rosenqvists forklaring. Feks. da hun sa at Breiviks rettferdiggjøring av massedrap var uttrykk for en type pragmatikk. Hun sa det er samme overveielser som generaler gjør seg: noen må ofres. Det er også en uhyrlig påstand. Her blander Rosenqvist ulike typer pragmatisme. En nazistisk pragmatikk er vel en helt annen enn en legitim demokratisk? Det kommer vel an på hvem sine generaler vi snakker om? Men slik virket det ikke. Hun brukte generaler i den vanlige venstreorienterte betydning: generaler er drapsmenn i uniform.
For at leserne selv skal kunne gjøre seg sine refleksjoner, legger vi forklaringene ut som en sammenhengende tekst. Det er også mulig å gå inn i feks VGs referat og se helt ordrett hva som ble sagt om feks. vrangforestillinger og ideologi.
Rosenqvists forklaring og friskmelding av ABB bygget på at hvis ett miljø har en forestilling så er det per def ikke en vrangforestilling. Det er et kun hvis han er alene om den. Dette er en slutning som dele av media, og mange av rettens aktører.
Men det er ikke belyst om Breiviks ideer deles av mange. Det er en antakelse. Og når det gjelder forholdet til vold, dvs. bok tre i Manifestet, er det ikke belyst. Hvilke miljøer er det som har stått for noe som tilnærmelsesvis kan minne om bok tre?
Aktorene Svein Holden og Inga Bejer Engh har sett dette og forstår galskapen til Breivik, mens de som er politiske motstander arbeider ivrig for å normalisere ham. Det er ikke bra. Ikke for de etterlatte, ikke for samfunnsklimaet og ikke for sannheten.