Råtekster og tolkninger

Hans Rustad

Man kan und­res hvor­for vi leg­ger ut hele vitne­for­kla­rin­ger. For en på utsi­den er det ikke auto­ma­tisk inn­ly­sende at dette er vik­tig. Men det er det.

Utfal­let av retts­sa­ken vil være bestem­mende for hvil­ken ver­sjon som blir stå­ende om 22/7. Mediene er selv aktø­rer, og ønsker et bestemt utfall.

Etter dage­vis i ret­ten er jeg for­bau­set over hvor magert utbytte jour­na­lis­tene har av det som sies. Det er langt mer stoff i det som sies enn det som kom­mer frem. Vik­tige utta­lel­ser blir ikke refe­rert, som da Randi Rosen­qvist pres­terte å si at Anders Behring Brei­vik kom fra kon­fron­ta­sjo­nen med KT-nettverket med æren i behold. Hun brukte denne beteg­nel­sen om at Brei­vik tok ned sin pre­sen­ta­sjon av en euro­pe­isk rid­der­or­den med tuse­ner av til­hen­gere. En ting er nor­ma­li­se­rin­gen av denne modi­fi­se­ring, fordi Brei­vik er kvikk til å ta sig­na­ler om når han er out of step, og fal­ler gjen­nom. Rosen­qvist hjel­per ham og nor­ma­li­se­rer hans opptreden.

Noe annet er at hun bru­ker ordet “ære” om Brei­vik. Da krys­ser hun en grense.

Retts­sa­ken hand­ler mye om språk, om bruk av ord. Vi kon­sta­te­rer det mer­ke­lige; at de som ønsker å ideo­lo­gi­sere for­bry­tel­sen og gjøre Brei­vik til­reg­ne­lig, går langt i å nor­ma­li­sere ham, og indi­rekte også hans handling.

Det var mange slike over­tramp i Rosen­qvists for­kla­ring. Feks. da hun sa at Brei­viks rett­fer­dig­gjø­ring av masse­drap var uttrykk for en type prag­ma­tikk. Hun sa det er samme over­vei­el­ser som gene­ra­ler gjør seg: noen må ofres. Det er også en uhyr­lig påstand. Her blan­der Rosen­qvist ulike typer prag­ma­tisme. En nazis­tisk prag­ma­tikk er vel en helt annen enn en legi­tim demo­kra­tisk? Det kom­mer vel an på hvem sine gene­ra­ler vi snak­ker om? Men slik vir­ket det ikke. Hun brukte gene­ra­ler i den van­lige venstre­ori­en­terte betyd­ning: gene­ra­ler er draps­menn i uniform.

For at leserne selv skal kunne gjøre seg sine reflek­sjo­ner, leg­ger vi for­kla­rin­gene ut som en sam­men­hen­gende tekst. Det er også mulig å gå inn i feks VGs refe­rat og se helt ord­rett hva som ble sagt om feks. vrang­fore­stil­lin­ger og ideologi.

Rosen­qvists for­kla­ring og frisk­mel­ding av ABB byg­get på at hvis ett miljø har en fore­stil­ling så er det per def ikke en vrang­fore­stil­ling. Det er et kun hvis han er alene om den. Dette er en slut­ning som dele av media, og mange av ret­tens aktører.

Men det er ikke belyst om Brei­viks ideer deles av mange. Det er en anta­kelse. Og når det gjel­der for­hol­det til vold, dvs. bok tre i Mani­fes­tet, er det ikke belyst. Hvilke mil­jøer er det som har stått for noe som til­nær­mel­ses­vis kan minne om bok tre?

Akto­rene Svein Hol­den og Inga Bejer Engh har sett dette og for­står gal­ska­pen til Brei­vik, mens de som er poli­tiske mot­stan­der arbei­der ivrig for å nor­ma­li­sere ham. Det er ikke bra. Ikke for de etter­latte, ikke for sam­funns­kli­maet og ikke for sannheten.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.